5 fordeler ved å ikke ha forventninger til andre

It’s a good place when all you have is hope and not expectations
– Danny Boyle

20130520-104050

En følelse av glede handler ikke om hvor bra ting går, men hvorvidt ting går bedre eller verre enn forventet. Det kan jo få en til å lure, er optimister glade fordi de har høye forventninger eller lave?

Som vi lærte av Caterpillar i Alice in Wonderland; Ha høye forventninger hvis du vil ha forbedring, og lave forventninger om du vil ha tilfredsstillelse. Høye forventninger leder ofte til vekst og skuffelse, mens du kan være fornøyd med det du har om du har lavere forventninger.

Det gjelder å mestre gapet mellom det som er og det som kan være, det du har og det du forventer. 

Forventninger til andre

En forventning er en subjektiv forestilling om fremtiden. Før en forandring er det en forventning om forandringen. Sånn sett er forventning som sagt en viktig nøkkel til personlig utvikling. Men forventninger til andre er ikke det samme. Det som er helt sikkert er at vi enklere aksepterer menneskers vanskelige atferd når vi forventer mindre fra de.

Skuffelse, irritasjon, sinne og tristhet har gjerne opphav i forventninger. Ofte fordi andre ikke responderte slik vi trodde eller ville at de skulle. At sjefen skulle komplimentere innsatsen den siste måneden, eller at kjæresten skulle verdsette hvor flink du var til å vaske badet. Fremfor å se innover og fokusere på oss selv, ser vi frem og på andre. Og det kan få oss i følelsesmessig trøbbel.

Her er fem fordeler ved å ikke ha forventninger til andre

  1. Du tar fullt ansvar for egne valg. Det handler om å gjøre ting fordi man selv vil, eller selv har en årsak – ikke fordi andre «får deg til å gjøre det» eller forventer at du skal. Du gjør det du syns er viktig å gjøre. Du styrer livet ditt og tar dermed også ansvar for vaglene.
  2. Du klarer å separere det du vil fra det du burde. Flokkmentaliteten og auto-piloten er gjerne knyttet til «bør». Disse kommer fra hodene våre, stemmen til våre foreldre. «Du burde» er per definisjon basert på forventninger fra andre. Når vi ikke får det til, skammer vi oss. Når vi følger «reglene» og gjør disse tingene, føler vi ofte at det skal lønne seg, at vi kan forvente å få noe igjen. «Fordi jeg gjør dette som jeg egentlig ikke vil, forventer jeg at andre skal verdsette det, gi meg en belønning, klappe meg på hodet». Når den forventede belønningen ikke kommer blir vi skuffet. Veien ut er å fokusere på det du ønsker, det du vil gjøre. Føl på verdiene dine, integriteten. Fjern forventningene og du faller tilbake på «jeg vil».
  3. Du unngår å føle deg skuffet, sint og så videre.
  4. Du unngår å bli en martyr. All denne skuffelsen og irritasjonen kan over tid lede til at du blir en martyr – en dødelig kombinasjon av dominerende «jeg burde» og ikke oppfylte forventninger. Til slutt vil martyrer kollapse av utmattethet, eller få nok av urettferdigheten og bli sint, deprimert, og overreagere. En martyr mentalitet leder gjerne til passiv aggresjon. Mennesker hater generelt martyrer, de er vanskelig å være rundt.
  5. Du lever litt mer i nuet. Avgjørelsene og valgene i livet skjer jo i nuet. Forventninger dytter deg fremover og fanger deg i fremtiden. Du tenker alltid på hva du burde gjøre, hvordan andre vi reagere, hvordan du skal respondere, og hvordan du kan få dem til å reagere slik du vil. Prøv å gjøre det enkelt – hva vil jeg ha akkurat nå? Ferdig. Gjør. Se hva som skjer.

Om du har en tendens til å tenke på denne måten, begynn sakte og gå sakte. Det handler om å rekonstruere hjernen, og det krever konsentrasjon. Vær proaktiv – lytt til deg selv. Uansett hva slags avgjørelse du tar og handlinger du gjør, ei det, det er DINE valg. Kutt ut auto-piloten. Legg det du burde til side, legg fremtiden til side. Bli i øyeblikket, se på valget du tar nå som ditt valg, og se det som det beste valget nå. Hva som skjer etterpå, hvordan det ender, hvordan andre vil reagere, betyr ingen ting akkurat nå.

Ingen forventninger. Test det.

Reklamer

Hvorfor er vi ikke heroinavhengige?

love1

Jeg lurer på om alt vi har lært om narkotikaavhengighet er feil. Hva om dopet ikke er driveren i avhengighet?

Er det motsatte av avhengighet å være nykter, eller er det menneskelig tilknytning?

Jeg leste en artikkel i Huffington Post på oppfordring fra en venn, en artikkel om avhengighet. Spørsmålet var «hva er årsaken til at mennesker blir fiksert på et stoff eller en atferd helt til de ikke klarer å slutte med det? Og hvordan får vi disse menneskene tilbake til oss?». Jeg diskuterte dette temaet med en venn forrige uke, og hadde egentlig ikke noe klart svar, annet enn fysiologisk avhengighet. Men det er ikke nok. Jeg hadde noen psykologiske teorier såklart, men ingen som gav meg ro nok til å snakke høyt om det. De sosiologiske teoriene står mye sterkere. Og endelig leser jeg en artikkel som kunne vært skrevet av meg.

Hvorfor blir vi avhengig, og hvorfor slutter vi ikke? spør vi. Uten å få svar. Jeg vil heller snu spørsmålet: Hvorfor er vi ikke heroinavhengige?

Eksperimentet

De fleste kjenner til rotte-eksperimentet hvor en rotte er alene i et bur, med to flasker, en med vann, en med heroin/kokain. I hvert eksperiment ble rotten hektet på vannet med dop i, og fortsatte å drikke det til den døde. Lærdommen:

«Only one drug is so addictive, nine out of ten laboratory rats will use it. And use it. And use it. Until dead. It’s called cocaine. And it can do the same thing to you.»

Professor og psykolog Bruce Alexander mente at dette ikke kunne generaliseres – rotten var alene og hadde ikke noe annet å gjøre enn å dope seg. Han gjenskapte eksperimentet, bare at han lagde en rottepark hvor det var flere rotter sammen, i en stor park med leketøy og god rottemat. Alle rottene testet begge vannflaskene – men de likte ikke dopvannet. Bare en liten del av dopvannet ble drukket, og ingen av rottene døde.

De som var alene og ensomme ble misbrukere, de som hadde et liv preget av sunn tilknytning ble ikke det.

