5 fordeler ved å ikke ha forventninger til andre

It’s a good place when all you have is hope and not expectations
– Danny Boyle

20130520-104050

En følelse av glede handler ikke om hvor bra ting går, men hvorvidt ting går bedre eller verre enn forventet. Det kan jo få en til å lure, er optimister glade fordi de har høye forventninger eller lave?

Som vi lærte av Caterpillar i Alice in Wonderland; Ha høye forventninger hvis du vil ha forbedring, og lave forventninger om du vil ha tilfredsstillelse. Høye forventninger leder ofte til vekst og skuffelse, mens du kan være fornøyd med det du har om du har lavere forventninger.

Det gjelder å mestre gapet mellom det som er og det som kan være, det du har og det du forventer. 

Forventninger til andre

En forventning er en subjektiv forestilling om fremtiden. Før en forandring er det en forventning om forandringen. Sånn sett er forventning som sagt en viktig nøkkel til personlig utvikling. Men forventninger til andre er ikke det samme. Det som er helt sikkert er at vi enklere aksepterer menneskers vanskelige atferd når vi forventer mindre fra de.

Skuffelse, irritasjon, sinne og tristhet har gjerne opphav i forventninger. Ofte fordi andre ikke responderte slik vi trodde eller ville at de skulle. At sjefen skulle komplimentere innsatsen den siste måneden, eller at kjæresten skulle verdsette hvor flink du var til å vaske badet. Fremfor å se innover og fokusere på oss selv, ser vi frem og på andre. Og det kan få oss i følelsesmessig trøbbel.

Her er fem fordeler ved å ikke ha forventninger til andre

  1. Du tar fullt ansvar for egne valg. Det handler om å gjøre ting fordi man selv vil, eller selv har en årsak – ikke fordi andre «får deg til å gjøre det» eller forventer at du skal. Du gjør det du syns er viktig å gjøre. Du styrer livet ditt og tar dermed også ansvar for vaglene.
  2. Du klarer å separere det du vil fra det du burde. Flokkmentaliteten og auto-piloten er gjerne knyttet til «bør». Disse kommer fra hodene våre, stemmen til våre foreldre. «Du burde» er per definisjon basert på forventninger fra andre. Når vi ikke får det til, skammer vi oss. Når vi følger «reglene» og gjør disse tingene, føler vi ofte at det skal lønne seg, at vi kan forvente å få noe igjen. «Fordi jeg gjør dette som jeg egentlig ikke vil, forventer jeg at andre skal verdsette det, gi meg en belønning, klappe meg på hodet». Når den forventede belønningen ikke kommer blir vi skuffet. Veien ut er å fokusere på det du ønsker, det du vil gjøre. Føl på verdiene dine, integriteten. Fjern forventningene og du faller tilbake på «jeg vil».
  3. Du unngår å føle deg skuffet, sint og så videre.
  4. Du unngår å bli en martyr. All denne skuffelsen og irritasjonen kan over tid lede til at du blir en martyr – en dødelig kombinasjon av dominerende «jeg burde» og ikke oppfylte forventninger. Til slutt vil martyrer kollapse av utmattethet, eller få nok av urettferdigheten og bli sint, deprimert, og overreagere. En martyr mentalitet leder gjerne til passiv aggresjon. Mennesker hater generelt martyrer, de er vanskelig å være rundt.
  5. Du lever litt mer i nuet. Avgjørelsene og valgene i livet skjer jo i nuet. Forventninger dytter deg fremover og fanger deg i fremtiden. Du tenker alltid på hva du burde gjøre, hvordan andre vi reagere, hvordan du skal respondere, og hvordan du kan få dem til å reagere slik du vil. Prøv å gjøre det enkelt – hva vil jeg ha akkurat nå? Ferdig. Gjør. Se hva som skjer.

Om du har en tendens til å tenke på denne måten, begynn sakte og gå sakte. Det handler om å rekonstruere hjernen, og det krever konsentrasjon. Vær proaktiv – lytt til deg selv. Uansett hva slags avgjørelse du tar og handlinger du gjør, ei det, det er DINE valg. Kutt ut auto-piloten. Legg det du burde til side, legg fremtiden til side. Bli i øyeblikket, se på valget du tar nå som ditt valg, og se det som det beste valget nå. Hva som skjer etterpå, hvordan det ender, hvordan andre vil reagere, betyr ingen ting akkurat nå.

Ingen forventninger. Test det.

Reklamer

Hva betyr det å elske?

To love without knowing how to love wounds the person we love
– Thich Nhat Hanh

ceb01b4d9d3a5a13b9e148398f5955d0

Noen ganger føler vi oss tomme. Det er et vakum, en stor mangel av noe. Vi vet ikke hva eller hvorfor, men følelsen av tomhet er sterk. Vi håper på å finne noe som gjør oss mindre tomme. En tørst etter å bli elsket, og å elske. Vi lider. Det er naturlig. Fordi vi føler oss tomme, leter vi etter noe å fylle tomrommet med. Et objekt. Noen ganger har vi ikke hatt tid til å forstå oss selv før vi finner det vi elsker – objektet. Men vi har funnet noe som fyller litt, noe å elske som elsker tilbake. Når vi finner ut at den vi elsker ikke kan oppfylle håpene og forventningene, går vi tilbake til å føle oss tomme. I alle finner vi denne kontinuerlige lysten og forventningen, vi vil finne noe men vet ikke hva. Et eller annet sted der inne venter vi på at det skal bli bedre. Det er derfor du sjekker meldingsboksen din flere ganger om dagen.

Vi har definert det før, gjennom psykologi, populærkultur, hjemme i stua, medisinsk og ikke minst filosofisk. Samtidig vet alle som har elsket, eller forsøkt å elske, at kjærlighet oppleves som et mysterie. Kanskje til og med som det største mysteriet i livet.

Den buddhistiske læremesteren og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh utforsker dette i boken How to Love, hans vakre samling av vise innsikter om det mest komplekse og deilige menneskelige potensiale. Evnen til å elske. Jeg har absolutt latt meg fascinere og kanskje til og med lære. Kanskje. En eller annen gang. Det viser seg at evnen til å elske ubetinget er enklere sagt enn gjort.

Som det sies så vakkert i artikkelen jeg leste i Brainpickings.org:
For å være i stand til å lære av Nhat Hanh, må du gjøre ditt ypperste for å ikke falle for den vestlige patologiske kynismen, nemlig vår feilaktige tendens til å beskytte oss selv ved å avvise alt som er ekte, seriøst og sant som noe enkelt og naivt.

Forståelse er kjærlighet

Nhat Hanh mener forståelse er det andre navnet på kjærlighet: To love another means to fully understand his or her suffering.
Ordet «suffering» i buddhismen refererer ikke til lidelse som vi ser det, men til enhver form for misnøye og smerte, om det er fysisk, psykologisk- eller spirituelt. Lidelse er en naturlig del av å leve. Han mener altså at å elske en annen betyr å fullstendig forstå vedkommendes lidelse. Forståelse er jo det alle trenger, det gir mening. Men er det enkelt? Klarer vi egentlig å forstå andre menneskers smerte?

Vanemessig har vi en tendens til å bli fanget av det vi fikserer oss på – vi henger oss opp i små ting som hindrer oss i å få en helhetlig forståelse. Hjertene våre er små. Og når vi fikserer kjærligheten ned til en person, et hjerte, en tanke, begrenser vi evnen til medfølelse og til å forstå. Vi ender opp med å ikke akseptere andre som de er, vi begynner å kreve at de skal forandre seg for å passe inn i dette bildet av kjærlighet som er blitt begrenset.

La hjertet vokse

Vi må la vårt eget hjerte gro, vokse. Første steg er i følge Nhat Hanh å forsøke å forstå vår egen lidelse. Han sier i boken:

When we feed and support our own happiness, we are nourishing our ability to love. That’s why to love means to learn the art of nourishing our happiness. Understanding someone’s suffering is the best gift you can give another person. Understanding is love’s other name. If you don’t understand, you can’t love.

Vår forståelse av kjærlighet og andre formes tidlig. Om våre foreldre ikke elsket og forstod hverandre, hvordan kan vi vite hvordan kjærlighet ser ut? Man må regne med å feile litt på veien. De fleste har kanskje ikke kommet dit at de har elsket en annen. Men det er ifølge Nhat Hanh aldri for sent.

anything-is-possible-thich-nhat-hanh-quotes-sayings-pictures

Det er stor forskjell på forelskelse og kjærlighet. Vi blir ofte forelsket i andre, ikke fordi vi elsker og forstår de, men for å distansere oss fra vår egen lidelse. Først når vi lærer å elske og forstå oss selv, og evner å ha dyp medfølelse med den vi er, kan vi elske og forstå en annen person.

Fire elementer

Ekte, sannferdig kjærlighet har røtter i fire elementer (som jeg ramser opp på engelsk da det gir mest mening slik); loving kindness, compassion, joy og equanimity. Det siste ordet er et av mine favoritter; sinnsro, eller «inclusiveness». De to går hånd i hånd.

«Loving kindness» er å være kapabel til å tilby glede. Å være noen andres solskinn. Men du kan ikke tilby glede uten å ha det selv. Du må akseptere og elske deg selv først. Først når du har egne øyeblikk med glede og ro kan du gi det samme til en annen.

If you have enough understanding and love, then every moment – whether its spent making breakfast, driving the car, watering the garden or doing anything else in your day – can be a moment of joy.

I et ekte og dypt forhold, er din lidelse hennes lidelse. Din forståelse av hans lidelse hjelper han å lide mindre. Det er ingen separasjon eller diskriminering.  Om man oppnår dette følger de naturlige elementene av tillit og respekt. Kjærlighet uten tillit er ikke fullstendig kjærlighet. Men igjen, du må stole på og respektere deg selv først.

Nhat Hanh sier det så vakkert:

Trust that you have a good and compassionate nature. You are part of the universe; you are made of stars. When you look at your loved one, you see that he is also made of stars and carries eternity inside (…). True love cannot be without trust and respect for oneself and for the other person.

Å stole på er en utfordring for mange. Det er lett å lese denne teksten og tenke at man vil huske at man er en stjerne og han er en stjerne og man er sammen om alt. Men vi vet godt at så romantisk og enkelt er det ikke. Men det kan føles sånn.

Så, begynn med å lytte.

Vi har blitt immune mot å lytte – alle lytter. Psykologer, besteforeldre, venner. Vi har glemt hvor lite selvsagt det egentlig er. For å forstå, må vi lytte. Ikke bare høre.

