13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør

You have power over you mind, not outside events. Realize this, and you will find strength
– Marcus Aurelius

Om du skal ha et nyttårsforsett, bør det være av denne typen: Bli mentalt sterkere.

Mental styrke blir reflektert i kontrollen du har over tanker, atferd og følelser. Du kan sjelden måle mental styrke i hva folk gjør – du ser det helst i det folk ikke gjør.

Jeg ble inspirert av Amy Morin som har skrevet en bok som heter «13 things mentally strong people dont do». Her skal jeg fortelle om punktene hennes og hva de betyr. Generelt handler mental styrke om evnen til å kontrollere dine tanker, din atferd og dine følelser, og det utspiller seg i handlinger – de tingene du unngår å gjøre.

1. De bruker ikke tid på å syntes synd på seg selv

Å syntes synd på seg selv er selv-destruktivt. Det er ikke noe mer synd på den enn noen andre. Selvmedlidenhet bare hindrer deg. Det kaster bort tid, skaper negative følelser og skader relasjonene dine. Det er viktig å lete etter, og å bekrefte det gode i verden – da vil du se hva du har og lære deg å bli takknemlig. Takknemlighet er nøkkelen.

Jeg skrev en mer sosiologisk rettet kronikk i Kvinneguiden om nettopp dette: Skjerp deg! Nå er det nok.

2. De unngår ikke forandring

Forandring har fem stadier.
Morin skriver; pre-contemplation, contemplation, preparation, action og maintenance. Å gå gjennom alle disse stadiene kan være avgjørende for utfallet. Å gjøre endringer kan være skummelt, men å unngå endring hindrer vekst og utvikling. Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å gjøre en endring. «Other people will outgrow you» skriver Morin.

3. De gir ikke fra seg makten sin

Denne er viktig. Når mennesker mangler fysiske og følelsesmessige grenser, gir de bort makten sin. Du må ta ansvar og sette en strek når det er nødvendig. Om andre mennesker har kontroll over dine handlinger, er det de som definerer DIN suksess og selvverd. Altså, når du handler etter hvordan noen vil du skal handle, eller lar deg påvirke så mye at det blir opp til en annen person hvilke valg du tar – gir du bort makt og ansvar. Sett dine egne mål og jobb mot de.

4. De fokuserer ikke på ting de ikke kan kontrollere

Å forsøke å ha kontroll på alt er sannsynligvis en respons på angst. Det føles så trygt å ha alt under kontroll, men å tro at vi har makt til å dra i tråder og kontrollere alt er problematisk. Det er et tegn på at du er redd. Og det trenger du ikke være.

Fremfor å fokusere på å kontrollere angsten din, prøv å heller kontrollere omgivelsene – miljøet ditt. For det kan du faktisk. Hvor du er, med hvem og hva du gjør er opp til deg. Om du kan fjerne fokus fra det du ikke kan kontrollere, vil du oppleve mer glede, mindre stress, sunnere relasjoner og nye muligheter. Det er også et fint mantra når du ikke har det bra på grunn av en annen persons handlinger, eller når et problem som er utenfor din kontroll oppstår (ref sykdom, kjærlighetssorg, sjalusi, dødsfall, kjipe kollegaer) – ta det for det det er, med smerten og alt, men si til deg selv; «jeg slipper det jeg ikke kan kontrollere».

5. De bryr seg ikke om å tilfredstille alle

Vi dømmer ofte oss selv gjennom hva andre mennesker syntes om oss – som er det motsatte av mental styrke. Da lar vi jo andres oppfatning forme vår egen. Og vi pleaser folk til krampa tar oss. Å være en people-pleaser er ikke bra. Det er bortkastet tid; people-pleasers er lett å manipulere. Lær deg at det er ok om andre å bli sinte eller skuffet, og du kan ikke tilfredstille alle.

Å forsøke å droppe den delen av deg vil gjøre deg sterkere. Det er en øvelse. «Det er ok at ikke alle liker meg».

6. De er ikke redde for å ta kalkulert risiko

Mennesker er ofte redde for å ta en risiko, om det er finansielt, fysisk, følelsesmessig, sosialt eller jobbmessig. Dette handler litt om kunnskap, og litt om trygghet. Mangel på kunnskap om hvordan man kalkulerer risiko leder til frykt, som da fører til at vi ikke tør å ta sjanser. Også må du stole på deg selv.

For å bli flinkere til å analysere risiko, spør deg selv disse spørsmålene:
– Hva er de potensielle kostnadene?
– Hva er de potensielle fordelene?
– Hvordan vil dette hjelpe med å nå målene mine?
– Hva er alternativene?
– Hvor bra hadde det vært om beste mulig utfall skjedde?
– Hvor dårlig hadde det vært om verst mulig utfall skjedde?
– Hvor mye vil denne avgjørelsen ha å si om fem år?

7. De henger seg ikke opp i fortiden

Fortid er fortid. Det er ingen måte vi kan endre hva som alt har skjedd. Å dvele kan være selv-destruktivt, og blir bare et hinder for å nyte nåtiden. Det løser ingenting, og kan heller lede til at du blir deprimert. Ta det fra en gammel dveler. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men ikke lev tilbake i tid.

PS. Det kan være noen fordeler ved å tenke på fortiden, for eksempel å reflektere over det du har lært, å se på fakta fremfor følelser,  og å kunne se en situasjon fra et nytt perspektiv. Å lære av fortid er ikke dumt, men å ikke gi slipp hjelper deg ikke.

8. De gjør ikke de samme feilene igjen og igjen

Å reflektere tilbake kan hjelpe deg til å ikke repetere feil. Det er viktig å se tilbake for finne ut hvor det gikk galt, hva du kunne gjort bedre og hvordan du kan gjøre det annerledes neste gang. Men dette er også den eneste grunnen.

Mentalt sterke mennesker tar ansvar for sine feil, og passer på å ikke gjøre samme feilen i fremtiden. Prøver hvertfall. Jeg heier på å gjøre feil, også revurdere og prøve igjen.

9. De har ikke noe imot andre menneskers suksess

Å ikke unne andre glede er som sinne som samler seg opp inne i deg. Å fokusere på og misunne andre menneskers suksess holder deg bare igjen fra din egen. Du vil aldri bli fornøyd om du ikke unner andre suksess og glede. Se heller på andre som lykkes som inspirasjon, og gled deg over det. Vi må heie på hverandre.

10. De gir ikke opp om de har feilet

Som nevnt over i punkt 8 – å gjøre feil, å drite seg ut, er en del av spillet. Hvertfall om du har store mål du jobber deg mot. Å tenke at å feile er uakseptabelt, og at det betyr at du ikke er god nok – reflekterer ikke mental styrke.  Å komme seg på beina igjen etter man har falt gir deg mestringsfølelse og kan gjøre deg tøffere.

11. De frykter ikke alenetid

Å ha litt tid for deg selv, med dine egne tanker, kan ha veldig positiv effekt. Å ta en timeout fra alt som skjer i hverdagen og bare fokusere innover blir som en liten ferie. Om tankene som kommer når du er alene er vonde, kan du trene på å overkomme de. Følelsen av å mestre å ha det bra alene er fantastisk. Jeg brukte to år på å bli komfortabel.

Noen fordeler ved alenetid:
– Alenetid kan øke empati
– Alenetid kan øke kreativitet
– Å takle å være alene er sunt for din mentale helse
– Alenetid gir deg total hvile

12. De føler ikke at verden skylder de noe

Det er lett å bli sint på verden for dine feil, eller mangel på suksess. Men sannheten er at ingen har krav på noenting – det må bli fortjent. Livet er ikke ment å være rettferdig bare fordi vi blir født. Hvis noen mennesker opplever mer glede eller suksess enn andre, så er det bare sånn. Det betyr ikke at noen skylder deg noe selvom du ikke sitter på så gode kort.

Nøkkelen er å fokusere på det du kan kan, å ta kritikk, akseptere dine svakheter og ikke sammenligne deg med andre. Dette handler ikke om at noen er bedre enn noen andre, men om aksept og vekst.

13. De forventer ikke umiddelbare resultater

Viljen til å utvikle realistiske forventninger og en forståelse av at suksess ikke kommer over natten er nødvendig. Det er lett å overestimere sine egenskaper, og underestimere hvor lang tid endring tar – da forventer man for mye og ender opp med å bli skuffet.

Jobb mot det du vil, bruk tiden det tar, ikke ta øynene bort fra målet underveis. Du vil feile nå og da, men se på det store bildet.

PS, du trenger ikke være mentalt sterk hele tiden. Det burde stått på denne listen.

(Kilde: The Independent UK, Amy Morin)

Reklamer

9 ting mennesker med angst vil at den de elsker skal vite

I try not to worry about the future – so I take each day just one anxiety attack at a time.
– Tom Wilson

7b83c717167cb8183f40c533664f4262

Jeg tror jeg snakker for alle med angst når jeg sier dette: Det må være vanskelig å være nær oss. Jeg kjenner mange med angst. Jeg har elsket folk med angst. Jeg har selv vært plaget med angst.

Angst er uforutsigbart og forvirrende. Ikke bare for oss som har det, men for de som elsker oss.

Det er 9 ting vi ønsker at den som elsker oss skal vite, men som ikke alltid er så lett å si.

1. Det har ikke noe med deg å gjøre

Det kan være ganske slitsomt å rable om alt som kan gå galt, alt vi gjør galt og kan gjøre galt. Noen ganger har vi lyst til å bare gråte. Kanskje vi er helt uinteressert i aktiviteter. Det hender vi tar det ut over deg, til tross for at du ikke fortjener det i det hele tatt. Vi kan til og med bli redd for at du ikke elsker oss lenger, selvom du ikke har gitt oss noen grunn til å tro det.

Vit at det ikke har noe med deg å gjøre. Det er ikke din feil. Vi elsker deg, og vi er så lei oss for at vi noen ganger gir inntrykk av noe annet. Vi bare elsker ikke hjernen vår akkurat nå, og vet ikke helt hvordan vi skal takle det.

2. Ikke prøv å snakke oss ut av følelsene våre

Å prøve å få oss til å føle oss bedre virker som en god ide. Og noen ganger (ofte) er det det. Det kan til og med hende vi spør deg om vi har grunn til å bekymre oss, så vi får hjelp til å kjempe mot den irrasjonelle delen av oss som er redd hele tiden. Men det er en fin balanse mellom å prøve og hjelpe og å snakke oss ut av det. Ikke si at bekymring ikke er noe vits, eller at vi kommer over det om vi slutter å tenke på det. Det eneste det leder til er at vi føler oss mer ødelagt.

3. En del av oss vet at fryktene våre ikke er rasjonelle, men vi klarer ikke riste av oss den andre delen som ikke vet det.

Vi vet at den tingen vi sa ikke var så ille allikevel, og at det antakeligvis ikke fikk folk til å syntes negativt om oss. Vi vet at gjengen vi var sammen med i går ikke snakker om hvor forferdelige vi er bak ryggen vår. Vi vet hvor dumt det høres ut.

Men, den andre delen av oss, hvor angsten lever, sier «tenk om bekymringene stemmer denne gangen?».

what-to-know-about-social-anxiety-shyness-696x464

4. Vi er takknemlige for det vi har, og vi er takknemlig for deg.

Mennesker med angst blir ofte stemplet som pessimister. Og det er veldig forståelig. Vi er ganske flinke til å tenke ut den kjipeste konklusjonen ganske fort.

Men det er ikke den vi er, og hvertfall ikke hele oss. De fleste av oss er faktisk ganske optimistiske mellom angst-innfallene. Vi er glad i livene våre, og takknemlige for det vi har – spesielt deg. Vi mener ikke å fokusere negativt, men noen ganger virker det nesten umulig å unngå det. Bare vit at vi alltid setter pris på deg. Du er lyset i enden av tunnelen. Du er den som prøver å forstå, og som er villig til å bli selvom det ikke alltid er så lett. Vi vet.

5. Vi vet at du ikke alltid kan se ting fra vårt perspektiv, men vi setter pris på at du prøver.

Om du ikke lider av angst, kan du aldri forstå helt hvordan det er. Vi vet at vi noen ganger høres helt sprø ut, og det er helt sikkert frustrerende å slippe alt du har i hendene for å roe oss ned.

Men hver gang du svarer på en slitsom tekstmelding med bekreftelse og varme, eller drar oss til siden og spør hva vi bekymrer oss for – eller bare er der, støttende, uten å spørre. Ord er ikke nok til å forklare hvor mye det betyr. Det er så unikt. Du er unik.

6. Vi skulle ønske vi kunne slå det av, men vi klarer ikke.

Vi har ikke lyst til å fokusere på alt som kan gå galt, å være så redde. Vi vil aldri dra stemningen ned, eller være slitsomme. Vi prøver ikke å få oppmerksomhet.