Som forfatteren av artikkelen jeg leste påpeker; vi har et eksempel med mennesker! Det heter Vietnam krigen. En rekke soldater ble heroinavhengige, «heroin har blitt like vanlig som tyggegummi» meldte Time magazine. 95% av de avhengige soldatene som vendte hjem, sluttet når de var hjemme igjen. De bare sluttet. Skiftet fra det skremmende fangenskapet de opplevde å være i, til mer harmoniske fredfulle omgivelser ledet til at de ikke lenger hadde lyst på heroin.

Svært syke pasienter på sykehus med store smerter får den medisinske formen for heroin over lenger tid. Så lang tid at kroppen blir avhengig. Basert på dagens teori om avhengighet burde disse menneskene stikke rett på gata og kjøpe seg heroin når de er hjemme fra sykehuset. Men de gjør ikke det. De drar hjem til familien og jobben sin. Til tross for måneder med dop. Uaffektert.

Bruce Alexander gjenskapte rotteeksperimentet igjen, ved å gjøre en rotte avhengig av dop, for deretter å plassere den avhengige rotten i rotteparken. Rotten sluttet – selvom dopet var tilgjengelig. Samme som soldatene i Vietnamkrigen opplevde.

Jeg har sett flere enn 50 ganger at mennesker som har et støtteapparat fortsetter å ruse seg på medisinen sin. Det er definitivt en fysiologisk avhengighet her som ikke skal overses. Men dette andre aspektet, dette menneskelige, oversette aspektet – skal ikke undervurderes. Og det er det jeg snakker om i dag.

Mennesket

imagesGate-narkomane er som rottene i det første eksperimentet – isolert og alene, uten et fristed. Pasienten på sykehuset er som rottene i det andre buret. De kommer tilbake til et liv omringet av menneskene de elsker. Dopet er det samme, miljøet er ulikt.

Så hvorfor blir da mennesker med familie, en mor, en far, narkomane?

Har du noengang tenkt på at de avhengige menneskene her hjemme, mange med gode utgangspunkt, også er fanget og redde? De er fanget inne i seg selv. Det verste fengselet. Bruce Alexander sier at avhengighet er tilpasning – det er ikke deg, det er buret ditt. Jeg mener at buret kan være deg selv.

Alt tyder på at ved å ta alle ressursene vi bruker på å arrestere og inkarserere narkomane i dag, og heller benytte de til å få menneskene tilbake til samfunnet gjennom tilknytning til andre og ikke minst seg selv – deres egne følelser, vil utgjøre en stor, stor forskjell.

Portugal

Portugal er et eksempel på et land som tok drastiske endringer i krigen mot narkotika. De sluttet å krige.

En studie British journal of criminology viste til fant at siden avkriminaliseringen av dop i Portugal, hadde avhengighet minket drastisk, og injisert narkotika hadde gått ned med 50%. Femti prosent.

Dette har vi såvidt vært innom i politikken, gang på gang kommer temaet opp, men vi er redde. Redde for at dette skal føre til en økning av narkotikaavhengige mennesker, redde for at folk skal ta overdose på statens regning. Og ikke faen om noen vil stå bak det, dersom det skulle skje. Gjett hva, det skjer allerede! I aller høyeste grad. Det er ingenting å frykte annet enn «krigen mot narkotika» som, om vi fortsetter i samme spor som vi har gjort de siste tiårene, aldri kommer til å ende. Det er på tide med noe nytt, og det er på tide at folk får opp øynene for hva som skjer med menneskene bak avhengigheten. Om vi kan ha et mikro, fremfor et makro-blikk på problemet, blir det hele så mye lettere å forstå. Vi må ned på bakkenivå.

En ting er at dette vil utgjøre en stor forskjell i livene til de narkomane, en annen ting er at det er relevant for oss, for måten vi tenker på. Mennesker er tilknytningsvesen – vi trenger andre mennesker. Vi trenger bånd og kjærlighet og tilhørelse.

E.M Foster sa «Only connect». Men vi har skapt, og lever i et samfunn og en kultur som minker tilknytning, eller tilbyr den parodiske versjonen av tilknytning gjennom internett. Hvis vi ikke kan knytte oss til hverandre, finner vi noe annet – hva som helst annet, å knytte oss til.

Økning av avhengighet er et symptom på en mer dyptgående sykdom i måten vi lever på. Når la du sist merke til menneskene rundt deg?

Forfatter George Monbiot har kalt dette «the age of loneliness».

Mening med livet

76d5c10b6f87ef6163e61d41b6f518e4
Hva skal vi gjøre så?

Det må finnes en mening for alle som våkner opp for at de skal ha lyst til å våkne hver dag. Den meningen kan være jobb, familie, venner, et spesifikt mål. Først og fremst må folk ut i jobb. De må oppleve at noen forventer noe av de, at de har et sted å møte opp. Så må folk føle en tilknytning, et bånd til andre, klinisk hjelp hvor de får mulighet til å snakke til noen som lytter, etter flere år med traumer og bind for både øyne og munn gjennom heroinavhengigheten. De trenger kjærlighet. De trenger å bli sett.

Jeg kunne byttet ut «de» med «jeg» gjennom hele denne artikkelen. Oss.

Jeg har elsket avhengige mennesker og gjør det enda. Det er ekstremt smertefulllt. Å elske min egen mor var smertefullt. Å elske min egen tante er smertefullt. Jeg er oppvokst med heroin-avhengige omsorgsgivere. Jeg har sett innsiden og utsiden, det harde og det myke, det vonde og det fine. Jeg har studert psykologi på grunn av mamma, for allerede som 12-åring skjønte jeg at dette ikke bare handler om den intense fysiologiske avhengigheten. Det er på tide at flere skjønner det.

Folk sier at man må kjøre hardt mot hardt – enten skjerper du deg eller så er du ute. Det er ekstremt kaldt, og feil – det vil være å kjøre hardt mot svakt. Og det vil ikke være å hjelpe den avhengige. Jeg klarte aldri gjennomføre «tough love» regimet med noen av de avhengige jeg har elsket. Det er det som er logikken i krigen mot narkotika, og hvordan fungerer det syns du? I likhet med forfatteren av artikkelen, bestemte jeg meg for å elske disse menneskene ubetinget. Om de klarer å slutte, om de ikke klarer å slutte.

Så, hvorfor er vi ikke heroinavhengige? Fordi vi har mulighet til å føle tilhørlighet, fordi vi ikke er fanget i et bur hvor mulighetene oppleves som svært få, fordi vi har kjærlighet til oss selv og andre, fordi vi lever i et felleskap med forventninger og fordi noen trenger oss.

Vi er svært heldige.

Jeg siterer Johann Hari, forfatter av «Chasing the scream: the first and last days of the war on drugs»:

«When I returned from my long journey, I looked at my ex-boyfriend, in withdrawal, trembling on my spare bed, and I thought about him differently. For a century now, we have been singing war songs about addicts. It occurred to me as I wiped his brow, we should have been singing love songs to them all along»

Bekymrer du deg mye?

