Den trygge angsten

Det paradoksale ved angst er at den er der for å skape trygghet. Gjennom angst reduseres frykten for både dagen og morgendagen. Angst skaper trygghet, men den kan også gjøre deg syk.

16323318321_f2d895ceb5-2z9ig5dyw49ut7pvd4s83u

Alle emosjoner eksisterer for en grunn, og angst er en viktig del av å være menneske, og dyr. Angstens oppgave er å skape trygghet. Angst motiverer til handling. Men det er vanskelig å se at den sykelige angsten er knyttet til overlevelse, slik den friske angsten er. Tvert imot har mennesker med angstlidelser omkring fem ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn andre.

Frykt vs angst

Frykt kaller vi det når vi er redde for noe vi ser – når noen kommer truende mot oss for eksempel. Begrepet angst brukes når vi ikke vet hvorfor vi er redde – vi ser ikke noe vi er redd for, men redselsfølelsen er der. Angsten er objektløs. Hvertfall i dagens psykologipensum. I virkeligheten er ikke dette skillet mellom frykt og angst like lett å opprettholde. Det er heller ikke mulig å skille frykt fra angst ved hjelp av fysiologiske målinger. På en måte har jeg ikke lyst til å skille på angst og frykt; når du har angst, opplever du frykt.Når du opplever frykt, har du angst. Men vi kan skape en forskjell. Frykt er reaksjon på fare (fremtidsløs), angst er å være forberedt på fare (fremtidsorientert).

Paul Moxnes bruker dette eksempelet i sin artikkel om angst; «Angst har du når du frykter for innbrudd, frykt har du når du hører innbruddstyven romstere nedenunder». Men han poengterer, og jeg er enig, at dette skillet ikke er nok til å overbevise om at frykt og angst er grunnleggende forskjellige følelser.

Frykt, uro, angst, redsel brukes alle om hverandre, og er alle knyttet til forventninger om noe som er skremmende nært eller fjernt, men aldri hundre prosent virkelig. Når alt håp er ute, er all angst borte.

Hvert fjerde menneske blir syk

tumblr_me3dfr1IAG1qiihii1-1

Angst kan gjøre deg syk. Kanskje du har opplevd det før, eller opplever det nå. Eller kjenner noen som opplever det. Sannsynligheten er stor. Hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse i løpet av livet, det er den vanligste diagnosen i de fleste land. Stadig flere oppsøker psykolog på grunn av angst. Det er lettere å få hjelp, bli behandlet og sykemeldt for angst, enn noen gang før. Om angst virkelig øker i befolkningen vet vi ikke.

Det vi vet er at mennesker med en angstlidelse har tendens til å drikke mye mer alkohol enn andre, og er hyppigere registrert som narkotikamisbrukere. Angst er så vanlig blant rusmisbrukere at det i mine øyne ikke er vits å behandle alkohol-og narkotikaproblemer uten å behandle deres angstlidelse. Hva som kommer først, fobien/angsten eller rusproblemet, blir ikke forskerne enig om. Alt jeg kan si er at alle alkoholikere/rusmisbrukere jeg har møtt og kjent, har uten unntak hatt nervøsitet/angst liggende til grunn for sitt misbruk. Å velge flaska fremfor å eksponere seg for angsten er hverken vanskelig å forstå eller et ukjent valg.
Les «hvorfor er vi ikke heroinavhengige?» her.

Ulikt følelsesliv

Angst henger sammen med depresjon. Vi ser hvordan den ene skifter til den andre, og motsatt, frem og tilbake. Disse lidelsene har opphav i de samme nevrobiologiske prosessene. Spesifikke reaksjoner og følelser er mer knyttet til situasjon og fortolkninger enn kropp og biologi. Dette forklarer hvordan like påvirkninger i oppveksten kan lede til ulikt følelsesliv. Det betyr også at angst og andre følelser kan endres og mestres ved hjelp av læring og erfaring, ikke medisin.

Eksponering

En sterk psykisk helse er som en muskel – den må opprettholdes. Ergo; vi kan få behandling og det fungerer, men du må jobbe med å holde din psyke sterk for å forhindre tilbakefall.

På kort sikt kan en psykolog absolutt hjelpe med angst. Angsten kan bli borte. Men på lang sikt, kommer gjerne angsten tilbake. Tiden lindrer, angsten minskes med årene – men da snakker vi pensjonistalder.

Det viktigste botemiddelet mot angst er å utsette deg for den!

Om du ikke eksponerer deg for egen angst, vil den styre deg – eller frykten for angsten vil styre deg. Å behandle grunnlaget for angsten er ofte nødvendig.

Hva angår fobier, kan disse behandles på 3-4 dager. Med riktig kognitiv terapi. Du kan bli kvitt tannlegeskrekken på 4 dager. Du kan til og med klare det selv med riktige instruksjoner. Noen typer fobier kan du bli så og si bli kvitt på en dag.

Læring

Er noe tillært, kan det avlæres.

Vi lærer raskere å bli redd for noe, enn vi lærer at noe er ufarlig. Evolusjonært sett er dette både naturlig og et tegn på en fungerende overlevelsesmekanisme. Dette er den sunne, trygge angsten. Du slipper å lære at du brenner deg på både det grønne stearinlyset i stua, og det blå på kjøkkenet.

Eksponeringsbehandling fungerer, som ordet tilsier, ved å eksponere pasienten for det vedkommende er redd for. Hyppig brukt i behandling av fobier, men dette kan også fungere for angst. Eksponering fører til at man lærer å regulere de emosjonene som bygger seg opp når man blir utsatt for noe. At man, ved å aktivt oppsøke det som vekker ubehag, ved å lene seg inn i angsten, oppnår en inhibitorisk læring som holder den dysfunksjonelle angstreaksjonen i sjakk. Man utsetter seg for angsten, uansett hvor redd man er.

Læring er mest effektivt når det kommer plutselig – overraskende. Jo mer uventet, desto mer effektivt virker eksponeringen.

Det hjelper ikke med bare rasjonalisering. Det brukes ofte som en del av behandlingen – av typen «hvor sannsynlig tror du at det du er redd for vil inntreffe». Pasienter vet ofte at det er lite sannsynlig, og at det er irrasjonelt, men de kommer seg ikke ut av den låste situasjonen fordet. Det hjelper å normalisere angsten, for å fjerne eventuell skam. Dette gjøres gjennom undervisning i psykologi, hvor man lærer mekanismer for emosjonsregulering og kunnskap om hva som skal til for å oppnå endring.

En kombinasjon av kunnskap, eksponering og normalisering er optimalt. Men detkrever at du utsetter deg for angsten. Om du er redd for å gå ut blant folk, prøv deg – ikke nødvendigvis gradvis, gå rett ut i mengden og jobb med reaksjonen din. Pust. Om det er vanskelig alene, ta med en venn som kan støtte. Allerede nå er du godt i gang med å snu den sykelige angsten til en trygg angst.

Hopp ut i angsten, ikke la den kontrollere deg.

(PS, jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du er også sterkeren enn du tror)

Reklamer

4 kommentarer om “Den trygge angsten

  1. Jeg er til en viss grad enig, men frykt/angst påvirker også hjernens evne til nyinnlæring, og eksponering kan like gjerne føre til økt sensitivitet heller enn habituering om reaksjonene kommer ut av kontroll.

    Men, det tok meg ett – 1 – besøk til en grei tannlege som akspeterte angsten min (som jeg hadde hatt i flere år) for at angsten skulle bli borte. Men det krevde mye jobb å komme til det punktet.

  2. Åh, denne trengte jeg akkurat nå!!
    Jeg har slitt med sosial angst så lenge jeg kan huske.. I alle fall siden mobbingen startet for 12 år siden! Kan være mye mulig jeg var veldig usikker på meg selv allerede før det. Men jeg visste ikke hva sosial angst var, før jeg gikk i kognitiv terapi for 2 år siden.. Jeg tror virkelig jeg må fortsette med terapi, fordi jeg klarer ikke å styre angsten unna når den først kommer. Jeg blir brått usikker på tilværelsen, jeg er så klar for å få den unna, men den vil ikke slippe taket..

    Så dette innlegget trengte jeg virkelig nå! Takk for at du delte dette! :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s