Vi vet hvordan vi høres ut noen ganger, og vi skulle ønske vi kunne slå det av. Men det er en del av den vi er. Nå.

7. Hjernen vår er bare veldig overbeskyttende.

Det er en primitiv del av hjernen som er laget for å oppdage trusler, og reagere på disse oppfattede truslene. For oss iverksettes reaksjonen i hjernen tidligere enn hos andre, og for langt mindre grunn. Når denne delen reagerer sender den ut masse kortisol (stresshormonet) og adrenalin for å gjøre kroppen klar for kamp. Denne «fight-or-flight-responsen» har vi alle, men den utløses mye tidligere hos oss.

8. La det være rom til å si «nei».

Vi er veldig bevisst på alt som skjer rundt oss, lukter, lyder, mennesker, muligheter. Det er noen ganger utmattende når oppmerksomheten dras til så mange ting. Så om vi sier «nei», eller avviser tilbud du kommer med – ikke ta det personlig. Vi sier nei til et potensielt angstanfall, ikke til deg. Hvis det er vanskelig å forstå, spør.

9. Det definerer oss ikke.

Ja, vi har angst, og det er en del av oss. Men det er også lidenskapene våre, våre særegenheter og personligheter. Angsten er en av mange deler. Vi ler jo, vi føler vinden i håret. Vi setter fortsatt pris på en varm kopp med kaffe om morgenen, og solen i ansiktet om sommeren.

Og deg. Vi setter fortsatt pris på deg. Alltid.

(Kilde: Fine mennesker og Hellogiggles.com)

Holder du sinne inne?

Anybody can become angry – that is easy, but to be angry with the right person and to the right degree and at the right time and for the right purpose, and in the right way – that is not within everybody’s power and is not easy.
– Aristoteles

repressed_emotions_-6024

Sinne er en viktig komponent i livet. Som med alt annet, har også denne følelsen en hensikt. Sinne forteller oss at noe er galt, og kraften i følelsen skal hjelpe oss med å gjøre noe med problemet. Sinne er en kraftfull følelse som skaper engasjement.

Vi lærer at noen følelser er uakseptable. Sinne er en lite akseptert følelse. Det interessante er at vi får hjelp av forsvarsmekanismene våre til å holde disse følelsene på avstand. De mest vanlige følelsene å undertrykke er de ulike variantene av aggressive følelser; frustrasjon, sinne, irritasjon og raseri.

Disse følelsene vi undertrykker kommer til uttrykk på en eller annen måte. Om man holder de inni seg kan det skape indre uro, og nakkesmerter, vondt i ryggen – typisk kroppslige plager, eller kløe og utslett. Dersom vi i liten grad aksepterer vårt eget sinne kan prisen å betale også være depresjon og likegyldighet.

En relativt vanlig forsvarsmekanisme er passiv aggresjon.

Ved å oppføre seg passivt aggressivt får personen utløp for sinne ved å unngå å handle som påkrevd eller forventet. Det handler i bunn og grunn om at personen forsøker å unngå den umiddelbare opplevelsen av psykisk smerte, sorg, skuffelse og sinne, ved å håndtere indre konflikter eller ytre stressfaktorer gjennom handling uten omtanke for konsekvensene.

Om man er passiv aggressiv uttrykker man motstand og sinne på en indirekte måte. Vi har alle vært utsatt for det, og syntes det tilsynelatende er enkelt å oppdage. Men det er ikke alltid man kan se det – mekanismene bak en passiv aggressiv person kommer frem på flere måter en den tydelige «biter tennene sammen mens man smiler». Det er svært energikrevende og omgås passiv aggressive mennesker. Ofte ser man at personen smiler, men har en magefølelse om at noe er galt. Eller man kan ta seg selv i å bli irritert på vedkommende uten å vite hvorfor.

Hvordan utspiller det seg?a93ed72923899ba210b03bb2af904fdd

Mennesker med passiv aggressive tendenser har gjerne erfart at de kan forvente seg straff, skuffelse eller frustrasjon om de uttrykker følelser og behov direkte. Kanskje du selv har blitt utsatt for mye passiv aggresjon? Eller at du har erfaringer med at noens sinne gikk utover deg på en særlig skremmende måte? Det er ikke rart om du føler at sinne er farlig.

Om man er passiv aggressiv vet man ikke hvordan man skal behandle følelsene sine, og det kan resultere i en ganske slitsom atferd.

De ber ikke om hjelp, men har en oppfattelse om at de har krav på hjelp fra andre, og blir da stadig skuffet. Passiv aggresjon kan også manifestere seg som lært hjelpesløshet, sommel, glemsel, stahet og bitterhet. Det er en bakenforliggende holdning (at personen er berettiget til nettopp det han ikke ber om) som skaper kaos og uoversiktlige relasjoner – og den passive aggressive finner ofte en viss tilfredsstillelse i frustrasjonen han eller hun forvolder.

Passiv aggresjon oppstår gjerne når personen utsettes for krav, eller når personen føler seg skuffet over andre som ikke har bidratt i tråd med personens egne forventninger.
Les om hvorfor du ikke bør ha forventninger til andre her.

Disse menneskene snakker ofte litt tvetydig og kryptisk, noe som skaper en følelse av utrygghet hos andre – det har funksjonen at det skjuler den passive aggressives egen usikkerhet.

På overflaten virker de joviale og velmenende, men atferden, handlingene, signaliserer noe annet. Dermed unngår de å uttrykke følelser og behov på en direkte måte. Det er slitsomt å være passiv aggressiv, og et behov for hevn kan oppstå; sinne mot den som stiller krav uttrykkes gjennom kryptisk motvilje, noe som er svært irriterende og vanskelig å tolke. Selvom dette er ødeleggende for personens relasjoner finner de det ofte tilfredsstillende.

Er du passiv aggressiv?

Atferden og årsaken til de følgende handlingene jeg tar for meg kan selvsagt variere. Mange har opplevd å selv være passiv aggressiv, eller kanskje du er det uten å vite det? Det er fint å bli bevisst på konsekvensene da det kan være svært ødeleggende for deg  og dine relasjoner. Vær klar over at den passive aggressive ikke alltid er klar over konsekvensene av handlingene. Det er ikke snakk om «slemme» mennesker her.

Eksempler kan være:

  • Når det oppstår en uenighet blir du taus og mutt fremfor å kommunisere med den du er sint på.
  • Når er uenig med en oppgave du er pålagt, tar du motvillig oppgaven og gjør den på en dårlig måte, fremfor å ta en real diskusjon.
  • Du innrømmer ikke feil eller mangler, men legger skylden på andre når noe ikke gikk etter planen.
  • Når du er usikker kommer du med kryptiske eller tvetydige utsagn som gjør andre usikre, fremfor å gi klart uttrykk for at du er usikker.
  • Du ber ikke om andres hjelp, men tror du har krav på støtte, og blir skuffet og sint over at andre svikter deg.
  • Du har en lav terskel for å uttrykke misnøye og skuffelse, men ikke til den det gjelder.

Å «alltid» være treg eller nølende – å være kronisk sen eller glemme ting kan være en indirekte måte å straffe folk på. Ofte frykter passiv aggressive avhengighet, og også intime forhold. Personen har ofte problemer med å stole på andre, noe som gjør at de vil forsøke å ikke knytte seg.

De syntes å foretrekke en posisjon hvor de kan beklage seg over at andre svikter – at de inntar en offerrolle. Derfor unngår de å spørre andre om den hjelpen de trenger. De kan også be om hjelp for sent, på en slik måte at det sjenerer andre.

De kan «velge» seg inn i ulykke – at de gjør valg som fører til uheldige utfall, og er klar over det. Dette viser seg gjerne ved at de påtar seg en martyrrolle helt unødvendig, eller at de lar seg bli misforstått uten å tilstrebe en oppklaring av misforståelsen. Dette kan også føre til at de unngår andres verdsettelse i situasjoner hvor det ville være naturlig, fordi de forvirrer den andre slik at deres egen innsats undermineres og ikke verdsettes. De uttrykker sinne mot seg selv, men gjør det for å skade den de er sint på.

Råd til deg som er passiv aggressiv

  • Anerkjenn at du har egne behov, grenser og verdier
  • Tren deg på å uttrykke frustrasjoner før de bygger seg opp til sinne og aggresjon.
  • Anerkjenn at du kanskje har et sinneproblem, og at det er ditt ansvar å gjøre noe med det.
  • Øv på å være mer direkte, men ikke glem vennlig.
  • Tenk på deg selv om en aktør i eget liv, ikke som et offer i omgivelsene.
  • Finn en rolleperson – en venn som kan være både sint og selvhevdende, men som gjør det på en god måte. Er det noe du kan lære her?
  • Prøv å kartlegge når du skylder på andre – erstatt «du», «han», «de» med sanne jeg-setninger; «jeg liker» ,»jeg liker ikke».
  • Legg merke til når du bagatelliserer; «det er da ikke synd på meg», «glem det». Tren deg på å stole på det du selv sier og at det du tenker og sier er greit.

Derfor vil du klemme ihjel søte ting

I guess in general, people tend to not eat the cute animals
– Elayne Boosler

adorable-cute-cutest-puppy-Favim.com-336047

Når du ser noe skikkelig søtt, som en hundevalp eller en liten kanin – merker du at du bare får lyst til å klemme hardt, nesten kose de ihjel?

Jeg tipper du har det. Er det ikke litt rart, dette behovet vi får for å klemme de hardt når de er så små og søte? Kanskje til og med litt farlig (les Steinbecks «Of mice and men» om du ikke alt har lest den. Hvertfall hvis du trenger å gråte litt).

Cute stimuli

Dette «jeg vil klemme deg til du dør» instinktet er faktisk helt normalt. En studie ved Yale University undersøkte dette fenomenet nylig, resultatene ble publisert i Psychological Science. De undersøkte hva som skjedde med mennesker når de ble utsatt for «cute stimuli» (til og med det høres søtt ut).

Studien fant at menneskene som hadde ekstremt positive reaksjoner på bilder av nydelige små barn og dyr, også viste sterkere aggressive uttrykk. Altså, at de som elsket bildene av søte babyer og nydelige valper, fikk lyst til å klype og klemme på de. Deltakerne i studien klemte på bobleplast når de ble vist bilder – og jo søtere bildene var, desto mer av bobleplasten ble ødelagt!25594facc220f4264c6268be98f1ea52

Men hvorfor får vi lyst til å klype og klemme disse små tingene? En av forskerne bak studien sier det er vanlig for noen mennesker å føle et behov for å uttrykke noe som går imot det de føler, når de føler noe sterkt. Som å gråte når du er lykkelig, eller le når du er nervøs. Det samme skjer når du vil klemme ihjel den lille kattepusen.

Og, som med alle andre responser i oss mennesker, har også denne en biologisk funksjon. Den hjelper å reetablere balansen i følelsene! Slik at du på et eller annet tidspunkt slutter å si «åååå» og slår av kattevideoen. Dette klemme-instinktet kan altså hjelpe deg å være en bedre forelder til et søtt dyr, eller din egen baby. Nettopp fordi instinktet er med på å balansere og jevne ut de intense følelsene.

Her har du et bilde av et søtt dyr:

0Dwtce3

Hvordan hindre at forelskelsen gjør deg til en idiot

You can´t blame gravity for falling in love
– Albert Einstein

138

Det er lite som er så deilig som å bli skikkelig forelsket, du kjenner blodet pumpe og du kan ikke vente med å se din utkårede igjen. Men det kan også være ubehagelig, for ofte leder disse følelsene til tåpelig atferd. Det er lov å falle hodestups, men ikke ødelegg for deg selv.

Forelskelse gjør ofte at smarte, oppegående mennesker med masser av selvrespekt, oppfører seg tullete, og dermed føler seg patetiske. Om det er å finne tåpelige årsaker til å ringe igjen, når han eller hun ikke har svart – eller å tilfeldigvis passere kontoret eller leiligheten til vedkommende. Jeg kjenner ikke en person som ikke har blitt litt smårar når de har forelsket seg. Det er litt søtt å se hva vi kan få oss til å gjøre, også er det ekstremt slitsomt når man er den som er forelsket.

Lurer du på hvorfor du liker en spesifikk person, hva som drar deg til vedkommende? Svaret kan finnes i biologien – les mer om det her.

En gang satt jeg og ventet på en gammel flamme i 5 timer, og gikk glipp av en konsert (som jeg hadde gledet meg til) bare for å se han litt. Følte meg helt teit, men gjorde det fordet. Min liste over tåpelig atferd i forelskelsens navn er lang.