“If you are distressed by anything external, the pain is not due to the thing itself, but to your estimate of it; and this you have the power to revoke at any moment.”
– Marcus Aurelius

worry1

Bekymring er en naturlig følelse som fremtrer når vi føler oss truet. Vi har byttet ut ekte, fysiske trusler med hverdagslige tanker. Vi bruker bekymring feil – og dette har konsekvenser. 

Hva gjør du når du står i dusjen om morgenen? Nyter hvordan vannet treffer huden og dette øyeblikket til å slappe helt av? Eller kjapper du deg å vaske håret mens du planlegger hva du skal ha på deg, eller hvordan dagen skal se ut? Kanskje du har masse gjøremål som stresser deg, og dette er jo verdt å stresse over i dusjen, eller? Hjelper det? Bekymring fører til angstliknende symptomer som du kan unngå.

Vi har blitt avhengig av tanker og bekymringer. Avhengige av å holde hjernen opptatt.

Sirkeltenkning

Jeg var verdensmester i både bekymring og stress. Nå er jeg, kanskje ikke verdensmester, men ganske høyt oppe på NM-listen i å stoppe bekymringer før de tar kontroll over meg.

o-WOMAN-IN-SHOWER-facebook

Begynn i det små og gjør dusjen til et fristed hvor tanker ikke er velkommen

Jeg hang meg hovedsaklig opp i ting jeg ikke hadde rukket å gjøre som helst skulle vært gjort dagen før. Når jeg begynte på den sirkeltekningen ser det litt sånn ut; «Jeg må sende den fakturaen, svare på den mailen – shit hva skal jeg svare.. Også må jeg huske å ringe opp igjen han fyren, hmmm hva skal jeg si.. Jeg MÅ levere den rapporten – tenk om jeg ikke blir ferdig i dag. Lurer på om det blir regn i dag. Jeg har dårlig tid». Mens vannet rant deilig nedover kroppen min, og hendene mine har massert hodet mitt og kroppen strakk seg, var hjernen min svært opptatt med å ikke registrere dette i det hele tatt.

Her er det 1. Mange gjøremål: svare på mail, ta telefoner, jobbe og sende faktura, 2. Mange spørsmål: HVA skal jeg si, svare, gjøre, 3. Så kommer «tenk om» mentaliteten: Tenk om jeg ikke får det til. Så, 4. Digresjon om været eller en annen ukontrollerbar ting etterfulgt av stress. Deretter går jeg tilbake til nr 1 mens jeg lager kaffe. Jeg er bekymret og stresset, og tok med meg denne følelen hele dagen.

Alt dette, som egentlig skulle være en produktiv recap i dusjen for å gjøre dagen min enklere, ble det jeg kaller sirkeltenkning uten utfall. Hva gjør dette med hjernen, og hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Bekymringer kommer i veien for oss. På tide å slutte.

Se denne videoen som heter «The Mind» med Alan Watts viktige ord:

I hjernen

Hjernen vår er strukturert for å bekymre seg først, deretter tenke. For å forenkle det veldig; bindingene fra det følelsesmessige systemet (det limbiske system: bekymring, reaksjon etc) i hjernen til det kognitive systemet (tanke, evaluering) , er sterkere enn bindigene fra det kognitive systemet til følelsesmessige systemet. Bekymring kommer altså først.

Denne frykten for en trussel kommer fra et lite område kalt amygdala (viktig rolle for emosjonelle reaksjoner) i det limbiske system. Når glede og nytelse kommer vår vei, eller bare forventningen om nytelse – sendes nevrotransmitteren dopamin ut fra andre strukturer i det limbiske system.

Ergo; det limibiske system kontrollerer våre følelsesmessige reaksjoner. Det limbiske systemet gir beskjed til hjernebarken (cortex) – som gir beskjed til kroppen. Men hjernebarken mottar input fra det eksterne miljøet gjennom sansene. Kommunikasjonen mellom det limbiske system og hjernebarken går altså begge veier: hjernebarken kan også kontrollere det limbiske system. Ergo – du kan manipulere det limbiske systemets tendens til å la følelsene kontrollere livet ditt. Du må bestemme deg for å ta kontroll over følelsene (i.e: bekymringene) dine, hvis ikke vil følelsene kontrollere deg.

Det er her irrasjonell bekymring kommer til syne. Et eksempel er de nevrotiske foreldrene som vurderer hvorvidt de skal vaksinere barnet sitt mot dødlige sykdommer eller ikke. Selvom foreldre selvfølgelig ønsker å beskytte barnet sitt, bekymrer de seg over hvilke konsekvenser en vaksine kan ha (i tillegg til å være livreddende). Når de vurderer risikoen opp mot fordelene, har de en tendens til å overdrive risikoen. Amygdalaen deres forteller dem at sjansen for å få en dødlig sykdom er så liten, at å utsette barnet for potensielle farer ved vaksinasjon «føles» feil. Foreldre lar denne emosjonelle reaksjonen hindre de i å se at årsaken til at risikoen for å bli syk er liten, er fordi vaksinasjoner har så og si eliminert disse sykdommene fra industrialiserte land. Om ingen fikk vaksiner – ville disse sykdommene blomstre opp igjen.

Screen-shot-2011-04-29-at-10.20.37-AM

Den buddhistiske tilnærmingen til bekymring er svært enkel:

 

Endre hjernens kjemi

Bekymring i hverdagen er ofte resultat av underbevisst grubling over potensielle trusler. Tenk over det – hvor mange ganger har du bekymret deg unødig? Hele tiden – for bekymring er totalt unødvendig. Det hjelper ikke på situasjonen i morgen om du bekymrer deg i dag, det eneste bekymringen har gjort er å ødelegge dagen i dag.

Irrasjonelle tanker er årsaken til unødig bekymring. Kognitiv atferdsterapi jobber med å lære folk å endre følelsene sine gjennom å endre tankene.

Rasjonell, stressfri tanke = ikke bekymret og stressfri følelse. Enkelt. Det ER enkelt: Hvis vi kan styrke hjernebarkens naturlige kapasitet til å dempe det limbiske system, kan vi endre følelsene våre før de får en sjanse til å påvirke vår atferd: vi kan slutte å la bekymringer stresse oss, og få en langt mer harmonisk hverdag. Kanskje vi får tid til å la hjernen hvile og gjør plass til nye og mer tilfredsstillende tanker som Alan Watts snakker om?

Mange tror vi trenger medisiner for å endre hjernens kjemi – men det trenger vi ikke. Du kan endre hjernens kjemi ved å endre hvordan hjernen tolker dataene fra det limbiske system.

Nå skal vi putte nevrovitenskap i kombinasjon med kognitiv terapi.