Deretter, prøv å se på helheten når du elsker noen, det som er mellom. «JEG elsker deg». Fokuset er på den som elsker. «Jeg» er så sårbart. «Jeg» gjør handlingen «å elske».  Vi tror vi har et selv, og fokuserer alt for mye på dette. Vi har ikke et individuelt, separat selv. Vi er laget av så mye. Nhat Hanh forklarer det igjen mer fantastisk enn jeg noen gang kan:

A flower is made only of non-flower elements, such as chlorophyll, sunlight and water. If we were to remove all the non-flower elements from the flower, there would be no flower left. A flower cannot be by herself alone.  A flower can only inter-be with all of us. Humans are like this too.

Jeg er kun laget av ikke-meg elementer, som jorden, solen og arv. Jeg lå i sengen ved siden av en svært vakker person som minnet meg på dette. Han sa noe som «Hva er huden laget av?» Vi tenkte litt på det, og han konkluderte med; «Den er bare laget av hud».

Vi kan lære mye av synet til den buddhistiske læremesteren. Målet er enkelt og greit mindre lidelse. Han mener avslutningsvis (selvom dette er et utømmelig tema) at om vi kan se naturen av å leve sammen, interbeing, – som ett, dele glede og lidelse, og forstå at hans eller hennes lidelse er din og omvendt, så kan du se ting annerledes og forstå annerledes. Og at dette i seg selv avlaster lidelse.

Men da lurer jeg på, er mangel på lidelse kjærlighet? Eller er det det faktum at vi deler lidelsen?

Sjekk ut Brainpickings her.

Dette må du vite om søvn

I love sleep. My life has the tendency to fall apart when I’m awake, you know?
– Ernest Hemingway

word-recall-is-much-slower_8-signs-of-sleep-deprivation

Røyking, alkohol, kosthold og mosjon er faktorer som har avgjørende betydning for helsa, de færreste forstår at søvn er minst like viktig.

Det er sammenheng mellom dårlig søvn og hjertesykdommer, fedme, diabetes og redusert hjernefunksjon. Søvnmangel påvirker immunforsvaret og hvordan vi reagerer på skader og stress.

Det er en grunn til at vi bruker nesten en tredjedel av livet vårt på søvn. Søvnmønster og mengde søvn vi trenger varierer fra person til person, men mest med alderen. De fleste voksne mennesker trenger 7-8 timer søvn hver natt, mens noen klarer seg med 6 timer, må andre ha 9.

Hvor lenge og dypt vi sover er avhengig av søvnbehov, døgnrytme, og vaner og atferd rundt søvn. Hvor mange timer du sover har ikke så mye med søvnunderskudd å gjøre, men med døgnrytmen din. Altså, om du sovner midt på natten vil du ikke nødvendigvis sove mye lenger om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Men søvnens dybde vil være påvirket av antall timer søvn. Du trenger noen timer for å få utbytte av dyp søvn. Ved søvnunderskudd øker mengden dyp søvn, som anses som den viktigste delen av søvnen for å føle seg uthvilt.

Søvnstadier og døgnrytme

Søvnen deles inn i fem stadier; 1-4 og REM. Grunnlaget for denne inndelingen er målinger av hjernens aktivitet ved hjelp av elektroder når vi sover. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

Stadie 1: Innsovningsfasen. Døsighet, hjernebølgene er nær våken tilstand, musklene slappes av og man mister gradvis bevissthet, utgjør omkring 5 % av søvnen.
Stadie 2: Lett søvn, man mister helt bevisstheten og musklene er nesten helt avslappet, hver fase varer i 15-25 minutter, utgjør halvparten av søvnen.
Stadie 3 og 4: Dyp søvn, man reagerer ikke på ting rundt seg og er vanskelige å vekke, viktig for å føle seg uthvilt, utgjør en firedel av søvnen.
REM: Rapid Eye Movements, også kalt paradoksal søvn. Hjernen er like aktiv som i våken tilstand, men kroppens evne til å bevege seg er sterkt begrenset, kun øynene beveger seg hurtig fra side til side. Utgjør en femtedel av søvnen.

Den dype søvnen (stadiene 3 og 4) dominerer den første delen av natten. REM-søvnen kommer cirka hvert 90. minutt, og lengden av hver episode øker utover natten. Den siste delen av natten består stort sett av stadium 2 og REM-søvn.

Både redusert sensorisk input og redusert aktivitet i hjernestammens aktiveringssystem bidrar til innsovning. Motsatt vil sterk sensorisk eller annen stimulering føre til vekking. Vekketerskelen vil avhenge av søvnstadium og er høyere i stadiene 3 og 4 enn i stadium 2 og REM-søvn.

De fleste og de lengste drømmene finnes i REM-søvn, men drømmer finnes også i andre søvnstadier. De du husker er gjerne i REM. Hypoteser om søvn, spesielt REM-søvn, som viktig for hukommelse er omdiskutert.

Døgnrytmen stilles normalt hver morgen til en 24 timers rytme ved det tidspunktet man står opp. Tiden stilles etter lys, aktivitet og sosiale faktorer. Døgnrytmen reguleres i fremre del av hypothalamus i hjernen. Hormonet melatonin produseres i epifysen (en kjertel midt i hjernen) i mørket, og synkroniserer de biologiske rytmene slik at de tilpasses lys og mørke. Melatoninproduksjonen hemmes av lys. Dermed er det naturlig at vi sover nå det er mørkt, og er våkne når det er lyst.

feeling_the_effects_of_sleep_deprivation_inside-r665cea703a0e4749ac5e5e824804b118_w2q_8byvr_512

Søvnforstyrrelser

Den viktigste pekepinn på om du får nok søvn er hvorvidt du føler deg trøtt i løpet av dagen.

De fleste vet selv hvor mye søvn de trenger for å fungere godt. Men forventninger til egen søvnmengde kan være urealistiske og medvirkende til opplevd søvnforstyrrelse (subjektiv insomni). Men noen har faktisk søvnforstyrrelser, og det bør tas på alvor.

Søvnvansker kan være forårsaket av en kombinasjon av fysiologiske og psykologiske funksjonsendringer og kan være et spørsmål om livsstil mer enn patologi.

Det finnes hele 90 ulike søvnforstyrrelser, men de vanligste er:

Insomni
Insomni er en sykdom som karakteriseres av vanskeligheter med innsovning og/eller vanskeligheter med å holde søvnen ved like. Dette skal være så alvorlig at det nedsetter fuknsjonsevnen på dagtid.

Akutt insomni forekommer i forbindelse med stress eller livskriser. Depresjon og angst kan også være årsaker. Søvnproblemene går vanligvis over når belastningen er over.

Søvn-apne
Sterk snorking og vanskelighet med å puste under søvn er hovedsymptomene ved søvn-apne. Det kan forekomme pauser i åndedrettet på opp til ett minutt. Apne-episodene og snorkingen fører til hyppige, kortvarige oppvåkninger. Flertallet av søvnapne-pasienter er overvektige menn.

Som konsekvens av slik søvnighet opptrer konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, emosjonell irritabilitet, automatiske handlinger i halvsøvne og til dels betydelige psykososiale problemer.

Forsinket søvnfase symdrom
Kjennetegnes av vedvarende manglende evne til å sovne til vanlig sengetid. Når vedkommende sovner har søvnen normal varighet.  Pasienten er, uavhengig om de har stått om tidlig eller lagt seg tidlig, sjelden i stand til å sovne før kl.02-03. Når de så er tvunget til å stå opp tidlig pga skole eller jobb, fører dette til søvnmangel.

Pasientene er ekstremt søvnig og ukonsentrert i formiddagstimene, mens de er våkne og opplagte om kvelden og natten. Så lenge pasienten får mulighet til å sove etter eget sovemønster, er eneste symptom våkenhet og søvn til sosialt uaksepterte tider. Tilstanden er livsvarig, og debuterer før 23-årsalderen.

Narkolepsi
En person med narkolepsi føler sterk, ukontrollerbar søvnighet på dagtid. Selvom vedkommende sover og føler seg kvikk etterpå, vil søvnigheten komme tilbake etter et par timer. Narkolepsi er en selvstendig søvnsykdom forårsaket av at immunsystemet har gått til angrep og ødelagt søvnregulerende nerveceller i den nederste delen av mellomhjernen.

Søvngjengeri
Omfatter å gå i søvne. Dette er en av de mest gåtefulle søvnlidelsene. Alder er den viktigste faktor her. Det er vanlig at barn går i søvne – 15-20% av alle barn er rapportert, dette er ufarlig om de ikke er til fare for seg selv eller andre. Alle over 14 år som fortsatt går i søvne bør oppsøke lege. Om en begynner å gå i søvne for første gang i voksen alder, kan dette være tegn på en mer alvorlig lidelse. De fleste voksne med søvngjengeri har personlighetsforstyrrelser.

Pasientene bør sove i et trygt miljø; soverom i første etasje, ingen møbler/gjenstander som kan forvolde skade. Ofte beveger pasienten seg retning av vinduet da dette er lysest. Derfor er det smart å ha en svak lyskilde i andre siden av soverommet.

Natteterror
Natteterror er karakterisert av delvis oppvåkning fra dyp søvn, med skrekkslagent skrik, ledsaget av økt hjerte- og respirasjonsfrekvens og svetting. Episodene opptrer fortrinnsvis i første tredel av søvnperioden. Pasienten setter seg vanligvis opp i sengen, ofte med usammenhengende tale. Episodene er preget av sterk angst, og varer gjerne i flere minutter. Ved vekking er vedkommende forvirret og desorientert. Natteterror er svært uvanlig, med forekomst på omkring tre prosent under tenåringsalder, og en prosent i voksen alder.

Konsekvensene av søvnmangel i ukedagene kan ikke kompenseres for i helgene – du kan ikke «ta igjen søvn». Det er svært viktig med nok søvn, men ikke mer enn nok. Eksperten krangler litt, noen mener vi har kronisk søvnmangel i Norge, andre mener vi sover for mye. Du bør kjenne på om du føler deg uthvilt eller ikke.

Tips

Hvis du sliter med å sove kan du forsøke disse tingene:

  • Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
  • Unngå å sove på dagtid
  • Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter kl. 17. Alkohol forstyrrer også søvnen
  • Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
  • Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid rett før leggetid
  • Unngå bruk av pc og mobil på senga
  • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
  • Unngå å se på klokka hvis du våkner i løpet av natta
  • Stå opp og gjør noe annet om du ikke får sove (gå en rolig tur, les en bok, rydd og liknende, unngå pc og tv). Legg deg når du blir trøtt igjen.
  • Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
  • Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger
  • Legg mobilen i et annet rom!

Kilder: psykologtidsskriftet.no, sinnetshelse.no

Hvordan stoppe bekymringene?

You’re only here for a short visit. Don’t hurry, don’t worry. And be sure to smell the flowers along the way
– Walter Hagen

Jeg skrev om hva som forårsaker bekymring i hjernen tidligere: Bekymrer du deg mye? – Her kommer oppfølgeren!

La meg først si, bekymring kan være produktivt om det gir deg et spark i baken og får deg til å løse et faktisk og seriøst problem. Men om du er plaget med «hva hvis» bekymringer, tvil, frykt og krisemaksimering av ting som ikke hjelper å bekymre seg over, er det et problem.

worried

En konsekvens av bekymring er økt puls, dårlig søvn, ofte nedsatt matlyst og vanskelighet for å fokusere på det du skal – og ikke minst krisemaksimering som påvirker disse faktorene ytterligere. Om du går dag etter dag og bekymrer deg, og du føler at det går utover livskvaliteten din kan du oppsøke en terapeut – men det er ikke alltid kognitiv atferdsterapi er mulig eller ønskelig. I tillegg kan du gjøre mye på egenhånd!

Jeg har noen tips som du kan ta med deg i hverdagen.

Strategier for å bekymre seg mindre, eller slutte å bekymre seg, kalles ofte angst-dempende strategier. Bekymring har liknende symptomer som angst – ofte kan det utvikle seg til angst. Det er ikke rart om du lar deg stresse eller sliter med å sove. Vel, du kan trene hjernen din til å forbli rolig og se på livet i et langt mer positivt perspektiv!

Positiv og negativ holdning

Først, hvorfor er det så vanskelig å stoppe å bekymre seg? En stor del ligger i hjernens predisponible strategier (som forklart ytterligere her), mer praktisk sett får angstfølelsen bensin fra det du tenker og tror om å bekymre seg. Altså, dine bekymringer om bekymring. Du kan tenke at å bekymre seg er skadelig, at det kommer til å gjøre deg gal, og at du mister kontroll over følelsene dine. På den andre siden kan du tenke at bekymring fører til at du unngår problemer, forbereder deg på det verste og leder til løsninger.

Både positiv og negativ holdning til bekymring kan være like skadende – det er vanskelig å bryte bekymringsvanen dersom du tror det hjelper deg. For å slutte å bekymre deg for godt må du gi slipp på ideen om at det beskytter deg! Innse at bekymringen er problemet, ikke løsningen.

2dd73a00fea0e1987edd50b3f12c4e34

Angst-dempende strategier

1. Tanke-stopping fungerer ikke hva angår bekymring: «Slutt å tenke på bekymring, slutt å tenke på bekymring»; du fokuserer bare ytterligere på den tanken du forsøker å unngå.

TA KONROLL: UTSETT BEKYMRINGENE
– Effektivt fordi du bryter vanemøsteret og grublingen som vanligvis følger med bekymringer. Om du klarer å utsette bekymringene opplever du i tillegg at du tar kontroll over tankene dine.

2. Skap en «bekymringsperiode»: Velg en tid og et sted for bekymring (for eksempel i stua fra 18.00-18.20), etter jobb og tidlig nok til at du ikke er nervøs før sengetid. Under bekymringsperioden har du lov til å bekymre deg om hva enn du har i hodet. Resten av dagen er en bekrymringsfri sone.

3. Utsett bekymringen: Dersom bekymringen dukker opp i hodet ditt i løpet av dagen, skriv det ned i notatboken på telefonen, og utsett det til bekymringsperioden din. Minn deg selv på at du får mulighet til å tenke på det senere – så er det ikke nødvendig å bekymre seg om det nå. Spar det til senere!

4. Gå over bekymringslisten i bekymringsperioden: Reflekter over tankene du skrev ned i løpet av dagen, om tankene fortsatt bekymrer deg – tillat deg selv å tenke på det. Men kun i tiden du har satt av. Dersom bekymringene ikke virker like viktige lenger – kutt ned bekymringsperioden og nyt resten av dagen.

PROBLEMLØSNING KONTRA BEKYMRING
– To helt forskjellige ting selvom bekymring noen ganger føles som problemløsning. Forskjellen er at bekymring ikke leder til løsning, men grubling.

5. Skill mellom løselige og uløselige problemer/bekymringer: Når en bekymring popper inn i hodet ditt, spør deg selv om problemet er noe du faktisk kan løse: 1. Er det er problem NÅ, eller et tullete «hva-hvis»? / 2. Om det er et «hva-hvis» problem; hvor sannsynlig er det at det faktisk skjer? Er du realistisk nå? / 3. Kan du gjøre noe med problemet, eller er det ute av din kontroll?

Produktive, løselige bekymringer er noe du kan ta tak i HER OG NÅ. Om du er bekymret over regningene dine kan du ringe kreditor og sette opp en plan for eksempel. Uproduktive, uløselige bekymringer er noe som er utenfor din kontroll og noe du ikke kan gjøre noe med: Er du redd for å få kreft en dag, eller om barna dine havner i en ulykke – må du ta deg sammen. Slipp det du ikke kan kontrollere.

6. Brainstorm (dersom bekymringen er løselig): Lag en liste over alle mulige løsninger, og fokuser på de tingene du kan klare å forandre. Evaluer mulighetene, og lag en handlingsplan!

ULØSELIGE BEKYMRINGER
–  Er ofte majoriteten av bekymringene til en typisk bekymrer – dette handler om følelser. Bekymring handler om å unngå kjipe følelser, du undertrykker følelser mens du er opptatt med å bekymre deg: men du kan ikke bekymre deg unna følelsene dine!

7. Omfavne følelsene dine!: Du tror kanskje at du alltid må være rasjonell og i kontroll, og at du ikke skal føle på ting som frykt eller sinne. Men følelser er ikke alltid hyggelige og gir ikke alltid mening. Aksepter at det er en del av å være menneske, tenk at du skal bruke de til din fordel. Inkorporer de som en del av deg, og ta hånd om følelsene dine.

8. Lær deg å tolerere usikkerhet: Konstante bekymrere takler ikke at noe er uforutsigbart eller under tvil. Bekymring blir en måte å forutse hva som kan skje, og ønsket om å ha kontroll; en måte å unngå følelsesmessige overraskelser. Men gjett hva, det funker ikke! Å tenke på alt som kan gå feil gjør ikke livet mer forutsigbart, det gjør bare dagen i dag kjip. Så prøv å utsette deg for uforutsigbarhet og slipp kontrollen – livet vil føles mye enklere. Godta alt du ikke kan forandre.

UT AV ANGSTEN: TREN OPP HJERNEN
– Det er ikke lett å slippe kognitive forvrengninger, da de ofter er en del av et livslangt mønster. Du må re-trene hjernen din! Og det er mulig.

9. Utfordre angstfølelsen: Det er mulig du ser på verden som et farligere sted enn det er. Tipper du overdriver sannsynligheten for at ting går galt, og behandler negative tanker som om de er fakta. Da kan det også hende du undervurderer din egen evne til å mestre livets problemer. Disse irrasjonelle, pessimistiske holdningene er kjent som kognitive forvrengninger.

Start med å identifisere tanken, og beskriv hva som skremmer eller bekymrer deg så detaljert som mulig. Så, fremfor å se på tankene dine som fakta, behandle de som hypoteser som du skal teste ut. Når du utfordrer dine bekymringer/frykter, vil du utvikle et mer balansert perspektiv.

Still de riktige spørsmålene:

  • Hva er beviset for at tankene er sanne? Ikke sanne?
  • Er det en mer positiv, realistisk måte å se på situasjonen?
  • Hva er sannsynligheten for at det jeg er redd for skal skje?
  • Hvordan vil det å bekymre seg om dette hjelpe meg, og hvordan vil det skade meg?
  • Hva ville jeg sagt til en venn som bekymret seg over det samme?

VÆR BEVISST PÅ HVEM DU OMGÅS MED
– Følelser smitter, og andre mennesker kan gjøre deg mer bekymret/negativ enn du trenger. Vær bevisst på menneskene du har rundt deg, og hva de egentlig gir deg.

10. Lag en bekymringsdagbok: Det er mulig du er så vant til å være stresset at du ikke legger merke til hvor mye situasjonene og menneskene rundt deg påvirker det. Kanskje du kommer fra en stresset familie, hvor ting bare er sånn. Test bekymringene dine i en uke! Skriv ned når du er bekymret, og hva som trigget det – etterhvert kommer du til å se mønstre.

11. Tilbring mindre tid med folk som gjør deg stresset: Har du noen i livet ditt som alltid får deg stresset, negativ eller tar energien din? Hver gang de går er du kanskje litt mer negativ eller sliten enn før dere var sammen? Da kan det være greit å kutte ned på tiden dere er sammen. Si det som det er. Tenk også over hvordan folk du er fortrolig med reagerer – det er noen som er støttende og varme, andre som bare gjør deg mer utrygg. Dropp de i den siste gruppen, slutt hvertfall å være fortrolig med de.

fa58d9d1a96278e287e8768cde5a22fe

MINDFULNESS
– Jeg hater ordet, men hva det betyr elsker jeg! Det er så viktig, og kan virkelig forandre livet ditt. I forhold til bekymring er det helt gull. Bekymring har gjerne feste i fremtiden, hva som kan skje og hva du skal gjøre med det. Mindfulness får deg tilbake til det som skjer akkurat nå.

12. Erkjenn og observer tankene dine: I motsetning til de andre teknikkene, er denne basert på å observere det du tenker, og la det gå. Ikke prøv å ignorere, kjempe mot eller kontrollere dem. Prøv å observere tankene fra utsiden, fra et objektivt ståsted – uten å reagere og dømme.

13. La bekymringene gå: Legg merke til at når du ikke forsøker å kontrollere de stressende tankene som kommer, vil de passere.

14. Fokuser på nåtiden: Legg merke til hvordan kroppen din føles, rytmen i pusten, hvordan følelsene stadig endrer seg, og hvordan tankene kommer og går. Om du henger deg opp i en tanke – prøv å gå tilbake til her og nå. Det er lettere sagt enn gjort, og krever arbeid. Men dette fungerer for meg, gjerne i kombinasjon med yoga.

Jeg vet det kan være overveldene med alle disse fremgangsmåtene – du kan også trekke pusten godt inn, og lage et mantra du sier til deg selv: «Jeg har full kontroll, hva er det verste som kan skje».

Og du, som Walter Hagen sier mellom linjene i sitatet over, ikke ta livet for seriøst.

Bekymrer du deg mye?

“If you are distressed by anything external, the pain is not due to the thing itself, but to your estimate of it; and this you have the power to revoke at any moment.”
– Marcus Aurelius

worry1

Bekymring er en naturlig følelse som fremtrer når vi føler oss truet. Vi har byttet ut ekte, fysiske trusler med hverdagslige tanker. Vi bruker bekymring feil – og dette har konsekvenser. 

Hva gjør du når du står i dusjen om morgenen? Nyter hvordan vannet treffer huden og dette øyeblikket til å slappe helt av? Eller kjapper du deg å vaske håret mens du planlegger hva du skal ha på deg, eller hvordan dagen skal se ut? Kanskje du har masse gjøremål som stresser deg, og dette er jo verdt å stresse over i dusjen, eller? Hjelper det? Bekymring fører til angstliknende symptomer som du kan unngå.

Vi har blitt avhengig av tanker og bekymringer. Avhengige av å holde hjernen opptatt.

Sirkeltenkning

Jeg var verdensmester i både bekymring og stress. Nå er jeg, kanskje ikke verdensmester, men ganske høyt oppe på NM-listen i å stoppe bekymringer før de tar kontroll over meg.

o-WOMAN-IN-SHOWER-facebook

Begynn i det små og gjør dusjen til et fristed hvor tanker ikke er velkommen

Jeg hang meg hovedsaklig opp i ting jeg ikke hadde rukket å gjøre som helst skulle vært gjort dagen før. Når jeg begynte på den sirkeltekningen ser det litt sånn ut; «Jeg må sende den fakturaen, svare på den mailen – shit hva skal jeg svare.. Også må jeg huske å ringe opp igjen han fyren, hmmm hva skal jeg si.. Jeg MÅ levere den rapporten – tenk om jeg ikke blir ferdig i dag. Lurer på om det blir regn i dag. Jeg har dårlig tid». Mens vannet rant deilig nedover kroppen min, og hendene mine har massert hodet mitt og kroppen strakk seg, var hjernen min svært opptatt med å ikke registrere dette i det hele tatt.

Her er det 1. Mange gjøremål: svare på mail, ta telefoner, jobbe og sende faktura, 2. Mange spørsmål: HVA skal jeg si, svare, gjøre, 3. Så kommer «tenk om» mentaliteten: Tenk om jeg ikke får det til. Så, 4. Digresjon om været eller en annen ukontrollerbar ting etterfulgt av stress. Deretter går jeg tilbake til nr 1 mens jeg lager kaffe. Jeg er bekymret og stresset, og tok med meg denne følelen hele dagen.

Alt dette, som egentlig skulle være en produktiv recap i dusjen for å gjøre dagen min enklere, ble det jeg kaller sirkeltenkning uten utfall. Hva gjør dette med hjernen, og hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Bekymringer kommer i veien for oss. På tide å slutte.

Se denne videoen som heter «The Mind» med Alan Watts viktige ord:

I hjernen

Hjernen vår er strukturert for å bekymre seg først, deretter tenke. For å forenkle det veldig; bindingene fra det følelsesmessige systemet (det limbiske system: bekymring, reaksjon etc) i hjernen til det kognitive systemet (tanke, evaluering) , er sterkere enn bindigene fra det kognitive systemet til følelsesmessige systemet. Bekymring kommer altså først.

Denne frykten for en trussel kommer fra et lite område kalt amygdala (viktig rolle for emosjonelle reaksjoner) i det limbiske system. Når glede og nytelse kommer vår vei, eller bare forventningen om nytelse – sendes nevrotransmitteren dopamin ut fra andre strukturer i det limbiske system.

Ergo; det limibiske system kontrollerer våre følelsesmessige reaksjoner. Det limbiske systemet gir beskjed til hjernebarken (cortex) – som gir beskjed til kroppen. Men hjernebarken mottar input fra det eksterne miljøet gjennom sansene. Kommunikasjonen mellom det limbiske system og hjernebarken går altså begge veier: hjernebarken kan også kontrollere det limbiske system. Ergo – du kan manipulere det limbiske systemets tendens til å la følelsene kontrollere livet ditt. Du må bestemme deg for å ta kontroll over følelsene (i.e: bekymringene) dine, hvis ikke vil følelsene kontrollere deg.

Det er her irrasjonell bekymring kommer til syne. Et eksempel er de nevrotiske foreldrene som vurderer hvorvidt de skal vaksinere barnet sitt mot dødlige sykdommer eller ikke. Selvom foreldre selvfølgelig ønsker å beskytte barnet sitt, bekymrer de seg over hvilke konsekvenser en vaksine kan ha (i tillegg til å være livreddende). Når de vurderer risikoen opp mot fordelene, har de en tendens til å overdrive risikoen. Amygdalaen deres forteller dem at sjansen for å få en dødlig sykdom er så liten, at å utsette barnet for potensielle farer ved vaksinasjon «føles» feil. Foreldre lar denne emosjonelle reaksjonen hindre de i å se at årsaken til at risikoen for å bli syk er liten, er fordi vaksinasjoner har så og si eliminert disse sykdommene fra industrialiserte land. Om ingen fikk vaksiner – ville disse sykdommene blomstre opp igjen.

Screen-shot-2011-04-29-at-10.20.37-AM

Den buddhistiske tilnærmingen til bekymring er svært enkel:

 

Endre hjernens kjemi

Bekymring i hverdagen er ofte resultat av underbevisst grubling over potensielle trusler. Tenk over det – hvor mange ganger har du bekymret deg unødig? Hele tiden – for bekymring er totalt unødvendig. Det hjelper ikke på situasjonen i morgen om du bekymrer deg i dag, det eneste bekymringen har gjort er å ødelegge dagen i dag.

Irrasjonelle tanker er årsaken til unødig bekymring. Kognitiv atferdsterapi jobber med å lære folk å endre følelsene sine gjennom å endre tankene.

Rasjonell, stressfri tanke = ikke bekymret og stressfri følelse. Enkelt. Det ER enkelt: Hvis vi kan styrke hjernebarkens naturlige kapasitet til å dempe det limbiske system, kan vi endre følelsene våre før de får en sjanse til å påvirke vår atferd: vi kan slutte å la bekymringer stresse oss, og få en langt mer harmonisk hverdag. Kanskje vi får tid til å la hjernen hvile og gjør plass til nye og mer tilfredsstillende tanker som Alan Watts snakker om?

Mange tror vi trenger medisiner for å endre hjernens kjemi – men det trenger vi ikke. Du kan endre hjernens kjemi ved å endre hvordan hjernen tolker dataene fra det limbiske system.

Nå skal vi putte nevrovitenskap i kombinasjon med kognitiv terapi.

1. Utforsk dine irrasjonelle tanker: Vi har ofte irrasjonelle tanker som leder oss til å se trusler uten at truslene egentlig eksisterer. Mange av disse tankene er invovlert i hva vi tror vi trenger i livet. «Jeg må være veltrent, jeg må tjene masse penger, jeg må bli likt av alle, jeg må ha en bedre leilighet». Finn en realistisk balanse mellom ditt ideelle selv og ditt faktiske selv og tenk litt over hva som egentlig betyr noe. Da vil en del av tankene, og dermed bekymringene endre seg.

2. Lær deg å snakke deg gjennom følelsene dine: I kognitiv atferdsterapi lærer klienter å motsi sine ulogiske tanker med mer rasjonelle analyser. For eksempel å erstatte negative snakke-og tankemønstre med nøytrale og positive. Hver gang du tviler på deg selv, snu tanken: «Jeg kan få til hva jeg vil». Sett ord på følelser og lær deg å snu de.

3. Legg følelsene til side når du skal ta viktige avgjørelser: Mange liker å stole på magefølelsen, når det er nettopp denne du skal unngå. Vi blir lett dratt avsted med følelsesmessige argumenter. Jo mer du klarer å separere logikk fra følelser, desto flere logiske valg tar du. Jeg sliter personlig med denne enda, og det har ledet meg til både den ene og andre dårlige avgjørelsen. Prøv å legge følelsene til side noen ganger.

4. Få støtte fra noen som kan hjelpe deg: Følelsene våre kommer fort og oppleves ofte uhåndterbare. Dette er årsaken til at en sponsor-rolle er så viktig i AA for eksempel. Denne andre personen kan opptre som din hjernebark når din egen er druknet i sterke følelser. Om du er i en situasjon hvor bekymring og stress tar over, og du er redd du ikke er rasjonell; ring en venn som er. Når jeg hadde kjælighetssorg tekstet jeg eksen hele tiden, det hjalp ikke.

5. Tro på din egen selvkontroll: Mennesker kan ta kontroll over sin problematiske atferd så lenge de ser på seg selv om herren over den kontrollen. Etterhvert som du får styrke fra å ta gode avgjørelser, fra å mestre bekymring og kontrollere impulser, vil du se at de impulsene og fryktene vil dominere deg mindre og mindre. Tro på deg selv og din egen styrke.

Noen argumenterer med at bekymring (overlevelse) ligger i oss instinktivt evolusjonært sett, og dermed umulig å unngå. Men det som gjør oss menneskelige er nettopp hjernebarken, og evnen til å bruke den for å dempe det irrasjonelle følelseslivet som koker i subdeler av hjernen. Vi har evne til å kontrollere oss selv.

Gjør deg selv en tjeneste: Fra og med i dag skal dusjen være ditt fristed – et sted uten tanker, hvor du fokuserer på å kjenne hvordan vannet treffer huden, og lukke øynene mens du vasker håret for å kjenne hvor godt det føles. Ha fullt fokus på sansene, denne beskjeden får hjernen din. Ett steg nærmere kontroll over følelseslivet.

Neste artikkel er en oppfølging av denne, og handler om quick-fixes på stress og bekymring. Nå vet du hva som skjer og at du kan endre det, i neste innlegg kommer de små tingene som kan redde deg i hverdagen.

Snakkes!

10 gode grunner til å komme deg på trening!

Take care of your body. It’s the only place you have to live.
– Jim Rohn

one-workout-away-from-a-good-mood

 

Jeg tror mange har glemt hvorfor vi egentlig trener. Mange forbinder det med utseende, og har i tillegg dette som eneste årsak til at de er i aktivitet. At det er godt for helsen er bare en bonus.

Om du tenker sånn, må du omprioritere litt.

Det er en grunn til at treningssentrene dobler salg av medlemskap i januar og mai. Om utseende er eneste drivkraft for å trene, kommer det ofte til kort. Noen er så opptatt av hvordan de ser ut at det holder som motivasjon – men det gjelder svært få.

Uansett hvor tynne, sterke, faste eller store vi ønsker å bli på utsiden – er sjelden dette grunn nok til at vi gidder å trene rutinert. Det har du sikkert erfart, selvom det nærmer seg bikinisesong er det mye deiligere å sitte i solen med en øl enn å svette i en for liten treningstights. Selvom du oppriktig tror at du blir lykkeligere av å bli tynnere eller se mer trent ut, er ikke dette nok for å få deg i aktivitet. Dette syns du kanskje er litt rart, men når du tenker deg om – kanskje ikke? Du vet innerst inne at det ikke er så avgjørende for livet ditt.

Nå skal jeg gi deg litt ordentlig motivasjon! Gode årsaker til å trene som ikke er forbundet med utseende, men med faktorer som faktisk har noe å si for livskvaliteten (og lengden på livet ditt).

1. Trening øker søvnkvaliteten: Og søvn er viktig for forbrenning, hva du velger å spise, og ikke minst for hukommelsessenteret i hjernen – som igjen har en stor påvirkning på konsentrasjon og prestasjon.

2. Trening kan bekjempe depresjon: Fysisk aktivtitet aktiverer nevrotransmittere i hjernen. Er man deprimert, eller føler seg nede, kan trening gjenopprette balansen. Serotonin og norepinephrine som spiller en viktig rolle i depresjon, blir mer balansert når man trener. Det skilles også ut endorfiner – som gir oss en følelse av glede og ro.

3. Trening forebygger diabetes: Når du trener bruker musklene glukose (blodsukker) som energi, som senker blodsukkernivået ditt. Trening forbedrer også insulinfølsomheten.

4. Trening styrker hjerte-og karsystemet: Regelmessig trening styrker hjerte og lunger, blodstrømmen går mer effektivt som gir bedre oksygen-og næringstransport til cellene i kroppen. Det farlige kolesterolet LDL reduseres, mens det gode, HDL, øker.

5. Trening tar ikke tid: Du trenger ikke å trene en hel time, en intensiv halvtime er supert! Til og med 20 min har store helsefordeler.

6. Trening forebygger kreft: Spesielt tykktarmskreft, brystkreft, prostatakreft og lungekreft forebygges. Forskning viser sammenheng mellom utvikling av disse kreftformene og inaktivitet.

7. Trening reduserer stress: Når vi trener skilles det ut serotonin, noradrenalin og dopamin – som har en beroligende effekt og gjør at du føler deg gladere. Disse stoffene er med på å redusere hverdagsstress som for mange er årsak til «klump i magen»-følelse og problemer med søvn. God fysisk form har også en positiv effekt på å mestre stress.

8. Trening påvirker angst og problemer med selvbildet: Trening bygger opp din indre styrke! Troen på deg selv og mestringsfølelse øker når du trener. Fysisk aktivitet er ofte en del av rehabiliteringsprogrammer og behandling av angst.

9. Trening har god effekt på vektkontroll: Trening hjelper deg med å opprettholde en sunn vekt, og en helsemessig fordeling av muskler og fett. En sunn kroppsvekt letter belastningen på ben og ledd, i tillegg kommer du til å føle deg full av energi!

10. Trening gir uten tvil økt livskvalitet! Du får mer energi – føler deg bedre og gladere, i tillegg orker du mer! Du får mindre generelle plager. Kroppen holder lenger om du underholder den!

IMG_6758

Her er jeg på trening med en venninne. Alltid moro (og svett)!

Så, les denne listen hver gang du vurderer å utsette treningen enda en dag. Om det bare er en kort joggetur har det effekt på psyken din. Fysisk form og psyken henger tett sammen – ta vare på deg selv og ha det gøy!

Vær nær her og nå

With mindfulness, you can establish yourself in the present in order to touch the wonders of life that are available in that moment
– Nhat Hanh

ghandi-what-you-think-you-become

 

Vi er slaver av vårt eget sinn. Vi blir distrahert når vi skal fokusere, vi bekymrer oss når vi søker etter indre ro, og stresser når det er nettopp stresset vi forsøker å holde på avstand.

Et harmonisk og fokusert sinn presterer ikke bare bedre i arbeidet, relasjoner og på trening, det presterer bedre på å leve.

Alt du opplever som vondt og problematisk har grunnlag i et kaotisk sinn, en indre konflikt. La oss trene opp det sinnet til å godta det som er, og gi slipp på det som ikke trenger å være.

Vær nær

Jeg kaller det å være nær. Det er det samme som oppmerksomt nærvær. I mediene kaller vi det Mindfulness. I et tidligere innlegg har jeg skrevet at det er Livsviktig å leve som handler om å trene opp tilstedeværelsen.

Det kan være en livsendrende prosess å gå fra å først oppdage hvor lite tilstede vi egentlig er – til å merke i hvilke situasjoner vi ikke er oppmerksomme, til å aktivt endre små ting som gjør oss mer nære, mer tilstede og oppmerksommme her og nå.

Hva betyr mindfulness?

Kort oppsummert er det vi kaller mindfulness, som springer ut fra Buddhismen, evnen til nærvær og full oppmerksomhet på som er akkurat nå.
Alle sansene er våkne. Det vanskeligste å få grep på er at følelser og tanker kun skal oppleves og observeres – ikke vurderes. Dette er en øvelse.

Du skal gjøre deg bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke og endre det. På denne måten kan du styre reaksjonene dine på det som skjer rundt deg.

Det handler om aksept. Å akseptere det som befinner seg i bevisstheten din med toleranse, nysgjerrighet, omtanke og undring – uten at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant.

En mindful tilstedeværelse kan for eksempel oppnås gjennom meditasjon. Et grunnprinsipp er å forankre oppmerksomheten i pusten, og å øve opp oppmerksomheten til å vende tilbake til pusten når tanker og følelser oppstår. På denne måten kan du lære å stoppe opp, og unnlate å forfølge følelser og tanker du ikke ønsker – du kan rette fokus mot her og nå.

I hjernen

Det er forsket mye på mindfulness. Effekten er så stor at forskerne nesten ikke tror det selv. Hele den vitenskapelige litteraturen har nå blitt gjennomgått, hjerneskanninger har blitt analysert og hjerneaktivitet målt, for å forstå dette på et vitenskapelig nivå.

Vi vet at samtaler med psykolog har en direkte effekt på menneskers hjerner ved å omstrukturere tankemønstre og snu det destruktive til noe konstruktivt. Når mennesker som fikk psykoterapi ble hjerneskannet, var det tydelig endring og høynet aktivitet i den prefrontale og kortikale delen av hjernen – de delene som styrer tankene våre. Når man får kontroll over tanker og følelser, faller den delen av hjernen som håndterer følelser (for interesserte: det limbiske systemet, amygdala og striatum) til ro.

Mindfulness skiller seg fra psykoterapi ved å virke direkte inn på områdene som regulerer følelsene våre. En person som bruker mindfulness oppnår en stabiliserende effekt på følelseslivet – de føler like mye, men følelsene er langt mer håndterbare.

Metoden kan brukes direkte i hverdagen også. Om du er sjalu for eksempel, og er i en situasjon hvor du kjenner på denne følelsen – kan du trekke deg unna, lukke øynene og prøve å observere følelsen av å være sjalu. Hvis du klarer å studere følelsen uten å forholde deg til den, vil den miste sin kraft. Det fungerer. Tro meg. Du kan ta kontroll over følelsene dine på en ny måte.

Hjelpemidler

Mange syns det er vanskelig å plutselig skulle «bli mindful». Det tar tid. Men takk og lov er det en rekke hjelpemidler som faktisk har effekt. I stressende situasjoner for eksempel, som mange av oss opplever daglig – kan du ta en time-out. Ta igjen kontrollen. På den måten vil det være situasjonen som er stressende, uten at du er stresset.

Jeg har testet en rekke av minfulness-appene, og har funnet en som faktisk fungrer. Hvertfall til mitt behov. Jeg trenger å få muligheten til å stoppe opp i hverdagen. Å minne meg selv på at jeg må senke skuldrene og puste. Spesielt på jobb, og når jeg går fra et møte til et annet.

Jeg har funnet en app som møter mine behov. Den er enkel, de ulike programmene er lette å velge mellom – i motsetning til mange andre apper. Den heter TimeOut, og er det ikke akkurat det vi trenger noen ganger? Jeg vet at jeg trenger det hvertfall!

Test den! Den er tilgjengelig i både App store og Google Play :)

TimeOut-logo

Buddha sa: The mind is everything, what you think you become. Gandhi forkortet det til, What you think, you become. Jeg tror så sterkt på dette at jeg har tatovert det på armen. Når jeg er 70 kommer jeg til å se på min rynkete arm og smile, og tenke «jeg visste det!».

Ha en fredfull førjulstid, husk å puste!

Del glede – gi glede!

In the sweetness of friendship let there be laughter, and sharing of pleasures. For in the dew of little things the heart finds its morning and is refreshed
– Khalil Gibran

Vennskap er definisjonen på deling.

Vennskap er definisjonen på deling.

Jeg har verdens beste venner. Jeg er så heldig at ikke bare er de der om ting er vonde, de er der når ting går bra også. Vi deler hverdagsgleder, store gleder og nye ting som skjer i livene våre. Viktigst av alt – vi blir oppriktig glad på hverandres vegne. De får meg til å le hver eneste dag.

Vi er gode på å støtte andre når livet går dem imot. Forskning viser at det er like viktig å støtte andre når de har opplevd noe godt.

Hvordan reagerer du når andre forteller om en god nyhet, eller deler stolte øyeblikk?

Jeg skrev om å få seg en heiagjeng tidligere, i innlegget Hvordan få bedre selvfølelse? – nå har jeg funnet en teori som støtter opp under dette.

Martin Seligman har skrevet boken «Flourish» som handler om å bygge gode relasjoner – oppskriften ifølge Seligman er «active, constructive responding». Man bør feire hverandres små og store triumfer gjennom en aktiv, konstruktiv respons. Kan det være så enkelt? Er det egentlig enkelt?

Konstruktiv vs destruktiv

Måten vi reagerer på når andre deler gode nyheter eller forteller noe bra, er avgjørende for relasjonene våre. Vi reagerer enten kontruktivt eller destruktivt – og har i vår makt å undergrave eller styrke dem.

Det er funnet at par som deler opplevelser og feirer hverandres gleder ikke bare bygger robuste relasjoner, det er også de som holder sammen.

Det er fire typer responser.

Sett at en venn forteller deg at han har fått en ny jobb. Hvordan reagerer du? (psykologisk.no lister opp disse fire responsene):

  • Aktiv og konstruktiv respons: «Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på den lenge. Fortell! Hva skjedde? Når begynner du? Dette må vi feire.»
    Nonverbalt: Du ser på vennen din, smiler, gir kanskje en klem, river i et glass.
  • Passiv og konstruktiv respons: «Flott. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer.
    Nonverbalt viser du få positive følelser.
  • Aktiv og destruktiv: «Innebærer ikke det mer reising? Hvordan skal du få til det?»
    Nonverbalt: Du rynker brynene, og viser andre tegn på negative følelser.
  • Passiv og destruktiv: «Hvor skal du i helgen?»
    Nonverbalt: Du viser at du overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

 

1383506939 (1)

Vær tilstede

Det er ikke nødvendigvis en vane for oss å reagere utelukkende positivt og aktivt. Noen gjør det av natur, fordi de rett og slett blir direkte glad på andres vegne. Andre gjør det fordi de har øvd.

Seligman sier man må øve til det blir en vane.

Vi er opptatt med egne ting eller tanker – ofte er vi et annet sted enn her og nå. Å øve på å lytte til andre, og respondere mens de snakker er ikke bare godt for relasjonen, men for deg selv også. Ikke bare kan du kjenne på hvor oppriktig glad du blir av andres glede, men du øver også på å være tilstede i øyeblikket.

En måte å gjøre det på er å lytte nøye når andre forteller om noe som har hendt – i tillegg gi aktive, konstruktive responser slik at du oppmuntrer andre til å fortelle mer. Legg merke til hva det gjør med den som forteller!

Det å dele andres glede påvirker relasjonen direkte, og det er deilig å oppleve hvor bra den som deler føler seg. Poenget med dette er å få en sterkere relasjon til venner, kollegaer, kjæreste eller barna – å jobbe med å være tilstede mentalt, og å dele glede.

Dette underbygger innlegget om selvfølelse og heiagjeng – å responsere på en aktiv og konstruktiv måte er å heie! De blir glad, du blir glad! Enkelt.

Når ting er bra

Når noen opplever noe vondt er vi der for de. Vi forsøker hvertfall. Det er ordtak som sier: Søk dine venner oftere i deres motgang enn i deres medgang. Såklart ligger det noe i det. Man skal være der for de man er glad i. Men å være der for noen betyr også å dele gledene. Det er vel så avgjørende hva angår tillit og relasjonsbygging.

Jeg sa det i et tidligere innlegg, og sier det igjen – ikke undervurder effekten av å heie på noen, å dele deres glede!

(Kilde: psykologisk.no)
Blogglink-test

Singel?

«Keep love in your heart. A life without it is like a sunless garden when the flowers are dead.»
– Oscar Wilde

Vi eksponerer oss selv. Vi bruker mer penger på klær enn tidligere. Jentene kler seg plutselig halvnakne på byen, mens gutta har for mye parfyme. Vi bytter profilbilde i sosiale medier når vi syns det går trådt på oppmerksomhetssiden. Vi har en Tinder profil og alltid barberte legger (sånn i tilfelle det skulle bli noe på oss).

Vi er single.

Å være singel kan være gøy! Du kan gjøre hva du vil uten noen som kan mene noe om det, du trenger ikke ta hensyn til en potensiell partners følelser, du kan flørte og ha uforpliktende sex, og du kan spise det du vil ha til middag når du føler for det, og du kan være jævla sosial, og ikke minst ligge i stjerneformasjon i senga (min favoritt).

Det er mange fordeler, disse fordelene er alle knyttet til frihet.

philophobia

GLEMTE FØLELSER

Men ønsker vi egentlig så mye frihet? Ordet frihet har mange positive konnotasjoner. Men så er det nå slik at mennesker er sosiale vesener som ofte fungerer best under en form for regime. Vi liker å ha friheten vår kontrollert av visse rammer. Vi er flokkdyr, instinktene våre hører til  noe kollektivt.

Individualisten i oss har det ofte best sammen med andre.

Når vi er single søker vi dermed etter noe som ikke stemmer overens med dette lykkelige, individualistiske singellivet. Vi søker trygghet, rammer, oppmerksomhet, bekreftelser. Ofte fra spesifikke personer – for underveis i singellivet møter vi på mennesker som blir ekstra interessante. Vi forelsker oss.

Jeg tror single menneskers følelser er glemt.

AVVISNING

Det er de som er i forhold som klager og får lov til det. De klager over at de må hjem tidligere fra festen, de klager over at partneren er så rotete, de klager over sjalusi og krangling. De klager over kjærlighetssorg – for du kan vel ikke ha kjærlighetssorg om du ikke har blitt dumpet? Og for å bli dumpet må man være i et forhold?

NEI.

Som singel søker du etter bekreftelser på at du fortsatt er en attraktiv partner. Du legger deg ut der, noen mer enn andre. Det er helt naturlig.
Kanskje du møter noen, og du viser hva du har å by på – men så vil ikke vedkommende ha deg.

Det å bli avvist som singel er vondt. Ofte gir man mye av seg selv, man får forhåpninger – også vil ikke vedkommende ta det imot. Dette kan knuse vel så mye som et brudd.

Flere jeg snakker med rapporterer om at «det blir litt dating, men ikke noe mer». Mange omtaler seg selv som ulykkelige single.

Som singel opplever mange ulykkelige forelskelser, i flertall. Og det kan være like vondt som å ha kjærlighetssorg.

 FOR MANGE MULIGHETER?

Så, hva kan det komme av at single ofte opplever kjærlighetssorg gang på gang? Uten å ha kommet så langt som i et forhold.. Vel, vi har mange muligheter. Vi har samfunnet vi lever i som sier at «det er mange fisk i havet – ikke slå deg til ro før du er sikker på at han eller hun er bra nok». Og vi har datingapper som Tinder. Vi har så mange valg! Kanskje noen er mer attraktive enn andre? Hvorfor ikke bare gå på 10 dater på en uke og arrangere en roseseremoni etterpå?

Har dating og leten etter kjærlighet blitt et spill? Et spill hvor den potensielle premien er den aller beste single der ute?

Har vi så mange valg at vi ikke vet hva vi vil ha?

 

IKKE MIST HÅPET

Mange single føler seg dumme fordi de sørger over kortvarige og mindre forpliktende forhold som tar slutt. Men det er helt naturlig!

Husk at det ofte er drømmen som er årsaken – vi har en drøm og knytter forventninger til mulighetene om et flott forhold. Når vi forelsker oss er det nettopp personen vi faller for som skal realisere den drømmen. Vi får en tilknytning til vedkommende, og når den personen ombestemmer seg eller ikke føler det samme som deg – så mister vi litt av oss selv. I tillegg handler sorgen om forventningene du hadde om det som skulle bli.

Sorg er en helt naturlig reaksjon. Mest er det også skuffelse og skam knyttet til egne forventninger.

Men ikke mist håpet!

Husk at det er masse utvikling når man entrer en annen persons univers. Du har åpnet deg for en annen, og den personen deler sin erfaring tilbake. Dette er svært intimt og nært. Du har lærer masse ved å gjøre dette – det er modig og fint.

Vi er avhengig av kjærlighet for å overleve. Ikke gi opp. Ikke legg stolthet i å beskytte deg selv. Du våger å elske, det er vakkert og en beskyttelsesmekanisme i seg selv.

Ikke utvikle en frykt for å falle for noen. Ikke beskytt deg selv mot noe så vakkert.

Jeg snakker av erfaring. Jeg gikk lenge uten å være kapabel til å åpne meg eller slippe noen inn. Det føltes ut som jeg manglet et lem. Jeg beskyttet meg selv så mye at når jeg endelig fant noe som vekket et snev av følelser i meg, trakk jeg meg unna eller gjorde noe aktivt for å ødelegge det. Jeg var livredd. Brukte et år på å slippe ned guarden. Og den er ikke helt nede enda. Så hold fast på det som gjør deg menneskelig; at du er kapabel til å se noe så vakkert i et annet menneske at du forelsker deg!

Å elske, å være imtim både fysisk og psykisk, er fantatsisk – selvom det kan gjøre veldig vondt. Det er alltid verdt det.

Å være singel er fint på mange måter, og friheten er i seg selv elskverdig! Det er helt ok. Men de fleste av oss er ganske kjærlighetssyke.

ls1a

Selv Bob Dylan er kjærlighetssyk. Det betyr at det er helt OK

Hvorfor smiler du ikke?

«Let my soul smile through my heart and my heart smile through my eyes, that I may scatter rich smiles in sad hearts.»
– Paramahansa Yogananda

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Selvom jeg jobber med å kvitte meg med Flink pike syndromet og stolt begynne å gi mer faen (ref.forrige artikkel), er jeg ikke sint. Selvom jeg er dritt lei av å være et produkt av samfunnet jeg lever i, er jeg ganske glad.

Og jeg får ofte spørsmål om det:
«Hvorfor smiler du så fælt?», «Hvorfor er du så glad?», «Hvordan holder du ut denne situasjonen, jeg hadde begravd meg selv», «Hvordan kan du smile NÅ?».

Jeg syns det er rare spørsmål. Har jeg en grunn til å ikke smile?

HVORFOR?

Jeg syns av en eller annen grunn det er vanskelig å svare når jeg får disse spørsmålene. Jeg ender opp med å svare med et spørsmål, hvor jeg usikkert drar på ordene;
«Vel, fordi, jeg er glad..?».

Det skjedde senest i går. En brite spurte meg «Why are you smiling all the time?», jeg svarte helt likt som før, bare på engelsk (med aksent) «Well, because I´m happy?».

Folk skjønner det ikke. Noe som er litt trist. Så kom jeg på at jeg ikke skjønte det helt selv.

Jeg begynte å tenke. Nøyaktig hva er det egentlig som gjør at jeg oftere enn ikke smiler. Tro meg, det er mange ganger jeg blir irritert, og sier til meg selv, «Du ser ut som en gal dame, du har INGEN grunn til å smile nå!» – og da må jeg le.
Men hvorfor stiller folk spørsmål til det? Smiler de mindre, er de ikke «like glade»? I såfall, hvorfor?

DE 3 A´ENE I AWESOME

Det har vært mye motgang i livet mitt. Selvom livet mitt nå er godt. Jeg har opplevd mange vonde ting, som veldig mange andre. Jeg har mistet de som betydde mest for meg. Og jeg har ikke alltid tatt riktige valg som har ledet meg til enda flere vonde erfaringer. Men er det en grunn til å ikke smile?

Nei.

Jeg oppdaget Awesome-teorien til Neil Pasricha og fant ut at det er jo nettopp derfor jeg er glad. 

Attitude
Jeg har alltid visst at det har noe med holdning å gjøre – du velger hva slags holdning du skal ha. Jeg har alltid VALGT å være glad. Å være takknemlig. Å smile. Selv om jeg ikke har noe spesifikt å smile for – er ikke det synonymt med å ikke smile.

Vi har alle høydepunkter i livet, mellom disse høydepunktene møter vi motgang på et eller annet nivå. Når alt raser, og du har det vondt har du to valg. Du kan (1) grave deg ned og bli der, eller du kan (2) sørge og kjenne på det for deretter å ta babyskritt fremover. Velg nr.2 hver gang. Hver gang.

Awareness
Å være bevisst, eller våken, eller tilstede er en øvelse for mange. Selv har jeg alltid vært nysgjerrig. Jeg tok meg selv i å lure på hvorfor skruene på t-baneskinnene er blå her om dagen. Hadde lyst til å gå av banen for å kjenne på de. Jeg sier ikke at det er normalt, men det er en glede!

Finn barnet i deg selv og prøv å se alt for første gang igjen. En gang gjorde du det – du luktet kaffe for første gang, du kjente på en blomst for første gang.. Prøv å hent det tilbake i hverdagen. Hvordan føles det å kjenne regn på kroppen?

Authenticity
Jeg er meg selv (nesten) hele tiden. Det er også en av grunnen til at jeg smiler mye. Jeg vet jeg både gjør og tenker mye rart, og jeg forsøker å holde på det uansett situasjon. I forrige innlegg snakker jeg om å gi mer faen – det er en del av ektehet!

Å være ekte er å være deg, og komfortabel med den du er – og ingen er bedre på å være deg enn DEG. I videoen under er det et fantastisk og morsomt eksempel på en veldig «ekte» person.

Disse tre A´ene er for meg en perfekt beskrivelse på Awesomeness – et passende svar på hvorfor jeg smiler.

Litt trist, men viten og påminnelsen om at jeg skal dø gjør at det er veldig lett å etterleve de tre A´ene. Tenk litt på det :)

Neil Pasricha deler sin fantastiske innsikt i TedTalk-videoen under. Han setter ord på nøyaktig hvorfor jeg er så glad, og ikke minst hvorfor du bør være det!
Han motiverte meg til å skrive om det. Han er verdt å høre på og lære av:

PS, jeg er også sint og trist og irrasjonell. Men alle disse følelsene ender i latter hver gang.

Ha en fantastisk fredag!

Du er fin når du smiler <3

Livsviktig å leve!

«One thing I wish I could tell my younger self: take photos of everyday life, not special occasions; later, that’s what will be interesting to you.»
– Gretchen Rubin

Vær tilstede

Vær tilstede

Jeg vet du gleder deg til helgen kommer, men husk at livet består av flest hverdager.

Altfor mange lever for helger og ferier, og jeg skjønner det godt. Men livet mitt forandret seg da jeg sluttet å leve for fredag, og begynte å leve for mandag, tirsdag og onsdag. Og jeg tar definitivt flest bilder i hverdagen.

Lær deg å inkludere resten av uken som dager du kan glede deg over!

HJERNEN BLIR OVERVELDET

En av årsakene til at vi stresser oss gjennom ukedagene, og gleder oss til fri i helgene, er alt vi må forholde oss til. Vi blir overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon – som fører til at hjernen finner en måte å takle alle disse inntrykkene på, gjennom en form for autopilot. Når det blir mye å forholde seg til forsøker hjernen å automatisere og kategorisere så mye som mulig, slik at det skal være overkommelig og oversiktlig.

Dette kan føre til at vi bruker en ubevisst del av hjernen, og sliter med å fokusere. Vi bare gjør – og venter på fri hvor vi kan fokusere på det vi vil.

VISSTE DU AT..
Hjernen blir forvirret over egen automatikk – her ligger årsaken til fantomvibrering. Når du kjenner telefonen vibrere i lommen eller vesken, uten at den faktisk gjør det.

Fenomenet kalles phantom vibration syndrome.

«Det kommer hele tiden en enorm mengde sanseinformasjon samtidig. Hjernen filtrerer opplysningene, blant annet ut fra det den er vant til å holde øye med. Og hos mennesker som får mange beskjeder, leter hjernen hele tiden etter sanseinntrykk som minner om vibrasjoner», skriver professor Michael Rothberg, som står bak undersøkelsen bak fantomvibrering.

FØLELSESMESSIG LITE TILSTEDE

Vi er altså relativt lite tilstedeværende i forhold til følelsene våre i hverdagen – noe som gjør at vi sliter med å finne mening. Vi har ikke kontakt med oss selv der og da – men med fortid og fremtid:

«Jeg skal gjøre det og det og det».. «Jeg burde gjort det»

Du må minne deg selv på, eller lære, at nuet er nok. La deg inspirere av buddhismen.

Det er ikke noe i veien med mandag, det er en ny dag du får ta del av, du kan møte nye mennesker, føle nye ting, smake god mat, høre på god musikk. Du er heldig.

TREN DEG OPP

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Det gjelder å trene opp tilstedeværelsen og faktisk nyte disse dagene som utgjør så stor del av vårt liv.

Et middel som fungerer bra er yoga og meditasjon. Meditasjon er et frirom hvor du kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. Meditasjon går ut på å øve deg på å berolige sinnet, la det hvile og være tilstede her og nå. Flere studier har vist at mennesker som mediterer 10 minutter daglig føler seg mer tilstede i hverdagen, opplever mindre stress, er mer harmoniske og konsentrert.

Jeg skriver mye om tilstedeværelse i ulike former – fordi det rett og slett kan forandre livet ditt, eller hverdagen din – som jo utgjør livet i stor grad.

Gjør dette:

  • Prøv yoga! Les mer om hva som egentlig skjer i hjernen og bli overbevist: Yoga forandrer hjernen
  • Sett av tid om morgenen til rutiner som er perfekt for kropp og sinn, forandre hverdagene dine: Sunne morgenrutiner – velg gjerne ut noen av rutinene og inkluder de, du trenger ikke gjøre alt perfekt.
  • Forskere har funnet ut hva du kan gjøre i hverdagen for å bli med lykkelig: 10 ting du kan gjøre i dag!
  • Mediter. Om du ikke vet hvordan gjør ikke det noe. Den enkle versjonen er nok:

Start med 10 minutter. Sett på en behagelig alarm slik at du ikke sjekker klokken. Sett deg i en behagelig posisjon, viktig med rett rygg, fikser øynene på et punkt – gjerne på et stearinlys du har tent, og pust dypt inn med nesa, fyll kroppen – og helt ut. Fokuser på pusten, hvordan den trekkes helt inn og tømmes totalt. Når tankene kommer, eller følelser, anerkjenn de – og gå tilbake til å fokusere på pusten.

Du kommer til å  merke forskjell etterpå:) Mange liker å meditere uten musikk, jeg liker begge deler. Her er min meditasjon – og yogaspilleliste :

Ellers er det andre superenkle ting jeg selv gjør som anbefales:

STREKK på hele kroppen i sengen når du våkner – vekk hver muskel og kjenn hvor deilig det er å bare være.
NYT morgenkaffen. Uansett hvor dårlig tid du har – stopp opp, lukt på kaffen og smak den, fremfor å bare drikke den.
MUSIKK som gjør deg glad gjennom dagen kan gjøre underverker og minne deg på at du lever nå.
TA BILDER av morsomme/fine øyeblikk i hverdagen, de er de du skal ta vare på.

Ha en kjempefin hverdag! :)

 Les gjerne Forskning.no sin artikkel: Derfor virker mindfulness

 

//

Kritiserer du deg selv?

«You´ve been criticising yourself for years and it hasn´t worked. Try approving of yourself and see what happens»
– Louise Hay

 

Vi opplever alle fra tid til annen kritikk fra andre, og selvom det sjelden er en hyggelig opplevelse, kan det være nødvendig. Men hva med når kritikken kommer fra deg selv?

DEN INDRE KRITIKEREN

«Klarer jeg egentlig dette?»
«Er jeg flink nok?»
«Jeg kommer til å dumme meg ut»

Kjenner du deg igjen? Vi snakker om den indre kritikeren, den delen av deg som ikke er helt trygg, stemmen som kommer når du minst trenger det.
I følge psykolog Svein Øverland lever den indre kritikeren i underbevisstheten vår, den har blitt utviklet under oppveksten og representerer de omsorgspersonene som hadde ansvar for oss når vi var barn, og som lærte oss hva som var riktig og galt.

I Norge er mange offer for janteloven og ideen om at du ikke skal tro du er noe. Men janteloven er misforstått, den skal egentlig gi et bilde av menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned. Fordi DU er noe. Ikke la noen andre, eller deg selv, få deg til å tro noe annet.

Selvkritikk holder selvtilliten og selvfølelsen nede.

FRIGJØR DEG OG FÅ KONTROLL

Ta et oppgjør med din indre kritiker. Frigjør deg fra den negative og kritiske stemmen som ligger langt bak der og tuller med deg. Du er under angrep av selvdestruktive og negative tanker, og dette angrepet trenger du på ingen måte.

Bli bevisst: Forsøk å legge merke til din indre kritiker og når den oppstår
Stopp opp, lytt og få kontakt med den indre evalueringen – slik kan du skape avstand
Erkjenn at denne delen av deg finnes og kommer til å forbli – men at du kan ta kontroll over den slik at den ikke ødelegger

BYGG OPP SELVTILLITEN og troen på at du kan klare alt

aksept

Ingen er født med lav selvfølelse.

Den indre kritikeren er med på å holde selvfølelsen nede, og siden det er et resultat av hva du tenker kan du selv kontrollere det. Du kan kontrollere det – du kan endre det. Ganske kult egentlig.

Selvfølelsen må trenes opp, og pleies og vedlikeholdes.

Slik kan du trene den opp og vedlikeholde den:

1. «JEG ER FLOTT!»
Bytt ut selvkritiske tanker om utseende med positive – selvom du ikke føler det slik. Jenter er eksperter på å se på egen kropp med et kritisk blikk, det blir aldri bra nok. Still deg foran speilet og se etter det du er fornøyd med, og si det til deg selv.

2. HVA ER BRA MED DEG?
Bruk to minutter hver kveld på å tenke over hva som er bra med nettopp deg. Skriv for eksempel ned tre ting du har gjort bra den dagen. Det er en fin rutine å avslutte dagen med. Kanskje smilte du til en fremmed som så ut til å trenge det? Eller gjennomførte noe du var redd for å gjøre?  Skriv det ned!

3. POSITIVT FOKUS OG PUST
Det er ikke noe å lure på! Ikke kast bort tiden på negative tanker som sprer seg, bruk tiden på positive ting. Så fort en negativ tanke eller unødvendig bekymring lurer seg inn, skyv den unna og erstatt den med noe positivt. Det kan være en øvelse – selv har jeg flere mantra som fungerer veldig bra mot negativitetsskurkene i ulike situasjoner:

Jeg lukker øynene og trekker pusten dypt mens jeg sier til meg selv;
La det gå, alt er ok. 
Jeg aksepterer tingene jeg ikke kan forandre
Absolutt alt kommer til å gå bra

Så tvinger jeg inn et smil. Høres kanskje rart ut for noen, men det fungerer. Finn noe som får deg til å roe ned og få kontroll, spesielt i tunge situasjoner hvor det er noe du må gjennom.

4. UNNGÅ ORDET «IKKE»
Vi tenker ofte i negative ord. «Jeg vil ikke bekymre meg», «jeg vil ikke ha dårlig selvtillit».. Prøv å fjerne ordet «ikke», og tving hjernen til å tenke annerledes: Hva vil du ha? Hva vil du bli? «Jeg vil bli selvsikker» «Jeg vil bli sterk» – eller vær vågal og gå rett på sak: «Jeg er sterk» «Jeg er bra».

5. HVA ER DU TAKKNEMLIG FOR?
Mange har ting som er frustrerende, irriterende eller slitsomt i livet, men jeg gjetter du har flere ting som er bra. Det være seg enten indre eller ytre ting. Lukk øynene og tenk gjennom hva du er takknemlig for hver dag. Ikke ta det positive for gitt selvom det er enkelt å gjøre det.

Selv er jeg takknemlig for familien min, de fantastiske vennene mine, jobben min, mennesker som skriver gode bøker, denne bloggen, at jeg kan høre på musikk når jeg vil .. Ja, listen er lang. Fokuser på den listen.

Ikke la din indre kritiker komme i veien. Få den i det minste til å samarbeide litt bedre:)

Jeg har skrevet om selvtillit og selvfølelse tidligere, her kan du lese mer: Er du trygg på deg selv?

Les også:
Bli viljesterk!
Bli sommerfin

10 feel-good tanker for en dårlig dag

Veldig ofte tar jeg meg selv i å titte på menneskene rundt meg, spesielt på uttrykkene deres, og tenke; «Hva er deres historie? Hva leter de etter? Hva får hjertene deres til å banke av glede, sorg, frykt eller lengsel?» Så tenkte jeg, hva kan minne disse menneskene på at selv på den tøffeste dagen, så banker hjertene våre for de samme tingene?

Bekymring

Nå som det regner, og solen ikke kan smitte oss med lys og glede, passer det bra å dele noen oppmuntrende sannheter som kan være varmende å tenke på når dagen ikke er så bra:

1. Vi er sammen om dette!
Ingen har det lett, alle har sine ting. Når du ser på en person, hvem som helst – husk at alle har en historie. Alle har gått gjennom noe som har forandret de, og tvunget de til å utvikle seg. Hvert eneste ansikt du passerer på gaten representerer en historie som er vel så komplisert og fengende som din. Vi har alle, eller har hatt, vår egne unike krig, som vi kjemper oss gjennom samtidig.

2. Det er årsaker til å smile overalt!
På dager du ikke har så mye å smile over, se på menneskene rundt deg som har det – og smil med de! Jeg pleier å gå hjem fra jobb hver dag – fra Solli plass til Grønland, det er en passe lang tur til å se nok morsomme mennesker på veien – eller glade mennesker. La deg smitte av de da ve!

3. Det er ikke meningen at du skal være perfekt.
Lev livet. Opplev alt du kan! Ta vare på deg selv og de du er glad i. Ha det gøy – vær litt gal og rar. Gå ut og gjør noen feil – det kommer du til å gjøre uansett. Nyt deg selv og utnytt alle mulighetene til å lære noe på veien:) Ikke prøv å være perfekt – vær heller en utmerket versjon av deg selv!

To rare søstre

To søstre som er ganske rare (Linn og meg).

4. Gjentakelse er ikke feiltakelse.
I de frustrerende øyeblikkene hvor du finner deg selv i samme kjipe situasjon som før – husk at repetisjon ikke er å feile. Noen ganger er gjentakelser nødvendig for at du skal komme deg videre.

5. Tøffe tider hjelper oss å vokse.
Vi jobber hardt med å kvitte oss med de delene av livet som var vonde, vanskelige eller triste. Men på samme måte som vi ikke kan rive ut kapitler av en bok og forvente at hele boken skal gi mening, kan vi ikke fjerne kapitler ut av livene våre og forvente at alt skal stemme. Behold alle kapitlene, og fortsett å bla. Etterhvert vil du komme til en side som gir mening og sammenheng i alt!

6. Uansett hva – du har en mening!
Har du en dårlig dag? Det er greit. Putt hånden på hjertet ditt og kjenn etter.. Du lever for en grunn. Ikke gi opp! Du kan miste mennesker rundt deg, du kan miste tingene du eier – men ikke mist deg selv.

7. Du trenger ikke alltid være glad og sprudlende.
Noen ganger må du takle situasjoner og sinnstemninger som ikke er positive, og vise andre dine mindre gode sider. Det er helt ok – det er en naturlig del av å være menneske! De gode nyhetene er at du ofte i disse øyeblikkene vil se hvem som aksepterer deg på ditt verste og hvem som ikke er verdt din kjærlighet.

8. Vær deg selv!
Å være den du er er alltid bedre enn å lyve for å imponere andre, Ikke forandre deg for at andre skal like deg. Kanskje du ikke lever opp til alles standard, men det er mange mennesker der ute som vil elske deg akkurat sånn du er. Mennesker vil dømme deg uansett, du kan like gjerne være deg selv når de gjør det.

9. Akkurat NÅ er en ny start!
Snakk om tingene du er takknemlig for, fremfor problemene dine. Det er en ny dag – en ny begynnelse. Fremtiden din er alt for flott til å kaste den bort på å gruble over problemer fra fortiden.

10. Det er OK å la noen ting gå
Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Det ender ofte i en form for balanse. Ikke forvent å få tilbake alt du gir, eller å få anerkjennelse for alt du gjør. Ikke forvent at du og ditt fantastiske talent skal bli oppdaget med en gang. La ting gå når du vet du burde. Det er ikke meningen at alt skal passe inn i ditt liv. Lukk døren, bytt plate, vask leiligheten og kvitt deg med støvet. Slutt å være den du var, så du kan bli den du er!

Denne listen er fin å gå tilbake til når du kjenner at alt ikke går på skinner. Det skal ikke alltid være sømløst! Minn deg selv på at du ikke er alene, og ikke minst at ting går over.

Jeg lar meg ofte inspirere av buddhismens positivitet og metode, det er svært oppløftende. Et av favorittsitatene mine fra Buddha er;
«It’s better to travel well, than to arrive»

Tenk litt på det :) Ha en flott dag!

Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!
Image

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!


Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Image

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

  • Hva har jeg å se frem til i dag?
  • Hva er perfekt i livet mitt i dag?
  • Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
  • Hva er det beste som kan skje i dag?
  • Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

 

Bli sommerfin!

Vil du se superfresh ut i sommer? Dette har garantert effekt.

Aldri har jeg sett så mange surre rundt som hodeløse høner på Elixia. Jeg forsøker å dra dit på tullete tider for å unngå de store folkemengdene, men uansett når jeg er der er alle apparatene i bruk. Det er tydeligvis MANGE damer som kjenner på bikiniangsten nå, det samme gjelder sikkert en del av gutta som pumper til de sprekker inne på styrkerommet.

Jeg skjønner dere. Det er ikke alltid kult å tasse rundt i lårkorte skjørt, bikinier og badebukser som såvidt dekker våre edlere kroppsdeler.. Så hvert år gjør vi en kjempeinnsats 2 måneder før badesesong og regner med store resultater. Problemet er at dersom trening skal vise tydelige resultater kreves det langt flere måneder med intensiv trening. Så da ender vi opp med å ha brukt tusenvis av kroner på personlig trener på Elixia, og ikke se så veldig annerledes ut når vi først står der med de vinterbleke kroppene våre i en alt for liten bikini.

Forsett å trene! Det er viktig for både fysikken og psyken. MEN – det er ikke en perfekt kropp som gjør deg fin! 1351944-10-1326833398773

SELVTILLIT

Det du må jobbe med før sommeren er ikke tredemølla, det er selvtilliten. Misforstå meg rett, jeg elsker å trene og deler den allmenne oppfattelsen om at trening er sunt – men ikke for mye, og ikke nødvendigvis om man sliter seg helt ut. Om du trener for hardt og for mye (og kanskje i tillegg spiser litt lite) kan det fort resultere i at du blir overtrent. Det høres ikke så ille ut – men det har en del konsekvenser for kroppen som du ikke ønsker deg, blant annet depresjon.

Så om du tenker nå at du skal jobbe beinhardt for å få litt strammere rumpe, litt smalere midje, bli noen kilo lettere – vel, fortsett å trene, men det vil ikke nødvendigvis endre kroppen din på så kort tid – du vil kanskje heller bli skuffet. Så endre holdningen din littegrann, så unngår du å bli skuffet og du vil føle deg bedre.

HVA GJØR EN PERSON FIN?

En studie undersøkte hva et utvalg menn svarte på hva de syntes var sexy ved kvinner, har trukket ut noen av svarene:

  • En dame som ikke trenger å bruke sminke, og som smiler mye.
  • Når en jente går rundt i min T-skjorte, og bare den
  • En avslappet kvinne i hettegenser og joggebukse er supersexy
  • Sterk personlighet med glimt i øyet og bein i nesa
  • Selvstendig med humor
  • Øyne og utstråling

Jeg har fremhevet de tingene som gjør at jeg selv legger merke til mennesker – både kvinner jeg ser opp til og menn jeg syns er flotte. Mennesker som er komfortable med seg selv, som er avslappet og som smiler mye! Er du ikke enig?

bedre-selvtillit

SMIL

En sunn kropp er kjempebra – men ikke la det faktum at du har «litt for mye på hoftene» eller «slappe armer» ødelegge for hvor flott du er. Fortsett å trene fordi det er viktig for helsen din – men hvis du vil føle deg vel der du sprader nedover gaten, sett på deg et smil og hev hodet.

Dette er spesielt til mange damer der ute: Se deg i speilet og prøv noe nytt. Se etter det som er absolutt vakrest ved deg selv – fokuser på det og smil.

Jeg var ikke lykkeligere (eller mer populær) når jeg veide 47 kg og var overtrent. Jeg så ut som en 12 år gammel gutt, var slapp og sliten hele tiden og hadde null utstråling. Jeg gikk opp til normal vekt, jeg slo meg til ro med det og har aldri vært så fornøyd som nå.

Dette gjør jeg for å være glad:

  • Spiser litt sjokolade hver dag
  • Trener når jeg føler for det og gir alt!
  • Erstatter mange joggeturer med yoga
  • Synger høyt for meg selv hver dag
  • Danser på kjøkkenet når jeg venter på kaffen om morgenen
  • Setter på låten: «always alright» av Alabama Shakes når jeg trenger litt energi
  • Sammenligner meg aldri med andre
  • Smiler dagen lang (så godt det lar seg gjøre)

Det høres kanskje banalt og litt dumt ut for dere som sliter med selvtilliten. Det er langt mer inngående ting man kan gjøre for å få det bedre generelt – lær mer om det i dette innlegget: Er du trygg på deg selv?

Men for sommeren 2014: smil og blås i om du ikke ble perfekt dette året heller! Du vil garantert bli lagt merke til:)

PS, når du smiler lurer du hjernen din til å tro at du er gladere!

Les også:

10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere
12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
Nøkkelen til lykke?

Ha en (ut)strålende dag!

Les mer om overtrening her. (ekstern link)