Du vet godt når du oppfører deg patetisk – men det hjelper ikke. Fordi du takler idiotien i feil ende! Du forsøker, gjennom ren vilje, å unngå og spille ut dine dustete impulser. Men dette fungerer ikke. Til tross for at du lover deg selv og vennene dine at du skal oppføre deg totalt avbalansert og kult denne gangen, vil du fortsatt ende opp med å snike deg unna for å sjekke meldingsboksen for endte gang den dagen.

Slutt med handlingene

Du trenger en bedre tilnærming.

Faktum er at uansett hvor mye du vil, kan du ikke tvinge deg selv til å ikke ville gjøre dumme ting når du har falt skikkelig for noen. Du kan ikke stoppe det mer enn du kan stoppe å ha lyst på sjokolade, en røyk eller hva enn det er som frister deg. Ta et øyeblikk og la dette synke inn – det er viktig.

Den gode nyheten er at du kan stoppe å faktisk gjøre disse tingene som fører til at du ser ut som, og føler deg som en idiot. Du kan ikke slutte å ha lyst, men du kan slutte å gjøre – med riktig strategi.

Du kan slutte med den tvangsmessige meldingssjekken, den konstante tekstingen og facebook-stalkingen. Du kan slutte å google navnet hans (igjen), og du kan slutte med dagdrømmene om hva barna deres skal hete. Om du på tredje daten lurer på om hun har falt for deg enda, kan du hindre deg selv i å faktisk spørre henne (ikke gjør det enda).

Løsningen starter ved å omfavne tanken om at dating er som å være på diett. Ingen går ned i vekt ved å bestemme seg for at de ikke skal ha lyst på kaloririk mat lenger. Du kan ikke snakke deg ut av å ha lyst på pommes frites (tro meg).

Hvis/så

Neste steg er å gjøre litt hvis/så planlegging. Mer enn 100 vitenskapelige studier, om alt fra slanking og trening, til å endre brukervaner og slutte å røyke, har vist at dersom du bestemmer deg på forhånd hvordan du skal takle impulsene dine (f.eks., «hvis jeg er sulten og vil spise junk,  skal jeg velge et sunt alternativ som frukt» eller «hvis jeg vil ta en røyk, skal jeg gå ut og trekke pusten dypt»), så vil du doble eller triple sjansene dine for suksess.

Nøkkelen til en vellykket plan involverer å finne ut hva du skal gjøre i steden. Så når du er fristet til å gå gjennom hele instagram-siden hans, eller sende en «jeg vet ikke om du fikk meldingen min»-melding, hvilken produktiv og ikke-creepy atferd skal du erstatte det med?

Hvis/så planer er enkle og ekstremt effektive når det kommer til å motstå fristelser. Bestem deg på forhånd hva du skal erstatte dine mindre attraktive impulser med, og kanskje du unngår å skremme bort denne personen du liker så godt, og kan vise hvor fantastisk du er i steden.

Relaterte innlegg om kjærlighet og atferd:

Hva er de dummeste tingene du har gjort når du har vært hodestups forelsket?

Kilde: psychologytoday.com

Er du hard på utsiden, men myk på innsiden?

hug

Noen mennesker er som egg. De er harde på utsiden, men myke på innsiden. De oppfattes som litt kalde og vanskelig å komme inn på, men etterhvert som du blir kjent med de oppdager du at de har en veldig varm side.

Mennesker som er tøffe utad, blir lett misoppfattet som klipper. De er respektert for sin styrke og selvtillit, men samtidig kan folk føle seg truet av det de oppnår, eller føle seg inkompetente rundt dem. Noen kan til og med misforstå selvtilliten deres som arroganse.

De fleste av disse tøffe menneskene har et hjerte av gull. Hvis du tar deg tid til å forstå dem, kan du finne en venn for livet. Ikke bare er de varme og sympatiske, de har en mental styrke som de gjerne bruker til å hjelpe deg løse dine problemer. Om du har en venn, eller kjæreste, som er tøff på utsiden, men varm på innsiden – ta vare på de.

Her er 13 ting som kan hjelpe deg forstå disse menneskene bedre.

1. De vet ikke hvordan de skal snakke om følelsene sine.

Tøffe mennesker blir lett oppfattet som kalde fordi de ikke uttrykker følelser. Det er ikke at de ikke har følelser, det er bare det at de syns det er vanskelig å uttrykke følelsene sine med ord. Ikke tving de til å åpne seg, det er rett og slett ikke en av styrkene deres.

2. De er direkte fordi de bryr seg om deg.

Disse menneskene har en annen måte å bry seg på. De er vanligvis veldig ærlige og direkte. Noen ganger høres de sinte og kritiske ut, men de prøver ikke å være ekle. De ønsker genuint å hjelpe til – de er bare ikke så forsiktige med ordbruken sin.

3. De blir også lei seg av sårende ord.

Selvom de er direkte, mener de det godt. Om noen skulle misforstå hensikten deres og si sårende ord, blir de oppriktig lei seg. De kommer nok til å late som ingenting er galt på utsiden, men det sårer på innsiden. De er normale mennesker.

4. De hører ikke på problemene dine om de vet de ikke kan hjelpe.

Igjen, det er ikke fordi de ikke bryr seg. Det er fordi de vet de ikke kan hjelpe deg. De forstår at nøkkelen til et bedre liv kommer an på personen. Om du ikke er villig til å endre livet ditt til det bedre, er det ingenting disse menneskene kan gjøre for deg. Derfor kaster de ikke bort tiden på å høre på deg klage over ting du ikke har tenkt til å forandre.

5. De har også problemer.

De er ikke supermenn eller superkvinner. Selvom de er tøffe og kan ha en hard overflate, betyr ikke det at de ikke har problemer selv. De gidder ikke klage til andre, fordi de vet at klaging og sutring ikke hjelper situasjonen. Ofte foretrekker de å ha litt tid for seg selv for å prøve å løse problemene på egenhånd.

6. De trenger hjelp fra andre.

Tøffe mennesker er uavhengige og selvforsynte. De kan klare mye på egenhånd. Men de trenger andre mennesker mer enn de sier. Noen ganger vet de ikke hvordan de skal tilnærme seg andre for å få hjelp. Som en venn bør du tilby dem hjelp en gang iblant selvom de ikke ber om det..

7. De er redde for å fremstå som svake.

En av årsakene til at tøffe mennesker ikke viser følelser offentlig er fordi de er redde for å bli sett på som svake. De er redd for at andre skal utnytte deres sårbarhet, og foretrekker å gjemme følelsene sine.

8. De bygger murer rundt seg for å beskytte seg selv.

Disse personene er også usikre, antakeligvis mer enn du tror. De syns det er vanskelig å være sårbare og følelsesmessig nær en annen person, kanskje fordi de har blitt såret av andre før, eller aldri lært hvordan de skal være nære. De bygger opp en hardt front for å beskytte seg selv mot å bli såret.

9. De syns det er vanskelig å åpne seg.

De føler masse, men de syns det er vanskelig å åpne seg for andre. De åpner seg kun for venner de stoler på, og holder nye mennesker på trygg avstand. Det tar tid før de stoler på andre. Vær tålmodig, og la dem åpne seg for deg sakte men sikkert.

10. De stoler ikke alltid på egne følelser.

Selvom disse menneskene er supermyke på innsiden, stoler de ikke helt på følelsene sine. De tror at å vise følelser er et tegn på svakhet. De er også redd for at følelsene ikke vil guide de riktig vei. De foretrekker å stole på sin logiske tenkning og mentale styrke når de skal ta vanskelige avgjørelser.

11. De er mye hardere mot seg selv enn mot andre.

Hvis du føler at forventningene de har til deg er høye, tenk på forventningene de har til seg selv. De er sååå mye høyere. Fordi tilknytning til andre ikke var deres beste egenskap når de vokste opp, fokuserer de på oppnåelser og hardt arbeid i steden. De er der de er i livet fordi de er tøffe. De ser i tillegg verdien i å være tøff, så de fortsetter å utfordre seg selv for å nå høyere standarder. Bra er ikke bra nok.

12. De tar forholdene sine seriøst.

Tøffe mennesker med myke hjerter har en tendens til å være selektive med vennene sine, og velge forhold med varsomhet. De er støttende og lojale mot vennene sine, til tross for at det kan virke som de ikke bryr seg.

13. De trenger kjærlighet og tilknytning som alle andre.

De kan virke uinteressert i kjærlighet og forhold. Men langt inni der ønsker de å finne en kjærlig partner, og å føle seg elsket. De føler ikke de er gode på dating, og deres uavhengige natur kan dytte potensielle partnere unna. Dette kan føre til at de føler seg litt alene.

Konklusjon: Vær snill med tøffe mennesker

Prøv å forstå at mange av disse menneskene som virker harde, bare beskytter sine svært sårbare hjerter. De er kanskje uavhengige og selvdrevne, men alt har en grunn.

Kilde: lifehack.org

Hvordan stoppe bekymringene?

You’re only here for a short visit. Don’t hurry, don’t worry. And be sure to smell the flowers along the way
– Walter Hagen

Jeg skrev om hva som forårsaker bekymring i hjernen tidligere: Bekymrer du deg mye? – Her kommer oppfølgeren!

La meg først si, bekymring kan være produktivt om det gir deg et spark i baken og får deg til å løse et faktisk og seriøst problem. Men om du er plaget med «hva hvis» bekymringer, tvil, frykt og krisemaksimering av ting som ikke hjelper å bekymre seg over, er det et problem.

worried

En konsekvens av bekymring er økt puls, dårlig søvn, ofte nedsatt matlyst og vanskelighet for å fokusere på det du skal – og ikke minst krisemaksimering som påvirker disse faktorene ytterligere. Om du går dag etter dag og bekymrer deg, og du føler at det går utover livskvaliteten din kan du oppsøke en terapeut – men det er ikke alltid kognitiv atferdsterapi er mulig eller ønskelig. I tillegg kan du gjøre mye på egenhånd!

Jeg har noen tips som du kan ta med deg i hverdagen.

Strategier for å bekymre seg mindre, eller slutte å bekymre seg, kalles ofte angst-dempende strategier. Bekymring har liknende symptomer som angst – ofte kan det utvikle seg til angst. Det er ikke rart om du lar deg stresse eller sliter med å sove. Vel, du kan trene hjernen din til å forbli rolig og se på livet i et langt mer positivt perspektiv!

Positiv og negativ holdning

Først, hvorfor er det så vanskelig å stoppe å bekymre seg? En stor del ligger i hjernens predisponible strategier (som forklart ytterligere her), mer praktisk sett får angstfølelsen bensin fra det du tenker og tror om å bekymre seg. Altså, dine bekymringer om bekymring. Du kan tenke at å bekymre seg er skadelig, at det kommer til å gjøre deg gal, og at du mister kontroll over følelsene dine. På den andre siden kan du tenke at bekymring fører til at du unngår problemer, forbereder deg på det verste og leder til løsninger.

Både positiv og negativ holdning til bekymring kan være like skadende – det er vanskelig å bryte bekymringsvanen dersom du tror det hjelper deg. For å slutte å bekymre deg for godt må du gi slipp på ideen om at det beskytter deg! Innse at bekymringen er problemet, ikke løsningen.

2dd73a00fea0e1987edd50b3f12c4e34

Angst-dempende strategier

1. Tanke-stopping fungerer ikke hva angår bekymring: «Slutt å tenke på bekymring, slutt å tenke på bekymring»; du fokuserer bare ytterligere på den tanken du forsøker å unngå.

TA KONROLL: UTSETT BEKYMRINGENE
– Effektivt fordi du bryter vanemøsteret og grublingen som vanligvis følger med bekymringer. Om du klarer å utsette bekymringene opplever du i tillegg at du tar kontroll over tankene dine.

2. Skap en «bekymringsperiode»: Velg en tid og et sted for bekymring (for eksempel i stua fra 18.00-18.20), etter jobb og tidlig nok til at du ikke er nervøs før sengetid. Under bekymringsperioden har du lov til å bekymre deg om hva enn du har i hodet. Resten av dagen er en bekrymringsfri sone.

3. Utsett bekymringen: Dersom bekymringen dukker opp i hodet ditt i løpet av dagen, skriv det ned i notatboken på telefonen, og utsett det til bekymringsperioden din. Minn deg selv på at du får mulighet til å tenke på det senere – så er det ikke nødvendig å bekymre seg om det nå. Spar det til senere!

4. Gå over bekymringslisten i bekymringsperioden: Reflekter over tankene du skrev ned i løpet av dagen, om tankene fortsatt bekymrer deg – tillat deg selv å tenke på det. Men kun i tiden du har satt av. Dersom bekymringene ikke virker like viktige lenger – kutt ned bekymringsperioden og nyt resten av dagen.

