Flink pike, fin kropp? Jeg tar et oppgjør!

«You can’t always be nice. That’s how people take advantage of you. Sometimes you have to set boundaries.»
– Ritu Gahtourey

Jeg har noe å si om kroppen vår. Og Flink Pike syndromet. I en og samme tekst. Og det har sammenheng med grensesetting.

Jeg er en ung kvinne med langt hår, skinny jeans og 8 års utdannelse fra Universitetet i Oslo, egen blogg om faget jeg studerer, egen bok på vei, og fulltidsjobb ved siden av. Jeg er et aktivt medlem på Elixia, har øyevippeextensions og kjøper hvetegress smoothies på Smoothie Xchange (du vet, der hvor Tone Damli kjøper sin). Jeg smiler hele tiden – du kan tross alt lure hjernen til å tro du er lykkelig om du smiler (ironisk nok har jeg skrevet om dette i et seriøst innlegg om «lykke» tidligere).  Jeg er et produkt av samfunnet jeg lever i. Og jeg er dritt lei.

Hvordan havnet jeg her? Jeg trodde jeg var en av de som ved å tviholde på min fascinasjon av Dylan og ved å tatovere Jimi Hendrix låter på kroppen klarte å snike meg unna det stereotypiske resultatet av kapitalistsamfunnets press. Men den gang ei.

Jeg gjetter at om du tenker deg om, har du sikkert en del til felles med meg. Du er helt lik vennene dine på utsiden, egne meninger minker i takt med lengden på håret, og du gjør «det du burde gjøre» fordi.. vel, det er det man burde gjøre?

FLINK PIKE og flink gutt

Er det flinke vi er? Er det derfor vi finner oss selv sittende i sofaen på søndager, selvfølgelig etter en time yoga, og skriver blogg mens vi lar ansiktsmasken trekke inn i huden som er sliten etter en helg med for lite søvn, gjestfrihet og oversosialisering?

Flink pike syndromet kalles det. Syndrom. Psykiatrisk sykepleier Bjørg Krogstad forklarer syndromet slik:

«Felles for flinke piker er at de ubevisst eller bevisst stiller urealistiske krav til seg selv. Hun sliter ut seg selv, og bruker mye tid og energi på det. Mønsteret kan styre hele livet for den enkelte. Hun er ofte redd for ikke å være flink nok. Derfor må hun jobbe intens for hele tiden å være på høyden. Flink pike er sjelden i ro, hun er opptatt med å legge til rette for andre, og hun er ofte lite til stede når hun er sammen med andre. Det er slitsomt å være i dette mønsteret, over tid kan det gi belastning som utmattelse, kroppssmerter, angst, tiltaksløshet, energiløshet, tristhet, nedstemthet, dårlig selvtillit osv.”

Ok. Jeg kan kjenne meg igjen. Kanskje jeg stiller urealistiske krav til meg selv. Vel, tiden er inne for et oppgjør!

KROPP som symbol

De fleste vil ha en sunn kropp – noe som er positivt. De fleste vil også ha en tynn kropp, sånn som Kate Moss. Eller en trent kropp, som Brad Pitt.

Kropp er et statussymbol. Dette er ingen hemmelighet. En slank kropp er en måte å vise frem at vi mestrer overfloden av mat, og behersker tidens største dyd: Selvkontroll.
Folk bruker mer og mer penger på helsekost og slankepreparater, og stadig flere er villige til å bruke kosmetisk kirurgi for å få en slankere kropp eller bli penere.

Matvalgene styres mer og mer av angst og frykt. Du kan jo tross alt både spise deg 10 år yngre OG unngå Alzheimers ved å kutte ut de riktige tingene og erstatte det med kokosolje.

Kjenner meg igjen her og. Jeg var ikke på Elixia hver dag for å holde meg sunn, og jeg syns hvetegress smoothie toppet med kokos smaker dritt.

SETT GRENSER for hvor mye selvkontroll du skal ha!

Så, hva nå? Har offisielt etablert at jeg både er Flink pike, et produkt og har vært uhordelig forfengelig. Jeg kan slutte å trene, begynne å forsove meg, bytte ut smoothien med pizza og slutte å være hyggelig mot alle. Men hadde det vært bedre? Skal jeg slutte å være flink? Hvor langt kommer jeg da?

Nei.

Det gjelder å få ting i perspektiv. Det gjelder å sette grenser. Balanse er et fint ord.

Det er ikke noe i veien med å være flink! Å få anerkjennelse, å bli sett og det å føle seg godtatt er helt naturlige menneskelige behov. Spørsmålet er hva man tror man må gjøre for å få dette.

Jeg lever for å være god mot andre, med det innebærer gjestfrihet, vennlighet og å gjøre ting for andre uten å forvente noe tilbake. Jeg smiler mye – det har jeg alltid gjort. Jeg liker å få anerkjennelse for jobben jeg gjør. Dette er det ikke noe i veien med.

Men, jeg har også urealistiske krav og skuffer meg selv ved å ikke prestere «godt nok». Jeg får dårlig samvittighet når jeg sier «nei» til noen, når jeg ikke får trent, eller ikke besøkt familien hyppig nok, og det føles ikke godt når klærne er for små. Det er DISSE tingene som må endres.

Jeg må ikke være superkvinnen for å være «bra nok». Jeg skal begynne å si nei, jeg skal sette grenser og jeg skal prestere på et langt mer nøkternt nivå.

GI LITT FAEN

Med fare for å generalisere; Menn er generelt flinkere til å gi faen

Med fare for å generalisere; Menn er generelt flinkere til å gi faen

Kvinne (og noen menn)! Du MÅ ikke jobbe konstant, se bra ut hele tiden, passe inn i str 36 og alltid ha noe produktivt å gjøre for å være bra nok.
Prøv å gi litt faen. Det er lettere sagt enn gjort for en «flink pike».

Sist gang jeg bestemte meg for stolt å «gi faen» gikk jeg i olabukse på jobb fremfor dressbukse… Veldig pinglete forsøk.

Så nå tar jeg et oppgjør med meg selv, og om du kjenner deg igjen i noe av dette – bli med å snu trenden! Hva er det verste som kan skje? Er du redd for hva de tenker om deg? Blås i det. Gjør noe med holdningen din, vær litt ego og stress ned :)

Hvordan gi mer faen?

  • Slå av telefonen og ikke vær konstant tilgjengelig – kan ikke alle nå deg til enhver tid? Så synd. Gi faen.
  • Gå i akkurat det du føler for – ser du ut som en dass? Javel, gi faen.
  • Har du ikke lyst til å dra på festen du sa ja til. Ikke dra da vel! Gi faen.
  • Lyst på den sjokoladebollen? Spis den da! Gi faen.
  • Orker du egentlig ikke trene i dag? Bli liggende på sofaen – gi faen.
  • Har du lyst til å gå bort til den personen du liker så godt og kline? Bare gjør det! Gi faen.
  • Lyst til å gå med den åletrange kjolen, men du føler deg «litt for stor» for den? Hva så? Gi faen.
  • Legg ut et usminket bilde av deg selv på instagram! Dritskummelt? Kan folk se hvordan du egentlig ser ut? Gi faen.
  • Jobb en dag med narkomane i Oslo og se om de bryr seg om alt som tærer på deg: Sjekk ut Hjelp oss å hjelpe på Facebook – det er en veldig fin opplevelse og det kan gi deg en oppvekker.

Disse tingene er små og totalt ubetydelige ting i det store og det hele. Men det kan ha noe å si for den enkelte i hverdagen – hvertfall for en «flink pike». Mitt råd er at du kan fortsette å være flink og snill så mye du vil. Det vil antakeligvis slå potitivt tilbake på deg. Men dropp det som gir deg dårlig samvittighet. Ikke gå på akkord med deg selv, og minst like viktig: Du trenger ikke tilfredstille alle! Slutt å se på kroppen som et symbol – selvom den har blitt det. Du kan endre dette for deg selv slik at DU får det bedre.

Se hva som skjer når du begynner å gi faen i de riktige tingene.

Har du noen tips for hvordan man kan gi mer faen på en produktiv måte? :)

Flink pike som gir faen, det er greit det.

Reklamer

81 kommentarer om “Flink pike, fin kropp? Jeg tar et oppgjør!

  1. Wow, dette var en blogg jeg kan like! Har delt med venninner allerede. Kjenner meg så sinnsykt igjen her. Student, arbeidsnarkoman, treningsnarkoman og en altfor flink pike. Jeg har godt av å få perspektiv på nettopp de tingene du nevner. Jeg har begynt med å si nei til ting jeg ikke vil/føler for å gjøre og det er veldig befriende. Folk klarer å ha det gøy på fest selvom jeg fant ut at jeg ville ligge på sofaen akkurat den dagen og ikke kom likevel… :) Rart med det…

    • Hei,

      Så flott å høre at du liker det! Jeg legger meg jo relativt flat her – så deilig med positive tilbakemeldinger:)

      Er nok sånn for oss unge kvinner i dag at vi har slått oss til ro med rollen vi har blitt tildelt – eller tatt. Men det betyr ikke at vi må forbli der! Fortsett å ligge på sofaen om du vil det :)

      Ann Cathrin

  2. Mye å kjenne seg igjen i her – i mitt tidligere friske liv. Med sykdom mistet jeg alt gjøre og var så heldig å få kjenne på kroppen at for dem rundt meg er det nok at jeg er. (Du får likevel aldri høre meg si at jeg er glad for sykdommen fordi den har gitt meg så mye – hadde jeg kunne valgt hadde jeg valgt frisk!)

    Så hva skjer når en som trenger å være flink blir syk? Ingenting å være flink til lengre? Jo, jeg kan være flink til å være syk 😉 Mestre sykdommen bra. Har nok problemer med å legge av meg denne flinkheten, men jeg øver meg. Kan ikke trene, bare gjøre små øvelser. Er alltid usminket, både på instagram, Facebook og de få gangene jeg opptre live. Har sluttet å drikke smoothier som smaket fælt. Tåler å ha det litt rotete. Ikke minst har jeg, pga lite energi, blitt nødt til å prioritere knallhardt hva jeg skal bruke energien på. Det gir meg bevisste valg. Bevisste valg tar gjerne bort dårlig samvittighet.

    Ønsker deg lykke til med å gi mer faen 😊

    • Hei,

      Takk for fin kommentar. Vi er alle i ulike situasjoner i livet som gjør utgangspunktene våre forskjellige. I ditt tilfelle har du ikke så mange valg. Men det høres ut som du tar mange riktige i forhold til mulighetene:) Lykke til videre, jeg er sikker på at jeg kunne lært mye av deg.

      Ann Cathrin

  3. Mm.. Super viktig tema nå til dags!!
    Tren for å holde deg frisk og opplagt, spis det du liker, vær sammen med de menneskene som gjør deg godt, og bruk tiden din på det du har LYST til, ikke det du føler blir forventet av deg:)
    Enkelt og greit! <3

    Alle mine venner og bekjente forstår ikke hvorfor jeg kan være så positiv og blid hele tiden. Here's the answer guys! Jeg gir faen i hva andre mener og gjør akkurat det som jeg vil😍

    Klem klem!!

    • Hei Lise,

      Takk for kommentar :)
      Er helt enig med deg! Vi blir lært opp til at hva andre syns former deg – vel. det er feil. Så fortsett med det du har gående, høres ut som det fungerer,

      Ann Cathrin :)

      • Ja vettu det funker fjell!! 👍
        Er også blitt ekstremt fokusert på dette siden jeg nå har ei jente på 5år. Og det selvbilde og selvtilliten du som mor har til deg selv, læres videre til de som kommer etter uansett om det er positivt eller ikke..
        Så mødre der ute: ALDRI si noe negativt om deg selv eller andre damer mens jenta di hører på, husk det er som å snakke til et speil..😳
        Hehe.. Ha en flott helg :)

  4. Tilbaketråkk: Haugli&Uppard | Flink pike, fin kropp? Ann Cathrin tar et oppgjør.

  5. hehe, godt forklart! likte og lese dette innlegget fordi det ga litt mening. alle prøver og være noe di kanskje ikke er helt innerst inne, kanskje er litt redd\angst for og være litt forskjellige fra alle som skal være «flink pike» helt piffet opp… må flire litt når man får med seg folk som står med renati boksen og ordner håret før di går inn og trener både fotball\treningsenter. selv drar jeg av meg capsen\hua og ser ikke helt ut, SÅ JA GI LITT FAEN FOLKENS! det er godt om man prøver det lover jeg :)

  6. Det er en ting til som kan legges til liste om hvordan man kan gi mer faen. Det er økt aksept og toleranse for mennesker som gir faen allerede.

    Uten å anklage noen for noe må jeg bare spørre, kan det være at de som sliter med å gi faen muligens lett dømmer mennesker som allerede gir faen? Hva tenker dere om mennesker som går i jeans på jobben, som ikke bruker sminke, som har på seg en for trang kjole og har hårete armhuler, som koser seg med en kokkosbolle i alles åsyn, eller kliner med de de vil? Tenker dere at de er rare og vulgære, eller flotte og frie mennesker?

    Jeg tror de som sliter med å gi faen, kan få like mye ut av å jobbe med hvordan en ser på andre mennesker, som på å fortsette å rette blikket mot seg selv og sitt eget forsøk på å gi faen. Neste gang en stor kvinne med «alt for trang» shorts går forbi, kan man tenke, ja kanskje si det høyt, at personen er modig/frodig/vakker istede for å himle med øynene.

    Når man greier å se på andres myke og runde mage som deilig, en person i for trang kjole som vakker, en persons hårete legger som noe man kan kose med og noens kokosbollegomling som nytelse, greier man på sikt å utvide sitt eget handlingsrom og hva en er komfortabel med å tillate seg selv. Da er det ikke lenger snakk om å bevisst gi faen egentlig, men om å gjøre det man vil uten å tenke så mye over det.

    Hilsen ei som har blitt helt komfortabel meg selv, gjennom bevist å utvide min aksept og toleranse for andre mennesker.

    • Hei Lilly,

      Veldig fin kommentar! Og ikke minst et interessant syn på dette med å «gi faen» og hvilken rolle man egentlig innehar og hva slags konsekvensker dette har.

      Du skriver «Uten å anklage noen for noe må jeg bare spørre, kan det være at de som sliter med å gi faen muligens lett dømmer mennesker som allerede gir faen?» – uten tvil vil jeg si. Jeg vet jo ikke. Vi er alle ulike og har svært ulike behov og syn på det rundt oss, som igjen avhenger av situasjon. Det er svært lett å katekorisere mennesker – som både du og jeg gjør på hver vår måte. Så det er et vanskelig spørsmål.

      Men jeg dømmer folk hele tiden uten at jeg vil være hun dama som gjør det. Jobber aktivt med å ikke dømme – men jeg merker også når det skjer; når jeg selv har en dårlig dag, når jeg selv har det kjipt, når jeg selv føler meg ræva. Det er veldig typisk mennesker å legge sin dritt over på andre, og mange opptrer langt mer dømmende i de situasjonene. Når jeg har det bra med meg selv kan jeg se på dama i «for kort» shorts og tenke – «dæven, sjekk hun bærer den med stolthet, tøft!».

      Jeg tror at de som gir mer faen vil mykne opp blikket på andre også. Jeg tror det følger med langt mer aksept. Igjen, nettopp fordi dette henger så tett sammen med selvbilde.

      Ha en flott dag :)

    • Hei Ina,

      I alt? Jeg tenker at å gi faen i de riktige tingene er en fin greie, men alt kan kanskje være litt destruktivt? Så lenge du er glad og har senkede skuldre når du spiser sjokolade er det veldig fint:)

      Ha en fin kveld,

      Ann Cathrin

  7. Bingo.. Deilig og se det komme fra en kvinne.. Så slipper kanskje vi menn å liste oss så tærne;-) mange menn foretrekker ikke pripne/feilfrie damer ;-) damer gi litt for.. Flott Ann Cathrin @):-

      • Ingen behøver å liste seg, i ditt nærvær? Mange opphengte kvinner med kontrollbehov uten så mye som et hint av spontanitet. Hyggelig å svare ei som virker så oppegående, lest litt mere av hva du har skrevet ;-) og du er flink. Hadde vært gøy å sett hvor mye av dine meninger og tanker som faktisk er som du sier ;-) kunne nok skrevet mye om temaet ditt, men liker best korte konsise svar ;-) ha en fin dag. Mvh Thomas

  8. Hvem sa at det «å gi litt mer faen» må være slitsomt? Det er jo bare kos å trene og for min del kunne jeg aldri gå ut på skole med «sweaty pants» for da da ser jeg ut som en slask og har dårlig samvittighet. Ikke fordi folk vil klage, men rett og slett fordi jeg liker å være kledd skikkelig.

    • Hei,

      For noen er det vasnkeligere enn for andre. Det er nettopp det innlegget handler om:)

      Jeg liker forresten også å være kledd skikkelig. Er som oftest det. Handler om mer enn som så.

      Takk for kommentar,

      Ann Cathrin

  9. Jeg kjenner meg så igjen i det du sier:)
    Men jeg er ikke den type jente-jente at jeg trener eller spiser sunt for å se ut som en supermodell, jeg gjør det fordi jeg har det bedre når jeg gjør det og kan godt spise hva jeg vil , men treningen dropper jeg ikke for for meg er trening en distraksjon fra hverdagens problemer . Og får meg til å føle meg bedre både fysisk og psykisk:). Jeg bryr meg ikke om mote og bruker sjelden mer sminke en en enkel maskara, jeg går i det jeg syns er behagelig. Så lenge klæra er hele å fine kan jeg gå i hva som helst. Om jeg pynter meg og sminker meg en dag, er det for meg selv og ikke for andre. Akkurat der gir jeg blanke faen.
    Men jeg har deg veldig store problemet at jeg enten ikke klarer å si nei eller får så dårlig samvittighet når jeg gjør da, at til slutt sier jeg ja allikevel. Jeg skal alltid tilfredsstille alle andre og gir faen i meg selv. Sånn har jeg alltid vært , det verste jeg vet er å skuffe eller såre noen. Jeg har brent meg så mange ganger på det, men jeg klarer ikke å la vær. Er bare sånn jeg er, at jeg setter andre først og tenker sjelden på meg selv. Jeg tenker alltid på andres følelser og tar ikke hensyn til mine egne følelser og om jeg virkelig har energi til det. Jeg ender ofte opp med å bli utbrent og ikke orke ting jeg vil gjøre.
    Akkurat der klarer jeg ikke å gi faen? Men har du noen andre råd som kan hjelpe meg?

    • Hei Linn,

      Takk for fin kommentar!

      Det høres ut som du har det meste i balanse – mer enn hva mange kan si. Det er jo sunt å trene og ta vare på seg selv, det må ikke misforstås :) Igjen, så lenge man gjør det for seg selv.

      Også det å ta hensyn til andres følelser og ta vare på andre er en flott ting som jeg syns du skal ta vare på. Men jeg kjenner meg igjen – noen ganger setter man seg selv på sidelinjen litt for ofte. Det er DET man må forsøke å ta tak i. Og det er ikke bare,bare. Jeg er sånn selv.

      Jeg har noen råd, og jeg kan egentlig lage et innlegg om det. I forhold til utbrenthet og det å sette seg selv på lik linje som andre. Det gjelder å finne ut hvorfor du gjør det. Noen råd og enkle tips her kommer man ikke langt med. Jeg skal forsøke å forfatte dette i et innlegg :)

      Takk,

      Ann Cathrin

  10. Heii!
    Jippi, endelig en blogg jeg kan like uten alt det rosa og bling bling.
    Er helt enig i det du skriver. Vært der selv. Jeg havnet i den onde sirkelen av angst og depresjon, sånt skjer når man presser seg for hardt – pluss det tok fagfolk 22 år å finne sterk adhd på meg, da.

    Vi jenter må slutte å se på de modellene i bladene som har sulta seg i en uke og er i photoshop. Det var en gang hvor Marilyn var ett forbildet, og hun har jo faktisk… Former?

    Stå på med bloggen! Du hjelper folk med å holde motivasjonen oppe. Fått fast leser:)

    – Silje

    • Hei Silje,

      Takk for så fin og ærlig kommentar! Er det ikke deilig å bare si det/ skrive det? :)

      Ja, faen ta photoshop. Mye finere å ha ekte linjer og former og hengepupper som er en del av oss, og stå for det.

      Så flott at du har kommet videre da, selvom det tok lang tid å etablere nettopp hva du trenger. Jeg håper du har det bedre nå.

      Herlig med en ny leser:)

      Takk,
      Ann Cathrin

  11. Tusen takk:) Som far til en (snart to) tenåringsjenter er det usigelig godt med en motvekt til gruppepresset på nett. Du gjør en god jobb med å formidle dette fra en jentes perspektiv. Det gjelder kanskje menn/gutter også, men jeg er faktisk ganske flink til å gi f, når det trengs, så i min verden er dette verre for unge jenter. Sånn, nå skal min flotte konfirmant få lese blogginnlegget ditt:)

    • Hei Runar,

      Så fint å høre fra deg – takk :)

      Herlig å høre at du skal la datteren din lese, til tross en rekke banneord! Det gjør meg veldig glad,

      Du høres ut som en flott far! Lykke til med oppdragelsen av tenåringsjenter. Kommer til å gå strålende,

      Ann Cathrin

  12. Selvtilitten min har vært utrolig dårlig i en lang periode nå, men dette innlegget ga meg motivasjon til å ikke stille så uenderlig store krav til meg selv og «gi litt faen»! Jeg syntes selv jeg er for bred og stygg, selvom vennene mine motsier meg, og jeg blir lei meg om jeg får 5/5+ og ikke en 6ér.. Jeg har innsett at livet ikke er perfekt og at de som hele tiden prøver å leve etter disse umulige standardene er og blir meget ulykkelige.

    Elsker bloggen din forresten, skal følge med videre. Stå på, Ann Cathrin! :-D

    • Hei Henrik,

      Vi har lett for å glemme gutter i denne diskusjonen. Det er ikke tvil om at mange menn også sliter med det samme! Kjempefint at du kommenterer :)

      Flott å høre at du elsker bloggen, det får meg til å smile :)

      Lykke til videre, jeg er ikke i tvil om at du klarer å kvitte deg med Flink gutt syndromet. Du har jo tross alt delt meningen din her!

      Gi litt faen!

      Ann Cathrin

  13. åh, så glad jeg er nå for at jeg er jenta som gir faen. Det høres slitsomt ut å være flink pike – hele tiden. Nå ligger jeg kl 11 og spiser brownie til frokost! Ja, jeg driver med yoga, men det er fordi jeg bruker det som treningsform og å meditere gir meg energi og balanse(og det er ikke elixia yoga kl altfor-tidlig-før-jobb, det er et lite yogasenter i byen der halvparten er 50+ og timene er på perfekte tidspunkt; kl 2000). Ja jeg ønsker å gjøre det bra på studiene, men ikke for å fortelle det til andre, men for å komme noen vei og kunne jobbe med det jeg ønsker. Ja jeg pynter meg og går med dressbukse på skolen istedefor joggebukse, men det er fordi jeg ikke eier kosetøy, men hadde det vært opp til meg hadde vi vært nudister alle mann. Ja jeg har to eller ti kilo ekstra på magen som jeg helst ville hatt bort, men jeg spiser fremdeles brownie til frokost! Mitt beste tips til å gi litt mer faen og ikke havne i «fella» er å finne seg selv og bli komfortabel med den du er – det er først da du klarer å gi faen, ikke gjøre det alle andre vil, men det du vil. For eksempel hører jeg på country og folkemusikk fordi jeg elsker det – kjæresten min syns jeg er skikkelig teit fordi det ikke er «kult» og «hipt», men jeg elsker det. En av mine største drømmer er å lære å joike – men det er vel ikke sosialt akseptert?

    • Hei Anniken!

      Ah, en forfriskende kommentar :)

      Du har helt rett, det er når man lærer seg å være komfortabel med seg selv at man klarer å gi faen på den riktige måten. Det høres ut som du har det i orden.

      Lær deg å joike! Alt jeg har å si. Jeg driver med MYE rart bak lukkede dører – men jeg er ikke redd for å fortelle det heller. Kjør på med det du vil! Det er skikkelig forfriskenede.

      Ha en flott dag!

      PS, så hyggelig at vi kunne blitt gode venner. Fint kompliment! :D

  14. Hei Ann Cathrin

    Så utrolig tøft skrevet,det treffer meg, det er akkuratt en slik flink pike jeg er! Det du skriver gir meg motivasjon til å jobbe med meg selv og mot alle forestillinger om at alt skal være så perfekt hele tiden!! Du er virkelig til inspirasjon:)

    Klem fra meg

  15. Veldig godt skrevet. Så godt å se at du setter ord på det så mange kjenner på. Jeg har selv lært meg å gi mer faen, det har tatt tid men alder og erfaring har hjulpet, nå er jeg snart 50 og gidder ikke ha dårlig samvittighet ovenfor meg selv. Så lenge jeg er fornøyd med meg selv og min innsats gir jeg en lang marsj i hva «menerene» mener.

    • Hei Christin,

      Tusen takk!
      Det skjer vel noe i løpet av livet med oss mennesker som du påpeker. Etter noen år og flere erfaringer tipper jeg vi lærer hva som betyr noe og ikke.

      Gleder meg til den tiden kommer, selvom jeg er på vei! :)

      Ha en fin dag,

      Ann Cathrin

  16. Hei!
    Jeg er ikke en særlig stor bloggleser, men dette innlegget traff meg rett i hjertet!
    Her kommer en ganske lang kommentar, brace yourself.
    Jeg er som du, flink student, jobber på spreng, har flere frivillig verv, har alltid åpent hus, organiserer middager, er gjestfri, konstant sosial, konstant på vei et sted og sier ofte ja til å bli med på ting, mer for å tilfredsstille andre enn for å tilfredsstille meg selv.
    Jeg skriver dagbok i ny og ne, og skrev nettopp et «innlegg» til meg selv hvor jeg skriver akkurat det du skriver: «Jeg må finne en BALANSE i det»! Også det du skrev: Skal jeg slutte med det? Hvor langt kommer jeg da??
    Det føltes utrolig godt å lese de samme ordene i innlegget ditt, og det styrket følelsen min av at det er greit at jeg føler meg ute på dypt vann en gang i blant.

    Du spør om noen har tips til å gi mer faen på en produktiv måte:
    Først vil jeg si dette: I motsetning til deg, er jeg alltid usminket, bruker aldri ansiktsmaske, har ikke smart telefon, ser ofte ut som et dass, går i regnbukse når det regner og har et personlig og sunt forhold til trening. Jeg bryr meg om helsa, men snuser fordi jeg liker det. Jeg spiser også alltid sjokoladebolle når jeg vil ha det. Det går an det! Det føles deilig og gå ut døra 15 min etter at jeg våknet og komme hjem tørr på beina. Disse tingene funker og man kan fortsatt være «flink pike» :) Så Heia deg!

    Ellers føler jeg at tipsene du ga, er akkurat de tingene som får en «flink pike» til å kjenne en knute av dårlig samvittighet. Det er bare to ting til jeg kommer på som har fått meg til å føle meg bedre:
    1)
    Dra ut på en reise helt alene! Slik trenger du ikke å forholde deg til NOEN andre enn deg selv.
    Ser du ut som en som ikke har venner? Så da? Å sitte på toget noen timer alene, eller ta seg en Capucino på en café i en storby helt alene, slipper tankene fri på en helt unik måte!

