Hva betyr det å elske?

To love without knowing how to love wounds the person we love
– Thich Nhat Hanh

ceb01b4d9d3a5a13b9e148398f5955d0

Noen ganger føler vi oss tomme. Det er et vakum, en stor mangel av noe. Vi vet ikke hva eller hvorfor, men følelsen av tomhet er sterk. Vi håper på å finne noe som gjør oss mindre tomme. En tørst etter å bli elsket, og å elske. Vi lider. Det er naturlig. Fordi vi føler oss tomme, leter vi etter noe å fylle tomrommet med. Et objekt. Noen ganger har vi ikke hatt tid til å forstå oss selv før vi finner det vi elsker – objektet. Men vi har funnet noe som fyller litt, noe å elske som elsker tilbake. Når vi finner ut at den vi elsker ikke kan oppfylle håpene og forventningene, går vi tilbake til å føle oss tomme. I alle finner vi denne kontinuerlige lysten og forventningen, vi vil finne noe men vet ikke hva. Et eller annet sted der inne venter vi på at det skal bli bedre. Det er derfor du sjekker meldingsboksen din flere ganger om dagen.

Vi har definert det før, gjennom psykologi, populærkultur, hjemme i stua, medisinsk og ikke minst filosofisk. Samtidig vet alle som har elsket, eller forsøkt å elske, at kjærlighet oppleves som et mysterie. Kanskje til og med som det største mysteriet i livet.

Den buddhistiske læremesteren og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh utforsker dette i boken How to Love, hans vakre samling av vise innsikter om det mest komplekse og deilige menneskelige potensiale. Evnen til å elske. Jeg har absolutt latt meg fascinere og kanskje til og med lære. Kanskje. En eller annen gang. Det viser seg at evnen til å elske ubetinget er enklere sagt enn gjort.

Som det sies så vakkert i artikkelen jeg leste i Brainpickings.org:
For å være i stand til å lære av Nhat Hanh, må du gjøre ditt ypperste for å ikke falle for den vestlige patologiske kynismen, nemlig vår feilaktige tendens til å beskytte oss selv ved å avvise alt som er ekte, seriøst og sant som noe enkelt og naivt.

Forståelse er kjærlighet

Nhat Hanh mener forståelse er det andre navnet på kjærlighet: To love another means to fully understand his or her suffering.
Ordet «suffering» i buddhismen refererer ikke til lidelse som vi ser det, men til enhver form for misnøye og smerte, om det er fysisk, psykologisk- eller spirituelt. Lidelse er en naturlig del av å leve. Han mener altså at å elske en annen betyr å fullstendig forstå vedkommendes lidelse. Forståelse er jo det alle trenger, det gir mening. Men er det enkelt? Klarer vi egentlig å forstå andre menneskers smerte?

Vanemessig har vi en tendens til å bli fanget av det vi fikserer oss på – vi henger oss opp i små ting som hindrer oss i å få en helhetlig forståelse. Hjertene våre er små. Og når vi fikserer kjærligheten ned til en person, et hjerte, en tanke, begrenser vi evnen til medfølelse og til å forstå. Vi ender opp med å ikke akseptere andre som de er, vi begynner å kreve at de skal forandre seg for å passe inn i dette bildet av kjærlighet som er blitt begrenset.

La hjertet vokse

Vi må la vårt eget hjerte gro, vokse. Første steg er i følge Nhat Hanh å forsøke å forstå vår egen lidelse. Han sier i boken:

When we feed and support our own happiness, we are nourishing our ability to love. That’s why to love means to learn the art of nourishing our happiness. Understanding someone’s suffering is the best gift you can give another person. Understanding is love’s other name. If you don’t understand, you can’t love.

Vår forståelse av kjærlighet og andre formes tidlig. Om våre foreldre ikke elsket og forstod hverandre, hvordan kan vi vite hvordan kjærlighet ser ut? Man må regne med å feile litt på veien. De fleste har kanskje ikke kommet dit at de har elsket en annen. Men det er ifølge Nhat Hanh aldri for sent.

anything-is-possible-thich-nhat-hanh-quotes-sayings-pictures

Det er stor forskjell på forelskelse og kjærlighet. Vi blir ofte forelsket i andre, ikke fordi vi elsker og forstår de, men for å distansere oss fra vår egen lidelse. Først når vi lærer å elske og forstå oss selv, og evner å ha dyp medfølelse med den vi er, kan vi elske og forstå en annen person.