PROBLEMLØSNING KONTRA BEKYMRING
– To helt forskjellige ting selvom bekymring noen ganger føles som problemløsning. Forskjellen er at bekymring ikke leder til løsning, men grubling.

5. Skill mellom løselige og uløselige problemer/bekymringer: Når en bekymring popper inn i hodet ditt, spør deg selv om problemet er noe du faktisk kan løse: 1. Er det er problem NÅ, eller et tullete «hva-hvis»? / 2. Om det er et «hva-hvis» problem; hvor sannsynlig er det at det faktisk skjer? Er du realistisk nå? / 3. Kan du gjøre noe med problemet, eller er det ute av din kontroll?

Produktive, løselige bekymringer er noe du kan ta tak i HER OG NÅ. Om du er bekymret over regningene dine kan du ringe kreditor og sette opp en plan for eksempel. Uproduktive, uløselige bekymringer er noe som er utenfor din kontroll og noe du ikke kan gjøre noe med: Er du redd for å få kreft en dag, eller om barna dine havner i en ulykke – må du ta deg sammen. Slipp det du ikke kan kontrollere.

6. Brainstorm (dersom bekymringen er løselig): Lag en liste over alle mulige løsninger, og fokuser på de tingene du kan klare å forandre. Evaluer mulighetene, og lag en handlingsplan!

ULØSELIGE BEKYMRINGER
–  Er ofte majoriteten av bekymringene til en typisk bekymrer – dette handler om følelser. Bekymring handler om å unngå kjipe følelser, du undertrykker følelser mens du er opptatt med å bekymre deg: men du kan ikke bekymre deg unna følelsene dine!

7. Omfavne følelsene dine!: Du tror kanskje at du alltid må være rasjonell og i kontroll, og at du ikke skal føle på ting som frykt eller sinne. Men følelser er ikke alltid hyggelige og gir ikke alltid mening. Aksepter at det er en del av å være menneske, tenk at du skal bruke de til din fordel. Inkorporer de som en del av deg, og ta hånd om følelsene dine.

8. Lær deg å tolerere usikkerhet: Konstante bekymrere takler ikke at noe er uforutsigbart eller under tvil. Bekymring blir en måte å forutse hva som kan skje, og ønsket om å ha kontroll; en måte å unngå følelsesmessige overraskelser. Men gjett hva, det funker ikke! Å tenke på alt som kan gå feil gjør ikke livet mer forutsigbart, det gjør bare dagen i dag kjip. Så prøv å utsette deg for uforutsigbarhet og slipp kontrollen – livet vil føles mye enklere. Godta alt du ikke kan forandre.

UT AV ANGSTEN: TREN OPP HJERNEN
– Det er ikke lett å slippe kognitive forvrengninger, da de ofter er en del av et livslangt mønster. Du må re-trene hjernen din! Og det er mulig.

9. Utfordre angstfølelsen: Det er mulig du ser på verden som et farligere sted enn det er. Tipper du overdriver sannsynligheten for at ting går galt, og behandler negative tanker som om de er fakta. Da kan det også hende du undervurderer din egen evne til å mestre livets problemer. Disse irrasjonelle, pessimistiske holdningene er kjent som kognitive forvrengninger.

Start med å identifisere tanken, og beskriv hva som skremmer eller bekymrer deg så detaljert som mulig. Så, fremfor å se på tankene dine som fakta, behandle de som hypoteser som du skal teste ut. Når du utfordrer dine bekymringer/frykter, vil du utvikle et mer balansert perspektiv.

Still de riktige spørsmålene:

  • Hva er beviset for at tankene er sanne? Ikke sanne?
  • Er det en mer positiv, realistisk måte å se på situasjonen?
  • Hva er sannsynligheten for at det jeg er redd for skal skje?
  • Hvordan vil det å bekymre seg om dette hjelpe meg, og hvordan vil det skade meg?
  • Hva ville jeg sagt til en venn som bekymret seg over det samme?

VÆR BEVISST PÅ HVEM DU OMGÅS MED
– Følelser smitter, og andre mennesker kan gjøre deg mer bekymret/negativ enn du trenger. Vær bevisst på menneskene du har rundt deg, og hva de egentlig gir deg.

10. Lag en bekymringsdagbok: Det er mulig du er så vant til å være stresset at du ikke legger merke til hvor mye situasjonene og menneskene rundt deg påvirker det. Kanskje du kommer fra en stresset familie, hvor ting bare er sånn. Test bekymringene dine i en uke! Skriv ned når du er bekymret, og hva som trigget det – etterhvert kommer du til å se mønstre.

11. Tilbring mindre tid med folk som gjør deg stresset: Har du noen i livet ditt som alltid får deg stresset, negativ eller tar energien din? Hver gang de går er du kanskje litt mer negativ eller sliten enn før dere var sammen? Da kan det være greit å kutte ned på tiden dere er sammen. Si det som det er. Tenk også over hvordan folk du er fortrolig med reagerer – det er noen som er støttende og varme, andre som bare gjør deg mer utrygg. Dropp de i den siste gruppen, slutt hvertfall å være fortrolig med de.

fa58d9d1a96278e287e8768cde5a22fe

MINDFULNESS
– Jeg hater ordet, men hva det betyr elsker jeg! Det er så viktig, og kan virkelig forandre livet ditt. I forhold til bekymring er det helt gull. Bekymring har gjerne feste i fremtiden, hva som kan skje og hva du skal gjøre med det. Mindfulness får deg tilbake til det som skjer akkurat nå.

12. Erkjenn og observer tankene dine: I motsetning til de andre teknikkene, er denne basert på å observere det du tenker, og la det gå. Ikke prøv å ignorere, kjempe mot eller kontrollere dem. Prøv å observere tankene fra utsiden, fra et objektivt ståsted – uten å reagere og dømme.

13. La bekymringene gå: Legg merke til at når du ikke forsøker å kontrollere de stressende tankene som kommer, vil de passere.

14. Fokuser på nåtiden: Legg merke til hvordan kroppen din føles, rytmen i pusten, hvordan følelsene stadig endrer seg, og hvordan tankene kommer og går. Om du henger deg opp i en tanke – prøv å gå tilbake til her og nå. Det er lettere sagt enn gjort, og krever arbeid. Men dette fungerer for meg, gjerne i kombinasjon med yoga.

Jeg vet det kan være overveldene med alle disse fremgangsmåtene – du kan også trekke pusten godt inn, og lage et mantra du sier til deg selv: «Jeg har full kontroll, hva er det verste som kan skje».

Og du, som Walter Hagen sier mellom linjene i sitatet over, ikke ta livet for seriøst.

Bekymrer du deg mye?

“If you are distressed by anything external, the pain is not due to the thing itself, but to your estimate of it; and this you have the power to revoke at any moment.”
– Marcus Aurelius

worry1

Bekymring er en naturlig følelse som fremtrer når vi føler oss truet. Vi har byttet ut ekte, fysiske trusler med hverdagslige tanker. Vi bruker bekymring feil – og dette har konsekvenser. 

Hva gjør du når du står i dusjen om morgenen? Nyter hvordan vannet treffer huden og dette øyeblikket til å slappe helt av? Eller kjapper du deg å vaske håret mens du planlegger hva du skal ha på deg, eller hvordan dagen skal se ut? Kanskje du har masse gjøremål som stresser deg, og dette er jo verdt å stresse over i dusjen, eller? Hjelper det? Bekymring fører til angstliknende symptomer som du kan unngå.

Vi har blitt avhengig av tanker og bekymringer. Avhengige av å holde hjernen opptatt.

Sirkeltenkning

Jeg var verdensmester i både bekymring og stress. Nå er jeg, kanskje ikke verdensmester, men ganske høyt oppe på NM-listen i å stoppe bekymringer før de tar kontroll over meg.

o-WOMAN-IN-SHOWER-facebook

Begynn i det små og gjør dusjen til et fristed hvor tanker ikke er velkommen

Jeg hang meg hovedsaklig opp i ting jeg ikke hadde rukket å gjøre som helst skulle vært gjort dagen før. Når jeg begynte på den sirkeltekningen ser det litt sånn ut; «Jeg må sende den fakturaen, svare på den mailen – shit hva skal jeg svare.. Også må jeg huske å ringe opp igjen han fyren, hmmm hva skal jeg si.. Jeg MÅ levere den rapporten – tenk om jeg ikke blir ferdig i dag. Lurer på om det blir regn i dag. Jeg har dårlig tid». Mens vannet rant deilig nedover kroppen min, og hendene mine har massert hodet mitt og kroppen strakk seg, var hjernen min svært opptatt med å ikke registrere dette i det hele tatt.

Her er det 1. Mange gjøremål: svare på mail, ta telefoner, jobbe og sende faktura, 2. Mange spørsmål: HVA skal jeg si, svare, gjøre, 3. Så kommer «tenk om» mentaliteten: Tenk om jeg ikke får det til. Så, 4. Digresjon om været eller en annen ukontrollerbar ting etterfulgt av stress. Deretter går jeg tilbake til nr 1 mens jeg lager kaffe. Jeg er bekymret og stresset, og tok med meg denne følelen hele dagen.

Alt dette, som egentlig skulle være en produktiv recap i dusjen for å gjøre dagen min enklere, ble det jeg kaller sirkeltenkning uten utfall. Hva gjør dette med hjernen, og hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Bekymringer kommer i veien for oss. På tide å slutte.

Se denne videoen som heter «The Mind» med Alan Watts viktige ord:

I hjernen

Hjernen vår er strukturert for å bekymre seg først, deretter tenke. For å forenkle det veldig; bindingene fra det følelsesmessige systemet (det limbiske system: bekymring, reaksjon etc) i hjernen til det kognitive systemet (tanke, evaluering) , er sterkere enn bindigene fra det kognitive systemet til følelsesmessige systemet. Bekymring kommer altså først.

Denne frykten for en trussel kommer fra et lite område kalt amygdala (viktig rolle for emosjonelle reaksjoner) i det limbiske system. Når glede og nytelse kommer vår vei, eller bare forventningen om nytelse – sendes nevrotransmitteren dopamin ut fra andre strukturer i det limbiske system.

Ergo; det limibiske system kontrollerer våre følelsesmessige reaksjoner. Det limbiske systemet gir beskjed til hjernebarken (cortex) – som gir beskjed til kroppen. Men hjernebarken mottar input fra det eksterne miljøet gjennom sansene. Kommunikasjonen mellom det limbiske system og hjernebarken går altså begge veier: hjernebarken kan også kontrollere det limbiske system. Ergo – du kan manipulere det limbiske systemets tendens til å la følelsene kontrollere livet ditt. Du må bestemme deg for å ta kontroll over følelsene (i.e: bekymringene) dine, hvis ikke vil følelsene kontrollere deg.

Det er her irrasjonell bekymring kommer til syne. Et eksempel er de nevrotiske foreldrene som vurderer hvorvidt de skal vaksinere barnet sitt mot dødlige sykdommer eller ikke. Selvom foreldre selvfølgelig ønsker å beskytte barnet sitt, bekymrer de seg over hvilke konsekvenser en vaksine kan ha (i tillegg til å være livreddende). Når de vurderer risikoen opp mot fordelene, har de en tendens til å overdrive risikoen. Amygdalaen deres forteller dem at sjansen for å få en dødlig sykdom er så liten, at å utsette barnet for potensielle farer ved vaksinasjon «føles» feil. Foreldre lar denne emosjonelle reaksjonen hindre de i å se at årsaken til at risikoen for å bli syk er liten, er fordi vaksinasjoner har så og si eliminert disse sykdommene fra industrialiserte land. Om ingen fikk vaksiner – ville disse sykdommene blomstre opp igjen.

Screen-shot-2011-04-29-at-10.20.37-AM

Den buddhistiske tilnærmingen til bekymring er svært enkel:

 

Endre hjernens kjemi

Bekymring i hverdagen er ofte resultat av underbevisst grubling over potensielle trusler. Tenk over det – hvor mange ganger har du bekymret deg unødig? Hele tiden – for bekymring er totalt unødvendig. Det hjelper ikke på situasjonen i morgen om du bekymrer deg i dag, det eneste bekymringen har gjort er å ødelegge dagen i dag.

Irrasjonelle tanker er årsaken til unødig bekymring. Kognitiv atferdsterapi jobber med å lære folk å endre følelsene sine gjennom å endre tankene.

Rasjonell, stressfri tanke = ikke bekymret og stressfri følelse. Enkelt. Det ER enkelt: Hvis vi kan styrke hjernebarkens naturlige kapasitet til å dempe det limbiske system, kan vi endre følelsene våre før de får en sjanse til å påvirke vår atferd: vi kan slutte å la bekymringer stresse oss, og få en langt mer harmonisk hverdag. Kanskje vi får tid til å la hjernen hvile og gjør plass til nye og mer tilfredsstillende tanker som Alan Watts snakker om?

Mange tror vi trenger medisiner for å endre hjernens kjemi – men det trenger vi ikke. Du kan endre hjernens kjemi ved å endre hvordan hjernen tolker dataene fra det limbiske system.

Nå skal vi putte nevrovitenskap i kombinasjon med kognitiv terapi.

1. Utforsk dine irrasjonelle tanker: Vi har ofte irrasjonelle tanker som leder oss til å se trusler uten at truslene egentlig eksisterer. Mange av disse tankene er invovlert i hva vi tror vi trenger i livet. «Jeg må være veltrent, jeg må tjene masse penger, jeg må bli likt av alle, jeg må ha en bedre leilighet». Finn en realistisk balanse mellom ditt ideelle selv og ditt faktiske selv og tenk litt over hva som egentlig betyr noe. Da vil en del av tankene, og dermed bekymringene endre seg.

2. Lær deg å snakke deg gjennom følelsene dine: I kognitiv atferdsterapi lærer klienter å motsi sine ulogiske tanker med mer rasjonelle analyser. For eksempel å erstatte negative snakke-og tankemønstre med nøytrale og positive. Hver gang du tviler på deg selv, snu tanken: «Jeg kan få til hva jeg vil». Sett ord på følelser og lær deg å snu de.

3. Legg følelsene til side når du skal ta viktige avgjørelser: Mange liker å stole på magefølelsen, når det er nettopp denne du skal unngå. Vi blir lett dratt avsted med følelsesmessige argumenter. Jo mer du klarer å separere logikk fra følelser, desto flere logiske valg tar du. Jeg sliter personlig med denne enda, og det har ledet meg til både den ene og andre dårlige avgjørelsen. Prøv å legge følelsene til side noen ganger.

4. Få støtte fra noen som kan hjelpe deg: Følelsene våre kommer fort og oppleves ofte uhåndterbare. Dette er årsaken til at en sponsor-rolle er så viktig i AA for eksempel. Denne andre personen kan opptre som din hjernebark når din egen er druknet i sterke følelser. Om du er i en situasjon hvor bekymring og stress tar over, og du er redd du ikke er rasjonell; ring en venn som er. Når jeg hadde kjælighetssorg tekstet jeg eksen hele tiden, det hjalp ikke.

5. Tro på din egen selvkontroll: Mennesker kan ta kontroll over sin problematiske atferd så lenge de ser på seg selv om herren over den kontrollen. Etterhvert som du får styrke fra å ta gode avgjørelser, fra å mestre bekymring og kontrollere impulser, vil du se at de impulsene og fryktene vil dominere deg mindre og mindre. Tro på deg selv og din egen styrke.

Noen argumenterer med at bekymring (overlevelse) ligger i oss instinktivt evolusjonært sett, og dermed umulig å unngå. Men det som gjør oss menneskelige er nettopp hjernebarken, og evnen til å bruke den for å dempe det irrasjonelle følelseslivet som koker i subdeler av hjernen. Vi har evne til å kontrollere oss selv.

Gjør deg selv en tjeneste: Fra og med i dag skal dusjen være ditt fristed – et sted uten tanker, hvor du fokuserer på å kjenne hvordan vannet treffer huden, og lukke øynene mens du vasker håret for å kjenne hvor godt det føles. Ha fullt fokus på sansene, denne beskjeden får hjernen din. Ett steg nærmere kontroll over følelseslivet.

Neste artikkel er en oppfølging av denne, og handler om quick-fixes på stress og bekymring. Nå vet du hva som skjer og at du kan endre det, i neste innlegg kommer de små tingene som kan redde deg i hverdagen.

Snakkes!

«Alle menn er voldtektsmenn»

The main difference between men and women is that men are lunatics and women are idiots
– Rebecca West

WOMEN-EQUALITY-MODEL

Mannen har hatt sin storhetstid. Det er over for mannen. Det er ikke tvil om at det er kvinnens tid til å skinne. Jeg er kvinne, og liker at det er plass til meg i samfunnet – eller at jeg faktisk kan TA plass og rope «se meg!» uten at menn svetter av forvirring bak manneklærne sine. Men jeg er også glad i menn. Ikke bare tenner jeg på menn, respekterer menn, og deres måte å gjøre ting på som en gang iblant kan skille seg fra kvinnens måte – jeg skal nå slå et slag for mannen!

La meg utdype før jeg går videre; jeg respekterer mannen som ikke får økt puls av at kvinner utnytter sin plass og rom i samfunnet (om ikke den økte pulsen er et resultat av seksuell opphisselse). De gutta som ikke fikk med seg overgangen fra tiden da kvinnen ikke kunne stemme, til nå – krysser jeg fingrene for at aldri får reprodusert seg. Vi tenger flere intellektuelle mennesker. Så om du er en av disse mannssjåvinistiske typene – bruk kondom.

Født med dårlig samvittighet

Å være mann i dag er ikke nødvendigvis så enkelt. En venn som er mann sa nylig dette i en diskusjon om kjønn; «jeg er født med dårlig samvittighet». Menn som er født på 80-tallet fikk dårlig samvittighet i morsmelken – og lider av den «primitive mannens» forhistorie. Dagens feminisme angriper menn. Det vi kaller likestilling handler plutselig om å fremme kvinnen i det uendelige. Så jævlig unike er vi ikke. Så, da spør jeg, som ung, engasjert kvinne – hva med mannen?

Det er ikke fruktbart at vi forsøker å jevne ut ulikheter ved å kjønnskvotere. Få kvinner inn i det vi enda kaller «manne-arbeid», og mannen inn i det vi aldri kommer til å slutte å kalle «kvinne-yrker» (eller «omsorgsyrker»). Ved å kjønnskvotere setter vi bare enda større fokus på ulikheter, skjønner ikke at dette gir mening for så mange. Det er en enkeltstående diskusjon som må taes alene, men allikevel et poeng her. Det er på tide at vi holder kjønn utenfor merittdiskusjonen en gang for alle. Virker naturlig og sunt om individer får velge basert på hva de vil og kan, fremfor at kjønn er med som en faktor i det hele tatt.

e8eebe548b0803b4e0cbe8f6102c7117

Voldtektstokt

Det virker som den mannlige naturen blir mindre og mindre godtatt i kjølevannet av kvinnekamp. Kjipt at et i utgangspunktet positivt kvinnevennlig/likestillings-fokus har så negative konsekvenser for de fleste menn. Ikke alle menn er voldtektsmenn.

Jeg tvitret for 3-4 år siden – under voldtektsbølgen i Oslo; «Alle menn er voldtektsmenn». Hver gang en mann gikk bak meg, ved siden av meg, eller på andre siden av gaten, holdt jeg telefonen klar i den ene hånden og nøklene i den andre. Hver gang en mann var hyggelig mot meg, tenkte jeg «hah, menn as. Bare ute etter en ting». Jeg gjorde det dritvanskelig for menn å bare være menn.

Mange av dagens menn føler seg skyldige for det andre menn har gjort. Jeg kjenner flere som har sagt de føler på det når de går ute på kvelden, de gjør en sak av å passere en kvinne slik at de slipper å være redde når HAN går bak de. En av kompisene mine sier han smiler vennlig og nikker bare for å vise at «jeg er ikke voldtektsmann, bare mann, jeg beklager».

Andre menn har sluttet å holde opp døren for kvinner, fordi de klarer det selv og til og med kan respondere «jeg klarer å åpne døren selv» om mannen skulle være så uheldig og automatisk holde opp døren.

Mister gentlemannen

Vi skremmer ikke bare menns natur som ofte består av å være av kjønnet mann – men også den flotte tilbøyeligheten til å være en gentleman.
Selvom jeg klarer meg utmerket på egenhånd syntes jeg det er fantastisk om en mann 1) holder opp døren for meg, 2) bærer den tunge posen, 3) syntes det er sexy med kvinner i kjoler, 4) lar kvinnen entre et rom før han. Jeg vil gjerne få det samme igjen for det samme stykke arbeid som en mann, bortsett fra det har jeg ikke noe behov for å være lik mannen. Vil heller ikke ha en mann som likner meg selv.

Biologisk legitimering

Til slutt, ja – kjønn er en sosial konstruksjon i en viss grad (gutter får blå biler, jenter får rosa dukker osv), men vi er også biologisk ulike. Uansett hvordan vi vrir og vender på det er menn og kvinner forskjellige hva angår drifter og instikter som driver oss. Ellers er vi mennesker, og like som sådann.

Biologi har blitt (feil)tolket på en måte som har gitt vitenskapelig legitimitet til samtidens kvinneundertrykkelse. Jeg har ikke lyst til å skape passivitet ved å unnskylde menns aggresjon med at det er genetisk. Selvom det er det. Det er enda produksjon og reproduksjon av kjønnsforskjeller i Norge, og jeg legitimerer ikke kjønnsdiskriminering. Sliter bare med ordets konnotasjoner. «Kjønnsdiskriminering» assosieres enda med «kvinnediskriminering» – vi glemmer mannen helt.

Det trenger ikke være kald front mellom kjønnsforskning og biologi. De to er en fusjon, og kampen for likestilling er ikke tjent med å utelukke de biologiske forskjellene på menn og kvinner.

Selvom det er inkorporert at kvinner ikke er det svake kjønn (for de som henger med i samfunnet), betyr ikke det at det andre kjønnet, mann, er det. Vi er like svake alle sammen. Vi kvinner må slutte å hevde oss over mannen og gni den medfødte dårlige samvittigheten inn ytterligere.

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Ergo; menn også.

Er du trendy eller svak?

No matter how old and glorious the models, sad indeed is the woman who sees fashion as a means of self-expression rather than an agent of social control
– Julie Burchill

No One is perfect, that why pencils have erasers.

Vi lever i et fråtse-samfunn omringet av overflod: fristelser, fett og fyll. Det er lett å omfavne dette, og gli inn i et liv som fører til at du dør 7 år tidligere enn om du levde sunnere. Enten blir folk feitere og feitere, eller tynnere og tynnere. Begge deler like usunt, og av samme årsak; overfloden.

Feite og usunne og svake pga mangel på selvkontroll. Samfunnet rundt oss, fristelsene, gjør det vanskelig å opprettholde denne kontrollen, viljestyrken eller bare viljen om du vil. Det er lett å spise potetgull fremfor avokadosalat, enda enklere å drikke gin når man føler seg nede enn å komme seg på trening.

Tynne og usunne og trendy blir vi av samme årsak – og konsekvensene er de samme; forskjellen er bare utseende og hva andre forbinder med det.

I et tidligere, og mye omdiskutert innlegg (Flink pike, fin kropp?) skrev jeg:

«Kropp er et statussymbol (…) En slank kropp er en måte å vise frem at vi mestrer overfloden av mat, og behersker tidens største dyd:Selvkontroll.
Folk bruker mer og mer penger på helsekost og slankepreparater, og stadig flere er villige til å bruke kosmetisk kirurgi for å få en slankere kropp eller bli penere. Matvalgene styres mer og mer av angst og frykt. Du kan jo tross alt både spise deg 10 år yngre OG unngå Alzheimers ved å kutte ut de riktige tingene og erstatte det med kokosolje. Kjenner meg igjen her. Jeg var ikke på Elixia hver dag for å holde meg sunn, og jeg syns hvetegress smoothie toppet med kokos smaker dritt.»

Å være tynn/»sunn» viser nettopp dette; vi mestrer overfloden. Vi utviser selvkontroll. Selvkontroll er trendy.

Trendy pining

Selvkontroll er nært forbundet med selvpining, å være oppofrende, pietisme. Selvkontroll og pietisme har tradisjoner i protestantisk etikk,  og er verdier som står sterkt i vår kultur fra før av. Dette leder igjen til kategorisering; er du en del av gruppen, hvilken boks kan vi putte deg i?

Å pine seg selv, å holde ut, å leve uten karbohydrater og sukker i 30 dager samtidig som man bruker hashtagen #30daychallenge viser omverdenen at «jeg er en av de som er flink, sunn og mestrer overfloden». Det er en konkurranse i selvpining. Jo lenger du holder ut, desto bedre menneske er du. I det minste mer trendy.

Drite i selvkontroll, eller være god på å leve?

KK.no skrev en helt OK artikkel om dette som jeg lot meg inspirere – men ikke overbevise, av. De nevner den kjente Marshmallow-studien til Walter Mischel på 60-tallet, som prøver å vise at evnen til å motstå fristelser er avgjørende for om du vil lykkes i livet. Kort oppsummert testet han barns viljestyrke ved å gi de en marshmallow hver og forlate rommet. Han informerte om at de kunne spise den når de ville, men at de som ikke spiste den, fikk en ekstra når han kom tilbake. Konklusjonen ble at barna som holdt ut lengst i testen, gjorde det bedre på skolen og var bedre til å takle motgang senere i livet – rett og slett mer suksessfulle mennesker, enn de som ikke klarte å vente med å spise den.

Selvkontroll blir selvsagt oppmuntret her. Vel, jeg hadde spist den første marshmallowen idet Walter gikk ut døren, kanskje til og med før, og allerede som 6-åring håpet at jeg kunne sjarmere han til å gi meg en til. Og jeg har klart meg ganske bra.

Hvor gode skal vi egentlig være på å leve?

Jeg tror på at man gjennom valgene man tar skaper sitt eget liv.

Jeg tror på at man gjennom valgene man tar skaper sitt eget liv, og at vi gjennom en form for selvkontroll har mye mer makt enn vi føler. Jeg tror bare ikke på at vi skal være gode på det hele tiden.

Om du finner fristelsene rundt deg uimotståelige, og svømmer i skam til det går på helsa løs, så er jeg helt enig i at du burde ta tak i det. Antakeligvis ligger det noe annet til grunn enn bare samfunnets overflod. Finn ut hva kryptonitten din er, og gjør noen livsstilsendringer. Å ha en sterk vilje kan du komme langt med, om du vil «komme langt» – og jeg unner alle et flott liv.

Ergo; jeg tror på å ta vare på seg selv, tommel opp for trening og grønnsaker. Men jeg holder også tomlene opp for en livsstil hvor du i tillegg til joggeturen koser deg med rødvin og sukker, uten å føle deg mindre enn #30daychallenge gjengen. Ikke vær så jævla trendy!

Selvkontroll kommer til å bestå som et statussymbol uansett hva jeg skriver – men du som leser, hadde det ikke vært deilig å gi faen i status? Og ikke føre denne trenden videre? I kjølevannet av å drive med trendy selvkontroll dømmer vi de som ikke er så trendy, og putter de i svake-boksen. Stopp opp og tenk på hvor sinnsykt dette egentlig er.

Selv er jeg ganske svak, og fornøyd med det. De 7 årene kan du få billig av meg.

(PS, alt med måte)

People who follow all the rules and chase every trend tend to get forgotten – they look great, but they’re not as memorable
– Dita Von Teese

Å velge mishandling

Vi har alle hørt om, kjenner, eller er selv den personen som er i et usunt kjærlighetsforhold og blir der.

Hvorfor i alle dager er det slik at noen mennesker forblir i vonde situasjoner? I et kjærlighetsforhold hvor de blir slått, eller i andre smertefulle relasjoner..

Hvorfor kommer de seg ikke ut selvom de har muligheten?

quote-Arnold-Schwarzenegger-learned-helplessness-is-the-giving-up-reaction-the-44366

 

Mishandling

Et kjent eksempel er kvinner som blir i forhold med en mann som mishandler psykisk eller fysisk. Ofte gifter de seg, selv etter han har begynt å slå. Vips så har det gått 10 år i et forhold hvor den ene parten har mistet seg selv fullstendig, og lever i frykt, skam, og fra tid til annen må bortforklare blåmerker. De fleste blir der helt til mannen dør, (med fare for å generalisere) noe disse mennene ofte gjør tidligere enn andre.

Vi er i Norge. Et fritt sosialdemokratisk land, hvor vi kan forlate et forhold og ekteskap om vi vil, når vi vil. Allikevel er det mange mennesker som lever i farlige og usunne forhold, selvom de kan gå. Utenfra virker det helt tullete – det er lett å si at disse menneskene må gå, at man er dum om man forblir i et sånt forhold. For man har et valg, har man ikke?

Om en dame eller mann forblir i et destruktivt forhold over tid, er det ikke fordi de er dumme – det er mange psykologiske årsaker til dette.
I dag skal jeg snakke om en av årsakene: Lært hjelpeløshet.

Effekten av lært hjelpeløshet er mye større enn hva man skulle tro.

Studie av hjelpeløshet

I 1967 undersøkte psykologen Martin Seligman nettopp dette. Dessverre på en uetisk måte med hunder som objekt. Men studien har funn som er høyaktuelle den dag i dag. To grupper hunder ble gitt lett elektrisk sjokk – den ene gruppen fikk mulighet til å løpe fra første stund, den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen som kunne gå, viste normal unngåelsesatferd og flyktet fra situasjonen. Den andre gruppen hadde ikke noe valg før en uke senere – og viste da en annen oppførsel. Selv når de fikk sjans til å lett løpe avsted, gjorde de ikke det – hundene forble i boksen som gav de elektriske sjokk.

Hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse i løpet av den første uken. Den første situasjonen, hvor de ikke kunne rømme, var ukontrollerbar.
I en ukontrollerbar situasjon lærer man fort at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør ikke fører noe sted.

Lært hjelpeløshet

Teorien om lært hjelpeløshet bygger på Seligmans funn. Når en lærer gjennom ulike situasjoner at ens egne handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvordan man skal oppnå eget velvære, og alle forsøk på å endre sin situasjon mislykkes – lærer man at man er hjelpeløs.

Hjelpeløs i forhold til egen lykke. Barn som opplever dette (at egne handlinger ikke har noe å si for hvordan de har det) gjennom foreldres reaksjoner og holdninger, kan i voksen alder forbli passive i situasjoner hvor noe kan gjøres, og reagere med depressive symptomer fremfor å agere.

Man føler seg maktesløs til å endre sin situasjon til det bedre.

I praksis

Med en gang vi tror på at vi ikke har noe kontroll over hva som skjer med oss, er det vanskelig å tro vi noen gang skal få kontroll igjen. Det som skjer spesielt kvinner som er i et forhold hvor de blir mishandlet er at de blir passive og underdanige. Hun forstår ikke at hun har rett til å ikke bli mishandlet. Hun begynner å akseptere at sånn er det bare.

Hvert forsøk på å komme seg ut, eller ta igjen har antakeligvis bare ledet til enda verre situasjoner. Etterhvert kan følelsen av at det egentlig er hennes skyld komme. Hjernen prøver å lære oss noe her – men det slår ut feil.

Ved vold har du ofte en voldelig episode, etterfulgt av en kjærlig episode. Noe som er svært frustrerende å stå i. En ting er volden, men når partneren angrer og snur til å bli overdrevent kjærlig – oppfattes dette som betryggende og samtidig unaturlig og nesten ekkelt. Den som blir mishandlet begynner å tilpasse seg for å oppleve mer av de kjærlige episodene og færre av de vonde. De gode tingene kan oppfattes av hjernen som belønning. Man begynner ofte å gå på tåhev, og forsøke å unngå å være «skyld i» at en voldelig episode skal oppstå igjen.

HVORDAN HJELPE?

Det er vondt å se en venn oppleve dette, men ikke kunne gjøre noe med det.

Skam er en stor del av å forbli i et slikt forhold. Når noen fra utsiden begynner å stille spørsmål om hvorfor vedkommende ikke er tilstede lenger, eller hva som egentlig skjer, lyver den som er i forholdet og unnskylder partneren. Man skammer seg. Venner av mennesker som blir mishandlet må for all del ikke presse ved å si ting som «Hvis du ikke forlater han nå, kan du glemme å komme til meg når noe skjer igjen».

Den som blir mishandlet føler feilaktig at de ikke har noe annet valg enn å bli. Når venner presser (med gode intensjoner) om at han eller hun må gå, må skjerpe seg, må skjønne at det er feil, fører dette ofte bare til mer skam, mer isolering og flere løgner. Din jobb som venn er å gjøre alt du kan for å hjelpe. Men vær tålmodig.

DV

Støtt vennen din, si at du forstår at det er vanskelig. At han eller hun kan snakke med deg. At du ikke dømmer, men at du er bekymret. Prøv å vis vedkommende hvor verdifull han eller hun er – med nok støtte kan vedkommende sakte men sikkert komme seg unna mishandleren. Å oppsøke en psykolog er i mange tilfeller helt nødvendig for å komme seg videre. Husk at vedkommende har mistet seg selv.

Er det livstruende mishandling – ring politiet, uansett.

Avhengig?

Med en følelse av hjelpeløshet følger en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg. I tillegg kan man utvikle en avhengighet ovenfor partneren, uavhengig av hvor ødeleggende partneren er. Deretter følger en frykt for å bli forlatt av denne personen som du tror du trenger, fordi du selv ikke er istand til å endre situasjonen. Det er ikke bare, bare å komme seg ut av et destruktivt forhold – uansett hvor farlig det er å bli der.

Men noen mennesker er mer tilbøyelige for å bli hjelpeløse, og noen grep kan man ta. Mer om dette i neste innlegg.

Føler du deg noen ganger avhengige av andre mennesker, spesielt partneren din? Kanskje også en følelse av at du ikke har din egen identitet, men at den er smeltet sammen med en annen? I såfall bør du lese neste innlegg, som handler om hvordan du kan bryte ut av en avhengighet og styrke deg selv.

Del glede – gi glede!

In the sweetness of friendship let there be laughter, and sharing of pleasures. For in the dew of little things the heart finds its morning and is refreshed
– Khalil Gibran

Vennskap er definisjonen på deling.

Vennskap er definisjonen på deling.

Jeg har verdens beste venner. Jeg er så heldig at ikke bare er de der om ting er vonde, de er der når ting går bra også. Vi deler hverdagsgleder, store gleder og nye ting som skjer i livene våre. Viktigst av alt – vi blir oppriktig glad på hverandres vegne. De får meg til å le hver eneste dag.

Vi er gode på å støtte andre når livet går dem imot. Forskning viser at det er like viktig å støtte andre når de har opplevd noe godt.

Hvordan reagerer du når andre forteller om en god nyhet, eller deler stolte øyeblikk?

Jeg skrev om å få seg en heiagjeng tidligere, i innlegget Hvordan få bedre selvfølelse? – nå har jeg funnet en teori som støtter opp under dette.

Martin Seligman har skrevet boken «Flourish» som handler om å bygge gode relasjoner – oppskriften ifølge Seligman er «active, constructive responding». Man bør feire hverandres små og store triumfer gjennom en aktiv, konstruktiv respons. Kan det være så enkelt? Er det egentlig enkelt?

Konstruktiv vs destruktiv

Måten vi reagerer på når andre deler gode nyheter eller forteller noe bra, er avgjørende for relasjonene våre. Vi reagerer enten kontruktivt eller destruktivt – og har i vår makt å undergrave eller styrke dem.

Det er funnet at par som deler opplevelser og feirer hverandres gleder ikke bare bygger robuste relasjoner, det er også de som holder sammen.

Det er fire typer responser.

Sett at en venn forteller deg at han har fått en ny jobb. Hvordan reagerer du? (psykologisk.no lister opp disse fire responsene):

  • Aktiv og konstruktiv respons: «Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på den lenge. Fortell! Hva skjedde? Når begynner du? Dette må vi feire.»
    Nonverbalt: Du ser på vennen din, smiler, gir kanskje en klem, river i et glass.
  • Passiv og konstruktiv respons: «Flott. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer.
    Nonverbalt viser du få positive følelser.
  • Aktiv og destruktiv: «Innebærer ikke det mer reising? Hvordan skal du få til det?»
    Nonverbalt: Du rynker brynene, og viser andre tegn på negative følelser.
  • Passiv og destruktiv: «Hvor skal du i helgen?»
    Nonverbalt: Du viser at du overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

 

1383506939 (1)

Vær tilstede

Det er ikke nødvendigvis en vane for oss å reagere utelukkende positivt og aktivt. Noen gjør det av natur, fordi de rett og slett blir direkte glad på andres vegne. Andre gjør det fordi de har øvd.

Seligman sier man må øve til det blir en vane.

Vi er opptatt med egne ting eller tanker – ofte er vi et annet sted enn her og nå. Å øve på å lytte til andre, og respondere mens de snakker er ikke bare godt for relasjonen, men for deg selv også. Ikke bare kan du kjenne på hvor oppriktig glad du blir av andres glede, men du øver også på å være tilstede i øyeblikket.

En måte å gjøre det på er å lytte nøye når andre forteller om noe som har hendt – i tillegg gi aktive, konstruktive responser slik at du oppmuntrer andre til å fortelle mer. Legg merke til hva det gjør med den som forteller!

Det å dele andres glede påvirker relasjonen direkte, og det er deilig å oppleve hvor bra den som deler føler seg. Poenget med dette er å få en sterkere relasjon til venner, kollegaer, kjæreste eller barna – å jobbe med å være tilstede mentalt, og å dele glede.

