Flink pike, fin kropp? Jeg tar et oppgjør!

«You can’t always be nice. That’s how people take advantage of you. Sometimes you have to set boundaries.»
– Ritu Gahtourey

Jeg har noe å si om kroppen vår. Og Flink Pike syndromet. I en og samme tekst. Og det har sammenheng med grensesetting.

Jeg er en ung kvinne med langt hår, skinny jeans og 8 års utdannelse fra Universitetet i Oslo, egen blogg om faget jeg studerer, egen bok på vei, og fulltidsjobb ved siden av. Jeg er et aktivt medlem på Elixia, har øyevippeextensions og kjøper hvetegress smoothies på Smoothie Xchange (du vet, der hvor Tone Damli kjøper sin). Jeg smiler hele tiden – du kan tross alt lure hjernen til å tro du er lykkelig om du smiler (ironisk nok har jeg skrevet om dette i et seriøst innlegg om «lykke» tidligere).  Jeg er et produkt av samfunnet jeg lever i. Og jeg er dritt lei.

Hvordan havnet jeg her? Jeg trodde jeg var en av de som ved å tviholde på min fascinasjon av Dylan og ved å tatovere Jimi Hendrix låter på kroppen klarte å snike meg unna det stereotypiske resultatet av kapitalistsamfunnets press. Men den gang ei.

Jeg gjetter at om du tenker deg om, har du sikkert en del til felles med meg. Du er helt lik vennene dine på utsiden, egne meninger minker i takt med lengden på håret, og du gjør «det du burde gjøre» fordi.. vel, det er det man burde gjøre?

FLINK PIKE og flink gutt

Er det flinke vi er? Er det derfor vi finner oss selv sittende i sofaen på søndager, selvfølgelig etter en time yoga, og skriver blogg mens vi lar ansiktsmasken trekke inn i huden som er sliten etter en helg med for lite søvn, gjestfrihet og oversosialisering?

Flink pike syndromet kalles det. Syndrom. Psykiatrisk sykepleier Bjørg Krogstad forklarer syndromet slik:

«Felles for flinke piker er at de ubevisst eller bevisst stiller urealistiske krav til seg selv. Hun sliter ut seg selv, og bruker mye tid og energi på det. Mønsteret kan styre hele livet for den enkelte. Hun er ofte redd for ikke å være flink nok. Derfor må hun jobbe intens for hele tiden å være på høyden. Flink pike er sjelden i ro, hun er opptatt med å legge til rette for andre, og hun er ofte lite til stede når hun er sammen med andre. Det er slitsomt å være i dette mønsteret, over tid kan det gi belastning som utmattelse, kroppssmerter, angst, tiltaksløshet, energiløshet, tristhet, nedstemthet, dårlig selvtillit osv.”

Ok. Jeg kan kjenne meg igjen. Kanskje jeg stiller urealistiske krav til meg selv. Vel, tiden er inne for et oppgjør!

KROPP som symbol

De fleste vil ha en sunn kropp – noe som er positivt. De fleste vil også ha en tynn kropp, sånn som Kate Moss. Eller en trent kropp, som Brad Pitt.

Kropp er et statussymbol. Dette er ingen hemmelighet. En slank kropp er en måte å vise frem at vi mestrer overfloden av mat, og behersker tidens største dyd: Selvkontroll.
Folk bruker mer og mer penger på helsekost og slankepreparater, og stadig flere er villige til å bruke kosmetisk kirurgi for å få en slankere kropp eller bli penere.

Matvalgene styres mer og mer av angst og frykt. Du kan jo tross alt både spise deg 10 år yngre OG unngå Alzheimers ved å kutte ut de riktige tingene og erstatte det med kokosolje.

Kjenner meg igjen her og. Jeg var ikke på Elixia hver dag for å holde meg sunn, og jeg syns hvetegress smoothie toppet med kokos smaker dritt.