1. Utforsk dine irrasjonelle tanker: Vi har ofte irrasjonelle tanker som leder oss til å se trusler uten at truslene egentlig eksisterer. Mange av disse tankene er invovlert i hva vi tror vi trenger i livet. «Jeg må være veltrent, jeg må tjene masse penger, jeg må bli likt av alle, jeg må ha en bedre leilighet». Finn en realistisk balanse mellom ditt ideelle selv og ditt faktiske selv og tenk litt over hva som egentlig betyr noe. Da vil en del av tankene, og dermed bekymringene endre seg.

2. Lær deg å snakke deg gjennom følelsene dine: I kognitiv atferdsterapi lærer klienter å motsi sine ulogiske tanker med mer rasjonelle analyser. For eksempel å erstatte negative snakke-og tankemønstre med nøytrale og positive. Hver gang du tviler på deg selv, snu tanken: «Jeg kan få til hva jeg vil». Sett ord på følelser og lær deg å snu de.

3. Legg følelsene til side når du skal ta viktige avgjørelser: Mange liker å stole på magefølelsen, når det er nettopp denne du skal unngå. Vi blir lett dratt avsted med følelsesmessige argumenter. Jo mer du klarer å separere logikk fra følelser, desto flere logiske valg tar du. Jeg sliter personlig med denne enda, og det har ledet meg til både den ene og andre dårlige avgjørelsen. Prøv å legge følelsene til side noen ganger.

4. Få støtte fra noen som kan hjelpe deg: Følelsene våre kommer fort og oppleves ofte uhåndterbare. Dette er årsaken til at en sponsor-rolle er så viktig i AA for eksempel. Denne andre personen kan opptre som din hjernebark når din egen er druknet i sterke følelser. Om du er i en situasjon hvor bekymring og stress tar over, og du er redd du ikke er rasjonell; ring en venn som er. Når jeg hadde kjælighetssorg tekstet jeg eksen hele tiden, det hjalp ikke.

5. Tro på din egen selvkontroll: Mennesker kan ta kontroll over sin problematiske atferd så lenge de ser på seg selv om herren over den kontrollen. Etterhvert som du får styrke fra å ta gode avgjørelser, fra å mestre bekymring og kontrollere impulser, vil du se at de impulsene og fryktene vil dominere deg mindre og mindre. Tro på deg selv og din egen styrke.

Noen argumenterer med at bekymring (overlevelse) ligger i oss instinktivt evolusjonært sett, og dermed umulig å unngå. Men det som gjør oss menneskelige er nettopp hjernebarken, og evnen til å bruke den for å dempe det irrasjonelle følelseslivet som koker i subdeler av hjernen. Vi har evne til å kontrollere oss selv.

Gjør deg selv en tjeneste: Fra og med i dag skal dusjen være ditt fristed – et sted uten tanker, hvor du fokuserer på å kjenne hvordan vannet treffer huden, og lukke øynene mens du vasker håret for å kjenne hvor godt det føles. Ha fullt fokus på sansene, denne beskjeden får hjernen din. Ett steg nærmere kontroll over følelseslivet.

Neste artikkel er en oppfølging av denne, og handler om quick-fixes på stress og bekymring. Nå vet du hva som skjer og at du kan endre det, i neste innlegg kommer de små tingene som kan redde deg i hverdagen.

Snakkes!

Vær nær her og nå

With mindfulness, you can establish yourself in the present in order to touch the wonders of life that are available in that moment
– Nhat Hanh

ghandi-what-you-think-you-become

 

Vi er slaver av vårt eget sinn. Vi blir distrahert når vi skal fokusere, vi bekymrer oss når vi søker etter indre ro, og stresser når det er nettopp stresset vi forsøker å holde på avstand.

Et harmonisk og fokusert sinn presterer ikke bare bedre i arbeidet, relasjoner og på trening, det presterer bedre på å leve.

Alt du opplever som vondt og problematisk har grunnlag i et kaotisk sinn, en indre konflikt. La oss trene opp det sinnet til å godta det som er, og gi slipp på det som ikke trenger å være.

Vær nær

Jeg kaller det å være nær. Det er det samme som oppmerksomt nærvær. I mediene kaller vi det Mindfulness. I et tidligere innlegg har jeg skrevet at det er Livsviktig å leve som handler om å trene opp tilstedeværelsen.

Det kan være en livsendrende prosess å gå fra å først oppdage hvor lite tilstede vi egentlig er – til å merke i hvilke situasjoner vi ikke er oppmerksomme, til å aktivt endre små ting som gjør oss mer nære, mer tilstede og oppmerksommme her og nå.

Hva betyr mindfulness?

Kort oppsummert er det vi kaller mindfulness, som springer ut fra Buddhismen, evnen til nærvær og full oppmerksomhet på som er akkurat nå.
Alle sansene er våkne. Det vanskeligste å få grep på er at følelser og tanker kun skal oppleves og observeres – ikke vurderes. Dette er en øvelse.

Du skal gjøre deg bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke og endre det. På denne måten kan du styre reaksjonene dine på det som skjer rundt deg.

Det handler om aksept. Å akseptere det som befinner seg i bevisstheten din med toleranse, nysgjerrighet, omtanke og undring – uten at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant.

En mindful tilstedeværelse kan for eksempel oppnås gjennom meditasjon. Et grunnprinsipp er å forankre oppmerksomheten i pusten, og å øve opp oppmerksomheten til å vende tilbake til pusten når tanker og følelser oppstår. På denne måten kan du lære å stoppe opp, og unnlate å forfølge følelser og tanker du ikke ønsker – du kan rette fokus mot her og nå.

I hjernen

Det er forsket mye på mindfulness. Effekten er så stor at forskerne nesten ikke tror det selv. Hele den vitenskapelige litteraturen har nå blitt gjennomgått, hjerneskanninger har blitt analysert og hjerneaktivitet målt, for å forstå dette på et vitenskapelig nivå.

Vi vet at samtaler med psykolog har en direkte effekt på menneskers hjerner ved å omstrukturere tankemønstre og snu det destruktive til noe konstruktivt. Når mennesker som fikk psykoterapi ble hjerneskannet, var det tydelig endring og høynet aktivitet i den prefrontale og kortikale delen av hjernen – de delene som styrer tankene våre. Når man får kontroll over tanker og følelser, faller den delen av hjernen som håndterer følelser (for interesserte: det limbiske systemet, amygdala og striatum) til ro.

Mindfulness skiller seg fra psykoterapi ved å virke direkte inn på områdene som regulerer følelsene våre. En person som bruker mindfulness oppnår en stabiliserende effekt på følelseslivet – de føler like mye, men følelsene er langt mer håndterbare.

Metoden kan brukes direkte i hverdagen også. Om du er sjalu for eksempel, og er i en situasjon hvor du kjenner på denne følelsen – kan du trekke deg unna, lukke øynene og prøve å observere følelsen av å være sjalu. Hvis du klarer å studere følelsen uten å forholde deg til den, vil den miste sin kraft. Det fungerer. Tro meg. Du kan ta kontroll over følelsene dine på en ny måte.

Hjelpemidler

Mange syns det er vanskelig å plutselig skulle «bli mindful». Det tar tid. Men takk og lov er det en rekke hjelpemidler som faktisk har effekt. I stressende situasjoner for eksempel, som mange av oss opplever daglig – kan du ta en time-out. Ta igjen kontrollen. På den måten vil det være situasjonen som er stressende, uten at du er stresset.

Jeg har testet en rekke av minfulness-appene, og har funnet en som faktisk fungrer. Hvertfall til mitt behov. Jeg trenger å få muligheten til å stoppe opp i hverdagen. Å minne meg selv på at jeg må senke skuldrene og puste. Spesielt på jobb, og når jeg går fra et møte til et annet.

Jeg har funnet en app som møter mine behov. Den er enkel, de ulike programmene er lette å velge mellom – i motsetning til mange andre apper. Den heter TimeOut, og er det ikke akkurat det vi trenger noen ganger? Jeg vet at jeg trenger det hvertfall!

Test den! Den er tilgjengelig i både App store og Google Play :)

TimeOut-logo

Buddha sa: The mind is everything, what you think you become. Gandhi forkortet det til, What you think, you become. Jeg tror så sterkt på dette at jeg har tatovert det på armen. Når jeg er 70 kommer jeg til å se på min rynkete arm og smile, og tenke «jeg visste det!».

Ha en fredfull førjulstid, husk å puste!

Let’s talk about sex

«In my sex fantasy, nobody ever loves me for my mind.»
– Nora Ephron

Erotikk gjør at vi om natten kan tenne på det vi protesterer mot på dagen.

I dag snakker jeg om sex, og i kjølevannet av dette: Hvorfor er det ulovlige/ukjente så tiltrekkende? Kan man få lyst på noe man allerede har?

SEKSUALITET

WHO definerer seksualitet slik:
Som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. I tråd med dette synet er seksualiteten noe langt mer enn samleie mellom mann og kvinne. Den omfatter et bredt spekter av følelsesmessige relasjoner mellom mennesker, og påvirker tanker, følelser, handlinger og mellommenneskelig respons – og derigjennom vår psykiske og fysiske helse.

I biologien snakker vi om seksualitet som de former for atferd som er knyttet til kjønnet formering. Biologisk reproduksjon.

Hormonelle og nevrofysiologiske prosesser regulerer kjønnsdriften – gjør at vi blir kåte, har lyst på sex, har lyst til å ha sex med noen fremfor andre. Disse reaksjonene er også instinkter. Det er en grunnleggende basis at formålet med å ha sex skal føre til reproduksjon. Men så er det sånn i dag, at vi har ikke sex bare for å få barn, eller hva?

Nei, vi har sex fordi det er godt, fordi det er tilfredsstillende og deilig. Vi har sex fordi vi har LYST og aldri har vi vært friere til å ha sex på den måten vi VIL.

LYST OG EROTIKK

Ordet Erotikk kommer fra Eros, kjærlighetens gud. Ordet er forbundet med seksualitet eller «sanselig kjærlighet».

Erotiske følelser er følelser som opphisselse og spenning, og utgjør drivkraften bak seksuelle handlinger og fantasier. Erotiske følelser gir opphav til sterke lystbetonte opplevelser, særlig når de fører til seksuelle handlinger med deg selv eller den/de du har på soverommet. Følelsene utløses på forskjellige måter, de kan være sterke eller svake, og de kan vekkes av ulike ting.

Erotiske følelser er også et resultat av biologiske instinkter og drifter. Dermed vekkes erotiske følelser ofte av mennesker og lukter. Du har kanskje opplevd å møte noen som du umiddelbart har lyst på seksuelt? Det kan for eksempel være lukten av de, eller hva du assosierer de med, eller hvordan de får deg til å føle som påvirker. Erotikk er sammenslått av både biologi (lukt, fysisk tiltrekning) og kultur (erfaringer, læring), og varierer dermed veldig.

Men det er funnet fellesnevnere i forhold til hva mennesker anser som tiltrekkende/ som vekker de erotisk.

SLUTTA?

Du merker kanskje at jo mindre sex du har, desto mindre får du egentlig lyst på sex. Det er en myte at om man har gått lenge uten sex så blir lysten større. Jo mer sex du har – jo mer lyst får du. Helt til du er i et langvarig forhold. Og hva kommer det av? Hvorfor rapporterer så mange at de har slutta å kline, slutta å ha sex – eller har det langt mer sjelden enn tidligere. Kanskje er sexen også kjedeligere? Dette gjelder også de som ikke er i et langvarig forhold, men som vil ha bedre sex. Sex er viktig, deilig og en fin ting mellom to. Det skal hvertfall være det.

Så, hvordan få opp stemningen? Hvordan få tilbake sommerfuglene nedentil som tidligere var der bare dere så på hverandre?

MOTSETNINGER – kjærlighet og sex

Vi har to typer behov når det kommer til kombinasjonen kjærlighet og sex: På den ene siden trenger vi trygghet, sikkerhet, tillit og stabilitet. På den andre siden trenger vi eventyr, mysterium, risiko, det ukjente, det nye.. og vi ønsker ALT fra en og samme person. Samtidig.

I kjærlighet vil vi ha nærhet og trygghet mens i erotikk vil vi ha noe nytt, noe spennende, noen vi kan besøke på natten.

Visse ting virker dempende på erotikk. Og det er nettopp erotikken vi vil opprettholde. Selvom vi i kjærlighetens ånd helst ikke vil tro på dette – er det visse ting som fører til kjedelig sex, og som veldig ofte virker MOT erotikken. De fine tingene som omsorg, demokrati, kompromis, rettferdighet og ansvarlighet.

Vi er mest dratt til partneren når:

– Vi har tid og rom til å fantasere om vedkommende.
Når man ser parneren i sitt element, når hun gjør noe hun elsker, når han står på scenen, når man ser partneren selvsikker og trygg.
Å se partneren fra en trygg avstand: kjent og mystisk på en gang – i dette rommet mellom deg og partnren ligger det erotiske rom – spenningen.

– Vi opplever «nyhet»
Når vi blir overrasket, når vi opplever nye ting sammen med partneren, når vi ler sammen – når gode sider ved en selv kommer frem.

TA TAK!

Fantaser
Vi er den eneste arten som kan ha sex i timesvis og få flere orgasmer på egenhånd, gjennom visualisering og fantasi. Ikke undervurder fantasien. Tør å gå dit! Da utvikler vi forventninger som er forløperen til lyst og begjær.

Gi privat rom for erotikk
Par som rapporterer at de har et fantastisk sexliv med spenning og erotikk, forteller at de begge har et privat rom hvor de kan gjøre «det de vil» – snakker da ikke om utroskap – det har de ikke behov for, men om pornografi for eksempel, eller hva enn man tenner på. At erotikk er noe som forstås gjensidig.

Ikke glem et langt forspill
Suksessfulle sexpartnere har også skjønt at det å ta på, stryke, slikke, kysse og kose er en del av akten. Og minst like viktig! Mange av jentene jeg kjenner får ikke orgasme under selve samleiet (selvom det nytes fordet), men før, oftest ved bruk av munn eller hender.

Finn ut når du blir tent
Når tenner du deg selv? Når vekkes erotikken? Det som styrker lyst og begjær er ofte en motsats til kjærlighet: Aggresjon, dominanse, sjalusi, eiesyke.. Den erotiske tanken er ikke veldig politisk korrekt.
Still deg spørsmålene: Hva er sex for deg? Hva vil du ha ut av det? Hvor vil du gå i sex? Er det er sted hvor du kan være trygt aggressiv? Hvor du kan utfolde dine mørke sider?

Seksuell kommunikasjon – med kroppen!
Utrolig mange kvinner tør ikke fortelle eller vise mannen eller kvinnen de har sex med hva de liker. Dette er essensielt for å ha et godt sexliv (om du ikke får det du vil ha selvfølgelig – som svært få faktisk gjør).
Dersom du vil ta opp noe verbalt, ta det utenfor soverommet. Våg å si hva du liker og ikke. Det vil gagne begge parter. Men ikke undervurder kroppsspråk – vi snakker med hele kroppen vår og avslører mye uten at vi engang vet det. Vær ærlig. Vis han eller henne hva du liker med kroppen din. Ta hånden til vedkommende og før den der du vil ha den. Magasiner og videoer kan også hjelpe.

De som melder om et veldig bra sexliv går inn i det Esther Perel kaller et «erotisk rom», hvor de slutter å være den omsorgsfulle eller ansvarsfulle – og søker lidenskap. Dersom lidenskapen avtar, finner de den igjen. De forstår at spontanitet er nødvendig.

Du kan få lyst på noe du allerede har ved å gjenoppta erotikken og våge å jobbe med det – og det kan bli spennende igjen :)
Hvorfor er det ukjente eller ulovlige så tiltrekkende? Fordi det innehar alle ingrediensene i erotikk! Les mer om det her: Ulovlige fristelser.

Forsker og psykolog Esther Perel forteller om nøyaktig dette her:

HAVE FUN!

Nøkkelen til lykke?

Det er lenge siden siste innlegg. Når semesteret på UiO har startet for fullt er det vanskelig å kombinere edle leseminutter med blogg. Nå er eksamen nummer to rett rundt hjørnet, og jeg jobber på spreng. Jeg velger å skrive et innlegg nå, da det er mitt forsøk på å kombinere.

Image

Er glasset fullt eller tomt?

Nå som solen er her forventer alle å bli gladere helt automatisk – men er du det? Føler du at hverdagen er langt bedre, eller er du allerede lei og drømmer deg bort? Mange opplever en en aldri så liten depresjon på denne tiden av året, til tross for at det er lysere ute (noe som kjemisk sett skal gjøre oss gladere).

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»

Det snakkes her om sesongavhengig depresjon.

Jeg sier ikke at du er deprimert – men at det er svært vanlig å oppleve nedstemthet på denne tiden av året. Det betyr ikke at du er syk – men kanskje at du har lyst til å føle deg bedre? Uansett hvem vi er (lykkefølelse varierer fra person til person) og hvordan vi føler oss, har vi alle mulighet til å bringe mer mening og tilfredsstillelse inn i livene våre. I vårt samfunn er det stort fokus på en selv – det er ikke negativt, det som desverre ødelegger er at det er kun det utenfor oss selv som fokuseres på. Hvis du vil være glad, lykkelig, avslappet, i balanse – alt det du misunner hos noen få andre – må du ta en titt på innsiden.

Jeg har en buddhistisk tilnærming til lykke-begrepet – så dette er buddhisme møter psykoterapi. Jeg, og mange andre som er langt mer innsiktsfulle enn meg selv, mener denne kombinasjonen er svært fruktbar.

Årsaken til at du ikke er lykkelig bunner i den destruktive tilnærmingen til egen smerte og skuffelse. 

NØKKELEN

«Lykke» er et vagt begrep som man egentlig ikke vet hva er. Det har å gjøre med å åpne perspektivet – å tenke på riktig måte. Måten man ser på seg selv, hendelser og andre personer er relativ. Det er her nøkkelen ligger.

For å føle lykke må du være åpen for lykke; glasset er ikke halvtomt, det er halvfullt. 

Du må kunne føle tilfredsstillelse uten å bli grådig, og ubehag uten å hate det.

Vi må slå oss til ro med at det som gjør glede/nytelse mulig ofte også er kilden til ulykke – godt og vondt er to sider av samme sak. Svært få mennesker tar dette innover seg. Måten å søke lykke på i dag er grådighet, vi vil ha den ene gode følelsen etter den andre.
Det er en grunn til at det finnes noe som heter «Post-orgasmic depression» – en nedstemt følelse etter man har fått orgasme, man vil bare at følelsen skal vare og vare.

Med det gode følger det vonde, uansett hvordan du vrir og vender på det. Spørsmålet er hvorvidt vi skal la dette vonde være vondt. 

Image

OBSERVER DEG SELV

Alle har vi det til tider både vondt og godt. Noen føler seg generelt bedre og i mer harmoni ann andre, dette er det en årsak til. Vi leter etter lykke utenfor oss selv – det fører bare til en evig jakt. Hva med å begynne innenifra?

Vi er så selv-sentrerte når det kommer til egen smerte, at vi glemmer det som faktisk gjør det bedre; å sette ting i perspektiv – vi er fanget i vårt eget perspektiv. Hvis man klarer å se sin egen lidelse utenfra, som en observatør- fremfor å la følelsen gjøre deg til et offer, vil det endre alt. Dette er en av hovedrefleksjonene i meditasjon.

Det du må gjøre noe med er reaksjonen på «ulykke». Å tenke «hvorfor meg» er det verste du kan gjøre. Se deg selv utenfra – føl på følelsene så objektivt du kan. Ikke skyv de bort – aksepter de, men ikke la de trykke deg ned. Det blir som ha smerte, uten at det gjør vondt.

Lykke er ikke å ha det «bra» hele tiden – det er umulig. Lykke er å være kapabel til å se på motgangen i livet som en vei mot oppvåkning/frigjørelse/fred (kall det hva du vil). Å være selvsikker nok til å tolerere smerte og skuffelse – å vite at det er en del av alt det som er godt. Å frigjøre seg fra tilknytningen til gode følelser – at bevisstheten vår guider oss bort fra vår egen narsissisme. Dèt er en god følelse. Det er denne harmonien vi bør fokusere på. Dette krever selvsagt trening. Buddhister har som livsmål å søke lykke på denne måten. Det er en grunn til at buddhister er ansett som behagelige, åpne, fredfulle og aksepterende mennesker.

Mens du begynner å øve på holdningen din til egen elendighet, skal jeg gi det noen hverdagstips som gir lykkesenteret i hjernen en liten boost på veien:

  • Spis sjokolade hver dag
  • Løp!
  • Fortell de du liker hvorfor du liker de
  • Dans til Rusted Root sin låt «send me on my way»
  • Ikke stress over at du ikke rekker alt du bør, da får du gjort enda mindre
  • Hvil når du føler for det
  • Omring deg med mennesker som vil deg godt
  • Har du gjort noe dumt? Det er ikke dermed sagt du er dum, vær ydmyk mot andre og snill mot deg selv og det vil garantert ordne seg
  • Frustrert? Spør deg selv, «hva er det verste som kan skje?»
  • Smil
  • Ikke la noe, eller noen trykke deg ned – hva er vitsen?

Lykke til :)

Les også:

Hva er din medisin?
Er du trygg på deg selv?
12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv

Hva skal til for å fullføre nyttårsforsettene?

Det slår ikke feil.. hvert eneste år. Jeg planlegger til krampa tar meg – jeg skal slutte å snuse, jeg skal legge meg tidligere, jeg skal trene litt hver dag, jeg skal kutte søtsaker til helgene (og ikke hver bidige dag!), jeg skal kjøpe mindre klær, jeg skal bli sunnere. I tillegg var målet å få ny jobb.

Hvert år skal jeg bli en forbedret versjon av meg selv, og prøve å undertrykke disse hverdagsledene som gjør meg lykkelig. Jeg har fått for meg at ved å spise mindre sjokolade, ikke snuse, ikke sitte oppe om kvelden og se film, trene mer, ha mer penger og mindre klær – vil jeg bli gladere? Det høres ikke logisk ut i mine ører. Men, jeg tror det enda.

Rapport fra i fjor: Jeg klarte å gå hele to ukedager uten søtsaker, trente aktivt i 9 dager, snuste enda mer enn tidligere, så flere filmer om nattestid enn noen gang, og hva angår kjøpsforsettet – gikk ikke like bra som planlagt. Men ny jobb – den fullførte jeg! Den vanskeligste av de alle, den er i boks.

Hvorfor i alle dager klarer vi ikke gjennomføre nyttårsforsettene våre?

MINE MÅL FOR 2013

Et av mine forsetter i år er det samme som de siste 10 årene – (1) jeg skal slutte å spise snacks og søtsaker i ukedagene. Allerede sitter jeg med hodet oppi pepperkakeboksen.. Dette er :

Pepperkakeboksen!

Mitt andre forsett går også igjen, (2) jeg skal trene mer. (3) Jeg skal lage budsjett for hver måned og holde meg til det – dette er den vanskeligste. Ikke minst, (4) jeg skal tilbringe mye mer tid med familien, dette inkluderer å komme meg til Israel og besøke familien der. (5) Jeg skal snuse mindre. Legger vekt på mindre, jeg skal absolutt ikke slutte.  (6) Jeg skal se mer til vennene mine. Dette er den enkleste. Kommer alt dette til å skje?

DETTE MÅ TIL

En gruppe amerikanske psykologer utforsket nettopp dette: hva skal til for at du gjennomfører det du har satt deg fore? De fant ut hvilke mekanismer som må slå ut for at det skal skje noe. Forskningen resulterte i rapporten Consider it done! Plan making can eliminate the cognitive effects of unfulfilled goals. Jeg har lest rapporten, og den er mer komplisert enn hva som fremgår her. Men det forskerne sier må til for at vi skal gjennomføre målene våre er ganske banalt:

  1. Ikke lov deg selv mer enn du realistisk kan holde. Du må ha et bevisst og rasjonelt forhold til hva du har tenkt å gjennomføre og hvordan. Jeg vet jeg ikke klarer å trene hver dag. 
  2. En forutsetning for å få til dette er at du faktisk vil det. Vær ærlig med deg selv. Du er nødt til å ville dette, ikke bare tenke at du skulle ønske det var sånn. Grunnen til at vi endre opp med de samme forsettene hvert år, skyldes mangel på en reell vilje til å gjøre noe med det. Jeg vil faktisk ikke slutte å snuse, men jeg vil snuse mindre enn hva jeg gjør i dag.
  3. Du må ha planen klar! Legg en plan, og vit hva du skal gjøre dersom noe truer forsettene dine. Legg en strategi og hold deg til den.

Det høres enkelt ut, og det er det. Men les gjennom hvert punkt og virkelig tenk over det. Hva er det du egentlig vil?

Forskerne påpeker at ufullførte mål blir liggende i tankene våre, det er altså en kognitiv aktivering i hjernen helt til målet er fullført. Det blir liggende som en «irriterende lyd» helt til noe skjer. Enten å avbryte målet og ombestemme seg, eller å klare å gjennomføre målet.

Målrettet planlegging tilfredsstiller de ulike kognitive prosessene som promoterer måloppnåelse. Bare det å planlegge utførelsen av et spesifikt mål endret den kognitive aktiveringen i hjernen, og «fjernet» den irriterende lyden. Dette sier forskerne:

Committing to a specific plan for a goal may therefore not only facilitate attainment of the goal but may also free cognitive resources for other pursuits. Once a plan is made, the drive to attain a goal is suspended—allowing goal-related cognitive activity to cease—and is resumed at the specified later time – Masicampo og Baumeister (2011)

smart goal setting concept

SLAPP AV OG LAG EN PLAN

Så, det første du må gjøre er å finne ut hva du vil. Helt overordnet. Hva og hvordan. Jeg vet hva jeg vil: Jeg vil bli i bedre form (hvordan: trene litt mer), jeg vil være sunnere (hvordan: kutte mer sukker), jeg vil ha oversikt over økonomien (hvordan: følge et budsjett), jeg vil tilbringe mer tid med familien (hvordan: dra på besøk oftere), jeg vil ha kontroll på min avhengighet (hvordan: snuse mindre og kontrollert), jeg vil se mer til vennene mine (hvordan: oppsøke de oftere).

Deretter spørre deg selv om det er realistiske mål. Jeg anser mine mål som realistiske, i motsetning til i fjor. Se gjennom målene dine – har du satt deg de fordi du bør – eller fordi du vil? Jeg bør slutte å snuse, men jeg vil ikke. Så derfor har jeg ikke det som mål.

Nå – legg en plan! Skriv det ned, nøyaktig hvordan du har tenkt å gjennomføre målene dine. Dette, som nevnt tidligere, fordrer hjerne til å påvirke deg til å utføre handlingene som er nødvendig. Min plan for snus-nedkutting er blant annet å droppe natta-snusen og ikke snuse mer enn 1 pose hver time (ja, jeg er der). Dette er spesifikt og ikke umulig. Husk at vi alle har noen få store mål – lag deg delmål på veien. Ikke gå rett på livs ambisjonene.

LYKKE TIL

Nå er det bare å sette igang. Det vil fungere hvis du vil det nok. Et morsomt tips er å lage en mål-tavle. Når du har funnet ut hva du vil og satt deg dine forsetter, finn bilder, inspirerende ord, motivasjonsfaktorer og lim det på et tavle eller ark. Å lage en plan visuelt øker sannsynligheten for at du når målene dine.

Ikke lov deg selv for mye – ikke legg opp det nye året på en måte som tar knekken på deg. Javel, så spiser du litt for mye søtt, eller orker ikke trene hver dag – blås i det. For én ting er sikkert, og det er at ingen er perfekte. Hvis perfeksjon er målet vil du aldri nå det uansett :)

Yoga forandrer hjernen

Yoga

«Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand» –Katha-upanishad 6.10-11

Yoga har vist å ha svært positive effekter på veldig mange områder. Det er nesten magisk, men ikke så rart  når man lærer hva som egentlig skjer – hva er yoga og hvorfor har det så stor effekt?

Yoga har tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. Ordet yoga kommer fra sanskrit og betyr språklig «å spenne for», og praktisk sett «en metode til å nå opplysning».

Det er en samling mentale og kroppslige teknikker som ble skrevet om før år 500. Det er altså en svært gammel tradisjon. Det er en grunn til at den lever enda.

Den opprinnelige yoga, og den type yoga som utføres gjennom religion, handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv. Sansebegjær og mental aktivitet skal falle til ro, og til syvende og sist opphøre.

Målet er altså å skape ro, fokus og konsentrasjon, oppnå stillhet og uforanderlighet. Man får full kontroll over mental aktivitet – er det mulig? Det er det jeg ville finne ut av når jeg begynte med det.

Vesten

Yoga i vesten brukes som en ikke-religiøs personlighets-utviklende disiplin.

Moderne, vestlig yoga har tonet ned det mentale, selvutviklende, bevissthetsutviklende aspektet – og har flyttet fokus i større grad mot det kroppslige, og følelsen av helhet, altså en forening av kropp og sinn. Dette er bra fordi det åpner dørene for flere målgrupper. Selv mener jeg nettopp det mentale aspektet bør fokuseres på.

Yoga er et system, med mange deler, de ulike typene yoga har ulike mål. For eksempel er Jnana-yoga kunnskapens vei, Karma-yoga er handlingens vei, Bhakti-yoga er hengivelsens vei og Hatha-yoga den kraftfulle veien. Det er mange yogatradisjoner, jeg skal ikke nevne alle – det er totalt 196 sutraer.

Asthanga-yoga er den mest vanlige, og er et åttedelt system som innebærer:

  1. Etisk trening («yama», som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og «niyama» som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
  2. Trening av kroppen («asana» som er yogastillinger; og «pranayama» som er pusteteknikker)
  3. Trening av bevisstheten («pratyahara», å trekke sinnet tilbake fra sansene ; «dharana», som er uanstrengt konsentrasjon; «dhyana», meditasjon; og «samadhi», lykksalighet).

Det er denne typen jeg selv studerer (det heter «studerer» selvom det er litt pompøst, det betyr egentlig bare at jeg gjør denne type yoga).

Foto: Nicholas A. Tonelli, Wikimedia Commons

Yoga kun for kvinner? Utenfor vesten er yoga et mannsdominert fenomen, med fokus på bevissthet og kontroll.

Yoga i hjernen

En ny studie viser at bare én time med yoga har positiv effekt på hjernen. Forskere tror derfor at yoga kan bli en ny måte å behandle angst og depresjoner på. Angst og depresjoner skyldes i stor grad lave nivåer av gamma-aminosmørsyre (GABA), en substans involvert i overføringen av nerveimpulser fra en nervecelle til en annen. Høye nivåer av GABA roer hjernen ned, på linje med valium.

All fysisk aktivitet fører til økte GABA-nivåer, men yoga øker nivåene i mye større grad enn annen aktivitet.

Angst og depresjon behandles vanligvis med legemidler som øker nivået av GABA-substanser i hjernen. Under et eksperiment hvor en gruppe mennesker ble satt til å gjøre yoga i en time, viste resultatene at etter kun én time hadde GABA-nivået økt med 27 prosent! Dette er svært oppsiktsvekkende, og begynnelsen på et økende fokus på effekten av yoga.

I tillegg har andre studier vist at hjernen viser fysiske forandringer etter bare noen uker med såkalt «oppmerksomhetstrening» inspirert av den buddhistiske kultur- altså gjennom meditasjon og yoga. Endringene var synlige i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse. 

Målet med yoga og meditasjon er å komme i kontakt med øyeblikket, gjennom å fokusere på pusten, stemningen og det å bare være.

Her kan du lese mer utdypende om studien.

Magiske effekter?

Ja, vi kan kalle det magisk. Vil det å stå i rare posisjoner og puste dypt fjerne depresjon, endre hjerneområder og muligens forandre en persons liv? Høres rart ut. Men hvis du tenker på målet til yoga, det å oppnå bevissthet, finne ro i seg selv og utenfor seg selv, få kontroll over sanser og mentalt liv – så er det nettopp fraværet av disse tingene som gjør oss syke. Om ikke syke, så stressede, ulykkelige og nedstemte.

Hovedårsaken til folks stress er følelsen av mangel på kontroll. Yoga gir deg denne kontrollen tilbake. For min del har yoga gjort en hel del med min måte å takle stress. Det har gjort noe med hva som skjer før jeg blir stresset også. I tillegg får man en sterkere psyke, det skjer noe med prioriteringene i livet. Er det verdt å stresse over at det er rotete hjemme? Nei, hvis du gjør det – ta en halvtime yoga og merk at harmoni er det vi bør strekke oss etter å føle.

Fortsatt i tvil? Se på denne videoen fra YouTube om en mann som hadde gitt opp. Yoga forandret livet hans (trykk på videoen for å komme direkte til videoen på youtube).

Skjermbilde 2012-12-05 kl. 13.44.02

Hvis du vil starte med yoga – ikke begynn hjemme i stua. Du må lære det først. Så start på ditt treningssenter med nybegynner timer. Jeg garanterer, så lenge du har et mål med yogaen (å kvitte deg med stress, få bedre selvfølelse, bli mindre sint, få kontroll på kropp og sinn), at det vil hjelpe.

Du kan trene opp sinnet ditt til å bli bedre rustet, lettere å leve med, til å bli ett med kroppen din – jeg ser ingen grunn til å ikke gjøre det.

(I tillegg får man ganske fine armer og ben)

Lykke til!