Dette underbygger innlegget om selvfølelse og heiagjeng – å responsere på en aktiv og konstruktiv måte er å heie! De blir glad, du blir glad! Enkelt.

Når ting er bra

Når noen opplever noe vondt er vi der for de. Vi forsøker hvertfall. Det er ordtak som sier: Søk dine venner oftere i deres motgang enn i deres medgang. Såklart ligger det noe i det. Man skal være der for de man er glad i. Men å være der for noen betyr også å dele gledene. Det er vel så avgjørende hva angår tillit og relasjonsbygging.

Jeg sa det i et tidligere innlegg, og sier det igjen – ikke undervurder effekten av å heie på noen, å dele deres glede!

(Kilde: psykologisk.no)
Blogglink-test

The law of «Fuck Yes»

If you’re in the grey area to begin with, you’ve already lost
– Mark Manson

Jeg leste en artikkel av Mark Manson: «The Law of Fuck Yes or No». Jeg ble umiddelbart interessert, og syns denne loven er en smart lov.

Det handler om den velkjente gråsonen man ofte kommer i når man dater noen. Eller, dater vi egentlig? Hva gjør vi? Vil hun egentlig ha meg? Har du de spørsmålene, er du i gråsonen. Jeg beklager.

Du vil ikke være i gråsonen.

Fuck No

Hvorfor i alle dager vil du velge å være sammen med noen som ikke er gira på å være sammen med deg?

Mange blir fanget i en gråsone i dating, hvor følelser er tvetydlige og en har sterkere følelser enn den andre. Dette er like vanlig for menn som for kvinner. En venninne fortalte her om dagen: Jeg skjønner det ikke. Han er fantastisk når vi er sammen, og viser stor interesse, men han har nesten aldri tid til meg, mange menn opplever dette; Hun sier hun ikke er interessert, men flørter med meg hele tiden, hva skal jeg gjøre for å få henne?.

Som Mark Manson sier – om du er i gråsonen til å starte med, har du allerede tapt.

Hvorfor bruke tiden din på å overbevise noen om å date deg, når de ikke overbeviser deg til å date de?
Ikke synk så lavt. Hva sier det egentlig om deg? At du ikke er bra nok så du må overbevise folk til å henge med deg? Det er ikke sant. Ha litt selvrespekt.

Da sier vi Fuck No.

Loven om «Fuck yes or no» sier at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må de inspirere DEG til å si «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

Loven om «Fuck yes or no» sier også at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må DE respondere med et «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

 

Fuck Yes

Denne loven impliserer at begge parter må være entusiastiske og si FUCK YES til hverandre.

Som Manson sier; attraktive, ikke-grådige mennesker som anser seg selv som verdifulle har ikke tid til mennesker de ikke har lyst til å være sammen med, og som ikke vil være sammen med de.

Loven er anvendelig i flere situasjoner; dating, sex, forhold og vennskap. Om du møter noen du ikke har noe til felles med, men som du kunne tenke deg å hoppe i høyet med, og det er gjensidig, er det «Fuck Yes» til sex? Gå for det!

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Denne loven kan også fjerne spill og manipulering en gang for alle. Det er enkelt. Ikke la han kødde med deg, om du er interessert og han ikke utviser «Fuck Yes»-holdning – fjern han, han vil ikke ha deg på samme måte som du vil ha han. Men husk at du må vise «Fuck Yes» holdningen selv! Hvis du holder tilbake, og ikke tør å gå all in – synd for deg. Da får du kanskje ikke Fuck Yes tilbake, fordi han er like usikker som deg. Må ta noen sjanser.

Møtte du en dame på byen som gav deg nummeret sitt og virker gira på og møtes, men så svarer hun deg ikke på to uker? Da er det ikke «Fuck Yes». Slett nummeret hennes og gå videre.

Det samme gjelder hun du dater, og som fjerner hånden din hver gang du prøver deg på intimitet. Det er ikke en «Fuck Yes», så ikke press henne. Ha litt selvrespekt. Den beste sexen er «Fuck Yes»-sex, når begge roper «Fuck yes» idet dere hopper i senga (eller sofaen, eller dusjen, eller stuebordet)!

(By the way gutter, og jeg siterer Mark Manson; dette er et genialt tidspunkt å spørre dama hvorfor hun ikke er komfortabel, og hva hun egentlig ønsker av deg. Det i seg selv, du vet, å behandle henne som et menneske og vise medfølelse, løser ofte fingrene av fatet-problemet)

Fem fordeler

1. Ikke fall for mennesker som ikke er så veldig interessert i deg. Slutten på ønsketenkning og hodepine og skuffelsen etterpå. Begynn å praktisere selv-respekt.

2. Sutt å gå etter mennesker du syns er helt OK av egoistiske årsaker. Vi har alle vært der, vi syntes personen er OK – og holder det gående fordi det ikke var noe bedre tilgjengelig. Vi gjør også ting vi angrer på. No more.

3. Bekymringen omkring hvor godt de egentlig liker deg er borte. Hvis noen leker med deg, spiller hard-to-get, eller presser deg til noe du er usikker på – er svarte ditt nå enkelt. Som Manson sier i forhold til dating; Hvis du må spørre, så har du svaret alt.

4. Etabler sterke personlige grenser og lev de ut. Å opprettholde egne grenser gjør deg ikke bare mer selvsikker og attraktiv, men hjelper også på din egen selvfølelse.

5. Alltid vit hvor du står i forhold til den andre personen. Siden du nå frigjør så mye tid og energi fra mennesker du egentlig ikke vil ha, og som ikke vil ha deg – vil du finne deg selv i situasjoner hvor folks intensjoner er klare og entusiastiske! Hurra!

To problemer

Med «Fuck Yes»-holdningen, løser du omtrent alle datingproblemene dine, du sitter hvertfall igjen med mye mindre frustrasjon. Det er bare to problemer som kan oppstå:

DE SOM ALDRI FØLER «FUCK YES» OVENFOR NOEN DE MØTER
Hvis du alltid er lunken ovenfor de du møter, og aldri føler deg glovarm (fuck yes) – så er det enten noe i veien med veiviseren din (du møter feil mennesker), eller du lider av frykt for å bli såret eller vise sårbarhet, og beskytter deg selv ved å ikke slippe noen inn. Da oppfører du deg ofte likegyldig ovenfor de fleste. Da kommer du ingen vei.

Jeg snakker av erfaring. Jeg har vært den personen, ikke bare har jeg såret mennesker som følge av dette, jeg har også skjøvet flotte, herlige mennesker bort. Å være så redd leder ikke til en dritt. Det er et valg du tar. Jeg garanterer at du ikke får det kjipere om du velger å være sårbar og slippe folk inn på deg. Det er forfriskende!

il_fullxfull.455949487_g9wx

Det er din jobb å se etter noe bra i folk du møter, det er ikke deres jobb å vise deg det. Manson sier; «This is life, not a fucking sales convention. Learning to appreciate people you meet is a skill you cultivate».

Ta ansvar for din mulighet til å knytte deg til mennesker.

DE SOM ALDRI MØTER NOEN SOM FØLER «FUCK YES» OVENFOR DEM
Dersom alle du møter gir deg vage responser, eller direkte avvisninger, er det på tide å fokusere på å forbedre deg selv. Spør deg selv: Hva er det ved MEG som kan inspirere andre til å si «Fuck Yes» om meg? Hvis svaret ikke er åpenbart – sett igang å jobbe!

Bli en person som du selv ville sagt «Fuck Yes» til.

Les disse innleggene om selvfølelse og motivasjon:
Er du trygg på deg selv?Hvorfor smiler du ikke?Hvordan få bedre selvfølelse?

Ikke glem deg selv

Mange blir opphengt i å bli likt. Noen ganger i så stor grad at så lenge noen sier «Fuck yes» til deg, kommer din «fuck yes» som en reaksjon, mer enn fra hjertet ditt. Kjenner du deg igjen? Det er spesielt vanlig blant jenter. Når noen gir deg oppmerksomhet og liker deg, blir du så glad at du nesten tar det for gitt at du også vil ha vedkommende.

Mange bekymrer seg også for å ikke bli likt. «Hvorfor har han ikke tekstet meg?» «Liker han meg egentlig?» «Lurer på om han koste seg på date». Hallo folkens, hva med DEG? Liker DU han? Vil DU tekste han? Hadde DU det gøy?

Hva vil du egentlig ha? Hvis det er han eller henne, uavhengig om de vil ha deg – kjør på og vis at du sier «Fuck Yes» til vedkommende. Hva er det verste som kan skje? Om du blir avvist, var du det hele tiden, ingen skade skjedd.. Hvertfall ingen ny skade.

(Kilde: http://markmanson.net/fuck-yes)
Takk til leser Mari som tipset meg om dette temaet!

Hvordan få bedre selvfølelse?

«The best way to cheer yourself up is to try to cheer somebody else up»
– Mark Twain

Mine forbilder

Mine forbilder

Når er sist gang du opplevde å bli heiet på om det ikke var i maratonsammenheng?

Barn heier på hverandre hele tiden, de heier også på toget, på såpeboblene og på figurene på barne-tv. Så jeg sier ikke at vi skal bli helt rare, jeg mener bare vi har noe å lære av det barnet vi en gang var.

Det er akkurat som vi blir smartere på noen områder og dummere på de viktige områdene når vi blir eldre. Vi slutter med de tingene som er opphavet til masse glede. Jeg passerte noen barn i frognerparken for en stund tilbake som stod og blåste såpebobler og holdt på å dø av latter.

Jeg tenkte «Wow, tenk om jeg kunne bli glad så glad som de blir over såpebobler over noe som helst..»

NÅR DAGENE ER LITT GRÅ

…Er det vanligvis forårsaket av ditt humør og din selvfølelse.

Alt føles tungt, du har ikke lyst til å dra på jobb, eller lage mat, eller smile. Og når du møter deg selv i speilet ser du antakeligvis en dust som verken er spesielt attraktiv eller kul. Du tar selvsagt feil – men når selvfølelsen skranter er vi ikke så flinke til å gjøre noe med det selv.

Hva om du plutselig fikk en sms av en venn: «Du er verdens beste! Ønsker deg en vakker dag!«. Det hadde gjort noe med dagen. Ikke bare er det bevist at gode ord, komplimenter eller det jeg vil kalle det, en heiagjeng, har en direkte innvirkning på hvordan vi føler oss – det fører som oftest også til at vi heier tilbake. Dette har en sirkeleffekt, vi føler oss ytterligere bedre når vi heier på andre.

SELVTILLIT VS SELVFØLELSE

Jeg snakker om selvfølelsen, det er den de fleste sliter med. Det er lav selvfølelse som er årsaken til at vi generelt ikke føler oss bra nok, eller trygge nok. Jeg var på Tenk Smart kurs hos Haugli Uppard hvor jeg lærte mer om forskjellene på selvtillit og selvfølelse:

Selvtillit handler om hva du gjør. Faglig kompetanse kan gi deg høy selvtillit på det området. Om du er god til å sykle, har du selvtillit når du er på sykkelen. Det er altså resultatorientert, og selvtilliten øker i den graden du mestrer noe. Jeg har for eksempel høy selvtillit på at jeg kan skrive, og føler meg trygg bak tastaturet.

Jeg bowlet med en jeg gjerne ville imponere her om dagen, jeg er forferdelig i bowling – og hadde null selvtillit på det området fordi jeg ikke mestrer det. Selvtilliten er altså avgrenset til de områdene du mestrer. Ros bygger opp under selvtilliten vår – og vi får ros når vi mestrer noe. For eksempel et salg i jobbsammenheng, eller når du sykler over målgrensen. Da klapper vi og sier du er flink.
Ergo; med kun selvtillit i bildet er vi avhengige av visse omgivelser/situasjoner for å ha det bra/føle oss trygge.

Selvfølelse handler om hvem du er. Jeg snakker nå om personlig kompetanse. Om du selv syns du er bra, snill, flink – om du er klar over dine gode egenskaper. Denne følelsen er i motsetning til selvtillit, universell; du tar med deg selvfølelsen din overalt. Uavhengig av situasjon vet du at du er både kompetent og varm og god. Da føler du deg også trygg.

Når jeg var på bowling var selvtilliten lav, men jeg hadde det både gøy og følte meg trygg fordi selvfølelsen er god. Anerkjennelse bygger opp under selvfølelse – om du opplever å få positive tilbakemeldinger uavhengig av resultat, fordi du er du.
Ergo; med en god selvfølelse kan vi ha det bra/føle oss trygge uavhengig av omgivelser/situasjoner.

HEIAGJENG!

Mange av oss trenger å få opp selvfølelsen. Om du skal skrive ned alle dine positive egenskaper, hvor mange ord får du? Gjennomsnittet er 5. En gjeng bråkjekke advokater i et stort firma fikk beskjed om å gjøre det samme, ingen hadde flere enn to ord. De var rake i ryggen, fulle av selvtillit, og visste hvor gode de var i jobben sin og prestasjonsmessig. Men når det kom til hvem de egentlig ER, hvordan de føler om sin egen person – klarte de færreste å komme på noen gode ting. Selvfølelsen var lav.

Vet du hva som hjelper – å bli heiet frem av andre! Og å heie frem de..

Du tenger ikke se sånn ut for å heie på noen - ta heiagjengen ut av sporten og hei over sms!

Du tenger ikke se sånn ut for å heie på noen – ta heiagjengen ut av sporten og hei over sms!

 

Finn deg en heiagjeng, noen som heier på deg! Fordi vi ikke er så flinke til å heie på oss selv.
Hvordan? Det er bare å begynne det, start med å sende oppmuntrende meldinger til vennene dine – se hvem som henger seg på og heier tilbake. Plutselig har dere blitt en del av hverandres heiagjeng, og du vil ikke tro hvor stor effekt det har.

Jeg har spesielt en venninne som er en hel heiagjeng i seg selv. Hun heter Kristina, og inspirerer meg til å heie tilbake. Jeg fortalte henne om en spennende jobbmulighet jeg har fått, noe som bare angikk mitt liv, og responsen hennes var så vakker og heiende at jeg måtte legge det ut på Instagram:

FEELGOODFOLK

Noen mennsker er det jeg liker å kalle «Feelgoodfolk». Vi snakker om Feel-good filmer, som alltid får oss til å føle oss litt bedre etter vi har sett de. Jeg har en liten samling filmer som jeg ser igjen og igjen – hver gang jeg trenger en oppmuntring. Men så har du de menneskene som er naturlige Feel-good mennesker. Ta vare på de. Jeg er så heldig å bo med en feelgood person, hun heter Lene.

Jo eldre jeg blir, og flere mennesker jeg møter, desto mer ser jeg hvor viktige disse menneskene er. De heier på deg gjennom atferden sin.

do-go-feel-good-slide

Hvem i livet ditt får deg til å:

  • Smile?
  • Le?
  • Føle deg bra?
  • Føle deg godtatt?
  • Kunne være helt deg selv?
  • Få lyst til å bli en enda større versjon av deg selv (fordi du allerede er så fin)?

De fortjener å bli en del av heiagjengen, og de fortjener å bli heiet på!

I mellomtiden heier jeg på DEG! Du er så mye bedre enn du tror :)

Kilde: Haugli&Uppard

Få overtaket i sosiale situasjoner!

«The most important single ingredient in the formula of success is knowing how to get along with people»
– Theodore Roosevelt

 Syns du det kan være ubehagelig å møte mennesker for første gang?

Eller at noen mennesker tar hele showet, mens du blir sittende på sidelinjen?

Hva med å kunne snu en situasjon til å fungere best for deg?

Mange mennesker føler seg utrygge og rare i nye sosiale situasjoner. Under jobbintervju, når en skal skape seg et nettverk, på date. Gjennom å forstå kroppsspråk og enkle manipulasjonsteknikker (som skal brukes med de beste intensjoner) kan du vinne i mange sosiale situasjoner.

Noen blir bare rare i sosiale situasjoner. Jeg kan blir ganske rar hvis jeg er ukomfortabel.

Noen blir bare rare i sosiale situasjoner. Jeg kan blir ganske rar hvis jeg er ukomfortabel.

Jeg skal dele noen psykologiske triks du kan bruke for å føle deg mer komfortabel, eller få overtaket i sosiale situasjoner. Dette fungerer, og gjør deg tryggere på deg selv underveis!

1. Forbered deg på at det er komfortabelt i enhver interaksjon

Hjernen er ikke alltid vår venn. Den forsøker å beskytte oss i sosiale situasjoner, og er årsaken til at vi ofte syns det er ukomfortabelt å møte nye mennesker og være sosial. Men du kan lure hjernen! Ved å forberede deg på, og si til deg selv at det blir komfortabelt tror også hjernen det.
Lat som om du allerede kjenner personen du skal møte, og du vil opptre roligere og tryggere.

2. Følg med på folks føtter!

Når du er på vei inn i en gruppe mennesker som er i en samtale – ikke avbryt! Det er det mest irriterende som finnes. Føl litt på om du er velkommen inn i gruppen ved å se på kroppsspråket deres. Dersom de snur seg mot deg med bare overkroppen og ikke bena betyr det at de ikke vil at du skal avbryte. Om de snur føttene også, betyr det at du er velkommen.

Timing er ekstremt viktig, og om du følger med kan dette være super fordelsaktig for deg.

3. Når du krangler med noen – still deg ved siden av de fremfor foran de

Vi har alle vært i situasjoner hvor diskusjoner tar overhånd og fører til krangling – dette vil du alltid unngå. Spesielt om det er med venner eller familie. Uansett hvor godt argumentet ditt er, vil du uansett gjøre den andre personen mer irritert – folk liker ikke å ta feil. Mennesker som aldri gir seg bare for å vinne taper. Så la det ligge, og fokuser på å unngå dette.

En måte er å stille seg ved siden av personen du krangler med – da virker du umiddelbart mindre truende og vedkommende vil roe seg ned.

4. Hvis du ønsker at den du snakker med skal føle seg bra, gi vedkommende bekreftelser

Mennesker elsker bekreftelser, og mye av det vi sier og gjør er nettopp for å få dette. For å få mennesker til å like deg, gir du dem det de vil ha.
Når du snakker med noen, og de snakker om noe som er viktig for de – gi de bekreftelse på at du forstår ved å gjenta det de sier med egne ord. Dette vil få vedkommende til å føle at han eller hun er interessant, og de vil føle at de får oppmerksomhet og bekreftelse, og du er en god lytter.

For all del, ikke avbryt noen for å snakke om noe du syns er mer spennende. Da kan du glemme den bondingen.

5. Om du vil ha en positiv respons fra noen, nikk når du snakker

Dette er bittelitt manipulativt, men bruk det med kjærlighet! Om du skal selge inn noe, eller dele en mening hvor du ønsker enighet – nikk når du snakker.
Å få positiv respons er det vi ønsker fra de fleste, dette er en måte å oppnå det på. Den du snakker til vil mest sannsynlig nikke tilbake når du snakker.

6. Hvis du stiller noen et spørsmål, og de ikke svarer ordentlig på det – bare vent, så vil de fortsette å svare

Dersom den du spør svarer uten å gi fullstendig svar på spørsmålet, bare vent. Se de inn i øynene og vær tålmodig- dette vil presse de litt og kommunisere at du er interessert i å høre hva de har å si.

7. Folk reagerer på følelsen, ikke subjektet

Dette er fruktbart om du for eksempel skal holde et foredrag, eller snakke foran flere mennesker, eller få en person interessert i det du har å si.

Uansett hva du skal snakke om – prøv alltid å fremprovosere følelser. De følelsene du ønsker å få frem er:

Interesse / glede
Latter / humor
Mystikk / Unngå å snakke for mye, legg igjen noe som gjør at personen ønsker å høre mer

Det er noen teknikker du kan bruke for å gjøre en kjedelig samtale mer spennende;

Ta en pause: Når vi ønsker noens oppmerksomhet har vi en tendens til å snakke fort. Da kommuniserer vi egentlig nervøsitet. Forsøk å ta noen små pauser når du snakker. Dette kan gjøre at ordene dine får mer dybde hos den som lytter.
Toneleie: Ingen syns monotont er interessant. Om du har en monoton stemme – tenk på dette, la det svinge litt når du prater. Med dypere toner når du vil ha frem et poeng, og lettere toner når du vil etterlate interesse eller ønsker respons.
Mal bilder for de du snakker med: Når du forteller en historie, ta med den du snakker med inn i en verden! Beskriv lukter og farger og følelser.Da gjør du det lettere for de å se for seg at de er der du er. Mye morsommere!

8. Selvsikkerhet er mye viktigere enn kunnskap

To kandidater søkte samme jobb, og var på intervju. Den ene hadde en doktorgrad og to mastergrader, den andre hadde bare en bachelor. Den første var sjenert, innesluttet og snakket ikke stort. Den andre var rak i ryggen, så intervjuer rett inn i øynene og viste masse interesse for jobben.

Jeg trenger ikke si hvem som fikk jobben.

Dette er ikke lett for mange, en kan skylde på at en er introvert. Men det er altså mulig å oppføre seg som en ekstrovert om man bare vil.

9. FAKE IT UNTIL YOU MAKE IT

buddha-mind-300x197

Dette er kanskje den viktigste i mine øyne.

Ingen har blitt eksperter på noe over natten. Du kan kommandere hjernen til å tro det du vil den skal tro. I enhver læringsprosess er dette svært viktig.
I enkle ord, du er det du tror du er.

– Du er selvsikker hvis du tror du er selvsikker
– Du er attraktiv hvis du tror du er attraktiv
– Du er utadvent hvis du tror du er utadvent

Hvis du vil vite mer om dette, søk opp to ord: Nevroplastisitet og Brain rewiring

10. Poser i en maktposisjon

Dette er inne på det samme som punktet over, men mer praktisk.

Still deg foran speilet – sett armene på hoftene, rett deg opp i ryggen, skuldrene bakover og hoftene frem. Løft hodet og smil så stort du kan! Selvom du vet at du faker, vet ikke hjernen det – den vil utløse endorfiner som matcher kroppsholdningen din. Det kan føles litt tullete, men det fungerer.

11. Vil du vite hvem som har en tett relasjon, eller hvem som er lederen i en gruppe?

Følg med på hvem som ser på hverandre når alle i gruppen ler av en spøk. Mennesker ser instinktivt på, og uttrykker enighet med den personen de føler seg mest knyttet til.

12. Hvis noen er ufine mot deg – ignorer vedkommende, eller få de til å føle seg dumme. Styr sinnet ditt

Nedlatende og negative mennesker finnes, og jo mer du hater de – jo sterker blir de. Aldri mist besinnelsen. Gi de et smil tilbake og du vinner.

13. Vær rett i ryggen, ha varme hender og hold øyekontakt

  1. Ha god holdning, og gå som den fødte leder! Dette subkommuniserer selvtillit og du vil umiddelbart få andres respekt.
  2. Ikke ha hendene i lommene.
  3. Hold hendene dine varme – når du hilser på noen med varme hender fremstår du som en person som er lett å komme overens med.
  4. IKKE mist øyekontakt – et tips når du møter noen er å fokusere på øyefargen deres mens du smiler. Å holde blikket et ekstra sekund viser at du er trygg og tilstede (PS, konstant stirring vil skremme folk, se bort med jevne mellomrom)

14. Benjamin Franklin effekten

En person som har gjort noen en tjeneste, har større sannsynlighet for å gjøre den samme personen enda en tjeneste hvis personen ikke får en tjeneste tilbake.

Altså, hvis du trenger noen hjelp, kan du først be de gjøre noe lite for deg, før du ber om den ordentlige tjenesten. Det første du spør om er så lite at de selvsagt sier ja, og grunnet kognitiv dissonans vil hjernen deres rasjonalisere at de må like deg ganske godt for å gjøre deg en tjeneste til å starte med. Dette er også kalt «foten-i-døra»-effekten.

15. Ikke vær redd for å ta på mennesker

dating-awkward

Å ta noen på skulderen eller kneet til noen skaper et emosjonelt og fysisk bånd. Spesielt under øyeblikk med positive følelser- under latter, glede og spenning.

16. Om du vil få noen til å roe seg ned

Dersom du jobber i en bar, eller med kundeservice og en sint kunde kommer opp til deg… Ha et speil bak disken! Ved å se seg selv vil de fleste roe seg ned. Dette kan også funke hjemme – om samboeren din er sint på deg, før smidig krangelen ved et speil hvor han eller hun ser seg selv være sint.

17. Tygg tyggis når du er nervøs

Evolusjonært sett tror hjernen vår vi ikke er i en farlig situasjon om vi spiser. Når vi tygger sender vi signaler om at vi spiser til hjernen, og fight-or-flight responsen blir svakere. Les mer om fight-or-flight i et tidligere innlegg.

Disse småtingene kan gjøre deg mer suksessfull i sosiale situasjoner når du trenger det. Å komme overens med mennesker er viktig – for din egen del. Det er lov å være litt ukomfortabel og rar noen ganger. Jeg er mester på å snakke for mye for eksempel. Men det er greit å ha noen triks på lur!

Lykke til!

(Kilde: http://www.highexistence.com)