Hvilke menn faller vi for?

This thing about you that you think is your flaw – it’s the reason I’m falling in love with you.
Colleen Hoover, Slammed

quote-Albert-Einstein-Einstein-Love-39

Det er stor forskjell i hva vi faller for. Men hvorfor er det egentlig det?

Jeg satt oppgitt med verk i tommelen etter å ha sveipet til venstre for lenge i datingappen Tinder i sofaen med venninne. Hun satt også på Tinder. Jeg så mer på tv enn på mobilen mens jeg lot naturen gå sin gang – avvise alle profilene som dukket opp. Så utrøt hun; «Sjekk han her a! Dritkjekk!» – jeg lener meg over og ser en rar type, med for blond sleik, og sier: «Kjekk? Nei, ikke min type».

Hvorfor har vi damer så ulik smak i menn? Jeg tør å påstå at ingen av mine venninner hadde falt for noen av de jeg har falt for gjennom tidene, og motsatt. Vi har aldri slåss for de samme gutta, takk og lov.

Jeg spurte kompisene mine om dette i forhold til damer. Det kan vise seg at menn har mer universell smak, og kan like mye av det samme ved kvinner – og til og med ofte samme kvinne.

Universelle faktorer

Noen faktorer er universelle, det er alltid noen menn som er mer populære enn andre. Noen trekk syns de fleste er tiltrekkende, vi er biologisk innstilt på å like et sunt fysisk ytre – symmertriske, muskuløse og normalvektige menn som vi kommer godt overens med. Makt og popularitet kan også være faktorer som gjør menn mer populære.

Men vi har alle våre helt egne individuelle historie som gjør at vi tiltrekkes noe spesielt. Derfor skal du ikke dømme venninnen din sin utkårede om du ikke er enig.

Like barn leker best

43-love-photography1

Teorien om at vi har en tendes til å velge noen som likner foreldrene våre er ikke helt på tryne. Det viser seg å stemme ganske ofte. Ubevisst selvfølgelig. Dette er ikke så rart, vi mennesker liker ofte de som er lik oss selv – og vi likner jo foreldrene våre.

En annen type likehet dominerer også hva vi tiltrekkes av; likhet i rase, religion, utdanning og fysisk attraktivitet. Mange velger en partner som likner en selv. Men det finnes unntak – og årsaken til disse er erfaring og barndom.

Påvirkninger

Noen har erfaringer som har rotet til det naturlige systemet sitt, og ender opp med å ta dårlige valg. Mange som har hatt en vanskelig oppvekst ender ofte ubevisst opp i vanskelige forhold. Det kan skyldes at de mangler erfaring med gode relasjoner og ikke helt vet hva de skal se etter, eller at de har et uheldig bilde av hvordan relasjoner skal være. Disse menneskene ender ofte opp med å godta ting som de slett ikke burde godta.

Jeg skrev om dette tidligere i innlegget  Derfor sårer vi hverandre. Om du kjenner deg igjen i at du rett og slett godtar dårlig behandling, kan det være på tide å se litt inn i deg selv og finne ut hva dette kan komme av. Jeg holder en finger på relasjoner i oppveksten. Du er verdt mer enn det du tror nemlig, skal ikke ta imot for mye dritt fra en du elsker.

Om du faller for noe spesifikt ved en person, og årsaken til at du liker denne egenskapen er dine tidligere relasjoner – betyr ikke nødvendigvis det at det er usunt. Det at du finner denne tingen ved denne personen fascinerende, kan være vel så flott som de som liker «et sunt fysisk ytre». Så lenge han er god mot deg kan du falle i vei!

Greia med bad boys?

1293354_1382210249703_full

Greia med bad boys er en misforstått greie. Og hva er en «bad boy»? Det er jo ikke sånn at vi damer liker slemme menn som er utro annenhver helg. Det er det ingen som vil ha.

Det som egentlig utgjør en såkalt bad boy er ikke hvorvidt han har rulleblad eller ikke, men heller om han er stolt, mektig, tilbakeholden og kanskje litt dyster. Slike menn kan oppfattes som selvsikre og kapable og dermed som bedre forsørgere, og beskyttere av sin kvinne og barn. Dette var en svært viktig egenskap før i tiden. For mange kan dette gjenspeiles i makt, status og penger i dag.

Vi faller av ulike grunner, for ulike menn. For kvinner er dette svært individuelt.

