21 ting du kan gjøre for å føle at du lever!

Hva får deg til å føle deg lidenskapelig og opprømt?

Vi har alle perioder hvor livet føles kjedelig, monotont, ensidig. Du føler kanskje at det går i ett og det samme.

Du har kanskje drømmer om ting du egentlig vil gjøre, men det passer ikke nå? Eller det lønner seg ikke? Du følger dine vaner, tar den samme banen hjem, snakker med de samme menneskene om de samme tingene, jobber i den samme jobben. Kanskje du har interesser du elsker, men som du ikke tar deg tid til fordi det ikke er en del av karrieren din, eller fordi du er for opptatt. Jeg sier ikke at det er noe i veien med det, så lenge du er glad og føler at du lever. Er du glad og føler at du lever?

Om du vil ha tilbake gnisten, eller lidenskapen, men ikke vet hvordan – kan du starte med disse små tingene:

Legg frykten til side og fortell hva du føler

tumblr_me1echEZTm1rhwvbro1_500

1. Fortell noen hva du egentlig føler for dem, hva er det verste som kan skje?
2. Fortell sjefen din hva du har å tilby og hva du vil, fremfor å vente på forfremmelse.
3. Eller fortell sjefen at du ikke lenger har noe å tilby og begynn å følge drømmene dine, om du ikke gjør det alt.
4. Introduser deg selv til en person du har hatt lyst til å møte.

Prøv noe du alltid har hatt lyst til å prøve

tumblr_leqhk5llyF1qd3ovwo1_500

5. Finn et kurs du har lyst til å være med på, og meld deg på nå!
6. Kjøp et instrument og lær deg å spille ved å se på instruksjonsvideoer på youtube.
7. Tenk på noe du hadde elsket å lage – finn ut hva du trenger for å lage det, og begynn i dag.
8. Lag en liste over ting du tror du hadde likt å gjøre, og velg en du aldri har prøvd nå til helgen!

Dra til et sted du alltid har hatt lyst til å dra

tumblr_natxg4bMFC1smtazbo1_500

9. Planlegg en ferie til et sted du har dømt om å dra til, ned til siste detalj.
10. Gi deg selv en «leve-regning». Vi får alltid råd til regningene våre, nettopp fordi vi MÅ betale de. Se på det å leve på samme måte, og gjør det du kan for å klare å «betale» den.
11. Ta en helgetur til et sted i nærheten du aldri har vært.
12. Skriv ned dine tre favoritthobbyer, og sett et sted ved siden av de – dra til stedet og gjør hobbyen din der. (For eksempel, «male – på en hytte på fjellet»).
13. Hvis du har unngått en fin restaurant eller utested fordi det er for dyrt, lag et «fun-jar» for å spare til nettopp det. Og dra når glasset er fullt!
14. Planlegg et kreativt prosjekt hvor du en gang i uken (eller måneden) tar bilder, tegner eller skriver på et nytt sted du har hatt lyst til å dra til.

Gjør noe du trodde du ikke kunne gjøre

tumblr_lmtmjlZo7c1qf12fzo1_400_large

15. Skriv ned tre egenskaper du kunne tenke deg å ha, deretter tre valg eller aktiviteter som passer til egenskapen. Og gjør den tingen! (For eksempel, «eventyrlig – rafting»)
16. Få en venn til å hjelpe deg overkomme en frykt, som å si opp jobben eller hoppe i fallskjerm.
17. Lag en positiv bekreftelse som skal erstatte en tanke som holder deg igjen; «Jeg føler meg selvsikker rundt nye mennesker» – fremfor «jeg er for nervøs til å møte nye mennesker» (kom deg ut av komfortsonen!)
18. Tenk på noen du beundrer, og skriv ned tre ting de kan som du tror du ikke kan. Så sett deg et mål om å klare det!
19. Lag en 30-dagers utfordring! Skriv 5 sider hver dag, uten å tenke på hvorvidt det er bra eller ikke. Om 30 dager har du et 150-siders utkast til en novelle!
20. Spør om en venn eller kjæreste kan planlegge en «motsatt-kveld» til dere, hvor dere gjør det motsatte av hva dere pleier å gjøre.

Siste punkt på listen:
21. DEL I KOMMENTARFELTET UNDER NOE DU HAR LYST TIL Å GJØRE, MEN TROR DU IKKE FÅR TIL. Å si det høyt (skrive det i dette tilfellet) er en god start :)

Dette er en lang liste, og meningen er ikke at du skal gjøre alt. Men kanskje du vil plukke ut en ting du liker, så kan du ta en annen ting neste uke. Poenget er å gjøre noe som får deg til å føle deg lidenskapelig, spent og opprømt!

Vi har alle ulike interesser som drar oss mot det vi ønsker å gjøre, og ulikt ansvar som kan begrense om vi har mulighet til å gjøre det vi vil. Men vi har alle muligheten til å gjøre en bitteliten forandring, eller ta en bitteliten risk.

Jeg har kastet meg ut i situasjoner hvor jeg har vært livredd, men jeg har følt meg så levende og gira! Hva ville gitt deg den følelsen?

Jeg har bestemt meg for å lære å stå på skateboard, og lære meg å snakke fransk. Wish me luck.

Follow my blog with Bloglovin

Reklamer

Del glede – gi glede!

In the sweetness of friendship let there be laughter, and sharing of pleasures. For in the dew of little things the heart finds its morning and is refreshed
– Khalil Gibran

Vennskap er definisjonen på deling.

Vennskap er definisjonen på deling.

Jeg har verdens beste venner. Jeg er så heldig at ikke bare er de der om ting er vonde, de er der når ting går bra også. Vi deler hverdagsgleder, store gleder og nye ting som skjer i livene våre. Viktigst av alt – vi blir oppriktig glad på hverandres vegne. De får meg til å le hver eneste dag.

Vi er gode på å støtte andre når livet går dem imot. Forskning viser at det er like viktig å støtte andre når de har opplevd noe godt.

Hvordan reagerer du når andre forteller om en god nyhet, eller deler stolte øyeblikk?

Jeg skrev om å få seg en heiagjeng tidligere, i innlegget Hvordan få bedre selvfølelse? – nå har jeg funnet en teori som støtter opp under dette.

Martin Seligman har skrevet boken «Flourish» som handler om å bygge gode relasjoner – oppskriften ifølge Seligman er «active, constructive responding». Man bør feire hverandres små og store triumfer gjennom en aktiv, konstruktiv respons. Kan det være så enkelt? Er det egentlig enkelt?

Konstruktiv vs destruktiv

Måten vi reagerer på når andre deler gode nyheter eller forteller noe bra, er avgjørende for relasjonene våre. Vi reagerer enten kontruktivt eller destruktivt – og har i vår makt å undergrave eller styrke dem.

Det er funnet at par som deler opplevelser og feirer hverandres gleder ikke bare bygger robuste relasjoner, det er også de som holder sammen.

Det er fire typer responser.

Sett at en venn forteller deg at han har fått en ny jobb. Hvordan reagerer du? (psykologisk.no lister opp disse fire responsene):

  • Aktiv og konstruktiv respons: «Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på den lenge. Fortell! Hva skjedde? Når begynner du? Dette må vi feire.»
    Nonverbalt: Du ser på vennen din, smiler, gir kanskje en klem, river i et glass.
  • Passiv og konstruktiv respons: «Flott. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer.
    Nonverbalt viser du få positive følelser.
  • Aktiv og destruktiv: «Innebærer ikke det mer reising? Hvordan skal du få til det?»
    Nonverbalt: Du rynker brynene, og viser andre tegn på negative følelser.
  • Passiv og destruktiv: «Hvor skal du i helgen?»
    Nonverbalt: Du viser at du overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

 

1383506939 (1)

Vær tilstede

Det er ikke nødvendigvis en vane for oss å reagere utelukkende positivt og aktivt. Noen gjør det av natur, fordi de rett og slett blir direkte glad på andres vegne. Andre gjør det fordi de har øvd.

Seligman sier man må øve til det blir en vane.

Vi er opptatt med egne ting eller tanker – ofte er vi et annet sted enn her og nå. Å øve på å lytte til andre, og respondere mens de snakker er ikke bare godt for relasjonen, men for deg selv også. Ikke bare kan du kjenne på hvor oppriktig glad du blir av andres glede, men du øver også på å være tilstede i øyeblikket.

En måte å gjøre det på er å lytte nøye når andre forteller om noe som har hendt – i tillegg gi aktive, konstruktive responser slik at du oppmuntrer andre til å fortelle mer. Legg merke til hva det gjør med den som forteller!

Det å dele andres glede påvirker relasjonen direkte, og det er deilig å oppleve hvor bra den som deler føler seg. Poenget med dette er å få en sterkere relasjon til venner, kollegaer, kjæreste eller barna – å jobbe med å være tilstede mentalt, og å dele glede.

Dette underbygger innlegget om selvfølelse og heiagjeng – å responsere på en aktiv og konstruktiv måte er å heie! De blir glad, du blir glad! Enkelt.

Når ting er bra

Når noen opplever noe vondt er vi der for de. Vi forsøker hvertfall. Det er ordtak som sier: Søk dine venner oftere i deres motgang enn i deres medgang. Såklart ligger det noe i det. Man skal være der for de man er glad i. Men å være der for noen betyr også å dele gledene. Det er vel så avgjørende hva angår tillit og relasjonsbygging.

Jeg sa det i et tidligere innlegg, og sier det igjen – ikke undervurder effekten av å heie på noen, å dele deres glede!

(Kilde: psykologisk.no)
Blogglink-test

Livsviktig å leve!

«One thing I wish I could tell my younger self: take photos of everyday life, not special occasions; later, that’s what will be interesting to you.»
– Gretchen Rubin

Vær tilstede

Vær tilstede

Jeg vet du gleder deg til helgen kommer, men husk at livet består av flest hverdager.

Altfor mange lever for helger og ferier, og jeg skjønner det godt. Men livet mitt forandret seg da jeg sluttet å leve for fredag, og begynte å leve for mandag, tirsdag og onsdag. Og jeg tar definitivt flest bilder i hverdagen.

Lær deg å inkludere resten av uken som dager du kan glede deg over!

HJERNEN BLIR OVERVELDET

En av årsakene til at vi stresser oss gjennom ukedagene, og gleder oss til fri i helgene, er alt vi må forholde oss til. Vi blir overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon – som fører til at hjernen finner en måte å takle alle disse inntrykkene på, gjennom en form for autopilot. Når det blir mye å forholde seg til forsøker hjernen å automatisere og kategorisere så mye som mulig, slik at det skal være overkommelig og oversiktlig.

Dette kan føre til at vi bruker en ubevisst del av hjernen, og sliter med å fokusere. Vi bare gjør – og venter på fri hvor vi kan fokusere på det vi vil.

VISSTE DU AT..
Hjernen blir forvirret over egen automatikk – her ligger årsaken til fantomvibrering. Når du kjenner telefonen vibrere i lommen eller vesken, uten at den faktisk gjør det.

Fenomenet kalles phantom vibration syndrome.

«Det kommer hele tiden en enorm mengde sanseinformasjon samtidig. Hjernen filtrerer opplysningene, blant annet ut fra det den er vant til å holde øye med. Og hos mennesker som får mange beskjeder, leter hjernen hele tiden etter sanseinntrykk som minner om vibrasjoner», skriver professor Michael Rothberg, som står bak undersøkelsen bak fantomvibrering.

FØLELSESMESSIG LITE TILSTEDE

Vi er altså relativt lite tilstedeværende i forhold til følelsene våre i hverdagen – noe som gjør at vi sliter med å finne mening. Vi har ikke kontakt med oss selv der og da – men med fortid og fremtid:

«Jeg skal gjøre det og det og det».. «Jeg burde gjort det»

Du må minne deg selv på, eller lære, at nuet er nok. La deg inspirere av buddhismen.

Det er ikke noe i veien med mandag, det er en ny dag du får ta del av, du kan møte nye mennesker, føle nye ting, smake god mat, høre på god musikk. Du er heldig.

TREN DEG OPP

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Finn roen og bryt ut av hverdagens rammer

Det gjelder å trene opp tilstedeværelsen og faktisk nyte disse dagene som utgjør så stor del av vårt liv.

Et middel som fungerer bra er yoga og meditasjon. Meditasjon er et frirom hvor du kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. Meditasjon går ut på å øve deg på å berolige sinnet, la det hvile og være tilstede her og nå. Flere studier har vist at mennesker som mediterer 10 minutter daglig føler seg mer tilstede i hverdagen, opplever mindre stress, er mer harmoniske og konsentrert.

Jeg skriver mye om tilstedeværelse i ulike former – fordi det rett og slett kan forandre livet ditt, eller hverdagen din – som jo utgjør livet i stor grad.

Gjør dette:

  • Prøv yoga! Les mer om hva som egentlig skjer i hjernen og bli overbevist: Yoga forandrer hjernen
  • Sett av tid om morgenen til rutiner som er perfekt for kropp og sinn, forandre hverdagene dine: Sunne morgenrutiner – velg gjerne ut noen av rutinene og inkluder de, du trenger ikke gjøre alt perfekt.
  • Forskere har funnet ut hva du kan gjøre i hverdagen for å bli med lykkelig: 10 ting du kan gjøre i dag!
  • Mediter. Om du ikke vet hvordan gjør ikke det noe. Den enkle versjonen er nok:

Start med 10 minutter. Sett på en behagelig alarm slik at du ikke sjekker klokken. Sett deg i en behagelig posisjon, viktig med rett rygg, fikser øynene på et punkt – gjerne på et stearinlys du har tent, og pust dypt inn med nesa, fyll kroppen – og helt ut. Fokuser på pusten, hvordan den trekkes helt inn og tømmes totalt. Når tankene kommer, eller følelser, anerkjenn de – og gå tilbake til å fokusere på pusten.

Du kommer til å  merke forskjell etterpå:) Mange liker å meditere uten musikk, jeg liker begge deler. Her er min meditasjon – og yogaspilleliste :

Ellers er det andre superenkle ting jeg selv gjør som anbefales:

STREKK på hele kroppen i sengen når du våkner – vekk hver muskel og kjenn hvor deilig det er å bare være.
NYT morgenkaffen. Uansett hvor dårlig tid du har – stopp opp, lukt på kaffen og smak den, fremfor å bare drikke den.
MUSIKK som gjør deg glad gjennom dagen kan gjøre underverker og minne deg på at du lever nå.
TA BILDER av morsomme/fine øyeblikk i hverdagen, de er de du skal ta vare på.

Ha en kjempefin hverdag! :)

 Les gjerne Forskning.no sin artikkel: Derfor virker mindfulness

 

//

10 feel-good tanker for en dårlig dag

Veldig ofte tar jeg meg selv i å titte på menneskene rundt meg, spesielt på uttrykkene deres, og tenke; «Hva er deres historie? Hva leter de etter? Hva får hjertene deres til å banke av glede, sorg, frykt eller lengsel?» Så tenkte jeg, hva kan minne disse menneskene på at selv på den tøffeste dagen, så banker hjertene våre for de samme tingene?

Bekymring

Nå som det regner, og solen ikke kan smitte oss med lys og glede, passer det bra å dele noen oppmuntrende sannheter som kan være varmende å tenke på når dagen ikke er så bra:

1. Vi er sammen om dette!
Ingen har det lett, alle har sine ting. Når du ser på en person, hvem som helst – husk at alle har en historie. Alle har gått gjennom noe som har forandret de, og tvunget de til å utvikle seg. Hvert eneste ansikt du passerer på gaten representerer en historie som er vel så komplisert og fengende som din. Vi har alle, eller har hatt, vår egne unike krig, som vi kjemper oss gjennom samtidig.

2. Det er årsaker til å smile overalt!
På dager du ikke har så mye å smile over, se på menneskene rundt deg som har det – og smil med de! Jeg pleier å gå hjem fra jobb hver dag – fra Solli plass til Grønland, det er en passe lang tur til å se nok morsomme mennesker på veien – eller glade mennesker. La deg smitte av de da ve!

3. Det er ikke meningen at du skal være perfekt.
Lev livet. Opplev alt du kan! Ta vare på deg selv og de du er glad i. Ha det gøy – vær litt gal og rar. Gå ut og gjør noen feil – det kommer du til å gjøre uansett. Nyt deg selv og utnytt alle mulighetene til å lære noe på veien:) Ikke prøv å være perfekt – vær heller en utmerket versjon av deg selv!

To rare søstre

To søstre som er ganske rare (Linn og meg).

4. Gjentakelse er ikke feiltakelse.
I de frustrerende øyeblikkene hvor du finner deg selv i samme kjipe situasjon som før – husk at repetisjon ikke er å feile. Noen ganger er gjentakelser nødvendig for at du skal komme deg videre.

5. Tøffe tider hjelper oss å vokse.
Vi jobber hardt med å kvitte oss med de delene av livet som var vonde, vanskelige eller triste. Men på samme måte som vi ikke kan rive ut kapitler av en bok og forvente at hele boken skal gi mening, kan vi ikke fjerne kapitler ut av livene våre og forvente at alt skal stemme. Behold alle kapitlene, og fortsett å bla. Etterhvert vil du komme til en side som gir mening og sammenheng i alt!

6. Uansett hva – du har en mening!
Har du en dårlig dag? Det er greit. Putt hånden på hjertet ditt og kjenn etter.. Du lever for en grunn. Ikke gi opp! Du kan miste mennesker rundt deg, du kan miste tingene du eier – men ikke mist deg selv.

7. Du trenger ikke alltid være glad og sprudlende.
Noen ganger må du takle situasjoner og sinnstemninger som ikke er positive, og vise andre dine mindre gode sider. Det er helt ok – det er en naturlig del av å være menneske! De gode nyhetene er at du ofte i disse øyeblikkene vil se hvem som aksepterer deg på ditt verste og hvem som ikke er verdt din kjærlighet.

8. Vær deg selv!
Å være den du er er alltid bedre enn å lyve for å imponere andre, Ikke forandre deg for at andre skal like deg. Kanskje du ikke lever opp til alles standard, men det er mange mennesker der ute som vil elske deg akkurat sånn du er. Mennesker vil dømme deg uansett, du kan like gjerne være deg selv når de gjør det.

9. Akkurat NÅ er en ny start!
Snakk om tingene du er takknemlig for, fremfor problemene dine. Det er en ny dag – en ny begynnelse. Fremtiden din er alt for flott til å kaste den bort på å gruble over problemer fra fortiden.

10. Det er OK å la noen ting gå
Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Det ender ofte i en form for balanse. Ikke forvent å få tilbake alt du gir, eller å få anerkjennelse for alt du gjør. Ikke forvent at du og ditt fantastiske talent skal bli oppdaget med en gang. La ting gå når du vet du burde. Det er ikke meningen at alt skal passe inn i ditt liv. Lukk døren, bytt plate, vask leiligheten og kvitt deg med støvet. Slutt å være den du var, så du kan bli den du er!

Denne listen er fin å gå tilbake til når du kjenner at alt ikke går på skinner. Det skal ikke alltid være sømløst! Minn deg selv på at du ikke er alene, og ikke minst at ting går over.

Jeg lar meg ofte inspirere av buddhismens positivitet og metode, det er svært oppløftende. Et av favorittsitatene mine fra Buddha er;
«It’s better to travel well, than to arrive»

Tenk litt på det :) Ha en flott dag!

Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!
Image

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!


Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Image

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

  • Hva har jeg å se frem til i dag?
  • Hva er perfekt i livet mitt i dag?
  • Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
  • Hva er det beste som kan skje i dag?
  • Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

 

Lytt til hjernen din – kjærlighetssorg

«Når kjærligheten dør, fødes som oftest forstanden»
– Jack Jackson

Jeg er trist. Jeg har hjertesorg, og det er skikkelig vondt. En stor ting å innrømme i dagens samfunn. Med Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier som kun blir brukt til å bevise det motsatte. Nå er sannheten ute! Jeg er ikke glad, ikke sosial, ikke pen uten sminke.

Jeg har en grunn til å ikke føle meg lykkelig nå. Jeg har selvsagt også mange årsaker til å være glad. Noen ganger kommer de i bakgrunnen, noen ganger er det lov. Mine årsaker til glede er mange; familie, venner, flotte personer rundt meg, utdannelse og en fantastisk jobb. Jeg har gode grunner. Men nå har jeg mistet en signifikant person. Han er ikke borte, men han er ikke lenger en del av livet mitt, hverdagen min. Jeg er lei meg, og det skulle bare mangle.
Hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg lagt meg under dyna med en boks vin på nattbordet, kastet telefonen og blitt der. Men jeg vet altså bedre.

Det er veldig vondt å miste noen man er glad i, uansett. Men målet er å komme tilbake som sterkere, smartere og lykkeligere? Det ér mulig selvom det føles umulig, det tar bare tid og riktige investeringer. Om noen har blitt borte gjennom dødsfall eller brudd (ja, reaksjonene på disse kan sammenlignes), vil man ofte ta med seg arrene resten av livet. Det er et tegn på at vedkommende har vært viktig for deg.

Hva hjelper mot et knust hjerte? Hadde jeg hatt en mirakelkur hadde jeg vært rik. Jeg har ingen kur, men jeg har råd. Råd som om du vil eller ikke, fungerer. Råd som har med hjernen å gjøre. Uansett hvor vondt du har det, kan man ikke krangle med anatomi og vitenskap.

Hjernen er årsaken til at hjertet gjør vondt.

Du blir bedt om å følge hjertet- det bør hete «følg hjernen». Klarer du det vil du få det bedre.

KJÆRLGHETSSORGENS 3 FASER

Fase 1: Sjokkfasen. De fleste opplever fysiske og følelsemessige symptomer som vondt i kroppen, søvnproblemer, noen gråter mye, andre er sinte og noen føler at de er i en boble der de ikke klarer å kjenne på en eneste følelse. De føler seg på siden av livet.

Fase 2: Rehabiliteringsfasen. Det gjør ikke så vondt hele tiden, du begynner å gjøre ting for å hjelpe deg selv og får større kontroll over tanker og følelser. I denne fasen klarer du å gjøre ting som fører til at du sover bedre eller klarer å spise mer enn før.

Fase 3: Nyorienteringsfase. Nå tillater vi oss selv å begynne å planlegge. Man kan tenke at man må selge huset, eller begynne å gå ut igjen. Nå blir planene mer konkrete og en setter dem også ut i livet.

Det blir bedre, men man må jobbe med seg selv, sine egne tanker og følelser for at sårene skal leges. Det er som å trene opp kroppen igjen etter for eksempel et beinbrudd.

– Ofte vil den første sorgen være iblandet en del avhengighet. Du blir redd når du blir alene, fordi du har gjort deg avhengig av partneren følelsesmessig, økonomisk og sosialt, sier psykolog Grethe Nordhelle.

Det er to grøfter man kan ramle ned i etter et brudd. Noen løper unna sorgen ved å gå raskt inn i et nytt forhold, jobbe mye og være veldig aktive. Andre parkerer sorgen, dyrker den og er bitre i årevis.

Det er lov å ramle i grøfta littegrann. De fleste gjør det. Viktigere er det at du bearbeider sorgen.

Nå skal jeg fortelle hva som skjer i hjernen når du har det vondt i hjertet. Om det er kjærlighetssorg, om noen nære har gått bort, om du savner noen- hjernen har svaret.

I HJERNEN

Slik ser hjernen din ut når du er forelsket

Når du blir forelsket

Det florerer av lykke-hormoner når du blir forelsket. Hjernen jobber på overtid, og du er avslappet, uredd og glad.

*Dopamin, *oxytocin, østrogen og testosteron, blant andre, slår inn og denne kretsen av belønning deaktiverer angst og fryktsenteret i hjernen (mer spesifikt i amygdala: reptilhjernen for kamp, overlevelse, angst og angrep). Disse hormonene demper også hjernens kontrollsenter – bekymring og kritisk tenkning forsvinner nesten. Det er altså ikke overlevelsesmessig positivt å være forelsket, men i vårt samfunn er det helt ok. Ikke minst føles det fantastisk.

«Når du er forelsket så øker nivået av hormonene dopamin og oxytocin, noe som får deg til å føle deg lykkelig og fornøyd», sier Lucy Brown, professor i nevrobiologi ved Albert Einstein College of Medicine i New York.

Hormon-kaos

Når du mister partneren din, reduseres nivået av disse gode hormonene i hjernen, og gjør deg sårbar ovenfor en rekke andre stresshormoner.

For mye av stresshormonet *kortisol fører til at kroppen sender for store mengder blod til musklene, i tro på at du skal trene – eller «flight-or-fight response» som vi har vært inne på før.

Når du da ikke er fysisk aktiv, ender du opp med hodepine, stiv nakke og smerter i brystet.

Stresshormonene fører også til at immunsystemet ikke fungerer optimalt, som gjør deg mer mottakelig for bakterier og virus. Det er ikke uvanlig å bli syk i denne perioden. Dette har jeg skrevet om tidligere i forbindelse med sykdom etter et endt prosjekt, eksamen o.l. Det er det samme som skjer her.

Noen blir hardere rammet enn andre, med utgangspunkt i hvordan kroppen normalt reagerer på stress. Noen får symptomer som en narkoman, mens andre merker plagene i mindre grad.

Når dette skjer- dra på trening! Du vil selvsagt ikke merke at det skjer når det skjer, du vil føle meg deprimert og ha mest lyst til å ligge stille og føle på hvor det er mest vondt. Men det er nettopp da du må opp av sengen, og gråte deg ned til treningssenteret eller ut i skogen. Bruk kroppen når den ber om det, du vil garantert føle deg bedre.

Om det bare er for noen timer. Ikke bare hjelper det direkte å trene, det har også en effekt å skrive. Les mer om det i et tidligere innlegg: Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!


Hvorfor trene?

For det første bidrar trening til at kroppen øker produksjonen av *endorfiner – biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å spise, sove og drikke. Du blir gladere, og kroppen fungerer bedre.

Primærbehovene kommer tilbake! Siste samlivsbrudd jeg opplevde raste jeg ned 10 kg, og ble seende ut som en 12 år gammel gutt. Jeg både sov, spiste og beveget meg lite. Jeg merket ikke at det skjedde engang. Da fikk jeg det ikke bedre før jeg tok joggeskoene fatt!

Hvis du i tillegg trener med en venn, kan omgangen føre til økte nivåer av oxytocin- et av hormoner som gir deg følelse av velvære, ro og tilhørighet.

Det siste man skal gjøre er å lukke seg inne på et rom, alene.

SMERTE

Både fysisk smerte og følelsene av kjærlighetssorg eller å bli avvist utløser smerte. Dette har vi alle opplevd, men det som er spennende er at det skjer i det samme senteret i hjernen. Ved å analysere hjerneaktiviteten under kjærlighetssorg fant forskere ut at både direkte påført smerte og sorg utløste den samme nevrologiske responsen.

– Når personene tenkte på følelsene sine under samlivsbruddet, ble de deler av hjernen som er involvert i smertefølelsen aktivert, forteller assisterende professor ved Universitetet i Michigan, Ethan Kross.

De delene av hjernen som ble aktive når folk kjente fysisk smerte på kroppen ble også utløst når de tenkte på følelsene sine da de ble avvist.

Så om du har vondt i ordets rette forstand, har du helt rett. Du opplever det samme som om noen hadde brent deg på armen- smerte.

FØLELSENES FUNKSJON

Alle følelser antas å ha en funksjon. Frykten for å oppleve sorg, skal hindre oss i å gjøre ting som fører til at vi mister noen vi er glad i. Sjalusi skal hjelpe oss å holde på en partner.

– Det er biopsykologiske prosesser, hormonelle prosesser og hjerneprosesser som gjør oss følelsesmessig avhengige av den andre. Derfor opplever man denne sorgen ved et brudd, sier psykolog Kennair til nhi.

Ved kjærlighetssorg må du frigjøre deg fra den tilknytningen du har etablert til partneren din.

Du er menneskelig

Med kjærlighetssorgen kommuniserer du at partneren betydde mye for deg, og at du var forpliktet. Forpliktelse er et positivt karaktertrekk, og nedstemthet utløser ofte en viss sympati fra andre. Du signaliserer at du var en forpliktet partner. Kjærlighetssorg er godt for noe. Det frigjør oss fra båndet til eks-partneren, slik at vi etterhvert klarer å gå videre i livet. Det vitner også om at du faktisk har følt noe. Har vi ikke kjærlighetssorg etter et brudd, så har vi enten ikke følt så sterkt for partneren, eller så har du ikke så mye følelser, sier Kennair.


*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*Oxytocin: Et hormon som gir deg ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere. Oxytocin demper stresshormonet kortisol. Det kan gjøre at du føler abstinenser når du og partner må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær. Naturlig frigjøres oxytocin ved berøring (kjærtegn) som strykning, klemming, beføling osv. Dette gjelder for alle pattedyr. Oxytocin har langvarige virkninger, og først etter 1-3 uker etter inntak – reduseres virkningen merkbart. Også med gode venner skapes oxytocin, men mindre enn ved ditekte berøring.

*Kortisol: Binyrebarkhormonet (produseres i binyrene) kortisol er en viktig del av kroppens stressrespons. Ved kortvarig stress (”sunt stress”) øker binyrenes produksjon av hormonet. Dette er en sunn og normal respons fra kroppen som er ment å gjøre deg klar til ”kamp”. Det betyr at kroppen settes i beredskap slik at den kan håndtere situasjonen. Når kroppen ikke får tid til å normalisere seg, og stressnivået konstant går i stigning, forskyves hormonbalansen. Dette oppleves som usunt stress og har en rekke negative effekter, både fysisk og psykisk.

*Endorfiner: Endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen og hypothalamus. Det er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og kunstig gjennom akupunktur. De ligner opiatene i det at de kan gi smertedemping (analgesi) og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner utløses i små doser ved inntak av sjokolade og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredstilling. Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter at de er laget.

Det er absolutt mulig å få det bedre selvom det ikke føles sånn i begynnelsen. Sett pris på tiden du har delt med personen du nå har mistet, tilgi vedkommende dersom det har skjedd vonde ting, og ikke minst- lytt til hjernen din!

Vit at dette er en svært objektiv holdning fra min side, aller helst vil jeg rømme. Men det hjelper ikke for noe som helst.

Les relaterte artikler:

Nøkkelen til lykke?

Det er lenge siden siste innlegg. Når semesteret på UiO har startet for fullt er det vanskelig å kombinere edle leseminutter med blogg. Nå er eksamen nummer to rett rundt hjørnet, og jeg jobber på spreng. Jeg velger å skrive et innlegg nå, da det er mitt forsøk på å kombinere.

Image

Er glasset fullt eller tomt?

Nå som solen er her forventer alle å bli gladere helt automatisk – men er du det? Føler du at hverdagen er langt bedre, eller er du allerede lei og drømmer deg bort? Mange opplever en en aldri så liten depresjon på denne tiden av året, til tross for at det er lysere ute (noe som kjemisk sett skal gjøre oss gladere).

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»

Det snakkes her om sesongavhengig depresjon.

Jeg sier ikke at du er deprimert – men at det er svært vanlig å oppleve nedstemthet på denne tiden av året. Det betyr ikke at du er syk – men kanskje at du har lyst til å føle deg bedre? Uansett hvem vi er (lykkefølelse varierer fra person til person) og hvordan vi føler oss, har vi alle mulighet til å bringe mer mening og tilfredsstillelse inn i livene våre. I vårt samfunn er det stort fokus på en selv – det er ikke negativt, det som desverre ødelegger er at det er kun det utenfor oss selv som fokuseres på. Hvis du vil være glad, lykkelig, avslappet, i balanse – alt det du misunner hos noen få andre – må du ta en titt på innsiden.

Jeg har en buddhistisk tilnærming til lykke-begrepet – så dette er buddhisme møter psykoterapi. Jeg, og mange andre som er langt mer innsiktsfulle enn meg selv, mener denne kombinasjonen er svært fruktbar.

Årsaken til at du ikke er lykkelig bunner i den destruktive tilnærmingen til egen smerte og skuffelse. 

NØKKELEN

«Lykke» er et vagt begrep som man egentlig ikke vet hva er. Det har å gjøre med å åpne perspektivet – å tenke på riktig måte. Måten man ser på seg selv, hendelser og andre personer er relativ. Det er her nøkkelen ligger.

For å føle lykke må du være åpen for lykke; glasset er ikke halvtomt, det er halvfullt. 

Du må kunne føle tilfredsstillelse uten å bli grådig, og ubehag uten å hate det.

Vi må slå oss til ro med at det som gjør glede/nytelse mulig ofte også er kilden til ulykke – godt og vondt er to sider av samme sak. Svært få mennesker tar dette innover seg. Måten å søke lykke på i dag er grådighet, vi vil ha den ene gode følelsen etter den andre.
Det er en grunn til at det finnes noe som heter «Post-orgasmic depression» – en nedstemt følelse etter man har fått orgasme, man vil bare at følelsen skal vare og vare.

Med det gode følger det vonde, uansett hvordan du vrir og vender på det. Spørsmålet er hvorvidt vi skal la dette vonde være vondt. 

Image

OBSERVER DEG SELV

Alle har vi det til tider både vondt og godt. Noen føler seg generelt bedre og i mer harmoni ann andre, dette er det en årsak til. Vi leter etter lykke utenfor oss selv – det fører bare til en evig jakt. Hva med å begynne innenifra?

Vi er så selv-sentrerte når det kommer til egen smerte, at vi glemmer det som faktisk gjør det bedre; å sette ting i perspektiv – vi er fanget i vårt eget perspektiv. Hvis man klarer å se sin egen lidelse utenfra, som en observatør- fremfor å la følelsen gjøre deg til et offer, vil det endre alt. Dette er en av hovedrefleksjonene i meditasjon.

Det du må gjøre noe med er reaksjonen på «ulykke». Å tenke «hvorfor meg» er det verste du kan gjøre. Se deg selv utenfra – føl på følelsene så objektivt du kan. Ikke skyv de bort – aksepter de, men ikke la de trykke deg ned. Det blir som ha smerte, uten at det gjør vondt.

Lykke er ikke å ha det «bra» hele tiden – det er umulig. Lykke er å være kapabel til å se på motgangen i livet som en vei mot oppvåkning/frigjørelse/fred (kall det hva du vil). Å være selvsikker nok til å tolerere smerte og skuffelse – å vite at det er en del av alt det som er godt. Å frigjøre seg fra tilknytningen til gode følelser – at bevisstheten vår guider oss bort fra vår egen narsissisme. Dèt er en god følelse. Det er denne harmonien vi bør fokusere på. Dette krever selvsagt trening. Buddhister har som livsmål å søke lykke på denne måten. Det er en grunn til at buddhister er ansett som behagelige, åpne, fredfulle og aksepterende mennesker.

Mens du begynner å øve på holdningen din til egen elendighet, skal jeg gi det noen hverdagstips som gir lykkesenteret i hjernen en liten boost på veien:

  • Spis sjokolade hver dag
  • Løp!
  • Fortell de du liker hvorfor du liker de
  • Dans til Rusted Root sin låt «send me on my way»
  • Ikke stress over at du ikke rekker alt du bør, da får du gjort enda mindre
  • Hvil når du føler for det
  • Omring deg med mennesker som vil deg godt
  • Har du gjort noe dumt? Det er ikke dermed sagt du er dum, vær ydmyk mot andre og snill mot deg selv og det vil garantert ordne seg
  • Frustrert? Spør deg selv, «hva er det verste som kan skje?»
  • Smil
  • Ikke la noe, eller noen trykke deg ned – hva er vitsen?

Lykke til :)

Les også:

Hva er din medisin?
Er du trygg på deg selv?
12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv

Er du trygg på deg selv?

Å ha det bra henger sammen med å være trygg på seg selv. Dårlig selvfølelse henger sammen med dårlig selvbilde, og dårlig selvbilde handler om å ikke være trygg på seg selv. Det starter med selvfølelsen.

Å være trygg på seg selv innebærer også balanse. Det er ikke noe som føles bedre enn harmoni.

Selvfølelse er det vi føler om oss selv, selvbildet er det vi tenker om oss selv, selvtillit er opplevelsen av å mestre.

Det snakkes stadig om selvfølelsen. Du føler du ikke er attraktiv nok, kjekk nok, tynn nok, pen nok – mye av selvfølelsen måles feilaktig ut fra utseendet. Kanskje du føler du ikke er suksessfull nok, eller lykkelig nok, eller er et godt nok familiemedlem?

Det er uendelig med faktorer som påvirker hvordan vi har det med oss selv – hvor godt vi tar vare på oss selv, rett og slett hvor mye vi føler vi er verdt.

Hvor mye vi er verdt kan man selvsagt ikke måle, faktorene som er med på å påvirke selvfølelsen har hvertfall ingenting å gjøre med vår verdi som person – men det har noe å si for hvordan vi ser oss selv, og dermed hvorvidt vi har det bra eller ikke.

Først og fremst; selvfølelsen er skjør hos de aller fleste – mange har et dårlig forhold til seg selv, og en konflikt i forhold til den man ønsker å være og den man er. De føler seg utilstrekkelige.

UTRYGGHET

En person med dårlig selvbilde og lav selvfølelse har et utrygt forhold til seg selv. Ofte involverer dette utseende. En er ofte veldig opptatt av- og misfornøyd med kroppen sin, overdrevent oppmerksom på hvordan en ser ut. Men manglende interesse for det ytre kan også bety dårlig selvfølelse. Neglisjering av utseende og klær kan bety at man ikke syns man er verd noe. En viss omtanke for utseende er bare et sunnhetstegn og tegn på selvbevvisthet.

Dårlig selvfølelse kan slå seg ut i at man føler seg mislykket i jobben og suksess. Her er menn overrepresentert og vi ser ofte at mange satser lite på familie for å lykkes i jobben, dermed glir familien bort og man sitter igjen med svært lite når alt kommer til alt.

Mange knytter selvfølelsen til ytre ting – da er det lett å føle seg underlegen noen, dette kan da slå hardt ned på vedkommende.

BEKREFTELSER

Psykiater Atle Roness (forfatter av boken «DEG OG DITT LIV – om å ta vare på seg selv») sier at vi deler mennesker inn i to grupper hva angår selvfølelse- de som er innenfrastyrte, og de som er utenfrastyrte.

Utenfrastyrte mennesker har ofte dårlig selvfølelse, de ser seg selv i takt med hva andre tror eller sier om dem. De strever for å bli akseptert. Typisk er også feiltolkning- det positive som skjer tilskrives tilfeldigheter, mens det negative tilskrives dem selv. Innenfrastyrte mennesker er de med god selvfølelse, de er ikke så opptatt av bekreftelser, gjør det de selv mener er rett uavhengig av andre.

STYRK DEG SELV – men hvordan?

Ved å styrke selvfølelsen din kan du få et bedre forhold til jobb, samliv, andre mennesker og ikke minst deg selv. Ikke glem at for å ha et genuint godt forhold til andre, må du ha et godt forhold til deg selv. Som mange har sagt før meg- før du kan elske noen andre må du elske deg selv.

1. Å vite at man behersker noe – mestringsfølelse, er med på å gi en bedre selvfølelse. Det kan være å få en ny hobby du liker og mestrer, å gjøre noe for andre, det kan være å starte en utdannelse eller i en ny jobb hvor du viser for deg selv (og andre) at du behersker noe. Rett og slett å få til noe.

2. Å utsette seg for relasjoner. Ved å omgås med andre, bli kjent med andre – gi komplimenter og ærlighet, for dermed å få det samme tilbake kan øke selvfølelsen. Man får bekreftelser og anerkjennelser- og det trenger alle. Å si noe annet er å lyve.

3. Å gå i terapi. For noen er dette veien mot et bedre syn på seg selv.

Noen umiddelbare tips som kan hjelpe deg til å føle deg litt bedre:

  • Lag en rutine på å bekrefte deg selv
  • Ikke sammenligne deg med andre
  • Tillat deg å drømme
  • Tilgi deg selv og dine handlinger
  • Vær takknemlig for det du har
  • Ikke vær sammen med mennesker som ikke er bra for deg
  • Ta ansvar for å se deg selv som del av en større sammenheng

Med alderen blir det tyngre å bedre selvfølelsen. Man må rett og slett trene for å holde selvfølelsen god. Janteloven setter ofte kjepper i hjulene for selvfølelsen, ofte smaker «god selvfølelse» bittert – og hinter nesten til stort ego eller arroganse. Men det er absolutt ikke tilfelle. Dette er noe Norge har funnet på. Har du god selvfølelse er du ikke arrogant, men trygg på deg selv. Jeg syns man skal skryte av seg selv når man har mestret noe, og se seg i speilet hver dag og smile etterfulgt av en tanke om hvor bra person en er. Det viktigste i livet er å ha det bra.

Si til deg selv hver dag: «Jeg er en verdifull person». For det er du! Uansett hvordan du vrir og vender på det.

(Kilder: Sinnetshelse.no og Senter for kognitiv praksis)