SETT GRENSER for hvor mye selvkontroll du skal ha!

Så, hva nå? Har offisielt etablert at jeg både er Flink pike, et produkt og har vært uhordelig forfengelig. Jeg kan slutte å trene, begynne å forsove meg, bytte ut smoothien med pizza og slutte å være hyggelig mot alle. Men hadde det vært bedre? Skal jeg slutte å være flink? Hvor langt kommer jeg da?

Nei.

Det gjelder å få ting i perspektiv. Det gjelder å sette grenser. Balanse er et fint ord.

Det er ikke noe i veien med å være flink! Å få anerkjennelse, å bli sett og det å føle seg godtatt er helt naturlige menneskelige behov. Spørsmålet er hva man tror man må gjøre for å få dette.

Jeg lever for å være god mot andre, med det innebærer gjestfrihet, vennlighet og å gjøre ting for andre uten å forvente noe tilbake. Jeg smiler mye – det har jeg alltid gjort. Jeg liker å få anerkjennelse for jobben jeg gjør. Dette er det ikke noe i veien med.

Men, jeg har også urealistiske krav og skuffer meg selv ved å ikke prestere «godt nok». Jeg får dårlig samvittighet når jeg sier «nei» til noen, når jeg ikke får trent, eller ikke besøkt familien hyppig nok, og det føles ikke godt når klærne er for små. Det er DISSE tingene som må endres.

Jeg må ikke være superkvinnen for å være «bra nok». Jeg skal begynne å si nei, jeg skal sette grenser og jeg skal prestere på et langt mer nøkternt nivå.

GI LITT FAEN

Med fare for å generalisere; Menn er generelt flinkere til å gi faen

Med fare for å generalisere; Menn er generelt flinkere til å gi faen

Kvinne (og noen menn)! Du MÅ ikke jobbe konstant, se bra ut hele tiden, passe inn i str 36 og alltid ha noe produktivt å gjøre for å være bra nok.
Prøv å gi litt faen. Det er lettere sagt enn gjort for en «flink pike».

Sist gang jeg bestemte meg for stolt å «gi faen» gikk jeg i olabukse på jobb fremfor dressbukse… Veldig pinglete forsøk.

Så nå tar jeg et oppgjør med meg selv, og om du kjenner deg igjen i noe av dette – bli med å snu trenden! Hva er det verste som kan skje? Er du redd for hva de tenker om deg? Blås i det. Gjør noe med holdningen din, vær litt ego og stress ned :)

Hvordan gi mer faen?

  • Slå av telefonen og ikke vær konstant tilgjengelig – kan ikke alle nå deg til enhver tid? Så synd. Gi faen.
  • Gå i akkurat det du føler for – ser du ut som en dass? Javel, gi faen.
  • Har du ikke lyst til å dra på festen du sa ja til. Ikke dra da vel! Gi faen.
  • Lyst på den sjokoladebollen? Spis den da! Gi faen.
  • Orker du egentlig ikke trene i dag? Bli liggende på sofaen – gi faen.
  • Har du lyst til å gå bort til den personen du liker så godt og kline? Bare gjør det! Gi faen.
  • Lyst til å gå med den åletrange kjolen, men du føler deg «litt for stor» for den? Hva så? Gi faen.
  • Legg ut et usminket bilde av deg selv på instagram! Dritskummelt? Kan folk se hvordan du egentlig ser ut? Gi faen.
  • Jobb en dag med narkomane i Oslo og se om de bryr seg om alt som tærer på deg: Sjekk ut Hjelp oss å hjelpe på Facebook – det er en veldig fin opplevelse og det kan gi deg en oppvekker.