PS, det er også individuelt for menn. Men vi ser at menn ofte tiltrekkes av kvinner med timeglassfigur som er et tegn på fruktbarhet, og ansiktssymmetri som er et tegn på gode gener. Menn er kanskje mer primitive i de ubevisste valgene sine, og det er ikke noe i veien med det. Kanskje en fordel noen ganger :)

Reklamer

Vær nær her og nå

With mindfulness, you can establish yourself in the present in order to touch the wonders of life that are available in that moment
– Nhat Hanh

ghandi-what-you-think-you-become

 

Vi er slaver av vårt eget sinn. Vi blir distrahert når vi skal fokusere, vi bekymrer oss når vi søker etter indre ro, og stresser når det er nettopp stresset vi forsøker å holde på avstand.

Et harmonisk og fokusert sinn presterer ikke bare bedre i arbeidet, relasjoner og på trening, det presterer bedre på å leve.

Alt du opplever som vondt og problematisk har grunnlag i et kaotisk sinn, en indre konflikt. La oss trene opp det sinnet til å godta det som er, og gi slipp på det som ikke trenger å være.

Vær nær

Jeg kaller det å være nær. Det er det samme som oppmerksomt nærvær. I mediene kaller vi det Mindfulness. I et tidligere innlegg har jeg skrevet at det er Livsviktig å leve som handler om å trene opp tilstedeværelsen.

Det kan være en livsendrende prosess å gå fra å først oppdage hvor lite tilstede vi egentlig er – til å merke i hvilke situasjoner vi ikke er oppmerksomme, til å aktivt endre små ting som gjør oss mer nære, mer tilstede og oppmerksommme her og nå.

Hva betyr mindfulness?

Kort oppsummert er det vi kaller mindfulness, som springer ut fra Buddhismen, evnen til nærvær og full oppmerksomhet på som er akkurat nå.
Alle sansene er våkne. Det vanskeligste å få grep på er at følelser og tanker kun skal oppleves og observeres – ikke vurderes. Dette er en øvelse.

Du skal gjøre deg bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke og endre det. På denne måten kan du styre reaksjonene dine på det som skjer rundt deg.

Det handler om aksept. Å akseptere det som befinner seg i bevisstheten din med toleranse, nysgjerrighet, omtanke og undring – uten at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant.

En mindful tilstedeværelse kan for eksempel oppnås gjennom meditasjon. Et grunnprinsipp er å forankre oppmerksomheten i pusten, og å øve opp oppmerksomheten til å vende tilbake til pusten når tanker og følelser oppstår. På denne måten kan du lære å stoppe opp, og unnlate å forfølge følelser og tanker du ikke ønsker – du kan rette fokus mot her og nå.

I hjernen

Det er forsket mye på mindfulness. Effekten er så stor at forskerne nesten ikke tror det selv. Hele den vitenskapelige litteraturen har nå blitt gjennomgått, hjerneskanninger har blitt analysert og hjerneaktivitet målt, for å forstå dette på et vitenskapelig nivå.

Vi vet at samtaler med psykolog har en direkte effekt på menneskers hjerner ved å omstrukturere tankemønstre og snu det destruktive til noe konstruktivt. Når mennesker som fikk psykoterapi ble hjerneskannet, var det tydelig endring og høynet aktivitet i den prefrontale og kortikale delen av hjernen – de delene som styrer tankene våre. Når man får kontroll over tanker og følelser, faller den delen av hjernen som håndterer følelser (for interesserte: det limbiske systemet, amygdala og striatum) til ro.

Mindfulness skiller seg fra psykoterapi ved å virke direkte inn på områdene som regulerer følelsene våre. En person som bruker mindfulness oppnår en stabiliserende effekt på følelseslivet – de føler like mye, men følelsene er langt mer håndterbare.

Metoden kan brukes direkte i hverdagen også. Om du er sjalu for eksempel, og er i en situasjon hvor du kjenner på denne følelsen – kan du trekke deg unna, lukke øynene og prøve å observere følelsen av å være sjalu. Hvis du klarer å studere følelsen uten å forholde deg til den, vil den miste sin kraft. Det fungerer. Tro meg. Du kan ta kontroll over følelsene dine på en ny måte.

