13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør

You have power over you mind, not outside events. Realize this, and you will find strength
– Marcus Aurelius

Om du skal ha et nyttårsforsett, bør det være av denne typen: Bli mentalt sterkere.

Mental styrke blir reflektert i kontrollen du har over tanker, atferd og følelser. Du kan sjelden måle mental styrke i hva folk gjør – du ser det helst i det folk ikke gjør.

Jeg ble inspirert av Amy Morin som har skrevet en bok som heter «13 things mentally strong people dont do». Her skal jeg fortelle om punktene hennes og hva de betyr. Generelt handler mental styrke om evnen til å kontrollere dine tanker, din atferd og dine følelser, og det utspiller seg i handlinger – de tingene du unngår å gjøre.

1. De bruker ikke tid på å syntes synd på seg selv

Å syntes synd på seg selv er selv-destruktivt. Det er ikke noe mer synd på den enn noen andre. Selvmedlidenhet bare hindrer deg. Det kaster bort tid, skaper negative følelser og skader relasjonene dine. Det er viktig å lete etter, og å bekrefte det gode i verden – da vil du se hva du har og lære deg å bli takknemlig. Takknemlighet er nøkkelen.

Jeg skrev en mer sosiologisk rettet kronikk i Kvinneguiden om nettopp dette: Skjerp deg! Nå er det nok.

2. De unngår ikke forandring

Forandring har fem stadier.
Morin skriver; pre-contemplation, contemplation, preparation, action og maintenance. Å gå gjennom alle disse stadiene kan være avgjørende for utfallet. Å gjøre endringer kan være skummelt, men å unngå endring hindrer vekst og utvikling. Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å gjøre en endring. «Other people will outgrow you» skriver Morin.

3. De gir ikke fra seg makten sin

Denne er viktig. Når mennesker mangler fysiske og følelsesmessige grenser, gir de bort makten sin. Du må ta ansvar og sette en strek når det er nødvendig. Om andre mennesker har kontroll over dine handlinger, er det de som definerer DIN suksess og selvverd. Altså, når du handler etter hvordan noen vil du skal handle, eller lar deg påvirke så mye at det blir opp til en annen person hvilke valg du tar – gir du bort makt og ansvar. Sett dine egne mål og jobb mot de.

4. De fokuserer ikke på ting de ikke kan kontrollere

Å forsøke å ha kontroll på alt er sannsynligvis en respons på angst. Det føles så trygt å ha alt under kontroll, men å tro at vi har makt til å dra i tråder og kontrollere alt er problematisk. Det er et tegn på at du er redd. Og det trenger du ikke være.

Fremfor å fokusere på å kontrollere angsten din, prøv å heller kontrollere omgivelsene – miljøet ditt. For det kan du faktisk. Hvor du er, med hvem og hva du gjør er opp til deg. Om du kan fjerne fokus fra det du ikke kan kontrollere, vil du oppleve mer glede, mindre stress, sunnere relasjoner og nye muligheter. Det er også et fint mantra når du ikke har det bra på grunn av en annen persons handlinger, eller når et problem som er utenfor din kontroll oppstår (ref sykdom, kjærlighetssorg, sjalusi, dødsfall, kjipe kollegaer) – ta det for det det er, med smerten og alt, men si til deg selv; «jeg slipper det jeg ikke kan kontrollere».

5. De bryr seg ikke om å tilfredstille alle

Vi dømmer ofte oss selv gjennom hva andre mennesker syntes om oss – som er det motsatte av mental styrke. Da lar vi jo andres oppfatning forme vår egen. Og vi pleaser folk til krampa tar oss. Å være en people-pleaser er ikke bra. Det er bortkastet tid; people-pleasers er lett å manipulere. Lær deg at det er ok om andre å bli sinte eller skuffet, og du kan ikke tilfredstille alle.

Å forsøke å droppe den delen av deg vil gjøre deg sterkere. Det er en øvelse. «Det er ok at ikke alle liker meg».

6. De er ikke redde for å ta kalkulert risiko

Mennesker er ofte redde for å ta en risiko, om det er finansielt, fysisk, følelsesmessig, sosialt eller jobbmessig. Dette handler litt om kunnskap, og litt om trygghet. Mangel på kunnskap om hvordan man kalkulerer risiko leder til frykt, som da fører til at vi ikke tør å ta sjanser. Også må du stole på deg selv.

For å bli flinkere til å analysere risiko, spør deg selv disse spørsmålene:
– Hva er de potensielle kostnadene?
– Hva er de potensielle fordelene?
– Hvordan vil dette hjelpe med å nå målene mine?
– Hva er alternativene?
– Hvor bra hadde det vært om beste mulig utfall skjedde?
– Hvor dårlig hadde det vært om verst mulig utfall skjedde?
– Hvor mye vil denne avgjørelsen ha å si om fem år?

7. De henger seg ikke opp i fortiden

Fortid er fortid. Det er ingen måte vi kan endre hva som alt har skjedd. Å dvele kan være selv-destruktivt, og blir bare et hinder for å nyte nåtiden. Det løser ingenting, og kan heller lede til at du blir deprimert. Ta det fra en gammel dveler. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men ikke lev tilbake i tid.

PS. Det kan være noen fordeler ved å tenke på fortiden, for eksempel å reflektere over det du har lært, å se på fakta fremfor følelser,  og å kunne se en situasjon fra et nytt perspektiv. Å lære av fortid er ikke dumt, men å ikke gi slipp hjelper deg ikke.

8. De gjør ikke de samme feilene igjen og igjen

Å reflektere tilbake kan hjelpe deg til å ikke repetere feil. Det er viktig å se tilbake for finne ut hvor det gikk galt, hva du kunne gjort bedre og hvordan du kan gjøre det annerledes neste gang. Men dette er også den eneste grunnen.

Mentalt sterke mennesker tar ansvar for sine feil, og passer på å ikke gjøre samme feilen i fremtiden. Prøver hvertfall. Jeg heier på å gjøre feil, også revurdere og prøve igjen.

9. De har ikke noe imot andre menneskers suksess

Å ikke unne andre glede er som sinne som samler seg opp inne i deg. Å fokusere på og misunne andre menneskers suksess holder deg bare igjen fra din egen. Du vil aldri bli fornøyd om du ikke unner andre suksess og glede. Se heller på andre som lykkes som inspirasjon, og gled deg over det. Vi må heie på hverandre.

10. De gir ikke opp om de har feilet

Som nevnt over i punkt 8 – å gjøre feil, å drite seg ut, er en del av spillet. Hvertfall om du har store mål du jobber deg mot. Å tenke at å feile er uakseptabelt, og at det betyr at du ikke er god nok – reflekterer ikke mental styrke.  Å komme seg på beina igjen etter man har falt gir deg mestringsfølelse og kan gjøre deg tøffere.

11. De frykter ikke alenetid

Å ha litt tid for deg selv, med dine egne tanker, kan ha veldig positiv effekt. Å ta en timeout fra alt som skjer i hverdagen og bare fokusere innover blir som en liten ferie. Om tankene som kommer når du er alene er vonde, kan du trene på å overkomme de. Følelsen av å mestre å ha det bra alene er fantastisk. Jeg brukte to år på å bli komfortabel.

Noen fordeler ved alenetid:
– Alenetid kan øke empati
– Alenetid kan øke kreativitet
– Å takle å være alene er sunt for din mentale helse
– Alenetid gir deg total hvile

12. De føler ikke at verden skylder de noe

Det er lett å bli sint på verden for dine feil, eller mangel på suksess. Men sannheten er at ingen har krav på noenting – det må bli fortjent. Livet er ikke ment å være rettferdig bare fordi vi blir født. Hvis noen mennesker opplever mer glede eller suksess enn andre, så er det bare sånn. Det betyr ikke at noen skylder deg noe selvom du ikke sitter på så gode kort.

Nøkkelen er å fokusere på det du kan kan, å ta kritikk, akseptere dine svakheter og ikke sammenligne deg med andre. Dette handler ikke om at noen er bedre enn noen andre, men om aksept og vekst.

13. De forventer ikke umiddelbare resultater

Viljen til å utvikle realistiske forventninger og en forståelse av at suksess ikke kommer over natten er nødvendig. Det er lett å overestimere sine egenskaper, og underestimere hvor lang tid endring tar – da forventer man for mye og ender opp med å bli skuffet.

Jobb mot det du vil, bruk tiden det tar, ikke ta øynene bort fra målet underveis. Du vil feile nå og da, men se på det store bildet.

PS, du trenger ikke være mentalt sterk hele tiden. Det burde stått på denne listen.

(Kilde: The Independent UK, Amy Morin)

Reklamer

Den trygge angsten

Det paradoksale ved angst er at den er der for å skape trygghet. Gjennom angst reduseres frykten for både dagen og morgendagen. Angst skaper trygghet, men den kan også gjøre deg syk.

16323318321_f2d895ceb5-2z9ig5dyw49ut7pvd4s83u

Alle emosjoner eksisterer for en grunn, og angst er en viktig del av å være menneske, og dyr. Angstens oppgave er å skape trygghet. Angst motiverer til handling. Men det er vanskelig å se at den sykelige angsten er knyttet til overlevelse, slik den friske angsten er. Tvert imot har mennesker med angstlidelser omkring fem ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn andre.

Frykt vs angst

Frykt kaller vi det når vi er redde for noe vi ser – når noen kommer truende mot oss for eksempel. Begrepet angst brukes når vi ikke vet hvorfor vi er redde – vi ser ikke noe vi er redd for, men redselsfølelsen er der. Angsten er objektløs. Hvertfall i dagens psykologipensum. I virkeligheten er ikke dette skillet mellom frykt og angst like lett å opprettholde. Det er heller ikke mulig å skille frykt fra angst ved hjelp av fysiologiske målinger. På en måte har jeg ikke lyst til å skille på angst og frykt; når du har angst, opplever du frykt.Når du opplever frykt, har du angst. Men vi kan skape en forskjell. Frykt er reaksjon på fare (fremtidsløs), angst er å være forberedt på fare (fremtidsorientert).

Paul Moxnes bruker dette eksempelet i sin artikkel om angst; «Angst har du når du frykter for innbrudd, frykt har du når du hører innbruddstyven romstere nedenunder». Men han poengterer, og jeg er enig, at dette skillet ikke er nok til å overbevise om at frykt og angst er grunnleggende forskjellige følelser.

Frykt, uro, angst, redsel brukes alle om hverandre, og er alle knyttet til forventninger om noe som er skremmende nært eller fjernt, men aldri hundre prosent virkelig. Når alt håp er ute, er all angst borte.

Hvert fjerde menneske blir syk

tumblr_me3dfr1IAG1qiihii1-1

Angst kan gjøre deg syk. Kanskje du har opplevd det før, eller opplever det nå. Eller kjenner noen som opplever det. Sannsynligheten er stor. Hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse i løpet av livet, det er den vanligste diagnosen i de fleste land. Stadig flere oppsøker psykolog på grunn av angst. Det er lettere å få hjelp, bli behandlet og sykemeldt for angst, enn noen gang før. Om angst virkelig øker i befolkningen vet vi ikke.

Det vi vet er at mennesker med en angstlidelse har tendens til å drikke mye mer alkohol enn andre, og er hyppigere registrert som narkotikamisbrukere. Angst er så vanlig blant rusmisbrukere at det i mine øyne ikke er vits å behandle alkohol-og narkotikaproblemer uten å behandle deres angstlidelse. Hva som kommer først, fobien/angsten eller rusproblemet, blir ikke forskerne enig om. Alt jeg kan si er at alle alkoholikere/rusmisbrukere jeg har møtt og kjent, har uten unntak hatt nervøsitet/angst liggende til grunn for sitt misbruk. Å velge flaska fremfor å eksponere seg for angsten er hverken vanskelig å forstå eller et ukjent valg.
Les «hvorfor er vi ikke heroinavhengige?» her.

Ulikt følelsesliv

Angst henger sammen med depresjon. Vi ser hvordan den ene skifter til den andre, og motsatt, frem og tilbake. Disse lidelsene har opphav i de samme nevrobiologiske prosessene. Spesifikke reaksjoner og følelser er mer knyttet til situasjon og fortolkninger enn kropp og biologi. Dette forklarer hvordan like påvirkninger i oppveksten kan lede til ulikt følelsesliv. Det betyr også at angst og andre følelser kan endres og mestres ved hjelp av læring og erfaring, ikke medisin.

Eksponering

En sterk psykisk helse er som en muskel – den må opprettholdes. Ergo; vi kan få behandling og det fungerer, men du må jobbe med å holde din psyke sterk for å forhindre tilbakefall.

På kort sikt kan en psykolog absolutt hjelpe med angst. Angsten kan bli borte. Men på lang sikt, kommer gjerne angsten tilbake. Tiden lindrer, angsten minskes med årene – men da snakker vi pensjonistalder.

Det viktigste botemiddelet mot angst er å utsette deg for den!

Om du ikke eksponerer deg for egen angst, vil den styre deg – eller frykten for angsten vil styre deg. Å behandle grunnlaget for angsten er ofte nødvendig.

Hva angår fobier, kan disse behandles på 3-4 dager. Med riktig kognitiv terapi. Du kan bli kvitt tannlegeskrekken på 4 dager. Du kan til og med klare det selv med riktige instruksjoner. Noen typer fobier kan du bli så og si bli kvitt på en dag.

Læring

Er noe tillært, kan det avlæres.

Vi lærer raskere å bli redd for noe, enn vi lærer at noe er ufarlig. Evolusjonært sett er dette både naturlig og et tegn på en fungerende overlevelsesmekanisme. Dette er den sunne, trygge angsten. Du slipper å lære at du brenner deg på både det grønne stearinlyset i stua, og det blå på kjøkkenet.

Eksponeringsbehandling fungerer, som ordet tilsier, ved å eksponere pasienten for det vedkommende er redd for. Hyppig brukt i behandling av fobier, men dette kan også fungere for angst. Eksponering fører til at man lærer å regulere de emosjonene som bygger seg opp når man blir utsatt for noe. At man, ved å aktivt oppsøke det som vekker ubehag, ved å lene seg inn i angsten, oppnår en inhibitorisk læring som holder den dysfunksjonelle angstreaksjonen i sjakk. Man utsetter seg for angsten, uansett hvor redd man er.

Læring er mest effektivt når det kommer plutselig – overraskende. Jo mer uventet, desto mer effektivt virker eksponeringen.

Det hjelper ikke med bare rasjonalisering. Det brukes ofte som en del av behandlingen – av typen «hvor sannsynlig tror du at det du er redd for vil inntreffe». Pasienter vet ofte at det er lite sannsynlig, og at det er irrasjonelt, men de kommer seg ikke ut av den låste situasjonen fordet. Det hjelper å normalisere angsten, for å fjerne eventuell skam. Dette gjøres gjennom undervisning i psykologi, hvor man lærer mekanismer for emosjonsregulering og kunnskap om hva som skal til for å oppnå endring.

En kombinasjon av kunnskap, eksponering og normalisering er optimalt. Men detkrever at du utsetter deg for angsten. Om du er redd for å gå ut blant folk, prøv deg – ikke nødvendigvis gradvis, gå rett ut i mengden og jobb med reaksjonen din. Pust. Om det er vanskelig alene, ta med en venn som kan støtte. Allerede nå er du godt i gang med å snu den sykelige angsten til en trygg angst.

Hopp ut i angsten, ikke la den kontrollere deg.

(PS, jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du er også sterkeren enn du tror)

21 ting du kan gjøre for å føle at du lever!

Hva får deg til å føle deg lidenskapelig og opprømt?

Vi har alle perioder hvor livet føles kjedelig, monotont, ensidig. Du føler kanskje at det går i ett og det samme.

Du har kanskje drømmer om ting du egentlig vil gjøre, men det passer ikke nå? Eller det lønner seg ikke? Du følger dine vaner, tar den samme banen hjem, snakker med de samme menneskene om de samme tingene, jobber i den samme jobben. Kanskje du har interesser du elsker, men som du ikke tar deg tid til fordi det ikke er en del av karrieren din, eller fordi du er for opptatt. Jeg sier ikke at det er noe i veien med det, så lenge du er glad og føler at du lever. Er du glad og føler at du lever?

Om du vil ha tilbake gnisten, eller lidenskapen, men ikke vet hvordan – kan du starte med disse små tingene:

Legg frykten til side og fortell hva du føler

tumblr_me1echEZTm1rhwvbro1_500

1. Fortell noen hva du egentlig føler for dem, hva er det verste som kan skje?
2. Fortell sjefen din hva du har å tilby og hva du vil, fremfor å vente på forfremmelse.
3. Eller fortell sjefen at du ikke lenger har noe å tilby og begynn å følge drømmene dine, om du ikke gjør det alt.
4. Introduser deg selv til en person du har hatt lyst til å møte.

Prøv noe du alltid har hatt lyst til å prøve

tumblr_leqhk5llyF1qd3ovwo1_500

5. Finn et kurs du har lyst til å være med på, og meld deg på nå!
6. Kjøp et instrument og lær deg å spille ved å se på instruksjonsvideoer på youtube.
7. Tenk på noe du hadde elsket å lage – finn ut hva du trenger for å lage det, og begynn i dag.
8. Lag en liste over ting du tror du hadde likt å gjøre, og velg en du aldri har prøvd nå til helgen!

Dra til et sted du alltid har hatt lyst til å dra

tumblr_natxg4bMFC1smtazbo1_500

9. Planlegg en ferie til et sted du har dømt om å dra til, ned til siste detalj.
10. Gi deg selv en «leve-regning». Vi får alltid råd til regningene våre, nettopp fordi vi MÅ betale de. Se på det å leve på samme måte, og gjør det du kan for å klare å «betale» den.
11. Ta en helgetur til et sted i nærheten du aldri har vært.
12. Skriv ned dine tre favoritthobbyer, og sett et sted ved siden av de – dra til stedet og gjør hobbyen din der. (For eksempel, «male – på en hytte på fjellet»).
13. Hvis du har unngått en fin restaurant eller utested fordi det er for dyrt, lag et «fun-jar» for å spare til nettopp det. Og dra når glasset er fullt!
14. Planlegg et kreativt prosjekt hvor du en gang i uken (eller måneden) tar bilder, tegner eller skriver på et nytt sted du har hatt lyst til å dra til.

Gjør noe du trodde du ikke kunne gjøre

tumblr_lmtmjlZo7c1qf12fzo1_400_large

15. Skriv ned tre egenskaper du kunne tenke deg å ha, deretter tre valg eller aktiviteter som passer til egenskapen. Og gjør den tingen! (For eksempel, «eventyrlig – rafting»)
16. Få en venn til å hjelpe deg overkomme en frykt, som å si opp jobben eller hoppe i fallskjerm.
17. Lag en positiv bekreftelse som skal erstatte en tanke som holder deg igjen; «Jeg føler meg selvsikker rundt nye mennesker» – fremfor «jeg er for nervøs til å møte nye mennesker» (kom deg ut av komfortsonen!)
18. Tenk på noen du beundrer, og skriv ned tre ting de kan som du tror du ikke kan. Så sett deg et mål om å klare det!
19. Lag en 30-dagers utfordring! Skriv 5 sider hver dag, uten å tenke på hvorvidt det er bra eller ikke. Om 30 dager har du et 150-siders utkast til en novelle!
20. Spør om en venn eller kjæreste kan planlegge en «motsatt-kveld» til dere, hvor dere gjør det motsatte av hva dere pleier å gjøre.

Siste punkt på listen:
21. DEL I KOMMENTARFELTET UNDER NOE DU HAR LYST TIL Å GJØRE, MEN TROR DU IKKE FÅR TIL. Å si det høyt (skrive det i dette tilfellet) er en god start :)

Dette er en lang liste, og meningen er ikke at du skal gjøre alt. Men kanskje du vil plukke ut en ting du liker, så kan du ta en annen ting neste uke. Poenget er å gjøre noe som får deg til å føle deg lidenskapelig, spent og opprømt!

Vi har alle ulike interesser som drar oss mot det vi ønsker å gjøre, og ulikt ansvar som kan begrense om vi har mulighet til å gjøre det vi vil. Men vi har alle muligheten til å gjøre en bitteliten forandring, eller ta en bitteliten risk.

Jeg har kastet meg ut i situasjoner hvor jeg har vært livredd, men jeg har følt meg så levende og gira! Hva ville gitt deg den følelsen?

Jeg har bestemt meg for å lære å stå på skateboard, og lære meg å snakke fransk. Wish me luck.

Follow my blog with Bloglovin

Er du hard på utsiden, men myk på innsiden?

hug

Noen mennesker er som egg. De er harde på utsiden, men myke på innsiden. De oppfattes som litt kalde og vanskelig å komme inn på, men etterhvert som du blir kjent med de oppdager du at de har en veldig varm side.

Mennesker som er tøffe utad, blir lett misoppfattet som klipper. De er respektert for sin styrke og selvtillit, men samtidig kan folk føle seg truet av det de oppnår, eller føle seg inkompetente rundt dem. Noen kan til og med misforstå selvtilliten deres som arroganse.

De fleste av disse tøffe menneskene har et hjerte av gull. Hvis du tar deg tid til å forstå dem, kan du finne en venn for livet. Ikke bare er de varme og sympatiske, de har en mental styrke som de gjerne bruker til å hjelpe deg løse dine problemer. Om du har en venn, eller kjæreste, som er tøff på utsiden, men varm på innsiden – ta vare på de.

Her er 13 ting som kan hjelpe deg forstå disse menneskene bedre.

1. De vet ikke hvordan de skal snakke om følelsene sine.

Tøffe mennesker blir lett oppfattet som kalde fordi de ikke uttrykker følelser. Det er ikke at de ikke har følelser, det er bare det at de syns det er vanskelig å uttrykke følelsene sine med ord. Ikke tving de til å åpne seg, det er rett og slett ikke en av styrkene deres.

2. De er direkte fordi de bryr seg om deg.

Disse menneskene har en annen måte å bry seg på. De er vanligvis veldig ærlige og direkte. Noen ganger høres de sinte og kritiske ut, men de prøver ikke å være ekle. De ønsker genuint å hjelpe til – de er bare ikke så forsiktige med ordbruken sin.

3. De blir også lei seg av sårende ord.

Selvom de er direkte, mener de det godt. Om noen skulle misforstå hensikten deres og si sårende ord, blir de oppriktig lei seg. De kommer nok til å late som ingenting er galt på utsiden, men det sårer på innsiden. De er normale mennesker.

4. De hører ikke på problemene dine om de vet de ikke kan hjelpe.

Igjen, det er ikke fordi de ikke bryr seg. Det er fordi de vet de ikke kan hjelpe deg. De forstår at nøkkelen til et bedre liv kommer an på personen. Om du ikke er villig til å endre livet ditt til det bedre, er det ingenting disse menneskene kan gjøre for deg. Derfor kaster de ikke bort tiden på å høre på deg klage over ting du ikke har tenkt til å forandre.

5. De har også problemer.

De er ikke supermenn eller superkvinner. Selvom de er tøffe og kan ha en hard overflate, betyr ikke det at de ikke har problemer selv. De gidder ikke klage til andre, fordi de vet at klaging og sutring ikke hjelper situasjonen. Ofte foretrekker de å ha litt tid for seg selv for å prøve å løse problemene på egenhånd.

6. De trenger hjelp fra andre.

Tøffe mennesker er uavhengige og selvforsynte. De kan klare mye på egenhånd. Men de trenger andre mennesker mer enn de sier. Noen ganger vet de ikke hvordan de skal tilnærme seg andre for å få hjelp. Som en venn bør du tilby dem hjelp en gang iblant selvom de ikke ber om det..

7. De er redde for å fremstå som svake.

En av årsakene til at tøffe mennesker ikke viser følelser offentlig er fordi de er redde for å bli sett på som svake. De er redd for at andre skal utnytte deres sårbarhet, og foretrekker å gjemme følelsene sine.

8. De bygger murer rundt seg for å beskytte seg selv.

Disse personene er også usikre, antakeligvis mer enn du tror. De syns det er vanskelig å være sårbare og følelsesmessig nær en annen person, kanskje fordi de har blitt såret av andre før, eller aldri lært hvordan de skal være nære. De bygger opp en hardt front for å beskytte seg selv mot å bli såret.

9. De syns det er vanskelig å åpne seg.

De føler masse, men de syns det er vanskelig å åpne seg for andre. De åpner seg kun for venner de stoler på, og holder nye mennesker på trygg avstand. Det tar tid før de stoler på andre. Vær tålmodig, og la dem åpne seg for deg sakte men sikkert.

10. De stoler ikke alltid på egne følelser.

Selvom disse menneskene er supermyke på innsiden, stoler de ikke helt på følelsene sine. De tror at å vise følelser er et tegn på svakhet. De er også redd for at følelsene ikke vil guide de riktig vei. De foretrekker å stole på sin logiske tenkning og mentale styrke når de skal ta vanskelige avgjørelser.

11. De er mye hardere mot seg selv enn mot andre.

Hvis du føler at forventningene de har til deg er høye, tenk på forventningene de har til seg selv. De er sååå mye høyere. Fordi tilknytning til andre ikke var deres beste egenskap når de vokste opp, fokuserer de på oppnåelser og hardt arbeid i steden. De er der de er i livet fordi de er tøffe. De ser i tillegg verdien i å være tøff, så de fortsetter å utfordre seg selv for å nå høyere standarder. Bra er ikke bra nok.

12. De tar forholdene sine seriøst.

Tøffe mennesker med myke hjerter har en tendens til å være selektive med vennene sine, og velge forhold med varsomhet. De er støttende og lojale mot vennene sine, til tross for at det kan virke som de ikke bryr seg.

13. De trenger kjærlighet og tilknytning som alle andre.

De kan virke uinteressert i kjærlighet og forhold. Men langt inni der ønsker de å finne en kjærlig partner, og å føle seg elsket. De føler ikke de er gode på dating, og deres uavhengige natur kan dytte potensielle partnere unna. Dette kan føre til at de føler seg litt alene.

Konklusjon: Vær snill med tøffe mennesker

Prøv å forstå at mange av disse menneskene som virker harde, bare beskytter sine svært sårbare hjerter. De er kanskje uavhengige og selvdrevne, men alt har en grunn.

Kilde: lifehack.org

13 ting du må slutte å gjøre mot andre

The greatest day in your life and mine is when we take total responsibility for our attitudes. That’s the day we truly grow up.
– John C. Maxwell

800blueskyjpg

Det er en ting, en faktor, som kan ha enorm betydning for alle dine relasjoner – til deg selv, dine venner og fremmede. Og du har kontroll over denne faktoren. Nemlig din holdning.

Som Winston Churchill sa, Attitude is a little thing that makes a big difference. Under er 13 ting du kan endre ved holdningen din.

1. Slutt å klage – bruk heller tiden din på å gjøre noe med det. Det meste kan løses, men definitvt ikke ved å fortsette å dyrke det du klager over.

2. Slutt å mene det du ikke sier – folk kan ikke lese tankene dine! Kommuniser det du føler og ønsker

3. Slutt å få alt til å handle om deg – Jorden sirkulerer rundt solen, ikke deg. Minn deg selv på dette fra tid til annen, ydmyket er en dyd.

4. Slutt å skylde på andre – uansett hva som har skjedd, å skylde på noen er svært lite kontruktivt. Enten eier du dine problemer, ellers så eier problemene deg. Når du skylder på andre for hva du går gjennom, tar du ikke ansvar, men gir fra deg makten over situasjonen. Det er lov å gjøre feil, ta ansvar.

5. Slutt å tvile på andre (og deg selv) – om du ikke tror du kan oppnå noe i livet, har du antakeligvis rett. Men ikke la din egen tvil gå utover andre menneskers drømmer. Den som ikke tror noe er mulig, kan ikke stå i veien for den som faktisk får noe til å skje. (PS, om du tror på deg selv skal du se at du faktisk kommer til å oppnå en hel del).

6. Slutt å avbryte – tenk deg om før du avbryter andre mennesker. Og alltid skyte inn dine meninger mens noen andre prater er ikke bare irriterende, men også et dårlig karaktertrekk. Begynn å lytte før du prater.

7. Slutt å dømme – Alle mennesker har sin egen historie, og sin egen krig. Du aner ikke hva de går gjennom, akkurat som de ikke vet hva du går gjennom.

8. Slutt å snakke bak ryggen til folk – å baksnakke andre er en tap-tap situasjon. Det skader de du snakker om, og det skader ditt rykte. Alle kjenner vi den personen som snakker om andre så fort de har forlatt rommet. Ikke vær den personen.

9. Slutt å gi løfter du ikke kan holde – det er lett å love noe, fordi man innerst inne ønsker å gjøre det man lover. Men oftere enn ikke er det vanskelig å holde disse løftene. Slutt å love for mye, det går utover deg selv om du ikke kan levere. Bruk heller energi på å levere uten å love.

10. Slutt å sammenligne mennesker med hverandre – ingen er like. Ingen! Det er ganske kult. Alle har sine styrker, alle har sine svakheter. Det er det eneste vi har til felles. Så ikke sammenligne deg selv eller andre, men godta at alle er forskjellige.

11. Slutt å prøve å være alt for alle – tro meg, det er umulig. Tenk heller på at om du får en person til å smile, så kan det forandre verden. Kanskje ikke hele verden, men deres verden. Minimer fokuset ditt.

tumblr_kznc7t654i1qzr04eo1_500_large

Å ha muligheten til å være noens inspirasjon, bare for en dag, er helt fantastisk. Ha som mål å få en person til å smile hver dag.

12. Slutt å overdrive effekten av negative ting – jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det gjør det ikke mindre viktig. Folk gjør feil, noen ganger driter man seg skikkelig ut. Men det er ingen grunn til å stresse opp deg selv eller andre på grunn av disse tingene. Spør deg selv; «Om ett år, vil dette ha noe å si?» – om svaret er nei, så er det ikke verdt å bekymre seg over. Når jeg blir superstressa over dusteting, spør jeg ofte meg selv «Hva er det verste som kan skje nå?», ofte er ikke utfallet så ille som det føles.

13. Slutt å ta mine og andres tips for god fisk – stopp opp en gang iblant og tenk deg om. Hva er viktig for DEG?

Og husk, forholdet til deg selv er det viktigste forholdet du noen gang kommer til å ha. Så ta det seriøst, se deg selv utenfra, utvikle forholdet ditt, gi det næring og aldri glem hvor viktig du er :)

Frigjør deg fra andre!

All the suffering, stress, and addiction comes from not realizing you already are what you are looking for
– Jon Kabat-Zinn

8701012645_6c10990b43

 

Føler du deg kompetent og selvsikker på egen hånd? Eller føler du deg avhengig av andre mennesker for å føle at ting gir mening?

Jeg skal snakke om en type avhengighet av andre mennesker som går på sterk bekostning av selvstendighet.

Vi snakker i psyoklogien om selvstendighet som et grunnleggende menneskelig behov, og her som motsatsen til avhengighet. Å være avhengige av andre, kan være skadelig for din psyke, og ikke minst din indre ro.

Utvikling i barndommen

Vi har et behov for autonomi som barn, eller utviklingen av autonomi. Automoni er å leve på egen hånd, å frigjøre seg fra foreldre og partnere. Det handler om å ha sitt eget liv, med egne mål og retninger som ikke baserer seg på støtte fra andre. Det er ikke alle som utvikler denne evnen, og det kan ha følger senere i livet. Autonomi er viktig for selvfølelsen, selvtilliten og indre ro.

Vi utvikler oss på ulike måter fra forskjellige utgangspunkt. Men barndommen har en finger med i spillet her. For å utvikle komplett autonomi, følelsen av at man er kompetent og trygg nok til å møte verden – er en trygg oppvekst et ess. En situasjon hvor barn verken blir sydd puter under armene på, eller hvor de lever for utrygt og ustabilt. I begge disse situasjonene kan barnets muligheter til å utforske verden og seg selv forringes, som igjen kan føre til at barnet føler seg avhengig av omsorgsgiver på en usunn måte, som blir tatt med inn i det voksne liv og nye relasjoner.

addiction

Avhengighetens dilemma

En avhengig person har ofte en dårlig utviklet følelse av selv – og identiteten deres kan smelte sammen med foreldrenes eller partnerens identitet. Det føles som om en ikke har sin egen identitet, eller at den ikke eksisterer uten partneren.

Om man føler seg avhengige av andres støtte og hjelp, og går med en følelse at man ikke kan leve uten andre, snakker vi om en selvstendighetsbrist.

Å ha denne følelsen i et parforhold, noe mange mennesker har – kan føre til mye sinne og frustrasjon. På den ene siden er du avhengig og føler deg hjelpeløs, på den andre siden føles denne posisjonen svært irriterende og vond. Noe som ofte fører til sinne ovenfor seg selv og partneren, den man har gjort seg avhengig av. For DU har gjort DEG avhengig. Det er ikke den andre parten sin skyld. Man finner seg selv stadig i dilemmaer; «Jeg er sint på deg, men jeg trenger deg» – «Jeg er sint, men jeg vet ikke hvorfor». En kan også unngå å bli sint (holde det inne), i frykt for å bli forlatt – noe som er den avhengiges største frykt.

KJENNETEGN

  • En følelse av at livet er overveldende
  • En følelse av utilstrekkelighet
  • Du har separasjonsangst, og tenker også på hvor redd du er for å bli forlatt
  • Du tviler på egen dømmekraft, og syns det er vanskelig å ta beslutninger
  • Du ønsker intens kontakt med din signifikante andre (kan også være foreldre eller andre nære relasjoner)
  • Alle separasjoner gjør virkelig vondt, korte ferier fra hverandre for eksempel kan føles forferdelig
  • Meningen i livet er knyttet opp mot denne personen, du føler deg engstelig om vedkommende ikke er til stede

Når man har en oppfattelse om at man alltid trenger andre for å klare seg, er hjelpeløsheten nær- mer om det i et tidligere innlegg.

Vis følelsene dine

Gjennom denne følelsen av å være avhengig kan man tillate seg selv å bli behandlet dårlig – kuet, mishandlet, og at man godtar en rolle som underordnet. For ikke å risikere og bli forlatt. Dette igjen gir en grobunn for sinne! Det er vondt å føle seg underlegen, og man blir sint på seg selv. Dette blir vendt innover, og fremfor å rope ut og hevde seg – tar denne personen fort en mindre rolle hvor en er taus. Sinnet holdes inne.

Få det ut! Sinne er en viktig drivkraft i livet og kilde til vitalitet. Det vitner om vilje til forandring og bevegelse. Du må ikke undergrave din egen frustrasjon – da kan livsstilen fort bli depressiv.

Motavhengighet

Dette er interessant. En avhengig person kan noen ganger gå inn i den motsatte rollen på utsiden – motavhengig. Vedkommende oppfører seg selvstendig, roper ut sin mening, må stadig markere sin selvstendighet.

Dette er et motangrep på den egentlige følelsen av utilstrekkelighet og inkompetanse. Dette er slitsomt, og disse menneskene er ofte redde for at andre skal oppdage hvor sårbare og usikre de egentlig er. De er redde på innsiden, sterke på utsiden.

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Det kommer til å være skummelt å frigjøre seg, men kast deg ut i det! Se hva som skjer

Kom deg ut!

Mange tenger hjelp av profesjonelle for å løse dette, da det ofte sitter dypt og føles umulig å endre. Men du kan gjøre mye selv.

Start med å godta hvorfor du er som du er – husk at det er barnet i deg som er «inkompetent» og «avhengig». Det er ikke deg i dag. Men kanskje deg for 20 år siden.

Finn de tingene i hverdagen du ungår fordi du er redd – oppgaver, avgjørelser, ansvar. List de opp!

Finn utfordringene, endringene, fobiene du har unngått fordi du er redd for hvordan du skal takle de. Skriv de ned

Tving deg selv til å gå løs på utfordringer og situasjoner uten å be om hjelp. Begynn med de lette tingene først og se hvor bra det går.

Når du lykkes i å gjøre noe på egenhånd – ta full ære! Og fortsett til du mestrer oppgaven, ikke gi opp.

Finn avhengighetsmønstre i tidligere forhold – skriv ned hvordan du skal unngå å havne i samme mønster, lag deg noen regler.

Om du er motavhengig, må du akseptere det og be om hjelp. Innse hvorfor du oppfører deg som du gjør, og innrøm det. Folk kommer til å elske det, og ikke minst kjenne seg igjen.

Øv på å uttrykke DINE behov, følelser, ønsker og tanker – si meningen din

 

William Jennings Bryan sa; The way to develop self-confidence is to do the thing you fear and get a record of successful experiences behind you.

Det er bare å sette igang! Du både klarer mer, og er mer verdt enn følelsen av å være avhengig av andre lar deg tro. Husk at denne posisjonen du setter deg i lurer deg, det stemmer ikke, verden er ikke sånn som du tror.

Du kan klare alt! Det er jeg helt sikker på, du må bare øve litt :)

Å miste noen for alltid

The life of the dead is placed in the memory of the living
– Marcus T. Cicero

7a8656f8ac73f7f0ec83a507873dce83

Nå skal jeg gå langt ut av komfortsonen. Jeg har vært ute av den hundrevis av ganger, men for meg er dette den vanskeligste. Dette kommer fra hjertet, uten psykologifaget i bakhodet. For en god sak.

I løpet av de siste månedene har flere kjære venner mistet noen de stod svært nære. En god venn mistet sin storesøster og bestevenn, to gode barndomsvenner mistet moren sin, en annen kompis mistet også moren sin, en venninne mistet faren sin, og en bekjent mistet kjæresten sin, en bloggleser mistet konen sin. Alle til døden. Dette er til dere.

De dere har mistet er mistet for godt, nå lever de bare i minnene deres, og jeg er så lei for det.

For alltid

Det er noe svært skremmende med «for alltid». Uansett om vi snakker om jobb, ekteskap, sykdom, hverdag, sorg, død. Dersom noe skal vare «for alltid» blir vi litt redde. Vi har ikke konsept om «for alltid». Når en skal gifte seg kaller vi det «kalde føtter». Når det er sykdom kaller vi det «kronisk».

Alt som er for alltid er skummelt.

Nå er du i en situasjon hvor den du har mistet er borte for alltid. Det eneste du kan gjøre er å holde ut. Å holde ut for alltid.

De kommer aldri tilbake. Det er absolutt ingenting du kan gjøre for å få de tilbake. Du er hjelpesløs. Men du kan få deg selv tilbake.

Hvor er de?

Shakespeare sa Alt går over når vi dør.

Noen tror de som plutselig blir borte er i himmelen, noen trøster seg med at de kan hvile (til og med Shakespeare), noen mener de ikke er helt borte, andre trøster seg ikke med noe som helst. Alt er ok å tro på. Mamma døde i 2003. Jeg skrev et brev til mamma, som ble lagt sammen med henne i kisten. Der stod det blant annet:

Dypt inne i mørket mellom stjernene, midt i den ytterste ensomhet, vil hjertene våre alltid være sammen.

Jeg tror enda at mamma ikke er helt borte. At hun er her når jeg trenger henne. Logikeren i meg forstår at hun er borte for alltid. Romantikeren i meg lengter etter en annen forklaring.

Vi reagerer så ulikt når vi opplever sjokket av et dødsfall. Selv når det ikke er et sjokk i seg selv, dersom vedkommende har vært syk lenge for eksempel – er det et sjokk når noen forlater oss for godt.

Det er lov å reagere ulikt. Det er lov å bli sint, lei seg, å snakke, å holde det inne.. Selv er jeg en gråter. Jeg knekker sammen – spesielt av andres sorg. Jeg gråter akkurat nå, når jeg skriver dette. Fordi jeg tenker på dere som nylig har mistet noen som var så viktig, som fortsatt er viktig. Jeg vet hvor vondt det gjør, og på hvor mange rare steder.

Jeg forsøkte å beskrive dette i boken jeg skriver, jeg vet ikke om dere kan kjenne dere igjen, men her kommer et lite utdrag:

..Smerten du føler når en person som er så nær plutselig ikke kan være nær i det hele tatt er uforklarlig. Når den eneste livet ditt handler om, ditt livs største kjærlighet, det absolutt viktigste og det eneste som gir mening blir revet fra deg. Det er som om noen tar tak innvollene dine og river de ut, sakte. Smerten stopper ikke. Det gjør vondt på steder du ikke visste fantes. Alt er knust. Så går du rundt resten av livet uten hjerte – med bare et tomrom som du febrilsk forsøker å fylle med noe, eller noen. Men du får det ikke til! Det er et umulig prosjekt som du aldri gir opp. Du forsøker med alt du har å gi opp, slutte å føle, gjøre deg selv til et objekt for andre bare så du selv slipper å føle deg som et menneske. Men innerst inne vet du at dette er enda et feigt forsøk på å fylle noe. Det noe som du ikke lenger en gang kan sette ord på. 

Jeg husker følelsen, som om hjertet veier mer enn kroppen, at det når som helst kan sprette ut av brystet ditt og sprute ut over hele veggen. Jeg tror det kalles ensomhet…

Sårbarhet og Styrke

Vær forberedt på å savne og sørge. To svært vonde følelser som du kommer til å takle utmerket.

Vi er så sårbare, men aller mest sterke. Det er en fin kombinasjon. Du er sårbar når du kan, og sterk når du må. Nå har du ikke noe valg. Hvis du har mer av den ene enn den andre, og bruker den sterke delen av deg som overlevelsesmekanisme; sett tøffheten på pause littegrann en gang iblant og gjør plass til sorg og tårer og fortvilelse.

Kombinasjonen av sårbar og sterk har du i deg – og den gjør at du kan komme gjennom alt som kommer din vei.

Jeg vet det gjør vondt, noen ganger så vondt at du ikke tør å kjenne på følelsene dine. Det tar tid. Bare sørg for å tillate deg å være svak oppe i alt dette sterke. Tiden leger ikke alle sår, men den leger noen.

Når man mister mennesker i livet, innser man at uansett hvor mye tid du tilbragte med de, eller hvor mye du satt pris på de, og fortalte de hvor glad du var i de – kommer det aldri til å føles som om det var nok. Den følelsen kommer til å bestå.

Den smerten du føler i dag vitner om et stort hjerte med evne til å elske noen mer enn deg selv. Den smerten vil gå bort, og erstattes av minner og savn. Dagen kommer hvor du ikke lenger gråter når du tenker på din kjære som døde fra deg, men smiler. Tro meg.

Minn deg selv på hvordan det var å ta på de, lukte de og kjenne de. Du kommer aldri til å glemme det.

Minn deg selv på hvordan det var å ta på de, lukte de og kjenne de. Du kommer aldri til å glemme det.

 

Til slutt vil jeg legge til en uredigert tekst jeg skrev til mamma for en stund tilbake. Dette viser jeg ikke til noen. Aldri. Hun gikk bort for 11 år siden, jeg er ferdig med å sørge for lenge siden. Allikevel får jeg behov for å skrive ting som dette fra tid til annen. Tenkte kanskje det er betryggende for deg som er midt i sorgprosessen og se hvor naturlig det er å savne, selv etter mange år. Og ikke minst at du ikke er alene om det.

Hei mamma, 

Hvordan går det? Jeg har det bra. Livet byr på så mange vakre ting, selvom plassen din fortsatt står tom.

Jeg satt her hvor jeg sitter nå for et par timer siden og tenkte, hvem kan jeg ringe? Jeg føler at jeg endelig vil snakke om alt som har skjedd, og kjente at det var en eller annen person jeg hadde behov for å snakke med, men kom ikke på hvem. Så jeg lot være.. Helt til jeg kom på at den personen var deg. Det er DEG jeg trenger nå. Det er DEG jeg må snakke med mamma.

Kan du ikke bare komme ned? En liten tur.. Så mye har skjedd siden sist, det har gått 11 år, og jeg trenger å se deg og ta på deg. Jeg kan føle deg hele tiden– men nå trenger jeg mer. Jeg trenger råd, trøst, og kjærlighet. Du vet, den typen råd og kjærlighet bare mammaer kan gi.

Jeg skjønner at det er umulig. Jeg ble aldri gal. Husker du ikke hvor redd jeg var for det? Hehe.. Jeg var redd for ALT. Det meste har gått over. Jeg har fortsatt dager hvor jeg er redd for mørket, men de fleste fryktene mine børster jeg lett av meg.

Herregud, nå spiser jeg min favorittmiddag– frokostblanding (og det er din fortjeneste), til Damien Rice (som jeg konsekvent sluttet å høre på når jeg var 18) og griner. Bare for å tegne et bilde for deg. Nå ler jeg og.. Kan ikke se bra ut. Godt det er bare du som ser meg.

Jeg savner deg. Hver dag. Jeg er ikke trist. Minnet om deg får meg bare til å smile (og gråte litt noenganger). Tiden har den effekten på vonde ting.

Men noen ganger skulle jeg ønske du var her.. Selv om jeg smiler når jeg tenker på deg, og det betyr at jeg takler sorgen og savnet på en ”riktig måte”, betyr ikke det at jeg ikke er litt forbanna.

Du skal jo være her? Er det ikke det som er greia med foreldre? Man har de uansett.. Det er tryggheten, ankeret i livet. Helt til man er ordentlig voksen, har egen familie og gir slipp på de eldre – vel, fordi det er naturens gang. Du var 37 år. 10 år eldre enn jeg er i dag. Og selv om jeg er voksen er ikke det ensbetydende med at jeg ikke trenger deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, annet enn at du var den eneste som ga meg en klem uten at jeg ba om det.. 

Uansett, elsker deg, sov godt.

Det hender jeg får behov for å skrive til henne, og det føles ganske fint. Men det er en grunn til at jeg ikke lar noen lese det, man føler seg litt sprø når man snakker til noen som er borte. Ikke gjør det – ikke føl deg teit! Bruk den du har mistet for alt det er verdt, de kan nemlig leve videre i hjertet ditt.

Jeg skrev om sorgprosess og hvordan tiden kan brukes konstruktivt etter man har mistet noen; Den vonde ventetiden.

Du som leser dette, kjære vakre venner, det kommer til å gå bra. Jeg lover. Akkurat nå burde du gråte litt og tenke at du er mye sterkere enn du tror, og at sårbarheten din også er et tegn på hvor modig du er.

Albert Pike sa; What we have done for ourselves alone dies with us; what we have done for others and the world remains and is immortal.

Tenk på alt den du har mistet gjorde for deg. Det kommer til å leve.. For alltid <3

Hvorfor smiler du ikke?

«Let my soul smile through my heart and my heart smile through my eyes, that I may scatter rich smiles in sad hearts.»
– Paramahansa Yogananda

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Lillesøster Linn og meg på Stavernfestivalen i sommer.

Selvom jeg jobber med å kvitte meg med Flink pike syndromet og stolt begynne å gi mer faen (ref.forrige artikkel), er jeg ikke sint. Selvom jeg er dritt lei av å være et produkt av samfunnet jeg lever i, er jeg ganske glad.

Og jeg får ofte spørsmål om det:
«Hvorfor smiler du så fælt?», «Hvorfor er du så glad?», «Hvordan holder du ut denne situasjonen, jeg hadde begravd meg selv», «Hvordan kan du smile NÅ?».

Jeg syns det er rare spørsmål. Har jeg en grunn til å ikke smile?

HVORFOR?

Jeg syns av en eller annen grunn det er vanskelig å svare når jeg får disse spørsmålene. Jeg ender opp med å svare med et spørsmål, hvor jeg usikkert drar på ordene;
«Vel, fordi, jeg er glad..?».

Det skjedde senest i går. En brite spurte meg «Why are you smiling all the time?», jeg svarte helt likt som før, bare på engelsk (med aksent) «Well, because I´m happy?».

Folk skjønner det ikke. Noe som er litt trist. Så kom jeg på at jeg ikke skjønte det helt selv.

Jeg begynte å tenke. Nøyaktig hva er det egentlig som gjør at jeg oftere enn ikke smiler. Tro meg, det er mange ganger jeg blir irritert, og sier til meg selv, «Du ser ut som en gal dame, du har INGEN grunn til å smile nå!» – og da må jeg le.
Men hvorfor stiller folk spørsmål til det? Smiler de mindre, er de ikke «like glade»? I såfall, hvorfor?

DE 3 A´ENE I AWESOME

Det har vært mye motgang i livet mitt. Selvom livet mitt nå er godt. Jeg har opplevd mange vonde ting, som veldig mange andre. Jeg har mistet de som betydde mest for meg. Og jeg har ikke alltid tatt riktige valg som har ledet meg til enda flere vonde erfaringer. Men er det en grunn til å ikke smile?

Nei.

Jeg oppdaget Awesome-teorien til Neil Pasricha og fant ut at det er jo nettopp derfor jeg er glad. 

Attitude
Jeg har alltid visst at det har noe med holdning å gjøre – du velger hva slags holdning du skal ha. Jeg har alltid VALGT å være glad. Å være takknemlig. Å smile. Selv om jeg ikke har noe spesifikt å smile for – er ikke det synonymt med å ikke smile.

Vi har alle høydepunkter i livet, mellom disse høydepunktene møter vi motgang på et eller annet nivå. Når alt raser, og du har det vondt har du to valg. Du kan (1) grave deg ned og bli der, eller du kan (2) sørge og kjenne på det for deretter å ta babyskritt fremover. Velg nr.2 hver gang. Hver gang.

Awareness
Å være bevisst, eller våken, eller tilstede er en øvelse for mange. Selv har jeg alltid vært nysgjerrig. Jeg tok meg selv i å lure på hvorfor skruene på t-baneskinnene er blå her om dagen. Hadde lyst til å gå av banen for å kjenne på de. Jeg sier ikke at det er normalt, men det er en glede!

Finn barnet i deg selv og prøv å se alt for første gang igjen. En gang gjorde du det – du luktet kaffe for første gang, du kjente på en blomst for første gang.. Prøv å hent det tilbake i hverdagen. Hvordan føles det å kjenne regn på kroppen?

Authenticity
Jeg er meg selv (nesten) hele tiden. Det er også en av grunnen til at jeg smiler mye. Jeg vet jeg både gjør og tenker mye rart, og jeg forsøker å holde på det uansett situasjon. I forrige innlegg snakker jeg om å gi mer faen – det er en del av ektehet!

Å være ekte er å være deg, og komfortabel med den du er – og ingen er bedre på å være deg enn DEG. I videoen under er det et fantastisk og morsomt eksempel på en veldig «ekte» person.

Disse tre A´ene er for meg en perfekt beskrivelse på Awesomeness – et passende svar på hvorfor jeg smiler.

Litt trist, men viten og påminnelsen om at jeg skal dø gjør at det er veldig lett å etterleve de tre A´ene. Tenk litt på det :)

Neil Pasricha deler sin fantastiske innsikt i TedTalk-videoen under. Han setter ord på nøyaktig hvorfor jeg er så glad, og ikke minst hvorfor du bør være det!
Han motiverte meg til å skrive om det. Han er verdt å høre på og lære av:

PS, jeg er også sint og trist og irrasjonell. Men alle disse følelsene ender i latter hver gang.

Ha en fantastisk fredag!

Du er fin når du smiler <3

10 feel-good tanker for en dårlig dag

Veldig ofte tar jeg meg selv i å titte på menneskene rundt meg, spesielt på uttrykkene deres, og tenke; «Hva er deres historie? Hva leter de etter? Hva får hjertene deres til å banke av glede, sorg, frykt eller lengsel?» Så tenkte jeg, hva kan minne disse menneskene på at selv på den tøffeste dagen, så banker hjertene våre for de samme tingene?

Bekymring

Nå som det regner, og solen ikke kan smitte oss med lys og glede, passer det bra å dele noen oppmuntrende sannheter som kan være varmende å tenke på når dagen ikke er så bra:

1. Vi er sammen om dette!
Ingen har det lett, alle har sine ting. Når du ser på en person, hvem som helst – husk at alle har en historie. Alle har gått gjennom noe som har forandret de, og tvunget de til å utvikle seg. Hvert eneste ansikt du passerer på gaten representerer en historie som er vel så komplisert og fengende som din. Vi har alle, eller har hatt, vår egne unike krig, som vi kjemper oss gjennom samtidig.

2. Det er årsaker til å smile overalt!
På dager du ikke har så mye å smile over, se på menneskene rundt deg som har det – og smil med de! Jeg pleier å gå hjem fra jobb hver dag – fra Solli plass til Grønland, det er en passe lang tur til å se nok morsomme mennesker på veien – eller glade mennesker. La deg smitte av de da ve!

3. Det er ikke meningen at du skal være perfekt.
Lev livet. Opplev alt du kan! Ta vare på deg selv og de du er glad i. Ha det gøy – vær litt gal og rar. Gå ut og gjør noen feil – det kommer du til å gjøre uansett. Nyt deg selv og utnytt alle mulighetene til å lære noe på veien:) Ikke prøv å være perfekt – vær heller en utmerket versjon av deg selv!

To rare søstre

To søstre som er ganske rare (Linn og meg).

4. Gjentakelse er ikke feiltakelse.
I de frustrerende øyeblikkene hvor du finner deg selv i samme kjipe situasjon som før – husk at repetisjon ikke er å feile. Noen ganger er gjentakelser nødvendig for at du skal komme deg videre.

5. Tøffe tider hjelper oss å vokse.
Vi jobber hardt med å kvitte oss med de delene av livet som var vonde, vanskelige eller triste. Men på samme måte som vi ikke kan rive ut kapitler av en bok og forvente at hele boken skal gi mening, kan vi ikke fjerne kapitler ut av livene våre og forvente at alt skal stemme. Behold alle kapitlene, og fortsett å bla. Etterhvert vil du komme til en side som gir mening og sammenheng i alt!

6. Uansett hva – du har en mening!
Har du en dårlig dag? Det er greit. Putt hånden på hjertet ditt og kjenn etter.. Du lever for en grunn. Ikke gi opp! Du kan miste mennesker rundt deg, du kan miste tingene du eier – men ikke mist deg selv.

7. Du trenger ikke alltid være glad og sprudlende.
Noen ganger må du takle situasjoner og sinnstemninger som ikke er positive, og vise andre dine mindre gode sider. Det er helt ok – det er en naturlig del av å være menneske! De gode nyhetene er at du ofte i disse øyeblikkene vil se hvem som aksepterer deg på ditt verste og hvem som ikke er verdt din kjærlighet.

8. Vær deg selv!
Å være den du er er alltid bedre enn å lyve for å imponere andre, Ikke forandre deg for at andre skal like deg. Kanskje du ikke lever opp til alles standard, men det er mange mennesker der ute som vil elske deg akkurat sånn du er. Mennesker vil dømme deg uansett, du kan like gjerne være deg selv når de gjør det.

9. Akkurat NÅ er en ny start!
Snakk om tingene du er takknemlig for, fremfor problemene dine. Det er en ny dag – en ny begynnelse. Fremtiden din er alt for flott til å kaste den bort på å gruble over problemer fra fortiden.

10. Det er OK å la noen ting gå
Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Det ender ofte i en form for balanse. Ikke forvent å få tilbake alt du gir, eller å få anerkjennelse for alt du gjør. Ikke forvent at du og ditt fantastiske talent skal bli oppdaget med en gang. La ting gå når du vet du burde. Det er ikke meningen at alt skal passe inn i ditt liv. Lukk døren, bytt plate, vask leiligheten og kvitt deg med støvet. Slutt å være den du var, så du kan bli den du er!

Denne listen er fin å gå tilbake til når du kjenner at alt ikke går på skinner. Det skal ikke alltid være sømløst! Minn deg selv på at du ikke er alene, og ikke minst at ting går over.

Jeg lar meg ofte inspirere av buddhismens positivitet og metode, det er svært oppløftende. Et av favorittsitatene mine fra Buddha er;
«It’s better to travel well, than to arrive»

Tenk litt på det :) Ha en flott dag!

Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!
Image

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!


Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Image

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

  • Hva har jeg å se frem til i dag?
  • Hva er perfekt i livet mitt i dag?
  • Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
  • Hva er det beste som kan skje i dag?
  • Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

 

Bli viljesterk!

Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det man vet er best?

«Livsnytere» blir de kalt, de som er impulsive – unner seg selv goder som sjokolade når de vil ha, vin hver dag, de som nyter og nyter og nyter. Ofte kan denne livsstilen assosieres med dårligere helse enn de som «nyter mindre» – i tillegg er det bevist at de er mindre lykkelig.

Med viljestyrke kan du oppnå mye. Å frastå fra fristelser er ikke det samme som å ikke nyte, eller ikke være lykkelige. Det er snakk om å sette seg mål, både små og store, som krever målrettet atferd, som igjen krever styrken til å gjennomføre. Jeg vil være en som gjennomførere målene jeg setter meg, og nyter fruktene av å ha fullført det – vil ikke du?

Det er opp til deg

THE POWER OF CHOICE

De viljesterke er lykkeligst!

Enten det er vektrelatert, helserelatert, fremgangs-relatert, karrièrerelatert – eller om du bare er skuffet over deg selv for å være viljesvak, og dermed gjøre ting du egentlig ikke ønsker eller kan stå inne for. Som å bli liggende på sofaen og spise potetgull selvom du hadde planlagt å trene, eller å fortsette og røyke selvom du ikke ønsker, eller å utsette slitsomme eller vanskelige oppgaver..

Viljestyrke handler om evne til å ta seg selv i nakken og faktisk gjennomføre mål man har satt seg, selvom man møter motstand.

Vi kjenner alle noen som er viljesterke! Og de er sykt irriterende. Og verdt å lære av. De får til alt de setter seg som mål, de trener aktivt, har god helse, gjør det bra i jobbsammenheng, er fornøyde med seg selv.. ja, listen ender ikke.

Det er utrolig hva viljestyrke kan gjøre – hvor sterk psyken kan være, og hva det kan bety, og hvor langt man kan nå.

Spør deg selv nå: Hva vil du? Hvem vil du være? 
Vil du tjene mer penger? Vil du gå ned 5 kg? Vil du legge om kostholdet? Vil du se mer av familien din? Vil du ha A på eksamen? Hva er drømmejobben? Vil du ha drømmejobben? Vil du bli sunn? Vil du ha mer energi? Vil du sove mer?

Sett deg et hovedmål, deretter delmål for å nå hovedmålet, og get to work! Det er ditt valg:)

Lag post-it lapper med målene dine på og hvordan du skal komme deg dit

Lag post-it lapper med målene dine på og hvordan du skal komme deg dit

HVORFOR GIDDE?

Alle disse tingene er egentlig ikke viktige i det store og det hele, eller? Disse tingene, gjennomføringen av mål man setter seg, å leve en sunt liv, har ikke bare med fysisk helse å gjøre. Det har å gjøre med hvor glad man er, hvor fornøyd man er med det man har gjort og med seg selv – dermed kan det påvirke selvfølelsen og det kan motivere. Alt i alt – det er ganske viktig, for både psykisk og fysisk helse.

Viljestyrke er avgjørende for å lykkes i livet. Det hjelper ikke å være smart, flink til noe eller være ambisiøs hvis du ikke bruker og utvikler evnene dine. Det krever viljestyrke og selvkontroll å nå et mål – det krever at du må forsake mange morsomme og behagelige ting på veien mot målet.

FRISTELSER

Aldri har vi hatt så lite viljestyrke som i dag, og aldri har vi trengt det mer. Overalt er det fristelser.

I tillegg skal alt tilfredsstilles med en gang. Vi er utålmodige, stresset, og begynner å bli vant til at ting skjer med en gang. Jeg vet selv at når nettet går trengt er faren stor for at jeg sprenger et blodkar. Dette utspiller seg i mange områder av livet. Vi kjeder oss fort, og forventer mye. Vi må rett og slett lære oss å stå i det – for at det skal bli komfortabelt/tilfredsstillende etterhvert.

GJØR NOE MED DET

Det handler om selvkontroll, impulsstyring, gjennomføringsevne, og det å mestre motgang. Professor i psykologi og viljesstyrkeforsker ved Florida State University, Roy Baumeister, mener viljesstyrke kan trenes som en muskel. For å nå et stort mål, må du ifølge Baumeister gjøre mindre øvelser – sette deg små mål. Har du fullført et lite mål, får du økt viljesstyrke og er bedre rustet til å klare de større målene.

Steg for steg:

  • Start med noe personlig: Kom deg ut av komfort sonen! Øv på utfordringer du ikke syns noe om – hater du å snakke foran en forsamling: gjør det!
  • Velg en mer langsiktig utfordring du må forberede deg på: delta på en ny sportsform, ta en vanskelig samtale, lær deg et nytt språk..
  • Øv på selvdisiplinen: Sett deg små daglige mål – og gjør de uansett hva!
  • Sett deg oppnåelige mål og vær konkret! Fremfor å si «jeg skal begynne å trene mer», si heller «hver tirsdag, torsdag og søndag skal jeg jogge 40 minutter med Anette».
  • Etabler vaner: Gjør det du har planlagt gjentatte ganger og følg planen – etterhvert blir det ikke noe spørsmål, men noe selvsagt: «På tirsdag er det trening».
  • Bruk viljestyrken med omhu: den blir faktisk sliten – for mange mål på en gang kan ende i skuffelse

Ikke undervurdere å etablere vaner: 90 prosent av det vi gjør daglig er vaner. Det er enkelt å gjøre fordi vi ikke behøver å tenke på det – det krever minimalt med kognisjon.

I dag

SEINFELD-METODEN (også en måte å trene viljestyrken)

Hva med de dårlige vanene?
Seinfeld-metoden er en måte å kvitte seg med de dårlige vanene. Vi kan kvitte oss med en vane på 30 dager – men det krever viljestyrke!

«Dont break the chain«. Som ung og lovende var Jerry Seinfeld nødt til å skrive litt hver dag for å få nok materiale. For hver dag han skrev satt han et kryss i kalenderen, og etterhvert ble dette en kjede han ikke ønsket å bryte. Den voksende kjeden av uavbrutte kryss motiverte han til å fortsette. Gjør det du og!

(1) Begynn med en daglig aktivitet du vil begynne med eller slutte med – trening, sosiale medier, alkohol, godteri – hva enn det måtte være. (2) Ha klart for deg hvorfor det er viktig å begynne/slutte med aktiviteten. (3) Lov deg selv en belønning etter X-antall dager med uavbrutte kryss i kalenderen. (4) Sett kalenderen et synlig sted slik at du ser den hver dag. (5) Avklar regler for når det er lov å ikke krysse/gjøre aktiviteten (ferie, sykdom, «kriser»). Sett igang! Du vil garantert bli motivert – og du vil vel ikke skuffe deg selv?

Sjekk ut: http://www.dontbreakthechain.com og www.joesgoals.com.

Fokuser på langtidseffekten av å bruke vilje og disiplin for å nå målene dine – er målene viktig nok for deg, er dette motivasjon i seg selv. Og du kommer til å bli så glad!

Lykke til!

Bli viljesterk, gjennomfør –  og føl deg bedre :)

Den vonde ventetiden

Jeg våknet opp en morgen med et smil om munnen, jeg hadde ikke smilt på lenge. Jeg oppdaget at jeg hadde sovet gjennom hele natten for første gang på ett år. Jeg lå på ryggen i senga og så i taket, og den første tanken som slo meg var; 

«Alt kommer til å ordne seg, det vil gå bra. Jeg er sikker på at det vil bli bra». 

Viktige holdepunkter i livet må man aldri gi slipp på.

Viktige holdepunkter i livet må man aldri gi slipp på. Dette er meg og søsteren min Linn.

I ethvert liv, hos ethvert menneske – de du kjenner godt, de du passerer på gaten, skuespillerne du glorifiserer, toppolitikerne du beundrer eller hater – venter på noe, eller har ventet.
Da jeg mistet moren min som 16-åring trodde jeg alt var over. Det tok meg ett år med dyp sorg, søvnløse netter, håpløshet og ingen livsglede før jeg våknet en morgen og oppdaget det som skulle hjelpe meg videre. Sorgen fortsatte, søvnløse netter kom og gikk – håpløsheten også. Men det var på en måte annerledes etter jeg våknet den morgenen etter ett år hadde gått…

Jeg måtte bare vente. Kunne det være så enkelt? Jeg oppdaget Ventetiden.

Tiden leger alle sår heter det, jeg tror ikke på det. Tiden leger ikke alle sår. Men den kan lege noen.
I psykologien bruker vi begrepet «sorgarbeid». Det innebærer at dette krever krefter og tar tid. Vi klarer ikke å omstille oss til en ny virkelighet over natten.

IDENTIFISER

Når noe har skjedd som gjør at du står fast i sorgen – om du har mistet noen for godt, om du er blitt separert, om det skjer et vendepunkt i livet som gjør at du blir skuffet over hva du har oppnådd, om du ikke klarer å fullføre et livsmål.. Alt fra dødsfall til mangel på håp. Identifiser problemet først og mestre det etterpå.

Grav inne i deg selv om du vil eller ikke – still deg selv spørsmålene; HVA har skjedd? HVA betyr det for meg? HVORDAN reagerer jeg nå? HVILKE konsekvenser får det for året som kommer? HVORDAN kan jeg leve med det?

Du trenger ikke ha svarene. Noen av spørsmålene er det allerede svar på – jeg vil ikke at du skal reagere annerledes, derfor formulerer jeg spørsmålet «Hvordan reagerer jeg?», ikke «Hvordan skal jeg reagere?». Se på hva som egentlig skjer, uten formening om hva som bør skje.

Jeg kan ta meg selv som eksempel (Dette er på det tidspunktet det har skjedd): Hva skjedde: Mamma døde. Hva betyr det for meg: Jeg er uten foreldre, livet vil forandre seg plutselig, og jeg har ingen kontroll over det. Hvordan reagerer jeg nå: Jeg er forvirret, sint, trist, apatisk, gråter og klarer ikke slutte. Hvilken konsekvenser får dette for det kommende år: Jeg vil fortsette å reagere som jeg gjør nå – uten å føle noe glede. Hvordan kan jeg leve med det? Vet ikke.

Det er OK å ha disse svarene. Du skal ikke vite hvordan du kan leve med det, du trenger ikke fokusere på det positive i «det kommende året» – ta det for det det er, men kjenn på følelsene og legg en årsplan, og forvent å ha et vondt år.

HA DET VONDT og ta litt og litt tak

Høres kanskje litt hardt ut. Jeg er av den formening at man til en viss grad skaper sitt eget liv, og kan gjøre små tiltak for å få et lykkeligere liv. Men om noe traumatisk har skjedd, forvent å ha det vondt. Det er lov, det er normalt og det vil passere. Det kan virke umulig å forestille seg at en skal slutte å sørge, derfor er det lov å ha denne forestillingen en stund. Jeg var som sagt i dyp, ufravikelig sorg i ett år i strekk.

Selv om tiden er på parti med den sørgende betyr det ikke det at tiden i seg selv kan løse problemene. Det kreves innsats. Gråt, vær sint, sov lange dager, snakk om det hvis du vil (anbefales selvsagt), et tips er å skrive ned alle følelser og utviklingen underveis. Det vil gå opp og ned som en berg-og dalbane. Selv gikk det så rutinert opp og ned at jeg visste at «neste uke er en vond uke, og det vil vare i to uker før det føles bedre igjen». Man blir godt kjent med seg selv og egne reaksjoner.

Bruk menneskene rundt deg! Jeg og lillesøster Linn gikk gjennom dette sammen, selvom vi mestret det som skjedde på ulike måter. Hold fast i det som fortsatt er der, som familie. Selvom jeg og Linn takler ting litt ulikt, har vi alltid hverandre. Linn og min 10 år yngre lillesøster Ida er de viktigste holdepunktene i mitt liv.

To rampete søstre som til tross for krangling, ulikhet og uenighet holder sammen uansett.

To rampete søstre som til tross for krangling, ulikhet og uenighet holder sammen uansett.

VENTETIDEN

Ventetiden er vond. Men om du har kjent på sorgen, forstått konsekvensene og underveis i denne tiden har følt, kjent, gitt deg selv tid og skrevet om det – vil det ofte løsne litt og litt, med tiden.

I mitt tilfelle fikk jeg en oppvåkning. Det skjer ikke alle. Men det er viktig å dele det, for det kan absolutt skje – hvis man bare venter, og tar så godt vare på seg selv man kan i denne ventetiden.

Selv om jeg snakker om et «sørgeår», innebærer ikke det at vi kan fastsette et år som den tid det er naturlig å sørge. Noen som må skyve egen reaksjoner til side i den første tiden, og kan for gi rom for disse når andre i familien eller den ytre situasjonen har roet seg.

Etter ventetide kan du stille deg de tre siste spørsmålene igjen; i. HVORDAN reagerer jeg nå? ii. HVILKE konsekvenser får det for året som kommer? iii. HVORDAN kan jeg leve med det?
i. Etter et år reagerte jeg med lettelse over viten om at livet går videre, jeg gråt fortsatt og savnet mamma hver dag, men klumpen i magen var borte. ii. Året som kommer nå (etter et år med ventetid) vil være lettere enn året som har vært, jeg vil ha håp og jobbe mot å få det bedre og bedre selvom det vil være vonde tider. iii. Jeg kan leve med det gjennom å gjøre ting som gjør meg glad, forsøke å tenke tilbake på mamma og både smile og gråte, gjennom viten om at etterhvert, så vil det gå bra.

Det er håp, det er alltid håp. Men om du føler du sitter fast i sorgen alt for lenge, oppsøk hjelp. Jeg skrev om sorgens effekt tidligere: Les innlegget her.

Relaterte innlegg:

Sorgens effekt – ta det på alvor!

«Hvis du var en tåre i mitt øye, ville jeg aldri gråte i frykt for å miste deg»
– mamma

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Mennesker er sårbare, til tross for at vi har en velutviklet hjerne som i utgangspunktet er satt sammen på en måte som skal beskytte oss.

Hvis noe er skremmende – reagerer senteret i hjernen for overlevelse, og sender ut en rekke hormoner som gjør oss bedre rustet for å takle en slik situasjon. Vi har alle opplevd økt puls, mer årvåkenhet og anspenthet i forbindelse med frykt. Dette er kroppens reaksjon på hormonene som blir utskilt i binyrene og hjernen.

Vi lærer etterhvert som erfaringene vokser, hva som bør unngås. I takt med evolusjonen har hjernen tilpasset seg våre behov, svakheter og frykter – overlevelsesinstinktet tilpasses i en viss grad livet vi lever.

Det gjør så ufattelig vondt å miste noen du aldri trodde du skulle miste, og å glemme noen som har gitt deg så mye å huske.

Jeg skrev om å takle kjærlighetssorg i forrige innlegg – generell sorg er ikke veldig ulikt. Årsaken til at jeg skriver om sorg nå, er fordi det nettopp har gått opp for meg hvor mye sorg og savn jeg faktisk føler, og har vært gjennom tidligere, og hvor vondt det er – og dermed, hvor utrolig mange som må ha det sånn.

Det er én ting som aldri har endret seg, og som overlevelsesinstinktet i liten grad klarer å hjelpe oss med; sorg og savn. I tillegg fører disse to til enorme påkjenninger på kroppen, som for noen aldri går over.

På samme måte som vi alle opplever negative følelser av å være redde, usikre, urolige, stresset, frustrert eller håpløse – opplever alle sorg.
Sorg er gjerne en kombinasjon av disse følelsene, og er ofte tillagt enda en faktor; savn.

NORMAL FØLELSE, UNORMALT VONDT

Sorg er en normal psykologisk reaksjon på å miste en person som har stått en følelsesmessig nær. Selvom det er normalt, skal man ikke ta for lett på sorgens effekt på en person. Effekten går hardt ut på både det fysiske og psykiske.

Symptomene på sorg er en følelse av tomhet, fortvilelse, uro, tyngdefølelse – ofte føles det som livet har mistet noe av sin mening – om ikke alt. Appetitten er ofte nedsatt og søvnen er ofte dårlig. Funksjonsevnen er rett og slett nedsatt.

For å understreke alvorligheten av sorg; det har blitt foreslått en egen sorgdiagnose – hvor kriteriene er at om sorgen ikke går over eller minker i intensitet utover en periode på 6 måneder kan diagnosen settes. Det ble ikke en egen diagnose, takk og lov. Sorg er naturlig, og det er individuelt hvor intenst og hvor lang tid det tar.

Noen sider ved sorgen kan vare livet ut.

Savn henger sammen med en følelse av ensomhet. Du har et behov for å være tilknyttet noe eller noen, og mangelen på dette eller denne gjør at du føler deg ensom. Du føler deg tom, og lengter etter noen som ser deg, kjenner deg og et sted du hører hjemme. Ensomhet, som henger tett sammen med savn, er en svært smertefull tilstand.

SORGPROSESS

Den enkeltes sorgprosess vil være like forskjellig som det vi mennesker er. For de fleste vil sorgen gradvis endre intensitet og innhold, slik at de vil bli i stand til å gå videre i livet, mens noen vil oppleve det vi kaller komplisert sorg, eller forlenget sorg-forstyrrelse.

Kjernesymptomet ved forlenget sorg-forstyrrelse er separasjonsubehag. Dette manifesteres i form av blant annet intens og vedvarende lengsel og følelsesmessig smerte. Sorg, spesielt etter dødsfall, kan rett og slett føre til at man blir syk.

Sorg i seg selv er ikke en sykdom – men en reaksjon. Dersom man sitter fast, og dette får konsekvenser for funksjon i hverdagen over lang tid – er det snakk om at det har blitt utviklet en «sykdom».

Ikke vær redd for å kjenne på følelsene selvom de er vonde – du er ikke alene i dette. Gråt, skrik, løp, spis – men ikke glem å bruke de rundt deg.

Råd til deg som har det vondt:

  • Aksepter reaksjonene dine – konfronter tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som har skjedd.
  • Ha noen å snakke med – del tanker, inntrykk og følelser med andre.
  • Forsøk å opprettholde vanlige rutiner. Men vær klar over at konsentrasjonen ikke vil være på topp, og tillat deg å ta ting i egen takt.
  • Om du hadde brukket en arm, ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til å gro. De indre sårene du er påført trenger også tid til å gro, så sørg for at du gir deg tid til å sørge, og ikke forsøker å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet.
  • Det kan være godt å få faglig hjelp gjennom samtaler med personer med god kjennskap til sorgreaksjoner dersom du føler dette er noe du ikke kommer deg gjennom på egen hånd.

NÅR MÅ DU REAGERE?

Dersom det har gått uker uten en følelsesmessig reaksjon – uten at du gråter eller får symptomene nevnt over, er det greit å snakke med noen. Om det gjelder dødsfall, samlivsbrudd eller en traumatisk opplevelse, er det meninger du skal føle, og det er meningen det skal gjøre vondt en stund. For noen kan sjokket være så sterkt at følelsene har blitt skjøvet bort – da trenger du hjelp av andre for å få kontakt med følelsene igjen.

Det samme gjelder om du overhode ikke opplever noen lysere dager. Her kan sorgen ha låst seg fast, og du trenger litt hjelp til å komme videre. Noen mennesker blir beskrevet som «avstumpet» eller følelsemessig distanserte, da kan det være snakk om noe de har opplevd som har satt så sterke spor at de rett og slett ikke kom seg videre.

Det er aldri for sent å komme videre! Det er ikke noe i veien med personene – men med sorgprosessen.

Å savne noen, og ikke kunne se dem er den mest smertefulle følelsen som finnes – det er lov å være trist, det er lov å lukke seg inne og føle at verden raser- men ikke bli der.

Det er alltid vondt når noen som står deg nær blir borte fra deg. Men det vil bli bedre, bare husk å ta sorgen på alvor!

(Kilde: Helsenorge.no)

Lytt til hjernen din – kjærlighetssorg

«Når kjærligheten dør, fødes som oftest forstanden»
– Jack Jackson

Jeg er trist. Jeg har hjertesorg, og det er skikkelig vondt. En stor ting å innrømme i dagens samfunn. Med Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier som kun blir brukt til å bevise det motsatte. Nå er sannheten ute! Jeg er ikke glad, ikke sosial, ikke pen uten sminke.

Jeg har en grunn til å ikke føle meg lykkelig nå. Jeg har selvsagt også mange årsaker til å være glad. Noen ganger kommer de i bakgrunnen, noen ganger er det lov. Mine årsaker til glede er mange; familie, venner, flotte personer rundt meg, utdannelse og en fantastisk jobb. Jeg har gode grunner. Men nå har jeg mistet en signifikant person. Han er ikke borte, men han er ikke lenger en del av livet mitt, hverdagen min. Jeg er lei meg, og det skulle bare mangle.
Hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg lagt meg under dyna med en boks vin på nattbordet, kastet telefonen og blitt der. Men jeg vet altså bedre.

Det er veldig vondt å miste noen man er glad i, uansett. Men målet er å komme tilbake som sterkere, smartere og lykkeligere? Det ér mulig selvom det føles umulig, det tar bare tid og riktige investeringer. Om noen har blitt borte gjennom dødsfall eller brudd (ja, reaksjonene på disse kan sammenlignes), vil man ofte ta med seg arrene resten av livet. Det er et tegn på at vedkommende har vært viktig for deg.

Hva hjelper mot et knust hjerte? Hadde jeg hatt en mirakelkur hadde jeg vært rik. Jeg har ingen kur, men jeg har råd. Råd som om du vil eller ikke, fungerer. Råd som har med hjernen å gjøre. Uansett hvor vondt du har det, kan man ikke krangle med anatomi og vitenskap.

Hjernen er årsaken til at hjertet gjør vondt.

Du blir bedt om å følge hjertet- det bør hete «følg hjernen». Klarer du det vil du få det bedre.

KJÆRLGHETSSORGENS 3 FASER

Fase 1: Sjokkfasen. De fleste opplever fysiske og følelsemessige symptomer som vondt i kroppen, søvnproblemer, noen gråter mye, andre er sinte og noen føler at de er i en boble der de ikke klarer å kjenne på en eneste følelse. De føler seg på siden av livet.

Fase 2: Rehabiliteringsfasen. Det gjør ikke så vondt hele tiden, du begynner å gjøre ting for å hjelpe deg selv og får større kontroll over tanker og følelser. I denne fasen klarer du å gjøre ting som fører til at du sover bedre eller klarer å spise mer enn før.

Fase 3: Nyorienteringsfase. Nå tillater vi oss selv å begynne å planlegge. Man kan tenke at man må selge huset, eller begynne å gå ut igjen. Nå blir planene mer konkrete og en setter dem også ut i livet.

Det blir bedre, men man må jobbe med seg selv, sine egne tanker og følelser for at sårene skal leges. Det er som å trene opp kroppen igjen etter for eksempel et beinbrudd.

– Ofte vil den første sorgen være iblandet en del avhengighet. Du blir redd når du blir alene, fordi du har gjort deg avhengig av partneren følelsesmessig, økonomisk og sosialt, sier psykolog Grethe Nordhelle.

Det er to grøfter man kan ramle ned i etter et brudd. Noen løper unna sorgen ved å gå raskt inn i et nytt forhold, jobbe mye og være veldig aktive. Andre parkerer sorgen, dyrker den og er bitre i årevis.

Det er lov å ramle i grøfta littegrann. De fleste gjør det. Viktigere er det at du bearbeider sorgen.

Nå skal jeg fortelle hva som skjer i hjernen når du har det vondt i hjertet. Om det er kjærlighetssorg, om noen nære har gått bort, om du savner noen- hjernen har svaret.

I HJERNEN

Slik ser hjernen din ut når du er forelsket

Når du blir forelsket

Det florerer av lykke-hormoner når du blir forelsket. Hjernen jobber på overtid, og du er avslappet, uredd og glad.

*Dopamin, *oxytocin, østrogen og testosteron, blant andre, slår inn og denne kretsen av belønning deaktiverer angst og fryktsenteret i hjernen (mer spesifikt i amygdala: reptilhjernen for kamp, overlevelse, angst og angrep). Disse hormonene demper også hjernens kontrollsenter – bekymring og kritisk tenkning forsvinner nesten. Det er altså ikke overlevelsesmessig positivt å være forelsket, men i vårt samfunn er det helt ok. Ikke minst føles det fantastisk.

«Når du er forelsket så øker nivået av hormonene dopamin og oxytocin, noe som får deg til å føle deg lykkelig og fornøyd», sier Lucy Brown, professor i nevrobiologi ved Albert Einstein College of Medicine i New York.

Hormon-kaos

Når du mister partneren din, reduseres nivået av disse gode hormonene i hjernen, og gjør deg sårbar ovenfor en rekke andre stresshormoner.

For mye av stresshormonet *kortisol fører til at kroppen sender for store mengder blod til musklene, i tro på at du skal trene – eller «flight-or-fight response» som vi har vært inne på før.

Når du da ikke er fysisk aktiv, ender du opp med hodepine, stiv nakke og smerter i brystet.

Stresshormonene fører også til at immunsystemet ikke fungerer optimalt, som gjør deg mer mottakelig for bakterier og virus. Det er ikke uvanlig å bli syk i denne perioden. Dette har jeg skrevet om tidligere i forbindelse med sykdom etter et endt prosjekt, eksamen o.l. Det er det samme som skjer her.

Noen blir hardere rammet enn andre, med utgangspunkt i hvordan kroppen normalt reagerer på stress. Noen får symptomer som en narkoman, mens andre merker plagene i mindre grad.

Når dette skjer- dra på trening! Du vil selvsagt ikke merke at det skjer når det skjer, du vil føle meg deprimert og ha mest lyst til å ligge stille og føle på hvor det er mest vondt. Men det er nettopp da du må opp av sengen, og gråte deg ned til treningssenteret eller ut i skogen. Bruk kroppen når den ber om det, du vil garantert føle deg bedre.

Om det bare er for noen timer. Ikke bare hjelper det direkte å trene, det har også en effekt å skrive. Les mer om det i et tidligere innlegg: Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!


Hvorfor trene?

For det første bidrar trening til at kroppen øker produksjonen av *endorfiner – biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å spise, sove og drikke. Du blir gladere, og kroppen fungerer bedre.

Primærbehovene kommer tilbake! Siste samlivsbrudd jeg opplevde raste jeg ned 10 kg, og ble seende ut som en 12 år gammel gutt. Jeg både sov, spiste og beveget meg lite. Jeg merket ikke at det skjedde engang. Da fikk jeg det ikke bedre før jeg tok joggeskoene fatt!

Hvis du i tillegg trener med en venn, kan omgangen føre til økte nivåer av oxytocin- et av hormoner som gir deg følelse av velvære, ro og tilhørighet.

Det siste man skal gjøre er å lukke seg inne på et rom, alene.

SMERTE

Både fysisk smerte og følelsene av kjærlighetssorg eller å bli avvist utløser smerte. Dette har vi alle opplevd, men det som er spennende er at det skjer i det samme senteret i hjernen. Ved å analysere hjerneaktiviteten under kjærlighetssorg fant forskere ut at både direkte påført smerte og sorg utløste den samme nevrologiske responsen.

– Når personene tenkte på følelsene sine under samlivsbruddet, ble de deler av hjernen som er involvert i smertefølelsen aktivert, forteller assisterende professor ved Universitetet i Michigan, Ethan Kross.

De delene av hjernen som ble aktive når folk kjente fysisk smerte på kroppen ble også utløst når de tenkte på følelsene sine da de ble avvist.

Så om du har vondt i ordets rette forstand, har du helt rett. Du opplever det samme som om noen hadde brent deg på armen- smerte.

FØLELSENES FUNKSJON

Alle følelser antas å ha en funksjon. Frykten for å oppleve sorg, skal hindre oss i å gjøre ting som fører til at vi mister noen vi er glad i. Sjalusi skal hjelpe oss å holde på en partner.

– Det er biopsykologiske prosesser, hormonelle prosesser og hjerneprosesser som gjør oss følelsesmessig avhengige av den andre. Derfor opplever man denne sorgen ved et brudd, sier psykolog Kennair til nhi.

Ved kjærlighetssorg må du frigjøre deg fra den tilknytningen du har etablert til partneren din.

Du er menneskelig

Med kjærlighetssorgen kommuniserer du at partneren betydde mye for deg, og at du var forpliktet. Forpliktelse er et positivt karaktertrekk, og nedstemthet utløser ofte en viss sympati fra andre. Du signaliserer at du var en forpliktet partner. Kjærlighetssorg er godt for noe. Det frigjør oss fra båndet til eks-partneren, slik at vi etterhvert klarer å gå videre i livet. Det vitner også om at du faktisk har følt noe. Har vi ikke kjærlighetssorg etter et brudd, så har vi enten ikke følt så sterkt for partneren, eller så har du ikke så mye følelser, sier Kennair.


*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*Oxytocin: Et hormon som gir deg ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere. Oxytocin demper stresshormonet kortisol. Det kan gjøre at du føler abstinenser når du og partner må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær. Naturlig frigjøres oxytocin ved berøring (kjærtegn) som strykning, klemming, beføling osv. Dette gjelder for alle pattedyr. Oxytocin har langvarige virkninger, og først etter 1-3 uker etter inntak – reduseres virkningen merkbart. Også med gode venner skapes oxytocin, men mindre enn ved ditekte berøring.

*Kortisol: Binyrebarkhormonet (produseres i binyrene) kortisol er en viktig del av kroppens stressrespons. Ved kortvarig stress (”sunt stress”) øker binyrenes produksjon av hormonet. Dette er en sunn og normal respons fra kroppen som er ment å gjøre deg klar til ”kamp”. Det betyr at kroppen settes i beredskap slik at den kan håndtere situasjonen. Når kroppen ikke får tid til å normalisere seg, og stressnivået konstant går i stigning, forskyves hormonbalansen. Dette oppleves som usunt stress og har en rekke negative effekter, både fysisk og psykisk.

*Endorfiner: Endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen og hypothalamus. Det er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og kunstig gjennom akupunktur. De ligner opiatene i det at de kan gi smertedemping (analgesi) og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner utløses i små doser ved inntak av sjokolade og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredstilling. Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter at de er laget.

Det er absolutt mulig å få det bedre selvom det ikke føles sånn i begynnelsen. Sett pris på tiden du har delt med personen du nå har mistet, tilgi vedkommende dersom det har skjedd vonde ting, og ikke minst- lytt til hjernen din!

Vit at dette er en svært objektiv holdning fra min side, aller helst vil jeg rømme. Men det hjelper ikke for noe som helst.

Les relaterte artikler:

Er du trygg på deg selv?

Å ha det bra henger sammen med å være trygg på seg selv. Dårlig selvfølelse henger sammen med dårlig selvbilde, og dårlig selvbilde handler om å ikke være trygg på seg selv. Det starter med selvfølelsen.

Å være trygg på seg selv innebærer også balanse. Det er ikke noe som føles bedre enn harmoni.

Selvfølelse er det vi føler om oss selv, selvbildet er det vi tenker om oss selv, selvtillit er opplevelsen av å mestre.

Det snakkes stadig om selvfølelsen. Du føler du ikke er attraktiv nok, kjekk nok, tynn nok, pen nok – mye av selvfølelsen måles feilaktig ut fra utseendet. Kanskje du føler du ikke er suksessfull nok, eller lykkelig nok, eller er et godt nok familiemedlem?

Det er uendelig med faktorer som påvirker hvordan vi har det med oss selv – hvor godt vi tar vare på oss selv, rett og slett hvor mye vi føler vi er verdt.

Hvor mye vi er verdt kan man selvsagt ikke måle, faktorene som er med på å påvirke selvfølelsen har hvertfall ingenting å gjøre med vår verdi som person – men det har noe å si for hvordan vi ser oss selv, og dermed hvorvidt vi har det bra eller ikke.

Først og fremst; selvfølelsen er skjør hos de aller fleste – mange har et dårlig forhold til seg selv, og en konflikt i forhold til den man ønsker å være og den man er. De føler seg utilstrekkelige.

UTRYGGHET

En person med dårlig selvbilde og lav selvfølelse har et utrygt forhold til seg selv. Ofte involverer dette utseende. En er ofte veldig opptatt av- og misfornøyd med kroppen sin, overdrevent oppmerksom på hvordan en ser ut. Men manglende interesse for det ytre kan også bety dårlig selvfølelse. Neglisjering av utseende og klær kan bety at man ikke syns man er verd noe. En viss omtanke for utseende er bare et sunnhetstegn og tegn på selvbevvisthet.

Dårlig selvfølelse kan slå seg ut i at man føler seg mislykket i jobben og suksess. Her er menn overrepresentert og vi ser ofte at mange satser lite på familie for å lykkes i jobben, dermed glir familien bort og man sitter igjen med svært lite når alt kommer til alt.

Mange knytter selvfølelsen til ytre ting – da er det lett å føle seg underlegen noen, dette kan da slå hardt ned på vedkommende.

BEKREFTELSER

Psykiater Atle Roness (forfatter av boken «DEG OG DITT LIV – om å ta vare på seg selv») sier at vi deler mennesker inn i to grupper hva angår selvfølelse- de som er innenfrastyrte, og de som er utenfrastyrte.

Utenfrastyrte mennesker har ofte dårlig selvfølelse, de ser seg selv i takt med hva andre tror eller sier om dem. De strever for å bli akseptert. Typisk er også feiltolkning- det positive som skjer tilskrives tilfeldigheter, mens det negative tilskrives dem selv. Innenfrastyrte mennesker er de med god selvfølelse, de er ikke så opptatt av bekreftelser, gjør det de selv mener er rett uavhengig av andre.

STYRK DEG SELV – men hvordan?

Ved å styrke selvfølelsen din kan du få et bedre forhold til jobb, samliv, andre mennesker og ikke minst deg selv. Ikke glem at for å ha et genuint godt forhold til andre, må du ha et godt forhold til deg selv. Som mange har sagt før meg- før du kan elske noen andre må du elske deg selv.

1. Å vite at man behersker noe – mestringsfølelse, er med på å gi en bedre selvfølelse. Det kan være å få en ny hobby du liker og mestrer, å gjøre noe for andre, det kan være å starte en utdannelse eller i en ny jobb hvor du viser for deg selv (og andre) at du behersker noe. Rett og slett å få til noe.

2. Å utsette seg for relasjoner. Ved å omgås med andre, bli kjent med andre – gi komplimenter og ærlighet, for dermed å få det samme tilbake kan øke selvfølelsen. Man får bekreftelser og anerkjennelser- og det trenger alle. Å si noe annet er å lyve.

3. Å gå i terapi. For noen er dette veien mot et bedre syn på seg selv.

Noen umiddelbare tips som kan hjelpe deg til å føle deg litt bedre:

  • Lag en rutine på å bekrefte deg selv
  • Ikke sammenligne deg med andre
  • Tillat deg å drømme
  • Tilgi deg selv og dine handlinger
  • Vær takknemlig for det du har
  • Ikke vær sammen med mennesker som ikke er bra for deg
  • Ta ansvar for å se deg selv som del av en større sammenheng

Med alderen blir det tyngre å bedre selvfølelsen. Man må rett og slett trene for å holde selvfølelsen god. Janteloven setter ofte kjepper i hjulene for selvfølelsen, ofte smaker «god selvfølelse» bittert – og hinter nesten til stort ego eller arroganse. Men det er absolutt ikke tilfelle. Dette er noe Norge har funnet på. Har du god selvfølelse er du ikke arrogant, men trygg på deg selv. Jeg syns man skal skryte av seg selv når man har mestret noe, og se seg i speilet hver dag og smile etterfulgt av en tanke om hvor bra person en er. Det viktigste i livet er å ha det bra.

Si til deg selv hver dag: «Jeg er en verdifull person». For det er du! Uansett hvordan du vrir og vender på det.

(Kilder: Sinnetshelse.no og Senter for kognitiv praksis)