    2)
    Dette høres kanskje veldig kynisk ut, men jeg tror egentlig at det finnes noen «flinke piker» der ute som kan kjenne seg igjen:
    – Ikke bry deg SÅ mye om HVEM som utgjør nettverket ditt. Om de er like flink pike som deg, om de ser bra ut, om de har et godt rykte på seg, om det kan gi deg anerkjennelse å kjenne disse menneskene. Gi «raringene» en sjanse – det kan overaske deg! Nå mener jeg ikke «rar» som noe negativt, men som noe særegent. Om man tar seg noen minutter til å bli kjent med en med «feil» sveis, rare klær og en sær hobby i et lukket miljø, kan dette virkelig være med på å sette ting i perspektiv og klare å se seg selv fra utsiden. Et miljø med andre normer, andre verdier og et stereotypisk syn på «oss flinke piker». Jeg har virkelig fått noen epiffanies etter at jeg utvidet min egen horisont litt, samtidig som jeg har fått passet mitt heftig påskrevet. Å blande seg med de som tok et oppgjør med samfunnet allerede FØR de var klar over det selv, føles til tider veldig befriende!

    • Hei!

      For en forfriskende kommentar! Takk :) Beklager sent svar herfra. Litt mye pågang i det siste.

      Det er helt greit å føle seg på dypt vann. Vi er jo bare mennesker. Tror vi overvurderer hva det betyr noen ganger. Det er lov å drite seg ut og ta dumme valg. Men det gjelder å ha en balanse som du sier. Det er vel strengt talt nøkkelen til alt.

      Fine råd du kommer med også. Sitter og skal bestille en alene-ferie nå, det er deilig!
      Det er uten tvil folk som bryr seg MYE om hvordan nettverket ser ut. En ting er «nettverk», en annen ting er venner. Selv har jeg en fin kombo av raringer i livet mitt, og føler meg svært beriket sånn sett. Det er viktig å se folk for hvem de er – og finne de du kan beundre for at de er så ulik deg selv. Mine venner inspirerer meg!

      Takk igjen for fint innlegg:)

      Ann Cathrin

  17. Tilbaketråkk: Hvorfor smiler du? | Ann Cathrin og psykologi

  18. Hei Ann Katrin!
    En befrielse å lese det du skriver, – og mange av kommentarene du har fått her. Jeg er nok ingen «flink pike» selv om det ofte kjennes som et nederlag at jeg ikke lever opp til denne «standarden», at jeg rett og slett ikke har selvkontroll til å leve opp til dette. Samtidig som jeg er GLAD for at jeg ikke føler at jeg MÅ leve opp til dette for å bli godtatt for å være den jeg er og den jeg klarer å være!
    Men mens jeg sitter og leser det du og det de andre skriver her og får meg en aha opplevelse så leser jeg også kommentaren fra Lilly 2. okt 15:37, og lurer på om hun ikke har veldig rett i sine tanker. Hva tenker du om dette Ann Katrin, ligger det ikke noen gode svar (og spørsmål) til oss alle her?

    • Hei Linda,

      Tusen takk – det er så flott å få sånne kommentarer :)

      Du må ikke tenke på det som en «standard» selvom det dessverre kan utvikle seg til å bli nettopp det om ingen stopper opp en gang iblant og ser hva som skjer.
      Lilly hadde gode poeng, og jeg har svart henne over så kan du jo se der:)
      Det er absolutt noe i det! Uten tvil,

      Ann Cathrin

  19. det jo vi som velger langt hår og alt det der blablabla pakka med fake øyevipper og smoothie og elexia saker….. fordi vi ønsker å bli likt. av de samme som har det samme pakka. det er tøft å være seg selv. balansen må vi finne selv. ikke kjempe så mye, alle snille girls! pust og lik dere selv…..

    • Hei Zane,

      Vi velger det absolutt selv. Jeg er jo en av de.. Men det er da man må stoppe opp og se seg i speilet og prøve å finne ut hva som egentlig er viktig for en.

      Tusen takk for kommentar:) Er helt enig med deg! PUST

  20. Aldri lest bloggen din før. men ok, hvis dette er måten du ser livet på, og måten du belyser viktige temaer på. Ja så ok. Da er du på lese lista. Takk

  21. Jeg leste de 20 første linjene.. Og så fant jeg ut at du virker som en person som er høvelig oppegående på de fleste områder.. Vil anbefale deg å gå videre med faget, og se om du kan bruke dine meninger og erfaringer :)

  22. Så enig!
    Jeg har en gutt på 6 mnd og jeg har spesielt følt på dette presset med at vi jenter skal tilbake til «førgravid»-kroppen så fort som mulig. Jeg er også student og skulle studere fult ved siden av å gå hjemme med lille, kanskje droppe et fag eller to hvis det ble slitsomt.
    Men dette går jo bare ikke, ikke for meg ihvertfall.
    Jeg har nå tatt meg permisjon, som alle andre med små egentlig. Det var med en gang et skikkelig nederlag at jeg ikke klarte studier ved siden av. Du hører jo om andre flinke piker som gjør begge deler. Damer som tar eksamen to dager etter fødsel osv. Vel, jeg er ikke der, og nå kjenner jeg at det er noe av det beste jeg har gjort på lenge! Helt fantastisk og kunne ha all tid til lille gutten min og bare kose meg med han. Slik det skal være.
    Når det gjelder kroppen så har jeg også bestemt meg for å gi faen. Det er ikke like lett dessverre, men jeg jobber med det. Da er det ikke snakk om å gi helt faen og sette seg på sofaen og vente på at alle buksene blir for små igjen. Som du sier skal jeg finne en balanse. Trene så mye som passer for meg, så jeg holder meg i form. Men jeg har ikke noe mål om å kvitte meg med de 4 siste kiloene. De blir borte om de blir det. Det viktigste er at jeg skal lære meg å like kroppen min slik den er nå, og jeg er faktisk på god vei. Helt fantastisk! Samboeren min elsker meg jo slik jeg er, hvorfor skal ikke jeg? Hvem andre bryr seg egentlig?

    Jeg har tenkt så mye på det du skriver i det siste, så dette traff meg virkelig. Tusen takk, dette var fin lesning en lørdags morgen!

  23. Hei,

    Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver! Ta en titt i boken som heter «The four agreements – a practical guide to personal freedom» skrevet av Miguel Ruiz ;)

    Lettlest kort bok som setter ting i et annet perspektiv som gjør at det blir enklere å ta egne grep over hverdagen

  24. Hei
    Det er så jævla bra skrivd, godt at det er noen som snakker rett fra levra. Kjenner på meg at jeg kunne godt gitt litt mer faen sjøl, jobber alt for mye å skulle hatt litt mere tid til meg sjøl. Veit jeg kommer til å lese bloggen din mye 😃

  25. veldig bra blogg, selv om jeg ikke er jente, forstår jeg problemet. noen ganger må man bare gi faen i ting som er mindre viktig. helt enig med deg. har delt dette med 540 personer på facebook allerede. lykke til videre med den gode skrivinga!

  26. Morsomt å lese. Hadde du bodd på landet med faste gjøremål hver dag ville dette vært passe fjernt. Prøv deg på Seterlivet en sommer. Studere så lenge for å finne ut selvsagte ting, utrolig.

  27. Hva med å gi faen i alle som hater deg, kun fordi du er bedre enn dem?
    Virker som en sunnere holdning, enn å ha dårlig samvittighet fordi ryggraden din ikke er laget av kokt spagetti.

  28. Hei.

    Jeg jobber med dette nå etter en lengre depresjon. Prioritere meg selv, sette grenser, drite i hva andre tenker om meg – rett og slett gi faen… Helsike å vanskelig det er!!

    Jeg er min egen verste fiende.

    Takk for blogginnlegget! Smilefint!

  29. Beste jeg har lest på mange år!!

    Er så lei alle som fremstiller/lever sine perfekte liv, at jeg vil spy. INGEN har det bra hele tiden, sånn er ikke livet. Sånn er livet heller ikke ment å være. Mange bloggere samt instagram får mange til å tro på det «perfekte liv», for mange tenåringssjenter begynner «flink pike» syndromet nettopp der!
    Et ekte liv er ikke å ha et følelsesmønster hvor grafen stadig peker oppover. Beklager folkens men et sånt liv, tror jeg ikke på.
    Gi blaffen i hva andre mener og tenker om deg! Hvorfor i huleste skal noen andre bestemme hvordan vi skal være, og føle? Hvorfor tillater vi det, vi gjør, sier og mener mye om alt. Hvorfor er vi så handlingslammet når det kommer til oss selv?

    Gjør ting som er verdifulle for din hverdag så lenge du har mulighet. Gi fan i alle, som prøver å påvirke deg til noe annet. Gir også garantert mindre hodepine. Og være til «pynt hele tiden» vil etterhvert gi somatiske symptomer.
    Oversatt : det vil gjøre oss syke! (snakker av erfaring)

    Ikke enkelt å være en utbryter i fra våre «perfekte liv», men «øvelse gjør mester»

    Takk for meg ;-)

  30. Hei!
    Flott skrevet, takk for at du deler:)
    Jeg irriterer meg veldig over begrepet Flink Pike Syndrom.. Kan vi klare å finne et bedre begrep, et mere passende? Jeg synes det er ganske nedlatende egentlig.
    Når i 2014 bruker man ordet pike? Og ordet syndrom? Man blir jo ganske sykliggjort. Dette handler vel egentlig mere om ganske tøffe jenter og damer som gjør sitt aller beste. Jenter og damer som presser grensene altfor langt forbi sitt eget beste.
    Jeg har ikke noe godt begrep på dette, men jeg synes det hadde vært intressant å hørt hva andre synes.

  31. Wow og tusen takk sier jeg bare :) Endelig et blogginnlegg som ga meg en god følelse og ikke skyldfølelse for den jeg er..takk :)

  32. Tilbaketråkk: Er du trendy eller svak? | Ann Cathrin og psykologi

  33. Tilbaketråkk: internettcandy (01) | karoline barstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s