Hjelpemidler

Mange syns det er vanskelig å plutselig skulle «bli mindful». Det tar tid. Men takk og lov er det en rekke hjelpemidler som faktisk har effekt. I stressende situasjoner for eksempel, som mange av oss opplever daglig – kan du ta en time-out. Ta igjen kontrollen. På den måten vil det være situasjonen som er stressende, uten at du er stresset.

Jeg har testet en rekke av minfulness-appene, og har funnet en som faktisk fungrer. Hvertfall til mitt behov. Jeg trenger å få muligheten til å stoppe opp i hverdagen. Å minne meg selv på at jeg må senke skuldrene og puste. Spesielt på jobb, og når jeg går fra et møte til et annet.

Jeg har funnet en app som møter mine behov. Den er enkel, de ulike programmene er lette å velge mellom – i motsetning til mange andre apper. Den heter TimeOut, og er det ikke akkurat det vi trenger noen ganger? Jeg vet at jeg trenger det hvertfall!

Test den! Den er tilgjengelig i både App store og Google Play :)

TimeOut-logo

Buddha sa: The mind is everything, what you think you become. Gandhi forkortet det til, What you think, you become. Jeg tror så sterkt på dette at jeg har tatovert det på armen. Når jeg er 70 kommer jeg til å se på min rynkete arm og smile, og tenke «jeg visste det!».

Ha en fredfull førjulstid, husk å puste!

Frigjør deg fra andre!

All the suffering, stress, and addiction comes from not realizing you already are what you are looking for
– Jon Kabat-Zinn

8701012645_6c10990b43

 

Føler du deg kompetent og selvsikker på egen hånd? Eller føler du deg avhengig av andre mennesker for å føle at ting gir mening?

Jeg skal snakke om en type avhengighet av andre mennesker som går på sterk bekostning av selvstendighet.

Vi snakker i psyoklogien om selvstendighet som et grunnleggende menneskelig behov, og her som motsatsen til avhengighet. Å være avhengige av andre, kan være skadelig for din psyke, og ikke minst din indre ro.

Utvikling i barndommen

Vi har et behov for autonomi som barn, eller utviklingen av autonomi. Automoni er å leve på egen hånd, å frigjøre seg fra foreldre og partnere. Det handler om å ha sitt eget liv, med egne mål og retninger som ikke baserer seg på støtte fra andre. Det er ikke alle som utvikler denne evnen, og det kan ha følger senere i livet. Autonomi er viktig for selvfølelsen, selvtilliten og indre ro.

Vi utvikler oss på ulike måter fra forskjellige utgangspunkt. Men barndommen har en finger med i spillet her. For å utvikle komplett autonomi, følelsen av at man er kompetent og trygg nok til å møte verden – er en trygg oppvekst et ess. En situasjon hvor barn verken blir sydd puter under armene på, eller hvor de lever for utrygt og ustabilt. I begge disse situasjonene kan barnets muligheter til å utforske verden og seg selv forringes, som igjen kan føre til at barnet føler seg avhengig av omsorgsgiver på en usunn måte, som blir tatt med inn i det voksne liv og nye relasjoner.

addiction

Avhengighetens dilemma

En avhengig person har ofte en dårlig utviklet følelse av selv – og identiteten deres kan smelte sammen med foreldrenes eller partnerens identitet. Det føles som om en ikke har sin egen identitet, eller at den ikke eksisterer uten partneren.

Om man føler seg avhengige av andres støtte og hjelp, og går med en følelse at man ikke kan leve uten andre, snakker vi om en selvstendighetsbrist.

Å ha denne følelsen i et parforhold, noe mange mennesker har – kan føre til mye sinne og frustrasjon. På den ene siden er du avhengig og føler deg hjelpeløs, på den andre siden føles denne posisjonen svært irriterende og vond. Noe som ofte fører til sinne ovenfor seg selv og partneren, den man har gjort seg avhengig av. For DU har gjort DEG avhengig. Det er ikke den andre parten sin skyld. Man finner seg selv stadig i dilemmaer; «Jeg er sint på deg, men jeg trenger deg» – «Jeg er sint, men jeg vet ikke hvorfor». En kan også unngå å bli sint (holde det inne), i frykt for å bli forlatt – noe som er den avhengiges største frykt.