Fire elementer

Ekte, sannferdig kjærlighet har røtter i fire elementer (som jeg ramser opp på engelsk da det gir mest mening slik); loving kindness, compassion, joy og equanimity. Det siste ordet er et av mine favoritter; sinnsro, eller «inclusiveness». De to går hånd i hånd.

«Loving kindness» er å være kapabel til å tilby glede. Å være noen andres solskinn. Men du kan ikke tilby glede uten å ha det selv. Du må akseptere og elske deg selv først. Først når du har egne øyeblikk med glede og ro kan du gi det samme til en annen.

If you have enough understanding and love, then every moment – whether its spent making breakfast, driving the car, watering the garden or doing anything else in your day – can be a moment of joy.

I et ekte og dypt forhold, er din lidelse hennes lidelse. Din forståelse av hans lidelse hjelper han å lide mindre. Det er ingen separasjon eller diskriminering.  Om man oppnår dette følger de naturlige elementene av tillit og respekt. Kjærlighet uten tillit er ikke fullstendig kjærlighet. Men igjen, du må stole på og respektere deg selv først.

Nhat Hanh sier det så vakkert:

Trust that you have a good and compassionate nature. You are part of the universe; you are made of stars. When you look at your loved one, you see that he is also made of stars and carries eternity inside (…). True love cannot be without trust and respect for oneself and for the other person.

Å stole på er en utfordring for mange. Det er lett å lese denne teksten og tenke at man vil huske at man er en stjerne og han er en stjerne og man er sammen om alt. Men vi vet godt at så romantisk og enkelt er det ikke. Men det kan føles sånn.

Så, begynn med å lytte.

Vi har blitt immune mot å lytte – alle lytter. Psykologer, besteforeldre, venner. Vi har glemt hvor lite selvsagt det egentlig er. For å forstå, må vi lytte. Ikke bare høre.

Deretter, prøv å se på helheten når du elsker noen, det som er mellom. «JEG elsker deg». Fokuset er på den som elsker. «Jeg» er så sårbart. «Jeg» gjør handlingen «å elske».  Vi tror vi har et selv, og fokuserer alt for mye på dette. Vi har ikke et individuelt, separat selv. Vi er laget av så mye. Nhat Hanh forklarer det igjen mer fantastisk enn jeg noen gang kan:

A flower is made only of non-flower elements, such as chlorophyll, sunlight and water. If we were to remove all the non-flower elements from the flower, there would be no flower left. A flower cannot be by herself alone.  A flower can only inter-be with all of us. Humans are like this too.

Jeg er kun laget av ikke-meg elementer, som jorden, solen og arv. Jeg lå i sengen ved siden av en svært vakker person som minnet meg på dette. Han sa noe som «Hva er huden laget av?» Vi tenkte litt på det, og han konkluderte med; «Den er bare laget av hud».

Vi kan lære mye av synet til den buddhistiske læremesteren. Målet er enkelt og greit mindre lidelse. Han mener avslutningsvis (selvom dette er et utømmelig tema) at om vi kan se naturen av å leve sammen, interbeing, – som ett, dele glede og lidelse, og forstå at hans eller hennes lidelse er din og omvendt, så kan du se ting annerledes og forstå annerledes. Og at dette i seg selv avlaster lidelse.

Men da lurer jeg på, er mangel på lidelse kjærlighet? Eller er det det faktum at vi deler lidelsen?

Sjekk ut Brainpickings her.

Reklamer

Vær nær her og nå

With mindfulness, you can establish yourself in the present in order to touch the wonders of life that are available in that moment
– Nhat Hanh

ghandi-what-you-think-you-become

 

Vi er slaver av vårt eget sinn. Vi blir distrahert når vi skal fokusere, vi bekymrer oss når vi søker etter indre ro, og stresser når det er nettopp stresset vi forsøker å holde på avstand.

Et harmonisk og fokusert sinn presterer ikke bare bedre i arbeidet, relasjoner og på trening, det presterer bedre på å leve.