Disse tingene er små og totalt ubetydelige ting i det store og det hele. Men det kan ha noe å si for den enkelte i hverdagen – hvertfall for en «flink pike». Mitt råd er at du kan fortsette å være flink og snill så mye du vil. Det vil antakeligvis slå potitivt tilbake på deg. Men dropp det som gir deg dårlig samvittighet. Ikke gå på akkord med deg selv, og minst like viktig: Du trenger ikke tilfredstille alle! Slutt å se på kroppen som et symbol – selvom den har blitt det. Du kan endre dette for deg selv slik at DU får det bedre.

Se hva som skjer når du begynner å gi faen i de riktige tingene.

Har du noen tips for hvordan man kan gi mer faen på en produktiv måte? :)

Flink pike som gir faen, det er greit det.

Reklamer

Let’s talk about sex

«In my sex fantasy, nobody ever loves me for my mind.»
– Nora Ephron

Erotikk gjør at vi om natten kan tenne på det vi protesterer mot på dagen.

I dag snakker jeg om sex, og i kjølevannet av dette: Hvorfor er det ulovlige/ukjente så tiltrekkende? Kan man få lyst på noe man allerede har?

SEKSUALITET

WHO definerer seksualitet slik:
Som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. I tråd med dette synet er seksualiteten noe langt mer enn samleie mellom mann og kvinne. Den omfatter et bredt spekter av følelsesmessige relasjoner mellom mennesker, og påvirker tanker, følelser, handlinger og mellommenneskelig respons – og derigjennom vår psykiske og fysiske helse.

I biologien snakker vi om seksualitet som de former for atferd som er knyttet til kjønnet formering. Biologisk reproduksjon.

Hormonelle og nevrofysiologiske prosesser regulerer kjønnsdriften – gjør at vi blir kåte, har lyst på sex, har lyst til å ha sex med noen fremfor andre. Disse reaksjonene er også instinkter. Det er en grunnleggende basis at formålet med å ha sex skal føre til reproduksjon. Men så er det sånn i dag, at vi har ikke sex bare for å få barn, eller hva?

Nei, vi har sex fordi det er godt, fordi det er tilfredsstillende og deilig. Vi har sex fordi vi har LYST og aldri har vi vært friere til å ha sex på den måten vi VIL.

LYST OG EROTIKK

Ordet Erotikk kommer fra Eros, kjærlighetens gud. Ordet er forbundet med seksualitet eller «sanselig kjærlighet».

Erotiske følelser er følelser som opphisselse og spenning, og utgjør drivkraften bak seksuelle handlinger og fantasier. Erotiske følelser gir opphav til sterke lystbetonte opplevelser, særlig når de fører til seksuelle handlinger med deg selv eller den/de du har på soverommet. Følelsene utløses på forskjellige måter, de kan være sterke eller svake, og de kan vekkes av ulike ting.

Erotiske følelser er også et resultat av biologiske instinkter og drifter. Dermed vekkes erotiske følelser ofte av mennesker og lukter. Du har kanskje opplevd å møte noen som du umiddelbart har lyst på seksuelt? Det kan for eksempel være lukten av de, eller hva du assosierer de med, eller hvordan de får deg til å føle som påvirker. Erotikk er sammenslått av både biologi (lukt, fysisk tiltrekning) og kultur (erfaringer, læring), og varierer dermed veldig.

Men det er funnet fellesnevnere i forhold til hva mennesker anser som tiltrekkende/ som vekker de erotisk.

SLUTTA?

Du merker kanskje at jo mindre sex du har, desto mindre får du egentlig lyst på sex. Det er en myte at om man har gått lenge uten sex så blir lysten større. Jo mer sex du har – jo mer lyst får du. Helt til du er i et langvarig forhold. Og hva kommer det av? Hvorfor rapporterer så mange at de har slutta å kline, slutta å ha sex – eller har det langt mer sjelden enn tidligere. Kanskje er sexen også kjedeligere? Dette gjelder også de som ikke er i et langvarig forhold, men som vil ha bedre sex. Sex er viktig, deilig og en fin ting mellom to. Det skal hvertfall være det.

Så, hvordan få opp stemningen? Hvordan få tilbake sommerfuglene nedentil som tidligere var der bare dere så på hverandre?

MOTSETNINGER – kjærlighet og sex

Vi har to typer behov når det kommer til kombinasjonen kjærlighet og sex: På den ene siden trenger vi trygghet, sikkerhet, tillit og stabilitet. På den andre siden trenger vi eventyr, mysterium, risiko, det ukjente, det nye.. og vi ønsker ALT fra en og samme person. Samtidig.

I kjærlighet vil vi ha nærhet og trygghet mens i erotikk vil vi ha noe nytt, noe spennende, noen vi kan besøke på natten.

Visse ting virker dempende på erotikk. Og det er nettopp erotikken vi vil opprettholde. Selvom vi i kjærlighetens ånd helst ikke vil tro på dette – er det visse ting som fører til kjedelig sex, og som veldig ofte virker MOT erotikken. De fine tingene som omsorg, demokrati, kompromis, rettferdighet og ansvarlighet.

Vi er mest dratt til partneren når:

– Vi har tid og rom til å fantasere om vedkommende.
Når man ser parneren i sitt element, når hun gjør noe hun elsker, når han står på scenen, når man ser partneren selvsikker og trygg.
Å se partneren fra en trygg avstand: kjent og mystisk på en gang – i dette rommet mellom deg og partnren ligger det erotiske rom – spenningen.

– Vi opplever «nyhet»
Når vi blir overrasket, når vi opplever nye ting sammen med partneren, når vi ler sammen – når gode sider ved en selv kommer frem.

TA TAK!

Fantaser
Vi er den eneste arten som kan ha sex i timesvis og få flere orgasmer på egenhånd, gjennom visualisering og fantasi. Ikke undervurder fantasien. Tør å gå dit! Da utvikler vi forventninger som er forløperen til lyst og begjær.

Gi privat rom for erotikk
Par som rapporterer at de har et fantastisk sexliv med spenning og erotikk, forteller at de begge har et privat rom hvor de kan gjøre «det de vil» – snakker da ikke om utroskap – det har de ikke behov for, men om pornografi for eksempel, eller hva enn man tenner på. At erotikk er noe som forstås gjensidig.

Ikke glem et langt forspill
Suksessfulle sexpartnere har også skjønt at det å ta på, stryke, slikke, kysse og kose er en del av akten. Og minst like viktig! Mange av jentene jeg kjenner får ikke orgasme under selve samleiet (selvom det nytes fordet), men før, oftest ved bruk av munn eller hender.

Finn ut når du blir tent
Når tenner du deg selv? Når vekkes erotikken? Det som styrker lyst og begjær er ofte en motsats til kjærlighet: Aggresjon, dominanse, sjalusi, eiesyke.. Den erotiske tanken er ikke veldig politisk korrekt.
Still deg spørsmålene: Hva er sex for deg? Hva vil du ha ut av det? Hvor vil du gå i sex? Er det er sted hvor du kan være trygt aggressiv? Hvor du kan utfolde dine mørke sider?

Seksuell kommunikasjon – med kroppen!
Utrolig mange kvinner tør ikke fortelle eller vise mannen eller kvinnen de har sex med hva de liker. Dette er essensielt for å ha et godt sexliv (om du ikke får det du vil ha selvfølgelig – som svært få faktisk gjør).
Dersom du vil ta opp noe verbalt, ta det utenfor soverommet. Våg å si hva du liker og ikke. Det vil gagne begge parter. Men ikke undervurder kroppsspråk – vi snakker med hele kroppen vår og avslører mye uten at vi engang vet det. Vær ærlig. Vis han eller henne hva du liker med kroppen din. Ta hånden til vedkommende og før den der du vil ha den. Magasiner og videoer kan også hjelpe.

De som melder om et veldig bra sexliv går inn i det Esther Perel kaller et «erotisk rom», hvor de slutter å være den omsorgsfulle eller ansvarsfulle – og søker lidenskap. Dersom lidenskapen avtar, finner de den igjen. De forstår at spontanitet er nødvendig.

Du kan få lyst på noe du allerede har ved å gjenoppta erotikken og våge å jobbe med det – og det kan bli spennende igjen :)
Hvorfor er det ukjente eller ulovlige så tiltrekkende? Fordi det innehar alle ingrediensene i erotikk! Les mer om det her: Ulovlige fristelser.

Forsker og psykolog Esther Perel forteller om nøyaktig dette her:

HAVE FUN!

Ta knekken på vinterdepresjonen!

“I like these cold, gray winter days. Days like these let you savor a bad mood.”

                                                                                                – Bill Watterson

Det blir mørkere for hver dag, og mange opplever nedstemthet, søvnighet og tendens til overspising i takt med mørket. Det er ting man kan gjøre for å unngå knekken mange opplever når mørket faller – du kan rett og slett lure hjernen din. Hvis du vil. Til en viss grad.

getty_rm_photo_of_depressed_woman_binging_on_donuts

HVA ER DET?

Sesongavhengig depresjon (SAD, også kalt vinterdepresjon) er en stemningslidelse der mennesker som resten av året har normal psyke opplever symptomer på depresjon i vinterhalvåret (eller sjeldnere, om sommeren, høsten eller våren).

Noen opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter – endringer i lyseksponering kan føre til ubalanse i kroppens hormoner.

Nesten alle jeg kjenner utrykker at de er «mer slitne», «mer trøtte», «lyst til å være inne», «har mer lyst på alkohol og usunn mat» om vinteren enn på sommeren. Kanskje kjenner du deg igjen?

Dette er en ufarlig «lidelse» – vil ikke gå så langt som å kalle det en lidelse engang – det er en «spesifisering av en depressiv lidelse», som går over og endres fra sesong til sesong. Vinterdepresjon kommer i mange grader, noen milde – noen tunge. For de av dere som opplever dette kraftig hvert eneste år kan det jo være en ide å gjøre noe med det. I mellomtiden kan du lese dette innlegget og prøve kjerringrådene mine for å hindre eller dempe depresjonen som sniker seg frem på denne tiden av året.

Visste du at..?
Dersom den sesongavhengige depresjonen oppstår på sommeren kalles det omvendt sesongsavhengig depresjon, og kan omfatte blant annet angst.

SYMPTOMER

Det vanlige er en veksel mellom depressive symptomer om høsten/vinteren («vinterdepresjon»), og symptomfrihet eller til og med manisk atferd om våren/sommeren. 

Typiske symptomer (ligner alvorlig depressiv lidelse) er:

  • Vanskelig å stå opp/våkne om morgenen (selvom du sover like mye som før)
  • Morgenkvalme
  • Overspising (og da naturligvis vektøkning)
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tilbaketrekking fra venner/familie
  • Følelse av håpløshet og mangel på glede

La meg påpeke at selvom du opplever å bli nedstemt etter dager med regn og mørke betyr ikke det at du har SAD – det må symptomer på depresjon til. Det er normalt å reagere på endringer i dagslys og aktivitetsnivå.

Selv sliter jeg veldig med å både våkne og stå opp om morgenen!

Som bildet illustrerer sliter jeg selv med å både våkne og stå opp om morgenen!

I HJERNEN

SAD kan være relatert til mangel på serotonin og forhøyede nivåer av melatonin. På samme måte som depresjon, i tillegg til angst og tvangslidelser, er koblet til mangel på serotonin – og at flere antidepressiva inneholder serotonin, er det logisk at også vinterdepresjon har med dette å gjøre. Hvis en øker mengden av serotonin i hjernen, lindres de depressive symptomene. Dette prinsippet er blitt benyttet i utviklingen av de nye antidepressive medisinene.

Melatonin regulerer kroppens døgnforståelse. Det er et søvnhormon som produseres når det blir mørkt. Blodets innhold av melatonin er 10 ganger høyere på natten enn om dagen – det er dette som får oss til å sove godt. Når vi våkner om morgenen og får dagslys gjennom øynene stopper produksjonen av melatonin. Om vinteren når det er mørkt allerede tidlig på ettermiddagen produserer kroppen melatonin 2 timer lenger enn i den lyse årstiden. Selvsagt blir du trøttere!

Vinterdepresjoner kan altså skyldes mangel på sollys.

BRUKT TIDEN før det slår ut

Vinterdepresjon slår vanligvis ut i november for de som er plaget med det (undertegnede er en av de). Du må starte allerede nå med tiltak for å hindre/nedsette effekten av depresjonen.

For å lindre kan du (dette er forsket på, og testet av meg selv):

  • Mindfulness: Kall det hva du vil! Det funker. Om du syns termen «mindfulness» er avskrekkende og for trendy, kall det Meditasjon, Egentid, Nedstressing.. For det er det det er. Og det har en effekt på hjernen (spesielt den depressive hjernen) Forskning.no skriver at bare en halvtime meditasjon lindrer angst og depresjon. Du kan lese mer om det i et tidligere innlegg.
  • Fysisk aktivitet: Stimulerer de delene av hjernen som gjør oss gladere! Skal ikke mye til – les om effekten av trening i forbindelse med kjærlighetssorg: Lytt til hjernen din!
  • Dagslyslampe: I og med at SAD er koblet til mangel på lys og stimulering av døgnrytmen, kan en dagslyslampe fungere. Mange rapporterer om at dette har en kjempeeffekt! Lampen avgir et hvitt, fullspekter lys (samme som sola avgir) i motsetning til vanlige lamper som gir en begrenset del av lysspekteret (og er derfor gult). Kroppen oppfatter denne lampen som en substitutt for sola
  • SMIL: Hat meg gjerne, men dette har en effekt, Smil fra øre til øre – så sarkastisk du bare vil, du lurer en del av hjernen til å tro du er gladere
  • Sett på litt gladmusikk når du våkner og dans! Min nr.1 Happy-Guilty-Pleasure morgenlåt er: «September» med Earth, Wind and Fire
  • Spis mat som er bra for deg. Dropp fast-food og sprit for ren mat og vin (vann)
  • Snakk med noen som får frem noe bra i deg. Garantert en humørvekker

Noen mennesker liker mørket, regnet, vinteren.. Som Bill Watterson så fint sier i sitatet over – «days like these let you savor a bad mood». Noen dyrker det, og syns det er fint å bli like mørk som vinteren selv. De hører på melankolsk musikk, de sitter inne og drikker for mye rødvin, de pakker seg inn i dyna og blir der om de kan – jeg er en av disse. Men det er ikke alltid like fruktbart å omfavne dette, når det kommer til jobb og det å være glad, er det greit å komme seg ut av den tilstanden, hvertfall en gang iblant.

Mens du venter på depresjonen, sjekk ut min mest dustete danseliste på Spotify.
Dans og vær teit (til alle kjipe morgener!):

Ha en fin og lys dag :)

Les også:

Nøkkelen til lykke?
Piller mot psykisk sykdom?
Er du deprimert? Sikker på det?

SJALUSI

«There is no greater glory than love, nor any greater punishment than jealousy.»
– Lope de Vega

tumblr_mdjupsWKso1qag2pzo1_1280

Vi har alle følt det. Innenfra eller utenfra. Fra partneren din, fra søsken, kolleger eller venner. Oftest fra oss selv, ovenfor den vi elsker.

Jeg skal snakke om sjalusi i kjærlighetsforhold – en av de mest ledende årsakene til partnerdrap verden over.

Sjalusi er definert av Store Norske Leksikon slik:

«En sammensatt følelse (av f.eks. hat, fortvilelse, skam og ydmykelse) knyttet til frykten for å tape et annet menneskes kjærlighet, sin egen posisjon eller sine rettigheter. Følelsene i sjalusi blir gjerne rettet mot den som oppleves som rival, og kan variere i styrke fra det normale til det sterkt avvikende. Ved sykelig sjalusi, såkalt sjalusi paranoia, vil atferden preges av ekstrem mistenksomhet, vaktsomhet og kontroll.»

FUNKSJON

Sjalusi har, som alle andre følelser en funksjon. Det er en årsak til at det oppstår, og det har med bånd, trygghet og kjærlighet å gjøre. Sjalusi er en forutseende følelse som i blant annet har som funksjon å få oss til å velge en stabil partner. Følelsen gjør at vi er føre var. Sjalusifølelsen handler om frykten for å miste noe man har og verdsetter. Jeg har tidligere skrevet om effekten av forelskelse i Kjærlighet gjør dum? – vi blir så opphengt i en person når vi er forelsket, og frykten for å miste vedkommende er selvsagt og naturligvis stor.

Kvinner og menn blir generelt sett sjalu i de samme situasjonene. Kvinner har en tendens til å utøve sjalusi atferd overfor rivalen fremfor partneren, mens menn i større grad lar det gå direkte utover partner.

Vi skiller mellom normal og abnormal sjalusi.

TYPER

«Normal sjalusi»

Noen ganger kan det føles godt at kjæresten din er sjalu, og det kan føles kjipt når kjæresten din ikke er sjalu i det hele tatt. Da kan det til og med hende du forsøker å få vedkommende sjalu ved å flørte med andre. Litt sjalusi føles godt, og det springer ut fra frykten for å miste partner. Den som er sjalu føler seg litt usikker i noen situasjoner og trenger bekreftelser – da er det den andres jobb å gi det i form av betryggelse for eksempel. Det er viktig å ikke sykeliggjøre denne formen for sjalusi – det er helt normal sjalusi.

Normal sjalusi er et tegn på at partneren bryr seg og ser verdien av kjæresten. Så lenge det er innenfor normale rammer, kan det være en sunn ting. Det er når noen føler seg truet, fengslet eller overvåket at noe er galt. Og det skal man ta seriøst.

Det er en fin grense mellom «romantisk sjalusi» og sykelig sjalusi.

«Abnormal sjalusi»

Rupert Everett sa «It’s amazing the clarity that comes with psychotic jealousy».

Om det er du som er sjalu, eller om du har vært/er i et forhold med ekstrem sjalusi har du antakeligvis opplevd at den som er sjalu blir svært sikker i sin sak ved mistanke. En jeg kjenner opplevde at samboeren var helt sikker på at hun hadde vært hos en eller annen mann, fremfor joggeturen hun faktisk hadde vært på. Hun kom hjem svett i treningsklær, og han insisterte høylydt på å få vite hvem «han» var og sjekket mobilen hennes mens han dyttet henne inntil veggen – det hadde aldri tidligere vært noen andre inne i bildet. Han var fremdeles helt sikker og svært sint.

Sjalusi blir sykelig, usunt og kan være farlig når kontroll, aggressivitet og overvåkning er med i bildet.

SYK AV PARTNEREN

Mange utvikler angst og depresjon av å leve med en sjalu partner. En sykelig sjalu partner blir kontrollerende og ekstremt mistenksom. Vedkommende er på vakt hele tiden, og lager bråk når det ikke er grunnlag for det. Ofte blir den andre parten i forholdet isolert og stresset – redd for å gjøre noe «galt» uten grunn.

DEN SOM ER SJALU

15043763_s

 

Det er rett og slett angst for å bli forlatt og for å bli lurt som er opphavet til sjalusi. En ekstremt sjalu person har ofte lavt selvbilde og mangler selvtillit. Vedkommende undervurderer sin evne til å holde på partneren. En sjalu person er sårbar.

Dersom du sliter med ekstrem sjalusi:

  • Forstå at ubegrunnet sjalusi handler om deg, og ikke partneren
  • Det er ditt problem – snakk om det og vær ydmyk ovenfor partner selvom det er vanskelig (hvis du er redd for å miste ansikt eller for å føle deg dum: Husk at det er ved å innrømme sine svakheter for å få forståelse man får respekt. Å bli sint og være kontrollerende fører til det motsatte).
  • Når følelsen oppstår, prøv å stoppe opp og spør deg selv; er dette en urimelig reaksjon? Har jeg egentlig rett til å være sjalu?
  • Tro på deg selv. Husk at kjæresten din allerede har valgt deg
  • Jobb mot sjalusien, når du føler på det – gjør noe fint for kjæreste din i steden! Det er mye bedre middel dersom man vil beholde noen.
  • Beherske deg – prøv å la være å konfrontere/kjefte på partneren når du tror du har rett til det

Lag en liste! Hva skjer når du blir sjalu? Når kommer følelsen? Og hvordan takler du følelsen? Kanskje du ser et mønster og kan ta tak i følelsen og jobbe mot den når den oppstår.

I FORHOLD

Alle må godta litt mistenksomhet fra tid til annen i et forhold. Men man MÅ forsøke å snakke om det og skape et felles trygt fundament. Det skal være lov å gå til partneren og si på en ordentlig måte «Jeg blir sjalu når…» eller «Nå er jeg skikkelig usikker fordi..».

Jeg har et prakteksempel! Selv hadde jeg en episode i et tidligere forhold hvor jeg var urimelig sjalu. Jeg skjønte selv at jeg var tullete, så jeg behersket meg og sa ingenting til kjæresten. Men følelsen var der fordet. Fremfor å bli sint på HAN fordi JEG var sjalu – krøp jeg til korset og sa med min mest ydmyke stemme: «Jeg er skikkelig sjalu på hun dama, og jeg føler meg kjempedum.. Men, kan du berolige meg ved å fortelle litt om vennskapet deres?«. Han reagerte med å klemme meg og fortelle alt jeg trengte å vite for å slippe og føle på de vonde følelsene. Etter det var sjalusien borte!

Det er vondt å være sjalu. Det er forferdelig å være redd. Det er vanskelig å føle seg truet.

jealousy

 

Hvis du er sammen med en flørtende person og tar deg selv i å sjekke lommene til partneren, eller lese meldingene i skjul – stopp! Dette er nedverdigende for deg. Forklar partneren din at du jobber med å kontrollere dine mistanker, og at du trenger vedkommendes hjelp til å ikke provosere mistanken. Hvis du ikke klarer å slutte å spionere, er det på tide å ta tak i det og finne noen å snakke med. 

Til syvende og sist kan det hende du aldri kommer til å føle deg sikker dersom du har en flørtende partner, i såfall kan du vurdere visdom fra Zen filosofi:
Veien ut er gjennom døren! Man må samarbeide i et forhold, og man har lov til å revurdere hvorvidt man passer sammen.

Det er bare sånn at ingen kan få hundre prosent trygghet for å ikke bli forlatt. Man unngår ikke utroskap eller forlatelse ved å kontrollere en person. Ingen orker å bli overvåket til enhver tid, ofte ender det med at den som blir kontrollert til slutt går på grunn av dette.

Man må rett og slett slippe kontrollen og stole på. Det er en sjanse man tar. Det er mange fasetter av sjalusi, og umulig å dekke i ett innlegg. Men spør deg selv, er dette rimelig? Hvis du ikke får noe svar, spør noen andre:)

Parul Sehgal sier i denne interessante Ted Talken (kort foredrag) om hva sjalusi egentlig er: «The more intensely jealous we are, the more we become residents of fantasy«: