Tinder burde komme med en advarsel

Jeg skrev en kronikk for Kvinneguiden. Da er det bare på sin plass at jeg deler den her også. Tinder burde komme med en advarsel.

_DSC0773

Karl Marx brukte ordet «utbytting» når han kritiserte hvordan effektivisering førte til at arbeidere ble utbyttbare. De fikk mindre verdi og ble lett å si opp. Er det det som skjer i dagens datingmiljø?

Jeg føler meg hvertfall jævlig utbyttbar.

Jeg lastet ned Tinder i fjor i håp om å finne kjærlighet. Ja, jeg sier det høyt! Til og med i store bokstaver: KJÆRLIGHET.Hvorfor ellers? Sex er en naturlig følge av å bli forelsket, og kombinasjonen er uslåbar.

Dating med Tinder

Jeg var naiv for et år siden. Jeg hadde nettopp kommet over kjærlighetssorg og startet denne overfladiske reisen gjennom å sveipe til venstre. Ny søndagsaktivitet. Noen ganger sveipet jeg til høyre, du vet: Hvis han var påkledd, søt og ikke hadde bilder av at han var på fjellet.

Jeg var på noen dates. Færre enn planlagt. Plutselig ble jeg skikkelig betatt av, la oss kalle han Ole, og da trengte jeg ikke Tinder. Jeg slo av varsler og lukket appen.

– Møter du andre enn meg?

Ole og jeg møttes hyppig, det var gøy og alt det skal være. Han gjorde fine ting for meg, og best av alt – han gav meg tiden sin. Det var ikke noe tvil om at det var gjensidig. Etter en stund økte følelsene mine i takt med behovet for bekreftelser.

«Ole, møter du andre enn meg?» spurte jeg med min mest feminine stemme en sen kveld etter sex. Selv møtte jeg –naturlig nok tenkte jeg- ingen andre. Det gjorde han. Etter at vi møttes hadde han møtt «omkring» 10 andre damer. Han husket ikke en gang. Der jeg lå, naken med hånden hans på den svette ryggen min, var jeg en av fire han møtte jevnlig. Hva faen?

«Jeg er jo ikke her for å finne den store kjærligheten» lo han. Jeg smilte kleint tilbake.

Jeg hadde ikke noen dating historikk, jeg kom fra seriøse forhold som utartet seg ved at vi møttes, likte hverandre bedre enn vi likte andre, og fortsatte å møtes til en av oss ikke klarte å ikke være kjæreste. Dette var nytt for meg.Hvorfor henge så mye med meg, uten å være forelsket?

Lett å bytte ut

Jeg rakk å tenke, «jaja, min feil, jeg misforstod, jeg suger». Så gikk det opp for meg at om jeg ikke hadde sagt ja til å møtes den kvelden, hadde han bare spurt «Mari».

Da hadde det vært hun som hadde kledd av seg, avslørt arrene på kroppen, og lydene når hun forhåpentligvis fikk orgasme. Jeg følte meg som dritt. Så lett å bytte ut. Jeg fjernet hånden hans fra ryggen min og avsluttet relasjonen. Det betød sikkert ikke noe for han. Han kan jo bare velge en annen, en med like preferanser som han i sengen, og med finere pupper.

Jeg ble lei meg. Så gikk det over. Og så møtte jeg en ny! Det er jo så enkelt.

Tinder to the rescue!

Glad jeg ikke slettet arkivet med gamle matcher.

Klar tale

Etter noen fine og håpefulle uker sammen, ringte han meg, du vet – for å være helt sikker på at ingenting misforstås: «Du vet når du møter noen som er helt fantastisk, så tenker du bare – hun her vil jeg gifte meg med!?» sa han med masse engasjement,

«Ja» svarte jeg forvirret med mat i munnen,

«Sånn føler jeg det ikke for deg» understreket han. Jeg satt kebaben i halsen.

«Jeg er ikke forelsket i deg».

Når sluttet vi å bli forelsket?

Senere, da jeg gråt på skulderen til en venn, spurte han meg hvordan jeg hadde møtt denne fyren. Jeg svarte «Tinder». Han sa «Er ikke det en sex-app a?». Tydeligvis.

Greit nok. (Selv om app-en burde komme med en advarsel). Men jeg lurer på når vi sluttet å bli forelsket, og begynte å ha meningsløs sex som dårlig erstatter?

I Tinder-tida har vi sex helt til vi avslutter relasjonen, fordi noen fikk, vel, følelser. Følelser. Det skumle ordet. For abstrakt og usikkert. Får du følelser for noen du ikke vil miste, for all del – ikke fortell dem det.

Det skjer en objektivisering og seksualisering av folk, mest kvinner. Jeg føler meg som et objekt som gjerne taes med til sengs, men ikke gå ut og spise sammen, – for det ville vært en date. Og OM vi gjør det, vit at «jeg er ikke forelsket i deg».

En ny standard

Vi har tillatt applikasjoner som Tinder å sette standarden for kjærlighetslivet vårt og kaller det evolusjon. Vi har så mange valg, og ikke faen om vi skal risikere å velge noen som kan være et litt dårligere valg enn neste profil.

Er det blitt så lett å bla mellom objektene på Tinder at vi har overført det til virkelige mennesker? Vi er blitt vandrende tinder profiler som enkelt kan erstattes av en annen. En mer passende profil, kanskje en som liker å diskutere fransk situasjonisme, eller som liker å bli bundet til sengen.

Det er på et vis forståelig. Om vi holder forhold til det seksuelle er det eneste vi risikererkjønnssykdommer – og heller det enn kjærlighetssorg. Sorg suger, men det gjør kjønnssykdommer også.

Etter en rekke mislykkede forsøk i jakten på «kjærlighet», fant jeg ut at jeg lette på feil sted. Jeg byttet ut tinder-sveipingen med dokumentarer på søndager. Men appen ligger fortsatt der, godt gjemt inni en mappe på telefonen som heter «verktøy». Du vet, sånn i tilfelle.

Følg Kvinneguiden på Facebook.

Reklamer

Intimløs sex og effektiv dating

Save a boyfriend for a rainy day – and another, in case it doesn’t rain
– Mae West

 

tumblr_static_3ctoyw6vj86cg04okg0g4g00c

 

Karl Marx brukte ordet «utbytting» når han kritiserte kapitalismen på 1800-tallet, hvordan effektivisering førte til at arbeiderne var utbyttbare, de fikk mindre verdi. Er det det som skjer i dagens datingmiljø?

Når vet vi når vi er eksklusive, når vi er kjærester? Er det når vi sletter Tinder sammen?

Jeg snakker med utallige mennesker som rapporterer dårligere selvfølelse og langt mer usikkerhet forbundet med «kjærlighet» enn tidligere. Voksne mennesker, ikke tenåringer, forteller om at nesten har sluttet å tro på kjærlighet. Veldig trist og dramatisk.

Troen på kjærlighet og dens kraft er det som holder meg gående her i livet. Nå er jeg omringet av mennesker, og mitt eget hode, som prøver å date – gjerne uten hell, og misforstår sex som kjærlighet bevisst og ubevisst.

Når var det vi sluttet å bli forelsket, og begynte å ha meningsløs sex som dårlig erstatter?

Naken sex

Vi hopper gjerne rett til sengs med noen, i våre private hjem, kler oss nakne, avslører arrene på huden, utseendet på kjønnsorganet og hvordan ansiktene våre ser ut når vi forhåpentligvis får en orgasme. Vi viser hvordan kroppen ser ut uten t-skjorte, hold-in og BH, og lar endelig lydene som kommer ut av oss være ufiltrerte og ekte. Sex er ærlig. Sex er nakent i flere forstander enn bokstavelig. Sex er intimt og veldig fint.

m5

 

Men når ble sex mindre intimt enn å ha en samtale med noen, med klær på?

Det skjer en objektivisering og seksualisering av individer som fører til at vi gjerne hopper rett til sengs, men ikke faen om vi skal gå ut og spise sammen, for det ville vært en date. Sex derimot skal ikke føre til noenting.

Har vi tatt bort det intime ved sex som gjør det så ekte og deilig? Og samtidig blitt så usikre på egne følelser, eller redde for de, at vi foretrekker å undervurdere sex til noe som bare er nytelsesutløsende, noe enkelt.

«Det er bare sex» sier vi. Det kan godt hende, og det er helt greit – at dere har sex uten planer om å videreutvikle forholdet. Men det er ikke «bare» sex. Det er sex. Og sex har implikasjoner om du vil eller ikke.

Om vi lager en tidslinje er ofte sex det man videreutvikler til – ikke fra.

Det rareste her er at når denne sex-relasjonen avsluttes, er det ofte fordi det er følelser inne i bildet. En, eller begge parter, vil alltid utvikle følelser… Da er slutt. Hæ?

Effektiv utbytting

Vi er usikre fordi vi er utbyttbare.

Vi møtes, har sex, kanskje går så langt som å kalle det dating, hvor er følelsen som gjør at vi ikke kan vente med å ha denne ene personen for oss selv?

Veldig ofte ønsker mennesker å ha sexpartneren for seg selv, ikke i et forhold, men gjerne for seg selv. I pose og sekk; han eller hun skal bare ha sex med meg, men jeg vil ikke være kjæreste. Pose og sekk finnes ikke, så om dette er planen er den i såfall kortvarig.

Er problemet samfunnet, og oss som skaper det, som tillater applikasjoner som Tinder å sette standarden? Vi har så mange valg, og ikke faen om vi skal risikere å velge noen som kan være et litt dårligere valg enn neste profil. Er det blitt så lett å bla mellom objektene på Tinder at vi har overført det til virkelige mennesker? «Han hadde rar nese. Neste!». Vi er sykt effektive. Og de gangene vi har tillatt følelsene å vokse, opplever vi hvor lett utbyttelig vi har blitt.

Vi har blitt det Marx kalte arbeiderklassen på 1800-tallet, utbyttbare og med mindre verdi på grunn av effektivisering.

Du er en tinder profil som enkelt kan erstattes av en annen profil. Kanskje en mer passende profil, en som også liker å diskutere fransk situasjonisme, eller en som liker å bli bundet til sengen.

tumblr_mcp0r1snxw1r9ouy2o1_500

Fortsatt håp?

Vi har fortsatt de vakre, synlige sjelene som ikke lar tanker og normer påvirke følelsene, som viser det og snakker om det. De som fortsatt har «Love dont bother me» på Guilty pleasure-spillelisten. Dessverre opplever disse stadig avvisning og skuffelse. De er i skuddlinjen av utbyttbare objekter.

Men antakeligvis smitter disse menneskene oss med sitt romantiske bilde av kjærlighet.

Vi trenger de vi i lys av samfunnets nye måte å være intim på har lyst til å kalle naive.

Jeg tror det er verdt det. Jeg VET at det er verdt det. Uten sommerfuglene i magen, og smerten som kommer etterpå er livet verdt så mye mindre.

Intimitet er fortrolighet, en opptreden man bare tillater seg ovenfor sine fortrolige. Du og din sexpartner deler noe uansett hvor mye du prøver å late som det «bare» er sex.

Misforstå meg rett, det er greit å ha denne ordningen. Om det er et åpent forhold, eller bare «sexvenn» du foretrekker.. men hva er det du er ute etter? Hva er det vi vil?

The law of «Fuck Yes»

If you’re in the grey area to begin with, you’ve already lost
– Mark Manson

Jeg leste en artikkel av Mark Manson: «The Law of Fuck Yes or No». Jeg ble umiddelbart interessert, og syns denne loven er en smart lov.

Det handler om den velkjente gråsonen man ofte kommer i når man dater noen. Eller, dater vi egentlig? Hva gjør vi? Vil hun egentlig ha meg? Har du de spørsmålene, er du i gråsonen. Jeg beklager.

Du vil ikke være i gråsonen.

Fuck No

Hvorfor i alle dager vil du velge å være sammen med noen som ikke er gira på å være sammen med deg?

Mange blir fanget i en gråsone i dating, hvor følelser er tvetydlige og en har sterkere følelser enn den andre. Dette er like vanlig for menn som for kvinner. En venninne fortalte her om dagen: Jeg skjønner det ikke. Han er fantastisk når vi er sammen, og viser stor interesse, men han har nesten aldri tid til meg, mange menn opplever dette; Hun sier hun ikke er interessert, men flørter med meg hele tiden, hva skal jeg gjøre for å få henne?.

Som Mark Manson sier – om du er i gråsonen til å starte med, har du allerede tapt.

Hvorfor bruke tiden din på å overbevise noen om å date deg, når de ikke overbeviser deg til å date de?
Ikke synk så lavt. Hva sier det egentlig om deg? At du ikke er bra nok så du må overbevise folk til å henge med deg? Det er ikke sant. Ha litt selvrespekt.

Da sier vi Fuck No.

Loven om «Fuck yes or no» sier at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må de inspirere DEG til å si «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

Loven om «Fuck yes or no» sier også at når du vil involvere deg med en ny person, uansett situasjon, må DE respondere med et «Fuck yes» for at du skal fortsette å møte de.

 

Fuck Yes

Denne loven impliserer at begge parter må være entusiastiske og si FUCK YES til hverandre.

Som Manson sier; attraktive, ikke-grådige mennesker som anser seg selv som verdifulle har ikke tid til mennesker de ikke har lyst til å være sammen med, og som ikke vil være sammen med de.

Loven er anvendelig i flere situasjoner; dating, sex, forhold og vennskap. Om du møter noen du ikke har noe til felles med, men som du kunne tenke deg å hoppe i høyet med, og det er gjensidig, er det «Fuck Yes» til sex? Gå for det!

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Det skal føles gjensidig, også når dere er sammen. Om han eller hun vil ha deg, merker du det.

Denne loven kan også fjerne spill og manipulering en gang for alle. Det er enkelt. Ikke la han kødde med deg, om du er interessert og han ikke utviser «Fuck Yes»-holdning – fjern han, han vil ikke ha deg på samme måte som du vil ha han. Men husk at du må vise «Fuck Yes» holdningen selv! Hvis du holder tilbake, og ikke tør å gå all in – synd for deg. Da får du kanskje ikke Fuck Yes tilbake, fordi han er like usikker som deg. Må ta noen sjanser.

Møtte du en dame på byen som gav deg nummeret sitt og virker gira på og møtes, men så svarer hun deg ikke på to uker? Da er det ikke «Fuck Yes». Slett nummeret hennes og gå videre.

Det samme gjelder hun du dater, og som fjerner hånden din hver gang du prøver deg på intimitet. Det er ikke en «Fuck Yes», så ikke press henne. Ha litt selvrespekt. Den beste sexen er «Fuck Yes»-sex, når begge roper «Fuck yes» idet dere hopper i senga (eller sofaen, eller dusjen, eller stuebordet)!

(By the way gutter, og jeg siterer Mark Manson; dette er et genialt tidspunkt å spørre dama hvorfor hun ikke er komfortabel, og hva hun egentlig ønsker av deg. Det i seg selv, du vet, å behandle henne som et menneske og vise medfølelse, løser ofte fingrene av fatet-problemet)

Fem fordeler

1. Ikke fall for mennesker som ikke er så veldig interessert i deg. Slutten på ønsketenkning og hodepine og skuffelsen etterpå. Begynn å praktisere selv-respekt.

2. Sutt å gå etter mennesker du syns er helt OK av egoistiske årsaker. Vi har alle vært der, vi syntes personen er OK – og holder det gående fordi det ikke var noe bedre tilgjengelig. Vi gjør også ting vi angrer på. No more.

3. Bekymringen omkring hvor godt de egentlig liker deg er borte. Hvis noen leker med deg, spiller hard-to-get, eller presser deg til noe du er usikker på – er svarte ditt nå enkelt. Som Manson sier i forhold til dating; Hvis du må spørre, så har du svaret alt.

4. Etabler sterke personlige grenser og lev de ut. Å opprettholde egne grenser gjør deg ikke bare mer selvsikker og attraktiv, men hjelper også på din egen selvfølelse.

5. Alltid vit hvor du står i forhold til den andre personen. Siden du nå frigjør så mye tid og energi fra mennesker du egentlig ikke vil ha, og som ikke vil ha deg – vil du finne deg selv i situasjoner hvor folks intensjoner er klare og entusiastiske! Hurra!

To problemer

Med «Fuck Yes»-holdningen, løser du omtrent alle datingproblemene dine, du sitter hvertfall igjen med mye mindre frustrasjon. Det er bare to problemer som kan oppstå:

DE SOM ALDRI FØLER «FUCK YES» OVENFOR NOEN DE MØTER
Hvis du alltid er lunken ovenfor de du møter, og aldri føler deg glovarm (fuck yes) – så er det enten noe i veien med veiviseren din (du møter feil mennesker), eller du lider av frykt for å bli såret eller vise sårbarhet, og beskytter deg selv ved å ikke slippe noen inn. Da oppfører du deg ofte likegyldig ovenfor de fleste. Da kommer du ingen vei.

Jeg snakker av erfaring. Jeg har vært den personen, ikke bare har jeg såret mennesker som følge av dette, jeg har også skjøvet flotte, herlige mennesker bort. Å være så redd leder ikke til en dritt. Det er et valg du tar. Jeg garanterer at du ikke får det kjipere om du velger å være sårbar og slippe folk inn på deg. Det er forfriskende!

il_fullxfull.455949487_g9wx

Det er din jobb å se etter noe bra i folk du møter, det er ikke deres jobb å vise deg det. Manson sier; «This is life, not a fucking sales convention. Learning to appreciate people you meet is a skill you cultivate».

Ta ansvar for din mulighet til å knytte deg til mennesker.

DE SOM ALDRI MØTER NOEN SOM FØLER «FUCK YES» OVENFOR DEM
Dersom alle du møter gir deg vage responser, eller direkte avvisninger, er det på tide å fokusere på å forbedre deg selv. Spør deg selv: Hva er det ved MEG som kan inspirere andre til å si «Fuck Yes» om meg? Hvis svaret ikke er åpenbart – sett igang å jobbe!

Bli en person som du selv ville sagt «Fuck Yes» til.

Les disse innleggene om selvfølelse og motivasjon:
Er du trygg på deg selv?Hvorfor smiler du ikke?Hvordan få bedre selvfølelse?

Ikke glem deg selv

Mange blir opphengt i å bli likt. Noen ganger i så stor grad at så lenge noen sier «Fuck yes» til deg, kommer din «fuck yes» som en reaksjon, mer enn fra hjertet ditt. Kjenner du deg igjen? Det er spesielt vanlig blant jenter. Når noen gir deg oppmerksomhet og liker deg, blir du så glad at du nesten tar det for gitt at du også vil ha vedkommende.

Mange bekymrer seg også for å ikke bli likt. «Hvorfor har han ikke tekstet meg?» «Liker han meg egentlig?» «Lurer på om han koste seg på date». Hallo folkens, hva med DEG? Liker DU han? Vil DU tekste han? Hadde DU det gøy?

Hva vil du egentlig ha? Hvis det er han eller henne, uavhengig om de vil ha deg – kjør på og vis at du sier «Fuck Yes» til vedkommende. Hva er det verste som kan skje? Om du blir avvist, var du det hele tiden, ingen skade skjedd.. Hvertfall ingen ny skade.

(Kilde: http://markmanson.net/fuck-yes)
Takk til leser Mari som tipset meg om dette temaet!