Alt du opplever som vondt og problematisk har grunnlag i et kaotisk sinn, en indre konflikt. La oss trene opp det sinnet til å godta det som er, og gi slipp på det som ikke trenger å være.

Vær nær

Jeg kaller det å være nær. Det er det samme som oppmerksomt nærvær. I mediene kaller vi det Mindfulness. I et tidligere innlegg har jeg skrevet at det er Livsviktig å leve som handler om å trene opp tilstedeværelsen.

Det kan være en livsendrende prosess å gå fra å først oppdage hvor lite tilstede vi egentlig er – til å merke i hvilke situasjoner vi ikke er oppmerksomme, til å aktivt endre små ting som gjør oss mer nære, mer tilstede og oppmerksommme her og nå.

Hva betyr mindfulness?

Kort oppsummert er det vi kaller mindfulness, som springer ut fra Buddhismen, evnen til nærvær og full oppmerksomhet på som er akkurat nå.
Alle sansene er våkne. Det vanskeligste å få grep på er at følelser og tanker kun skal oppleves og observeres – ikke vurderes. Dette er en øvelse.

Du skal gjøre deg bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke og endre det. På denne måten kan du styre reaksjonene dine på det som skjer rundt deg.

Det handler om aksept. Å akseptere det som befinner seg i bevisstheten din med toleranse, nysgjerrighet, omtanke og undring – uten at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant.

En mindful tilstedeværelse kan for eksempel oppnås gjennom meditasjon. Et grunnprinsipp er å forankre oppmerksomheten i pusten, og å øve opp oppmerksomheten til å vende tilbake til pusten når tanker og følelser oppstår. På denne måten kan du lære å stoppe opp, og unnlate å forfølge følelser og tanker du ikke ønsker – du kan rette fokus mot her og nå.

I hjernen

Det er forsket mye på mindfulness. Effekten er så stor at forskerne nesten ikke tror det selv. Hele den vitenskapelige litteraturen har nå blitt gjennomgått, hjerneskanninger har blitt analysert og hjerneaktivitet målt, for å forstå dette på et vitenskapelig nivå.

Vi vet at samtaler med psykolog har en direkte effekt på menneskers hjerner ved å omstrukturere tankemønstre og snu det destruktive til noe konstruktivt. Når mennesker som fikk psykoterapi ble hjerneskannet, var det tydelig endring og høynet aktivitet i den prefrontale og kortikale delen av hjernen – de delene som styrer tankene våre. Når man får kontroll over tanker og følelser, faller den delen av hjernen som håndterer følelser (for interesserte: det limbiske systemet, amygdala og striatum) til ro.

Mindfulness skiller seg fra psykoterapi ved å virke direkte inn på områdene som regulerer følelsene våre. En person som bruker mindfulness oppnår en stabiliserende effekt på følelseslivet – de føler like mye, men følelsene er langt mer håndterbare.

Metoden kan brukes direkte i hverdagen også. Om du er sjalu for eksempel, og er i en situasjon hvor du kjenner på denne følelsen – kan du trekke deg unna, lukke øynene og prøve å observere følelsen av å være sjalu. Hvis du klarer å studere følelsen uten å forholde deg til den, vil den miste sin kraft. Det fungerer. Tro meg. Du kan ta kontroll over følelsene dine på en ny måte.

Hjelpemidler

Mange syns det er vanskelig å plutselig skulle «bli mindful». Det tar tid. Men takk og lov er det en rekke hjelpemidler som faktisk har effekt. I stressende situasjoner for eksempel, som mange av oss opplever daglig – kan du ta en time-out. Ta igjen kontrollen. På den måten vil det være situasjonen som er stressende, uten at du er stresset.

Jeg har testet en rekke av minfulness-appene, og har funnet en som faktisk fungrer. Hvertfall til mitt behov. Jeg trenger å få muligheten til å stoppe opp i hverdagen. Å minne meg selv på at jeg må senke skuldrene og puste. Spesielt på jobb, og når jeg går fra et møte til et annet.

Jeg har funnet en app som møter mine behov. Den er enkel, de ulike programmene er lette å velge mellom – i motsetning til mange andre apper. Den heter TimeOut, og er det ikke akkurat det vi trenger noen ganger? Jeg vet at jeg trenger det hvertfall!

