Sorgens effekt – ta det på alvor!

«Hvis du var en tåre i mitt øye, ville jeg aldri gråte i frykt for å miste deg»
– mamma

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Mennesker er sårbare, til tross for at vi har en velutviklet hjerne som i utgangspunktet er satt sammen på en måte som skal beskytte oss.

Hvis noe er skremmende – reagerer senteret i hjernen for overlevelse, og sender ut en rekke hormoner som gjør oss bedre rustet for å takle en slik situasjon. Vi har alle opplevd økt puls, mer årvåkenhet og anspenthet i forbindelse med frykt. Dette er kroppens reaksjon på hormonene som blir utskilt i binyrene og hjernen.

Vi lærer etterhvert som erfaringene vokser, hva som bør unngås. I takt med evolusjonen har hjernen tilpasset seg våre behov, svakheter og frykter – overlevelsesinstinktet tilpasses i en viss grad livet vi lever.

Det gjør så ufattelig vondt å miste noen du aldri trodde du skulle miste, og å glemme noen som har gitt deg så mye å huske.

Jeg skrev om å takle kjærlighetssorg i forrige innlegg – generell sorg er ikke veldig ulikt. Årsaken til at jeg skriver om sorg nå, er fordi det nettopp har gått opp for meg hvor mye sorg og savn jeg faktisk føler, og har vært gjennom tidligere, og hvor vondt det er – og dermed, hvor utrolig mange som må ha det sånn.

Det er én ting som aldri har endret seg, og som overlevelsesinstinktet i liten grad klarer å hjelpe oss med; sorg og savn. I tillegg fører disse to til enorme påkjenninger på kroppen, som for noen aldri går over.

På samme måte som vi alle opplever negative følelser av å være redde, usikre, urolige, stresset, frustrert eller håpløse – opplever alle sorg.
Sorg er gjerne en kombinasjon av disse følelsene, og er ofte tillagt enda en faktor; savn.

NORMAL FØLELSE, UNORMALT VONDT

Sorg er en normal psykologisk reaksjon på å miste en person som har stått en følelsesmessig nær. Selvom det er normalt, skal man ikke ta for lett på sorgens effekt på en person. Effekten går hardt ut på både det fysiske og psykiske.

Symptomene på sorg er en følelse av tomhet, fortvilelse, uro, tyngdefølelse – ofte føles det som livet har mistet noe av sin mening – om ikke alt. Appetitten er ofte nedsatt og søvnen er ofte dårlig. Funksjonsevnen er rett og slett nedsatt.

For å understreke alvorligheten av sorg; det har blitt foreslått en egen sorgdiagnose – hvor kriteriene er at om sorgen ikke går over eller minker i intensitet utover en periode på 6 måneder kan diagnosen settes. Det ble ikke en egen diagnose, takk og lov. Sorg er naturlig, og det er individuelt hvor intenst og hvor lang tid det tar.

Noen sider ved sorgen kan vare livet ut.

Savn henger sammen med en følelse av ensomhet. Du har et behov for å være tilknyttet noe eller noen, og mangelen på dette eller denne gjør at du føler deg ensom. Du føler deg tom, og lengter etter noen som ser deg, kjenner deg og et sted du hører hjemme. Ensomhet, som henger tett sammen med savn, er en svært smertefull tilstand.

SORGPROSESS

Den enkeltes sorgprosess vil være like forskjellig som det vi mennesker er. For de fleste vil sorgen gradvis endre intensitet og innhold, slik at de vil bli i stand til å gå videre i livet, mens noen vil oppleve det vi kaller komplisert sorg, eller forlenget sorg-forstyrrelse.

Kjernesymptomet ved forlenget sorg-forstyrrelse er separasjonsubehag. Dette manifesteres i form av blant annet intens og vedvarende lengsel og følelsesmessig smerte. Sorg, spesielt etter dødsfall, kan rett og slett føre til at man blir syk.

Sorg i seg selv er ikke en sykdom – men en reaksjon. Dersom man sitter fast, og dette får konsekvenser for funksjon i hverdagen over lang tid – er det snakk om at det har blitt utviklet en «sykdom».

Ikke vær redd for å kjenne på følelsene selvom de er vonde – du er ikke alene i dette. Gråt, skrik, løp, spis – men ikke glem å bruke de rundt deg.

Råd til deg som har det vondt:

  • Aksepter reaksjonene dine – konfronter tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som har skjedd.
  • Ha noen å snakke med – del tanker, inntrykk og følelser med andre.
  • Forsøk å opprettholde vanlige rutiner. Men vær klar over at konsentrasjonen ikke vil være på topp, og tillat deg å ta ting i egen takt.
  • Om du hadde brukket en arm, ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til å gro. De indre sårene du er påført trenger også tid til å gro, så sørg for at du gir deg tid til å sørge, og ikke forsøker å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet.
  • Det kan være godt å få faglig hjelp gjennom samtaler med personer med god kjennskap til sorgreaksjoner dersom du føler dette er noe du ikke kommer deg gjennom på egen hånd.

NÅR MÅ DU REAGERE?

Dersom det har gått uker uten en følelsesmessig reaksjon – uten at du gråter eller får symptomene nevnt over, er det greit å snakke med noen. Om det gjelder dødsfall, samlivsbrudd eller en traumatisk opplevelse, er det meninger du skal føle, og det er meningen det skal gjøre vondt en stund. For noen kan sjokket være så sterkt at følelsene har blitt skjøvet bort – da trenger du hjelp av andre for å få kontakt med følelsene igjen.

Det samme gjelder om du overhode ikke opplever noen lysere dager. Her kan sorgen ha låst seg fast, og du trenger litt hjelp til å komme videre. Noen mennesker blir beskrevet som «avstumpet» eller følelsemessig distanserte, da kan det være snakk om noe de har opplevd som har satt så sterke spor at de rett og slett ikke kom seg videre.

Det er aldri for sent å komme videre! Det er ikke noe i veien med personene – men med sorgprosessen.

Å savne noen, og ikke kunne se dem er den mest smertefulle følelsen som finnes – det er lov å være trist, det er lov å lukke seg inne og føle at verden raser- men ikke bli der.

Det er alltid vondt når noen som står deg nær blir borte fra deg. Men det vil bli bedre, bare husk å ta sorgen på alvor!

(Kilde: Helsenorge.no)

Advertisements

10 thoughts on “Sorgens effekt – ta det på alvor!

  1. Dette innlegget beskriver meg akkurat nå, sorgen sitter fast…. så mitt nyttårsforsett for 2014 er å få hjelp til å kommer videre-

    • Hei Anne,

      Selvom det ikke er noen trøst, kan det være beroligende å vite at du ikke er alene om dette. Jeg skal ikke spørre deg om årsaken til sorgen din her på et offisielt nettsted, men jeg kan si at dersom du opplever dette fordi det har skjedd noe som er årsaken til sorgen, er det i det minste normalt. Om man føler dyp sorg uten at det har skjedd noe vondt kan dette være tegn på depresjon.

      Som du ser under «Når må du reagere»-seksjonen i artikkelen, skriver jeg om når sorgen har låst seg fast. For mange løser dette seg med ytterligere tid, men jeg oppfordrer deg til å søke noen å snakke med – som jo også er ditt 2014-forsett. Det er utelukkende positivt! Det kan i det minste gjøre «ventetiden» kortere.

      Jeg håper du får det bra! Om du føler for det må du gjerne sende en e-post og fortelle meg om progresjonen:) Lykke til!

  2. Tilbaketråkk: Den vonde ventetiden | Ann Cathrin og psykologi

  3. Hei, dette var så godt å lese så jeg har lagret det, da kan jeg ta det frem når det trengs ! Jeg føler sorg og savn pgr et av «barna» (22 år) har vendt meg ryggen, det er nesten verre å savne noen som lever..

    • Hei Lene,

      Godt å høre innlegget kan brukes til noe for noen – da er jeg fornøyd! Det er klart du føler sorg og savn når et familiemedlem har vendt deg ryggen. Forhåpentligvis løser dette seg etterhvert. Det er dessverre «lettere» for familiemedlemmer, hvertfall når en er så nær som mor og datter, å vende hverandre ryggen – nettopp fordi man står nær. Viten om at «mor og far blir ikke borte» gjør at man glemmer hvor viktig det er å pleie også familie.

      Spesielt i ung alder!

      Send meg gjerne en mail på: anncathrina@gmail.com om du vil skrive noe du ikke ønsker skal syntes her på nettsiden min,

      Håper du har det bedre,

      Ann Cathrin

  4. Hei, jeg ble veldig rørt av dette innlegget. Jeg kjenner meg dessverre litt igjen i dette med å sitte fast i sorgen, mamma døde for tre år siden og jeg føler at jeg fremdeles savner henne «for mye» liksom. Men hva er for mye? Jeg aner ikke. Det føles som om det skjedde i fjor. Jeg føler noe glede i hverdagen, men ikke sånn som før hun døde. Er dette bare sånn livet er og jeg kan tenke at jeg har blitt et mer erfarent menneske liksom, jeg vet ikke. Uansett, takk for innlegget og jeg skal forsøke å følge noen av rådene dine!

    • Hei Marit,

      Takk for kommentar.

      Vet du hva, jeg aner ikke hva som er for mye. Jeg mistet moren min selv, og savner henne hver eneste dag. Det er nå over 10 år siden – det føles fremdeles som i går. Forskjellen på det første året uten henne og, nå er minnene. Nå smiler jeg når jeg tenker på henne, tidligere gråt jeg. Hender jeg gråter litt nå og. Men savner henne like mye hver eneste time:)

      Det er naturlig – husk at det var mammaene våre. Det kjæreste man har. Ingenting kan fylle den plassen, så du kan like gjerne fylle den med minnene om henne :)

      Skrev om tapet av mamma tidligere, noe du kanskje kan kjenne deg igjen i: https://anncathrina.com/2014/01/31/den-vonde-ventetiden/

      Send meg gjerne en e-post om du føler for det. Sorg tar tid. Og det er vondt. Du er fortsatt helt normalt.

      Klem fra Ann Cathrin

  5. Hei.
    Jeg leser om kjærlighetssorg, sorg over å miste noen, sorg som setter dype spor og sorgens effekter.
    Jeg gjenkjenner det aller meste, og har tenkt fler en en gang «er det meg hun skriver om?» Det er godt å lese at alt det jeg føler – hvordan jeg har hatt det, og har det – er normalt i gitte livssituasjoner.
    2014 har vært det tøffeste året i livet mitt. Psyken fikk seg en smell, immunforsvaret bare forsvant, og resulterte i et smertehelvete. Psyken fikk på nytt en utfordring – og en til….
    Heldigvis – jeg er vanligvis en glad og positiv person, og henger meg fast i hver eneste rød tråd jeg finner. Jeg ønsker jo ikke å ha det vondt. Positive affirmasjoner, dine fine ord – samt erfaringer fra jobb og egen utdannelse – er både nyttig og hjelpsomt når livet føles trist og tungt.

    2015! Et nytt år! Blanke ark, og nye fargestifter som ligger klare til å forme et år med gode minner.

    cecilie

    • Hei Cecilie,

      Tusen takk for kommentar, og beklager sent svar!

      Noen ganger trenger man å lese nettopp slike ting for å føle seg bittelitt bedre – om ikke mer normal. Det er av nøyaktig den grunnnen jeg skriver denne bloggen:)
      Høres ut som du har hatt et vanskelig år – takk og lov har vi mye makt inne i oss til å endre det som oppleves forferdelig til å føles litt bedre. Når psyken får seg en smell går dette ofte utover det fysiske, som du forteller om. Alt koker samtidig og alle de ulike faktorene føles mye verre.
      Om man klarer å gjøre som du (og meg iløpet av livet), holde fast i noe – reise seg enda en gang, og bare vite langt bak der et sted, at ting blir bedre. Eller at du har vært gjennom dette før, og overlevd – bare det hjelper.

      Du høres svært resilient ut spør du meg! :) Og basert på det du skriver er jeg ikke i tvil om at 2015 vil bli et bedre år.

      Masse lykke til – og kom gjerne med temaønsker underveis om det er noe du vil lese om!

      Ann Cathrin

  6. Tilbaketråkk: Slik merker du forskjell på sorg og depresjon | Ann Cathrin og psykologi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s