KJENNETEGN

  • En følelse av at livet er overveldende
  • En følelse av utilstrekkelighet
  • Du har separasjonsangst, og tenker også på hvor redd du er for å bli forlatt
  • Du tviler på egen dømmekraft, og syns det er vanskelig å ta beslutninger
  • Du ønsker intens kontakt med din signifikante andre (kan også være foreldre eller andre nære relasjoner)
  • Alle separasjoner gjør virkelig vondt, korte ferier fra hverandre for eksempel kan føles forferdelig
  • Meningen i livet er knyttet opp mot denne personen, du føler deg engstelig om vedkommende ikke er til stede

Når man har en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg, er hjelpeløsheten nær- mer om det i et tidligere innlegg.

Vis følelsene dine

Gjennom denne følelsen av å være avhengig kan man tillate seg selv å bli behandlet dårlig – kuet, mishandlet, og at man godtar en rolle som underordnet. For ikke å risikere og bli forlatt. Dette igjen gir en grobunn for sinne! Det er vondt å føle seg underlegen, og man blir sint på seg selv. Dette blir vendt innover, og fremfor å rope ut og hevde seg – tar denne personen fort en mindre rolle hvor en er taus. Sinnet holdes inne.

Få det ut! Sinne er en viktig drivkraft i livet og kilde til vitalitet. Det vitner om vilje til forandring og bevegelse. Du må ikke undergrave din egen frustrasjon – da kan livsstilen fort bli depressiv.

Motavhengighet

Dette er interessant. En avhengig person kan noen ganger gå inn i den motsatte rollen på utsiden – motavhengig. Vedkommende oppfører seg selvstendig, roper ut sin mening, må stadig markere sin selvstendighet.

Dette er et motangrep på den egentlige følelsen av utilstrekkelighet og inkompetanse. Dette er slitsomt, og disse menneskene er ofte redde for at andre skal oppdage hvor sårbare og usikre de egentlig er. De er redde på innsiden, sterke på utsiden.

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Kom deg ut!

Mange tenger hjelp av profesjonelle for å løse dette, da det ofte sitter dypt og føles umulig å endre. Men du kan gjøre mye selv.

Start med å godta hvorfor du er som du er – husk at det er barnet i deg som er «inkompetent» og «avhengig». Det er ikke deg i dag. Men kanskje deg for 20 år siden.

Finn de tingene i hverdagen du ungår fordi du er redd – oppgaver, avgjørelser, ansvar. List de opp!

Finn utfordringene, endringene, fobiene du har unngått fordi du er redd for hvordan du skal takle de. Skriv de ned

Tving deg selv til å gå løs på utfordringer og situasjoner uten å be om hjelp. Begynn med de lette tingene først og se hvor bra det går.

Når du lykkes i å gjøre noe på egenhånd – ta full ære! Og fortsett til du mestrer oppgaven, ikke gi opp.

Finn avhengighetsmønstre i tidligere forhold – skriv ned hvordan du skal unngå å havne i samme mønster, lag deg noen regler.

Om du er motavhengig, må du akseptere det og be om hjelp. Innse hvorfor du oppfører deg som du gjør, og innrøm det. Folk kommer til å elske det, og ikke minst kjenne seg igjen.

Øv på å uttrykke DINE behov, følelser, ønsker og tanker – si meningen din

 

William Jennings Bryan sa; The way to develop self-confidence is to do the thing you fear and get a record of successful experiences behind you.

Det er bare å sette igang! Du både klarer mer, og er mer verdt enn følelsen av å være avhengig av andre lar deg tro. Husk at denne posisjonen du setter deg i lurer deg, det stemmer ikke, verden er ikke sånn som du tror.

Du kan klare alt! Det er jeg helt sikker på, du må bare øve litt :)

Å velge mishandling

Vi har alle hørt om, kjenner, eller er selv den personen som er i et usunt kjærlighetsforhold og blir der.

Hvorfor i alle dager er det slik at noen mennesker forblir i vonde situasjoner? I et kjærlighetsforhold hvor de blir slått, eller i andre smertefulle relasjoner..

Hvorfor kommer de seg ikke ut selvom de har muligheten?

quote-Arnold-Schwarzenegger-learned-helplessness-is-the-giving-up-reaction-the-44366

 

Mishandling

Et kjent eksempel er kvinner som blir i forhold med en mann som mishandler psykisk eller fysisk. Ofte gifter de seg, selv etter han har begynt å slå. Vips så har det gått 10 år i et forhold hvor den ene parten har mistet seg selv fullstendig, og lever i frykt, skam, og fra tid til annen må bortforklare blåmerker. De fleste blir der helt til mannen dør, (med fare for å generalisere) noe disse mennene ofte gjør tidligere enn andre.

Vi er i Norge. Et fritt sosialdemokratisk land, hvor vi kan forlate et forhold og ekteskap om vi vil, når vi vil. Allikevel er det mange mennesker som lever i farlige og usunne forhold, selvom de kan gå. Utenfra virker det helt tullete – det er lett å si at disse menneskene må gå, at man er dum om man forblir i et sånt forhold. For man har et valg, har man ikke?

Om en dame eller mann forblir i et destruktivt forhold over tid, er det ikke fordi de er dumme – det er mange psykologiske årsaker til dette.
I dag skal jeg snakke om en av årsakene: Lært hjelpeløshet.

Effekten av lært hjelpeløshet er mye større enn hva man skulle tro.

Studie av hjelpeløshet

I 1967 undersøkte psykologen Martin Seligman nettopp dette. Dessverre på en uetisk måte med hunder som objekt. Men studien har funn som er høyaktuelle den dag i dag. To grupper hunder ble gitt lett elektrisk sjokk – den ene gruppen fikk mulighet til å løpe fra første stund, den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen som kunne gå, viste normal unngåelsesatferd og flyktet fra situasjonen. Den andre gruppen hadde ikke noe valg før en uke senere – og viste da en annen oppførsel. Selv når de fikk sjans til å lett løpe avsted, gjorde de ikke det – hundene forble i boksen som gav de elektriske sjokk.

Hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse i løpet av den første uken. Den første situasjonen, hvor de ikke kunne rømme, var ukontrollerbar.
I en ukontrollerbar situasjon lærer man fort at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør ikke fører noe sted.

Lært hjelpeløshet

Teorien om lært hjelpeløshet bygger på Seligmans funn. Når en lærer gjennom ulike situasjoner at ens egne handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvordan man skal oppnå eget velvære, og alle forsøk på å endre sin situasjon mislykkes – lærer man at man er hjelpeløs.

Hjelpeløs i forhold til egen lykke. Barn som opplever dette (at egne handlinger ikke har noe å si for hvordan de har det) gjennom foreldres reaksjoner og holdninger, kan i voksen alder forbli passive i situasjoner hvor noe kan gjøres, og reagere med depressive symptomer fremfor å agere.

Man føler seg maktesløs til å endre sin situasjon til det bedre.

I praksis

Med en gang vi tror på at vi ikke har noe kontroll over hva som skjer med oss, er det vanskelig å tro vi noen gang skal få kontroll igjen. Det som skjer spesielt kvinner som er i et forhold hvor de blir mishandlet er at de blir passive og underdanige. Hun forstår ikke at hun har rett til å ikke bli mishandlet. Hun begynner å akseptere at sånn er det bare.

Hvert forsøk på å komme seg ut, eller ta igjen har antakeligvis bare ledet til enda verre situasjoner. Etterhvert kan følelsen av at det egentlig er hennes skyld komme. Hjernen prøver å lære oss noe her – men det slår ut feil.

Ved vold har du ofte en voldelig episode, etterfulgt av en kjærlig episode. Noe som er svært frustrerende å stå i. En ting er volden, men når partneren angrer og snur til å bli overdrevent kjærlig – oppfattes dette som betryggende og samtidig unaturlig og nesten ekkelt. Den som blir mishandlet begynner å tilpasse seg for å oppleve mer av de kjærlige episodene og færre av de vonde. De gode tingene kan oppfattes av hjernen som belønning. Man begynner ofte å gå på tåhev, og forsøke å unngå å være «skyld i» at en voldelig episode skal oppstå igjen.

HVORDAN HJELPE?

Det er vondt å se en venn oppleve dette, men ikke kunne gjøre noe med det.

Skam er en stor del av å forbli i et slikt forhold. Når noen fra utsiden begynner å stille spørsmål om hvorfor vedkommende ikke er tilstede lenger, eller hva som egentlig skjer, lyver den som er i forholdet og unnskylder partneren. Man skammer seg. Venner av mennesker som blir mishandlet må for all del ikke presse ved å si ting som «Hvis du ikke forlater han nå, kan du glemme å komme til meg når noe skjer igjen».

Den som blir mishandlet føler feilaktig at de ikke har noe annet valg enn å bli. Når venner presser (med gode intensjoner) om at han eller hun må gå, må skjerpe seg, må skjønne at det er feil, fører dette ofte bare til mer skam, mer isolering og flere løgner. Din jobb som venn er å gjøre alt du kan for å hjelpe. Men vær tålmodig.

DV

Støtt vennen din, si at du forstår at det er vanskelig. At han eller hun kan snakke med deg. At du ikke dømmer, men at du er bekymret. Prøv å vis vedkommende hvor verdifull han eller hun er – med nok støtte kan vedkommende sakte men sikkert komme seg unna mishandleren. Å oppsøke en psykolog er i mange tilfeller helt nødvendig for å komme seg videre. Husk at vedkommende har mistet seg selv.

Er det livstruende mishandling – ring politiet, uansett.

Avhengig?

Med en følelse av hjelpeløshet følger en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg. I tillegg kan man utvikle en avhengighet ovenfor partneren, uavhengig av hvor ødeleggende partneren er. Deretter følger en frykt for å bli forlatt av denne personen som du tror du trenger, fordi du selv ikke er istand til å endre situasjonen. Det er ikke bare, bare å komme seg ut av et destruktivt forhold – uansett hvor farlig det er å bli der.

Men noen mennesker er mer tilbøyelige for å bli hjelpeløse, og noen grep kan man ta. Mer om dette i neste innlegg.

Føler du deg noen ganger avhengige av andre mennesker, spesielt partneren din? Kanskje også en følelse av at du ikke har din egen identitet, men at den er smeltet sammen med en annen? I såfall bør du lese neste innlegg, som handler om hvordan du kan bryte ut av en avhengighet og styrke deg selv.

En avtale med døden

While I thought that I was learning how to live, I have been learning how to die
– Leonardo da Vinci

 c892461747c863333c9817ad15d184961

Er du redd for å dø? Kanskje så redd at du ikke har noe imot å dø tidlig, ta igjen døden før den kan ta deg? Få det unnagjort?

Vi er i et kjærlighetsforhold med livet. Og vi er redde for å bli avvist. Noen ganger kan man bruke en kjent strategi mange bruker for å unngå å bli såret.. Gå først.

Dødsangst er helt normalt, men ikke la den ta deg steder som gjør at det blir vondere å separeres fra livet enn nødvendig.

Mange pasienter med symptomer på angst har problemer med å akseptere livets alminnelige usikkerhet.

Lære å dø?

Sigmund Freud sa (depressivt nok); The goal of all life is death.

Døden er en bitter realitet som vi må forholde oss til. Å ha et uavklart forhold til det faktum at vi, eller andre skal dø, kan gi næring til katastrofetenkning, dødsangst og unngåelsesatferd.

Jeg kjenner mennesker som lever etter enhver helseregel, de lever sunt og i balanse. Litt alhohol i helgen, ikke-røykere, rutinert trening, nok søvn – de tar vare på seg selv på en måte som tilsier at de kommer til å leve lenge hvis vi ser bort fra ikke-livsstilsrelaterte sykdommer. De lever forsiktig og sunt, og tar få sjanser.

Jeg kjenner mennesker som ikke tar vare på seg selv i det hele tatt. De driver med ekstremsport for å føle at det skjer noe i livet, sover et par timer om natten, lurer hjernen sin med kokain og mdma i helgene, jobber mot seg selv, og sjonglerer med livet. Noen sier de leker med det.

Man kan anta at de i den siste gruppen ikke er så redd for å dø – i motsetning til den første gruppen. Men det er ikke sant. Denne siste gruppen mennesker leker, ja – men syns ikke nødvendigvis det er noe morsomt.

Etter å ha snakket med disse menneskene, er det tydelig at de som ikke tar egen helse så seriøst – er de som er mest redde. Redde for å bli syke, redde for konsekvensene av valgene sine. Redde for å dø. Om du går og frykter døden har du alt tapt. For den kommer, om du vil eller ikke.

Skal vi danse?

Danser vi med døden? Per Fugelli gjør det. Han mener vi må bruke døden som kilde til liv. Memento mori – husk at du skal dø. Jeg tror det kan være viktig å minne seg selv på det – og at det i mange tilfeller kan føre til at vi finner glede i ting vi ellers ikke hadde merket. Men det er en fin grense fra når dødens faktum er en påminnelse om at vi lever – til når den blir truende og årsak til angst. Og da leder det ofte til unngående atferd.

Noen danser, andre unngår. De som stadig må medisinere seg selv med det ene og det andre, om det er lite søvn, høye fjellvegger, mye kokain eller usunne relasjoner, forsøker på den ene siden å leke med døden samtidig som det egentlig er unngåelse de driver med.

Jeg tror angsten har tatt noen av disse menneskene, angsten for livet – forholdet de er redd skal ta slutt. Da hjelper det å sette forholdet på pause litt. Det er lett å pause.. Finnes mange typer medisin som fungerer som en (svært) midlertidig pauseknapp.

Den andre gjengen av disse menneskene er adrenalin-junkies, spenningssøkende – de trenger mer stimuli for å føle glede. De trenger vanligvis ikke narkotika, men får sin rus gjennom jævlig høy fart på motorsykkelen. Det er en fin grense mellom disse to gruppene.

Medisin

Jeg kalte det noe annet i et eldre innlegg; Medisin mot livet, som jeg kalte «Hva er din medisin?». Har nå skjønt at det er medisin mot døden vi søker.

Dette forholdet har med-og motgang som alle andre forhold. Når livet går mot oss, eller står stille, er det noen som danser. Noen få har skjønt greia med å danse i regnet. De andre tar medisinen sin, og håper den fungerer.

IMG_7759-edit

De fleste avgjørelser i livet må vi ta under tvil. Uansett hva vi velger kan vi aldri være helt sikre på at vi gjør et valg som fører til lykke. Dette angår valg av samboer, bosted, jobb. Livets usikkerheter er mange, og for noen føles de vanskeligere enn for andre. Når livets usikkerheter oppfattes som problematiske på de fleste områder, kan det føre til angst.

Å virkelig akseptere livets usikkerhet er en god beskyttelse i mange situasjoner, mens det motsatte gjør en svært sårbar for livet.

Avtale

Inngå en avtale med døden da vel?

En fin avtale er jo at døden skal ta deg når det passer. Og at om du er god mot andre og deg selv, så blir kanskje ikke døden så ille. Jeg tror du er klar når tiden er inne. Men at det er opp til deg underveis. Jo mer fornøyd du er med livet, og forholdet deres, desto lettere blir det å si adjø. Om du separer deg uten å ha noe usagt, uten løgner og vonde minner og anger – blir separasjonen langt enklere å slå seg til ro med.

1713

Visse ting går igjen hos mennesker på dødsleiet. De angrer på de samme tingene, og forteller at de skulle ønske de var klar over det tidligere. Her er de tingene vi angrer på når døden kommer:

  • Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet
    • Når folk ser tilbake på livet, er det lett å se de drømmene man aldri fulgte. Gjør noe med dette i dag, når du kan!
  • Jeg skulle ønske jeg jobbet mindre, og brukte mer tid på familien
    • Alle de mannlige pasientene sa dette, noen kvinnelige – at de skulle brukt med tid på partneren og barna. Valget bør ikke være så vanskelig når du vet dette.
  • Jeg skulle ønske jeg hadde mer mot til å uttrykke følelsene mine
    • Mange holder tanker og følelser inne, enten fordi de er redde eller konfliktsky. Om du føler noe – del det! Hva er det verste som kan skje?
  • Jeg skulle ønske jeg holdt kontakten med vennene mine
    • De fleste mistet kontakten med gamle venner med alderen, hold på de gode så godt du kan. Å pleie vennskap er uvurderlig.
  • Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere
    • Mange innser ikke før slutten at lykke er et valg. De fleste innså på slutten at de hadde gått gjennom livet og lengtet etter latter og moro, og at alle bekymringene var helt unødvendig.

Når man ser på disse punktene er det kanskje fint å minne seg selv på at en skal dø. Da tipper jeg det blir lettere å si det man mener, tørre å dele følelser, ta sjanser for å komme nærmere drømmen og se viktigheten av å tilbringe livet med de som betyr noe.

Ikke vær redd. Det hjelper ikke å frykte noe du ikke kan kontrollere – det gjør din tilstand i dag bare verre, og sjansen for at du tar dumme valg større. Blås i å være for sunn, ha det litt gøy! Gi faen i å ruse deg bakfull i flere dager, når disse dagene kunne blitt brukt med de gode menneskene i livet ditt. Finn en balanse.

Fremtiden er like usikker som dødens faktum er sikkert – gjør det beste ut av det her og nå.