Test den! Den er tilgjengelig i både App store og Google Play :)

TimeOut-logo

Buddha sa: The mind is everything, what you think you become. Gandhi forkortet det til, What you think, you become. Jeg tror så sterkt på dette at jeg har tatovert det på armen. Når jeg er 70 kommer jeg til å se på min rynkete arm og smile, og tenke «jeg visste det!».

Ha en fredfull førjulstid, husk å puste!

Hvorfor smiler du ikke?

«Let my soul smile through my heart and my heart smile through my eyes, that I may scatter rich smiles in sad hearts.»
– Paramahansa Yogananda

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Selvom jeg jobber med å kvitte meg med Flink pike syndromet og stolt begynne å gi mer faen (ref.forrige artikkel), er jeg ikke sint. Selvom jeg er dritt lei av å være et produkt av samfunnet jeg lever i, er jeg ganske glad.

Og jeg får ofte spørsmål om det:
«Hvorfor smiler du så fælt?», «Hvorfor er du så glad?», «Hvordan holder du ut denne situasjonen, jeg hadde begravd meg selv», «Hvordan kan du smile NÅ?».

Jeg syns det er rare spørsmål. Har jeg en grunn til å ikke smile?

HVORFOR?

Jeg syns av en eller annen grunn det er vanskelig å svare når jeg får disse spørsmålene. Jeg ender opp med å svare med et spørsmål, hvor jeg usikkert drar på ordene;
«Vel, fordi, jeg er glad..?».

Det skjedde senest i går. En brite spurte meg «Why are you smiling all the time?», jeg svarte helt likt som før, bare på engelsk (med aksent) «Well, because I´m happy?».

Folk skjønner det ikke. Noe som er litt trist. Så kom jeg på at jeg ikke skjønte det helt selv.

Jeg begynte å tenke. Nøyaktig hva er det egentlig som gjør at jeg oftere enn ikke smiler. Tro meg, det er mange ganger jeg blir irritert, og sier til meg selv, «Du ser ut som en gal dame, du har INGEN grunn til å smile nå!» – og da må jeg le.
Men hvorfor stiller folk spørsmål til det? Smiler de mindre, er de ikke «like glade»? I såfall, hvorfor?

DE 3 A´ENE I AWESOME

Det har vært mye motgang i livet mitt. Selvom livet mitt nå er godt. Jeg har opplevd mange vonde ting, som veldig mange andre. Jeg har mistet de som betydde mest for meg. Og jeg har ikke alltid tatt riktige valg som har ledet meg til enda flere vonde erfaringer. Men er det en grunn til å ikke smile?

Nei.

Jeg oppdaget Awesome-teorien til Neil Pasricha og fant ut at det er jo nettopp derfor jeg er glad. 

Attitude
Jeg har alltid visst at det har noe med holdning å gjøre – du velger hva slags holdning du skal ha. Jeg har alltid VALGT å være glad. Å være takknemlig. Å smile. Selv om jeg ikke har noe spesifikt å smile for – er ikke det synonymt med å ikke smile.

Vi har alle høydepunkter i livet, mellom disse høydepunktene møter vi motgang på et eller annet nivå. Når alt raser, og du har det vondt har du to valg. Du kan (1) grave deg ned og bli der, eller du kan (2) sørge og kjenne på det for deretter å ta babyskritt fremover. Velg nr.2 hver gang. Hver gang.

Awareness
Å være bevisst, eller våken, eller tilstede er en øvelse for mange. Selv har jeg alltid vært nysgjerrig. Jeg tok meg selv i å lure på hvorfor skruene på t-baneskinnene er blå her om dagen. Hadde lyst til å gå av banen for å kjenne på de. Jeg sier ikke at det er normalt, men det er en glede!

Finn barnet i deg selv og prøv å se alt for første gang igjen. En gang gjorde du det – du luktet kaffe for første gang, du kjente på en blomst for første gang.. Prøv å hent det tilbake i hverdagen. Hvordan føles det å kjenne regn på kroppen?

Authenticity
Jeg er meg selv (nesten) hele tiden. Det er også en av grunnen til at jeg smiler mye. Jeg vet jeg både gjør og tenker mye rart, og jeg forsøker å holde på det uansett situasjon. I forrige innlegg snakker jeg om å gi mer faen – det er en del av ektehet!

Å være ekte er å være deg, og komfortabel med den du er – og ingen er bedre på å være deg enn DEG. I videoen under er det et fantastisk og morsomt eksempel på en veldig «ekte» person.

Disse tre A´ene er for meg en perfekt beskrivelse på Awesomeness – et passende svar på hvorfor jeg smiler.

Litt trist, men viten og påminnelsen om at jeg skal dø gjør at det er veldig lett å etterleve de tre A´ene. Tenk litt på det :)

Neil Pasricha deler sin fantastiske innsikt i TedTalk-videoen under. Han setter ord på nøyaktig hvorfor jeg er så glad, og ikke minst hvorfor du bør være det!
Han motiverte meg til å skrive om det. Han er verdt å høre på og lære av:

PS, jeg er også sint og trist og irrasjonell. Men alle disse følelsene ender i latter hver gang.

Ha en fantastisk fredag!

Du er fin når du smiler <3

Livsviktig å leve!

«One thing I wish I could tell my younger self: take photos of everyday life, not special occasions; later, that’s what will be interesting to you.»
– Gretchen Rubin

Vær tilstede

Vær tilstede

Jeg vet du gleder deg til helgen kommer, men husk at livet består av flest hverdager.

Altfor mange lever for helger og ferier, og jeg skjønner det godt. Men livet mitt forandret seg da jeg sluttet å leve for fredag, og begynte å leve for mandag, tirsdag og onsdag. Og jeg tar definitivt flest bilder i hverdagen.

Lær deg å inkludere resten av uken som dager du kan glede deg over!

HJERNEN BLIR OVERVELDET

En av årsakene til at vi stresser oss gjennom ukedagene, og gleder oss til fri i helgene, er alt vi må forholde oss til. Vi blir overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon – som fører til at hjernen finner en måte å takle alle disse inntrykkene på, gjennom en form for autopilot. Når det blir mye å forholde seg til forsøker hjernen å automatisere og kategorisere så mye som mulig, slik at det skal være overkommelig og oversiktlig.

Dette kan føre til at vi bruker en ubevisst del av hjernen, og sliter med å fokusere. Vi bare gjør – og venter på fri hvor vi kan fokusere på det vi vil.

VISSTE DU AT..
Hjernen blir forvirret over egen automatikk – her ligger årsaken til fantomvibrering. Når du kjenner telefonen vibrere i lommen eller vesken, uten at den faktisk gjør det.

Fenomenet kalles phantom vibration syndrome.

«Det kommer hele tiden en enorm mengde sanseinformasjon samtidig. Hjernen filtrerer opplysningene, blant annet ut fra det den er vant til å holde øye med. Og hos mennesker som får mange beskjeder, leter hjernen hele tiden etter sanseinntrykk som minner om vibrasjoner», skriver professor Michael Rothberg, som står bak undersøkelsen bak fantomvibrering.

FØLELSESMESSIG LITE TILSTEDE

Vi er altså relativt lite tilstedeværende i forhold til følelsene våre i hverdagen – noe som gjør at vi sliter med å finne mening. Vi har ikke kontakt med oss selv der og da – men med fortid og fremtid:

«Jeg skal gjøre det og det og det».. «Jeg burde gjort det»

Du må minne deg selv på, eller lære, at nuet er nok. La deg inspirere av buddhismen.

Det er ikke noe i veien med mandag, det er en ny dag du får ta del av, du kan møte nye mennesker, føle nye ting, smake god mat, høre på god musikk. Du er heldig.

TREN DEG OPP

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Det gjelder å trene opp tilstedeværelsen og faktisk nyte disse dagene som utgjør så stor del av vårt liv.

Et middel som fungerer bra er yoga og meditasjon. Meditasjon er et frirom hvor du kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. Meditasjon går ut på å øve deg på å berolige sinnet, la det hvile og være tilstede her og nå. Flere studier har vist at mennesker som mediterer 10 minutter daglig føler seg mer tilstede i hverdagen, opplever mindre stress, er mer harmoniske og konsentrert.

Jeg skriver mye om tilstedeværelse i ulike former – fordi det rett og slett kan forandre livet ditt, eller hverdagen din – som jo utgjør livet i stor grad.

Gjør dette:

  • Prøv yoga! Les mer om hva som egentlig skjer i hjernen og bli overbevist: Yoga forandrer hjernen
  • Sett av tid om morgenen til rutiner som er perfekt for kropp og sinn, forandre hverdagene dine: Sunne morgenrutiner – velg gjerne ut noen av rutinene og inkluder de, du trenger ikke gjøre alt perfekt.
  • Forskere har funnet ut hva du kan gjøre i hverdagen for å bli med lykkelig: 10 ting du kan gjøre i dag!
  • Mediter. Om du ikke vet hvordan gjør ikke det noe. Den enkle versjonen er nok:

Start med 10 minutter. Sett på en behagelig alarm slik at du ikke sjekker klokken. Sett deg i en behagelig posisjon, viktig med rett rygg, fikser øynene på et punkt – gjerne på et stearinlys du har tent, og pust dypt inn med nesa, fyll kroppen – og helt ut. Fokuser på pusten, hvordan den trekkes helt inn og tømmes totalt. Når tankene kommer, eller følelser, anerkjenn de – og gå tilbake til å fokusere på pusten.

Du kommer til å  merke forskjell etterpå:) Mange liker å meditere uten musikk, jeg liker begge deler. Her er min meditasjon – og yogaspilleliste :

Ellers er det andre superenkle ting jeg selv gjør som anbefales:

STREKK på hele kroppen i sengen når du våkner – vekk hver muskel og kjenn hvor deilig det er å bare være.
NYT morgenkaffen. Uansett hvor dårlig tid du har – stopp opp, lukt på kaffen og smak den, fremfor å bare drikke den.
MUSIKK som gjør deg glad gjennom dagen kan gjøre underverker og minne deg på at du lever nå.
TA BILDER av morsomme/fine øyeblikk i hverdagen, de er de du skal ta vare på.

Ha en kjempefin hverdag! :)

 Les gjerne Forskning.no sin artikkel: Derfor virker mindfulness

 

//

10 feel-good tanker for en dårlig dag

Veldig ofte tar jeg meg selv i å titte på menneskene rundt meg, spesielt på uttrykkene deres, og tenke; «Hva er deres historie? Hva leter de etter? Hva får hjertene deres til å banke av glede, sorg, frykt eller lengsel?» Så tenkte jeg, hva kan minne disse menneskene på at selv på den tøffeste dagen, så banker hjertene våre for de samme tingene?

Bekymring

Nå som det regner, og solen ikke kan smitte oss med lys og glede, passer det bra å dele noen oppmuntrende sannheter som kan være varmende å tenke på når dagen ikke er så bra:

1. Vi er sammen om dette!
Ingen har det lett, alle har sine ting. Når du ser på en person, hvem som helst – husk at alle har en historie. Alle har gått gjennom noe som har forandret de, og tvunget de til å utvikle seg. Hvert eneste ansikt du passerer på gaten representerer en historie som er vel så komplisert og fengende som din. Vi har alle, eller har hatt, vår egne unike krig, som vi kjemper oss gjennom samtidig.

2. Det er årsaker til å smile overalt!
På dager du ikke har så mye å smile over, se på menneskene rundt deg som har det – og smil med de! Jeg pleier å gå hjem fra jobb hver dag – fra Solli plass til Grønland, det er en passe lang tur til å se nok morsomme mennesker på veien – eller glade mennesker. La deg smitte av de da ve!

3. Det er ikke meningen at du skal være perfekt.
Lev livet. Opplev alt du kan! Ta vare på deg selv og de du er glad i. Ha det gøy – vær litt gal og rar. Gå ut og gjør noen feil – det kommer du til å gjøre uansett. Nyt deg selv og utnytt alle mulighetene til å lære noe på veien:) Ikke prøv å være perfekt – vær heller en utmerket versjon av deg selv!

To rare søstre

To søstre som er ganske rare (Linn og meg).

4. Gjentakelse er ikke feiltakelse.
I de frustrerende øyeblikkene hvor du finner deg selv i samme kjipe situasjon som før – husk at repetisjon ikke er å feile. Noen ganger er gjentakelser nødvendig for at du skal komme deg videre.

5. Tøffe tider hjelper oss å vokse.
Vi jobber hardt med å kvitte oss med de delene av livet som var vonde, vanskelige eller triste. Men på samme måte som vi ikke kan rive ut kapitler av en bok og forvente at hele boken skal gi mening, kan vi ikke fjerne kapitler ut av livene våre og forvente at alt skal stemme. Behold alle kapitlene, og fortsett å bla. Etterhvert vil du komme til en side som gir mening og sammenheng i alt!

6. Uansett hva – du har en mening!
Har du en dårlig dag? Det er greit. Putt hånden på hjertet ditt og kjenn etter.. Du lever for en grunn. Ikke gi opp! Du kan miste mennesker rundt deg, du kan miste tingene du eier – men ikke mist deg selv.

7. Du trenger ikke alltid være glad og sprudlende.
Noen ganger må du takle situasjoner og sinnstemninger som ikke er positive, og vise andre dine mindre gode sider. Det er helt ok – det er en naturlig del av å være menneske! De gode nyhetene er at du ofte i disse øyeblikkene vil se hvem som aksepterer deg på ditt verste og hvem som ikke er verdt din kjærlighet.

8. Vær deg selv!
Å være den du er er alltid bedre enn å lyve for å imponere andre, Ikke forandre deg for at andre skal like deg. Kanskje du ikke lever opp til alles standard, men det er mange mennesker der ute som vil elske deg akkurat sånn du er. Mennesker vil dømme deg uansett, du kan like gjerne være deg selv når de gjør det.

9. Akkurat NÅ er en ny start!
Snakk om tingene du er takknemlig for, fremfor problemene dine. Det er en ny dag – en ny begynnelse. Fremtiden din er alt for flott til å kaste den bort på å gruble over problemer fra fortiden.

10. Det er OK å la noen ting gå
Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Det ender ofte i en form for balanse. Ikke forvent å få tilbake alt du gir, eller å få anerkjennelse for alt du gjør. Ikke forvent at du og ditt fantastiske talent skal bli oppdaget med en gang. La ting gå når du vet du burde. Det er ikke meningen at alt skal passe inn i ditt liv. Lukk døren, bytt plate, vask leiligheten og kvitt deg med støvet. Slutt å være den du var, så du kan bli den du er!

Denne listen er fin å gå tilbake til når du kjenner at alt ikke går på skinner. Det skal ikke alltid være sømløst! Minn deg selv på at du ikke er alene, og ikke minst at ting går over.

Jeg lar meg ofte inspirere av buddhismens positivitet og metode, det er svært oppløftende. Et av favorittsitatene mine fra Buddha er;
«It’s better to travel well, than to arrive»

Tenk litt på det :) Ha en flott dag!

Nøkkelen til lykke?

Det er lenge siden siste innlegg. Når semesteret på UiO har startet for fullt er det vanskelig å kombinere edle leseminutter med blogg. Nå er eksamen nummer to rett rundt hjørnet, og jeg jobber på spreng. Jeg velger å skrive et innlegg nå, da det er mitt forsøk på å kombinere.

Image

Er glasset fullt eller tomt?

Nå som solen er her forventer alle å bli gladere helt automatisk – men er du det? Føler du at hverdagen er langt bedre, eller er du allerede lei og drømmer deg bort? Mange opplever en en aldri så liten depresjon på denne tiden av året, til tross for at det er lysere ute (noe som kjemisk sett skal gjøre oss gladere).

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»

Det snakkes her om sesongavhengig depresjon.

Jeg sier ikke at du er deprimert – men at det er svært vanlig å oppleve nedstemthet på denne tiden av året. Det betyr ikke at du er syk – men kanskje at du har lyst til å føle deg bedre? Uansett hvem vi er (lykkefølelse varierer fra person til person) og hvordan vi føler oss, har vi alle mulighet til å bringe mer mening og tilfredsstillelse inn i livene våre. I vårt samfunn er det stort fokus på en selv – det er ikke negativt, det som desverre ødelegger er at det er kun det utenfor oss selv som fokuseres på. Hvis du vil være glad, lykkelig, avslappet, i balanse – alt det du misunner hos noen få andre – må du ta en titt på innsiden.

Jeg har en buddhistisk tilnærming til lykke-begrepet – så dette er buddhisme møter psykoterapi. Jeg, og mange andre som er langt mer innsiktsfulle enn meg selv, mener denne kombinasjonen er svært fruktbar.

Årsaken til at du ikke er lykkelig bunner i den destruktive tilnærmingen til egen smerte og skuffelse. 

NØKKELEN

«Lykke» er et vagt begrep som man egentlig ikke vet hva er. Det har å gjøre med å åpne perspektivet – å tenke på riktig måte. Måten man ser på seg selv, hendelser og andre personer er relativ. Det er her nøkkelen ligger.

For å føle lykke må du være åpen for lykke; glasset er ikke halvtomt, det er halvfullt. 

Du må kunne føle tilfredsstillelse uten å bli grådig, og ubehag uten å hate det.

Vi må slå oss til ro med at det som gjør glede/nytelse mulig ofte også er kilden til ulykke – godt og vondt er to sider av samme sak. Svært få mennesker tar dette innover seg. Måten å søke lykke på i dag er grådighet, vi vil ha den ene gode følelsen etter den andre.
Det er en grunn til at det finnes noe som heter «Post-orgasmic depression» – en nedstemt følelse etter man har fått orgasme, man vil bare at følelsen skal vare og vare.

Med det gode følger det vonde, uansett hvordan du vrir og vender på det. Spørsmålet er hvorvidt vi skal la dette vonde være vondt. 

Image

OBSERVER DEG SELV

Alle har vi det til tider både vondt og godt. Noen føler seg generelt bedre og i mer harmoni ann andre, dette er det en årsak til. Vi leter etter lykke utenfor oss selv – det fører bare til en evig jakt. Hva med å begynne innenifra?

Vi er så selv-sentrerte når det kommer til egen smerte, at vi glemmer det som faktisk gjør det bedre; å sette ting i perspektiv – vi er fanget i vårt eget perspektiv. Hvis man klarer å se sin egen lidelse utenfra, som en observatør- fremfor å la følelsen gjøre deg til et offer, vil det endre alt. Dette er en av hovedrefleksjonene i meditasjon.

Det du må gjøre noe med er reaksjonen på «ulykke». Å tenke «hvorfor meg» er det verste du kan gjøre. Se deg selv utenfra – føl på følelsene så objektivt du kan. Ikke skyv de bort – aksepter de, men ikke la de trykke deg ned. Det blir som ha smerte, uten at det gjør vondt.

Lykke er ikke å ha det «bra» hele tiden – det er umulig. Lykke er å være kapabel til å se på motgangen i livet som en vei mot oppvåkning/frigjørelse/fred (kall det hva du vil). Å være selvsikker nok til å tolerere smerte og skuffelse – å vite at det er en del av alt det som er godt. Å frigjøre seg fra tilknytningen til gode følelser – at bevisstheten vår guider oss bort fra vår egen narsissisme. Dèt er en god følelse. Det er denne harmonien vi bør fokusere på. Dette krever selvsagt trening. Buddhister har som livsmål å søke lykke på denne måten. Det er en grunn til at buddhister er ansett som behagelige, åpne, fredfulle og aksepterende mennesker.

Mens du begynner å øve på holdningen din til egen elendighet, skal jeg gi det noen hverdagstips som gir lykkesenteret i hjernen en liten boost på veien:

  • Spis sjokolade hver dag
  • Løp!
  • Fortell de du liker hvorfor du liker de
  • Dans til Rusted Root sin låt «send me on my way»
  • Ikke stress over at du ikke rekker alt du bør, da får du gjort enda mindre
  • Hvil når du føler for det
  • Omring deg med mennesker som vil deg godt
  • Har du gjort noe dumt? Det er ikke dermed sagt du er dum, vær ydmyk mot andre og snill mot deg selv og det vil garantert ordne seg
  • Frustrert? Spør deg selv, «hva er det verste som kan skje?»
  • Smil
  • Ikke la noe, eller noen trykke deg ned – hva er vitsen?

Lykke til :)

Les også:

Hva er din medisin?
Er du trygg på deg selv?
12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv