Dødelig kjærlighetssorg

The loneliest moment in someone´s life is when they are watching their whole world fall apart, and all they can do is stare blankly.
– F. Scott Fitzgerald
but-still-you-broke-my-heart

 

Hjertesorg har vært, og er, en av de sterkeste drivkreftene til musikk, poesi og kunst. Som Fitzgeralds mange kjente sitater om sorg, John Keats Ode to a Nightingale og tusenvis av kjærlighetslåter. Alle som har levd noen år har kjent det. Smerten. Nå viser det seg at denne smerten kan være det vi alle har følt men ikke trodd – dødelig.

Broken heart syndrome. Takotsubo. Dødelig hjertesorg. Jeg visste det!

Legene syntes det lød som en spøk når de hørte om det, men synet på det dramatiske syndromet har endret seg. Takotsubo er blitt akseptert som en tilstand.

Symptomene på Broken heart syndrome er så like symptomene på hjerteinfarkt at erfarne leger sliter med å skille de to. Forskjellen er at det ikke er noen blokkeringer i hjertets arterier ved BHS. Men før man sjekker for blokkeringer antas det at pasienten lider av hjerteinfarkt. Symptomene er smerter i brystet og pusteproblemer.

Traumer

PJ-AT514A_HEART_NS_20100208194949

Broken heart syndrome er en hjertelidelse som er et resultat av svært stressende situasjoner, som når man mister en man elsker. Brå og traumatiske opplevelser som sorg og stress kan føre til at hjertets pumpefunksjon forstyrres.

Forskning.no gir oss et eksempel;
En 46 år gammel kvinne uten noen tidligere sykdomshistorie legges inn på Universitetssykehuset i Nord-Norge med akutte brystsmerter. Hun er tungpusten og kvalm, har høyt blodtrykk og rask puls. EKG og blodprøver viser sannsynlig hjerteinfarkt og diagnosen stilles deretter. Men røntgenkontrast og ultralyd av hjertet viser noe annet. For venstre hjertekammer, hjertets største pumpestasjon, har svulmet opp og inntatt en krukkelignende form.

Japanerne kalte syndromet Takotsubo nettopp på grunn av den krukkelignende formen. Lidelsen var først omtalt i et japansk tidsskrift i 1990, men har antakeligvis vært der så lenge mennesker har eksistert.

Det viste seg at den 46 år gamle kvinnen nylig hadde blitt forlatt av mannen for en annen kvinne. Sjokket og sorgen ble så stor at hun ble rammet av Takotsubo. Dette er ordene til hjerteforsker og professor Maja-Lisa Løchen ved UiT.

Det som skjer er at stresshormoner bombarderer hjertet og påvirker det til å ikke pumpe, og det kan ende med alvorlig hjertesvikt. Det forekommer en midlertidig endring i hjertets pumpefunksjon. Det pasientene har til felles er at de nylig har gått gjennom perioder med sorg, sjokk eller kraftig stress – ofte forbundet med kjærlighetssorg.

Det er dødelig, men heldigvis sjeldent. De som kommer gjennom det blir tilsynelatende friske igjen etter bare en uke.

Kvinner mest utsatt

Det rammer nesten bare kvinner. Hele 95 prosent av tilfellene er kvinner. Hvorfor kvinner er så overrepresentert vet vi ikke. Det er naturlig å anta at kjønnshormoner har en betydning for utvikling av Takotsubo, men dette er bare spekulasjoner.

Sett gjennom mitt biologisk psykologiske blikk trekkes jeg mot å tenke at dette kan ha med kvinners utskillelse av hormoner som Oxytocin og liknende tilknytningsprosesser å gjøre.  Det er relativt store forskjeller på menns og kvinners biologiske responser og kroppslige reaksjoner, ikke minst hva angår stress og egen bevisstgjøring omrking stressets påvirkning.

Her kan du høre på en knippe kjærlighetslåter, legg merke til hvor mange knuste hjerter som ligger bak sangtekstene.
spotify:user:anncantin:playlist:6dY89civt2KLd3r70alPjW

Reklamer

Dette må du vite om søvn

I love sleep. My life has the tendency to fall apart when I’m awake, you know?
– Ernest Hemingway

word-recall-is-much-slower_8-signs-of-sleep-deprivation

Røyking, alkohol, kosthold og mosjon er faktorer som har avgjørende betydning for helsa, de færreste forstår at søvn er minst like viktig.

Det er sammenheng mellom dårlig søvn og hjertesykdommer, fedme, diabetes og redusert hjernefunksjon. Søvnmangel påvirker immunforsvaret og hvordan vi reagerer på skader og stress.

Det er en grunn til at vi bruker nesten en tredjedel av livet vårt på søvn. Søvnmønster og mengde søvn vi trenger varierer fra person til person, men mest med alderen. De fleste voksne mennesker trenger 7-8 timer søvn hver natt, mens noen klarer seg med 6 timer, må andre ha 9.

Hvor lenge og dypt vi sover er avhengig av søvnbehov, døgnrytme, og vaner og atferd rundt søvn. Hvor mange timer du sover har ikke så mye med søvnunderskudd å gjøre, men med døgnrytmen din. Altså, om du sovner midt på natten vil du ikke nødvendigvis sove mye lenger om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Men søvnens dybde vil være påvirket av antall timer søvn. Du trenger noen timer for å få utbytte av dyp søvn. Ved søvnunderskudd øker mengden dyp søvn, som anses som den viktigste delen av søvnen for å føle seg uthvilt.

Søvnstadier og døgnrytme

Søvnen deles inn i fem stadier; 1-4 og REM. Grunnlaget for denne inndelingen er målinger av hjernens aktivitet ved hjelp av elektroder når vi sover. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

Stadie 1: Innsovningsfasen. Døsighet, hjernebølgene er nær våken tilstand, musklene slappes av og man mister gradvis bevissthet, utgjør omkring 5 % av søvnen.
Stadie 2: Lett søvn, man mister helt bevisstheten og musklene er nesten helt avslappet, hver fase varer i 15-25 minutter, utgjør halvparten av søvnen.
Stadie 3 og 4: Dyp søvn, man reagerer ikke på ting rundt seg og er vanskelige å vekke, viktig for å føle seg uthvilt, utgjør en firedel av søvnen.
REM: Rapid Eye Movements, også kalt paradoksal søvn. Hjernen er like aktiv som i våken tilstand, men kroppens evne til å bevege seg er sterkt begrenset, kun øynene beveger seg hurtig fra side til side. Utgjør en femtedel av søvnen.

Den dype søvnen (stadiene 3 og 4) dominerer den første delen av natten. REM-søvnen kommer cirka hvert 90. minutt, og lengden av hver episode øker utover natten. Den siste delen av natten består stort sett av stadium 2 og REM-søvn.

Både redusert sensorisk input og redusert aktivitet i hjernestammens aktiveringssystem bidrar til innsovning. Motsatt vil sterk sensorisk eller annen stimulering føre til vekking. Vekketerskelen vil avhenge av søvnstadium og er høyere i stadiene 3 og 4 enn i stadium 2 og REM-søvn.

De fleste og de lengste drømmene finnes i REM-søvn, men drømmer finnes også i andre søvnstadier. De du husker er gjerne i REM. Hypoteser om søvn, spesielt REM-søvn, som viktig for hukommelse er omdiskutert.

Døgnrytmen stilles normalt hver morgen til en 24 timers rytme ved det tidspunktet man står opp. Tiden stilles etter lys, aktivitet og sosiale faktorer. Døgnrytmen reguleres i fremre del av hypothalamus i hjernen. Hormonet melatonin produseres i epifysen (en kjertel midt i hjernen) i mørket, og synkroniserer de biologiske rytmene slik at de tilpasses lys og mørke. Melatoninproduksjonen hemmes av lys. Dermed er det naturlig at vi sover nå det er mørkt, og er våkne når det er lyst.

feeling_the_effects_of_sleep_deprivation_inside-r665cea703a0e4749ac5e5e824804b118_w2q_8byvr_512

Søvnforstyrrelser

Den viktigste pekepinn på om du får nok søvn er hvorvidt du føler deg trøtt i løpet av dagen.

De fleste vet selv hvor mye søvn de trenger for å fungere godt. Men forventninger til egen søvnmengde kan være urealistiske og medvirkende til opplevd søvnforstyrrelse (subjektiv insomni). Men noen har faktisk søvnforstyrrelser, og det bør tas på alvor.

Søvnvansker kan være forårsaket av en kombinasjon av fysiologiske og psykologiske funksjonsendringer og kan være et spørsmål om livsstil mer enn patologi.

Det finnes hele 90 ulike søvnforstyrrelser, men de vanligste er:

Insomni
Insomni er en sykdom som karakteriseres av vanskeligheter med innsovning og/eller vanskeligheter med å holde søvnen ved like. Dette skal være så alvorlig at det nedsetter fuknsjonsevnen på dagtid.

Akutt insomni forekommer i forbindelse med stress eller livskriser. Depresjon og angst kan også være årsaker. Søvnproblemene går vanligvis over når belastningen er over.

Søvn-apne
Sterk snorking og vanskelighet med å puste under søvn er hovedsymptomene ved søvn-apne. Det kan forekomme pauser i åndedrettet på opp til ett minutt. Apne-episodene og snorkingen fører til hyppige, kortvarige oppvåkninger. Flertallet av søvnapne-pasienter er overvektige menn.

Som konsekvens av slik søvnighet opptrer konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, emosjonell irritabilitet, automatiske handlinger i halvsøvne og til dels betydelige psykososiale problemer.

Forsinket søvnfase symdrom
Kjennetegnes av vedvarende manglende evne til å sovne til vanlig sengetid. Når vedkommende sovner har søvnen normal varighet.  Pasienten er, uavhengig om de har stått om tidlig eller lagt seg tidlig, sjelden i stand til å sovne før kl.02-03. Når de så er tvunget til å stå opp tidlig pga skole eller jobb, fører dette til søvnmangel.

Pasientene er ekstremt søvnig og ukonsentrert i formiddagstimene, mens de er våkne og opplagte om kvelden og natten. Så lenge pasienten får mulighet til å sove etter eget sovemønster, er eneste symptom våkenhet og søvn til sosialt uaksepterte tider. Tilstanden er livsvarig, og debuterer før 23-årsalderen.

Narkolepsi
En person med narkolepsi føler sterk, ukontrollerbar søvnighet på dagtid. Selvom vedkommende sover og føler seg kvikk etterpå, vil søvnigheten komme tilbake etter et par timer. Narkolepsi er en selvstendig søvnsykdom forårsaket av at immunsystemet har gått til angrep og ødelagt søvnregulerende nerveceller i den nederste delen av mellomhjernen.

Søvngjengeri
Omfatter å gå i søvne. Dette er en av de mest gåtefulle søvnlidelsene. Alder er den viktigste faktor her. Det er vanlig at barn går i søvne – 15-20% av alle barn er rapportert, dette er ufarlig om de ikke er til fare for seg selv eller andre. Alle over 14 år som fortsatt går i søvne bør oppsøke lege. Om en begynner å gå i søvne for første gang i voksen alder, kan dette være tegn på en mer alvorlig lidelse. De fleste voksne med søvngjengeri har personlighetsforstyrrelser.

Pasientene bør sove i et trygt miljø; soverom i første etasje, ingen møbler/gjenstander som kan forvolde skade. Ofte beveger pasienten seg retning av vinduet da dette er lysest. Derfor er det smart å ha en svak lyskilde i andre siden av soverommet.

Natteterror
Natteterror er karakterisert av delvis oppvåkning fra dyp søvn, med skrekkslagent skrik, ledsaget av økt hjerte- og respirasjonsfrekvens og svetting. Episodene opptrer fortrinnsvis i første tredel av søvnperioden. Pasienten setter seg vanligvis opp i sengen, ofte med usammenhengende tale. Episodene er preget av sterk angst, og varer gjerne i flere minutter. Ved vekking er vedkommende forvirret og desorientert. Natteterror er svært uvanlig, med forekomst på omkring tre prosent under tenåringsalder, og en prosent i voksen alder.

Konsekvensene av søvnmangel i ukedagene kan ikke kompenseres for i helgene – du kan ikke «ta igjen søvn». Det er svært viktig med nok søvn, men ikke mer enn nok. Eksperten krangler litt, noen mener vi har kronisk søvnmangel i Norge, andre mener vi sover for mye. Du bør kjenne på om du føler deg uthvilt eller ikke.

Tips

Hvis du sliter med å sove kan du forsøke disse tingene:

  • Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
  • Unngå å sove på dagtid
  • Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter kl. 17. Alkohol forstyrrer også søvnen
  • Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
  • Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid rett før leggetid
  • Unngå bruk av pc og mobil på senga
  • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet
  • Unngå å se på klokka hvis du våkner i løpet av natta
  • Stå opp og gjør noe annet om du ikke får sove (gå en rolig tur, les en bok, rydd og liknende, unngå pc og tv). Legg deg når du blir trøtt igjen.
  • Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
  • Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger
  • Legg mobilen i et annet rom!

Kilder: psykologtidsskriftet.no, sinnetshelse.no

Styggen på ryggen?

«Er det rart jeg er redd, styggen på ryggen er han jeg prater med mest»
– OnklP

images

Jeg er en av de mange innenfor psykologifeltet som beundrer OnklP for hans beskrivelse av angst. Ordet «angst» er enda litt tabu – «Styggen på ryggen» beskriver det perfekt, og er kanskje lettere å forholde seg til. La oss snakke om deg og meg og styggen på ryggen.

HVA ER ANGST?

Angst er en naturlig reaksjon, og i utgangspunktet et sunn respons på noe som kan være farlig. Det er en del av overlevelsesinstinktet vårt. Det er et varselsignal som verner oss mot farer. Angsten varsler også om følelser vi dytter bort, eller ikke vet vi har.

Det er når angsten overtar kontrollen og reaksjonen ikke lenger er hensiktsmessig at den blir et problem.
Når vi opplever frykt uten at det er fare på ferde.

Angst kan oppleves svært forskjellig – alt fra engstelse til panisk katastrofefølelse. Hjertebank, kaldsvette, skjelving, svimmelhet, pustevansker, hetetokter, spiseproblemer og muskelspenninger er kjente symptomer. Men vi reagerer ganske personlig på angst – noen får mageproblemer, andre sover ikke.

Vi opplever angst i ulike situasjoner – men i selve situasjonene beskriver vi ofte de samme indre følelsene; maktesløshet, følelsen av å ikke strekke til, udugelighet eller følelsen av å ikke bli sett.

TYPER ANGST

Det er mange typer angst. Kort om noen av de:
Generalisert angslidelse i psykologien kjennetegnes av bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder. Det er en indre uro og en frykt som på sett og vis ikke har noe ansikt. Vi konstruerer skrekkscenarioer vi kan bekymre oss for slik at frykten på sett og vis får et forståelig ansikt.

Fobisk angst er en type assosiert angst. Man blir redd for situasjoner som ligner den opprinnelige situasjonen som utløste angstreaksjonene. For eksempel angst for å være inne / ute / alene / ha folk bak deg / folkemengder / imtimitet / seksuelt samvær.

Angstanfall eller panikkanfall er en avgrenset episode med intens frykt eller ubehag; hjertebank, følelse av å ikke få puste, skjelving, frykt for å dø, besvimelse, forandring i opplevelsen av en situasjon/person o.l.

Sosial fobi er en vedvarende og markert angst for sosiale situasjoner eller situasjoner som innebærer prestasjon. I dette ligger en frykt for å bli vurdert av andre, redd for å ikke være bra nok.

Angst for angst gjør at man unngår situasjoner hvor man er redd for at angst skal inntre. Vi tror ikke vi klarer å mestre en situasjon, og vi lærer det heller ikke fordi vi unngår alle situasjoner som vi tror leder til angst. Denne atferden bygger opp under det vi er redd for; at livet er farlig. Kan lede til generalisert angst.

Separasjonsangst angår hovedsaklig barn, men man kan ta det med seg i voksen alder. Det innebærer frykt for å være alene, og blir redd for at noen skal forlate en. Dette kommer oftest i forbindelse med traume eller tap. Små barn reagerer med å måtte være nær sin sikkerhetsbase, ofte mor, og får panikk om mor ikke er til stede.

ANGSTENS PARADOKS

Å ha angst kan være direkte vondt, derfor er vi opptatt av å holde den på avstand. Dermed kjempes det ofte mot angsten i frykt for å få den.

Vi utvikler angst for angsten selv. Vi kjemper mot oss selv, for den er en del av oss er den ikke?

OnklP gjorde noe svært interessant, og noe jeg liker svært godt – han satt ord på lidelsen. Styggen på ryggen blir omtalt som en person. Vi gir angsten en egen rolle, og han er ikke velkommen. Men han er jævlig irriterende der han sitter og trekker oss ned.

Det vi egentlig gjør når vi setter ord på denne onde fyren som ødelegger for oss, er å distansere oss. Vi sier at angsten ikke er hele meg – men noe vi kan fjerne, gjør vi ikke?

IKKE BEKJEMP FØLELSENE – MEN DISTANSER DEG?
Ulike metoder for å kvitte seg med angst.

Jeg tror det er fint å distansere seg fra dette vi kaller angst, og på den måten skille mellom en selv og han dusten vi ikke trenger. Dette kan være en måte å kvitte seg med angsten på.

Gi angsten et navn, og finn ut hva som kjennetegner han.

Kanskje angsten til OnklP, Styggen på ryggen, representerer usikkerhet, frykt for mennesker, frykt for å ikke klare å komme seg gjennom hverdagen og dårlig selvbilde – at man ikke verdt noe. Det går an å skrive ned dette i en kolonne – og i kolonnen ved siden av skrive ned det motsatte. For eksempel ved siden av «usikkerhet» kan man skrive «selvsikker». Ved «ikke verdt noe» kan det stå «verdifull» osv. Og deretter finne metoder for å komme fra «usikker» til «selvsikker». Dette trenger de fleste hjelp av en terapeut for å få til – så ikke stress om det virker tungt eller umulig å klare det på egen hånd. Bare vit at det er mulig.

Samtidig er det viktig å ikke bekjempe følelsene sine i midten av dette. Når vi bruker masse krefter på å ikke få angst, utvikler vi angst for angsten som nevnt over. Dette vil vi unngå. Ved å distansere oss og gi lidelsen et navn, kan vi muligens lettere utvikle angst for han styggen på ryggen. Han blir kanskje noe som føles sterkere enn oss. Da tar vi i bruk andre metoder – som kan være svært ubehagelig, men som fungerer for mange.

Anxiety

Sett ord på følelsene! Du har hørt det før og tenker kanskje at jeg kan dra til helvete når jeg sier det. Men gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner. I mangel på et språk som kan formidle dine psykologiske problemer, viser dette seg ofte i kropplige og psykiske symptomer. Se etter de følelsene som virker truende, se innover. Det handler om å håndtere vårt indre liv med innsikt, aksept og selvforståelse.

Det er her psykologen kommer inn i bildet. For det er ikke alltid lett å sette ord på det som skjer med en selv, og dermed ikke lett å løse selv. Men spør deg selv neste gang angsten slår ut; Hvorfor reagerer jeg så kraftig i denne situasjonen? Skriv ned noen stikkord om hva du er redd for. Det i seg selv vil minke rekasjonen din. Sett ord på følelsene, og finn deretter ut når de kommer og hvordan de utspiller deg. Allerede nå har du et overtak.

Du har selv nøkkelen til å bli bedre. En psykolog kan bare hjelpe deg med å ta i bruk verktøyene du allerede besitter.

DU ER IKKE ALENE

Jeg er «hun blide som alltid er sosial og full av energi». Det stemmer veldig ofte. I tillegg jobber jeg med mentaltrening og er snart psykolog.

Men tro meg, jeg har mine mørke sider som alle andre. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har våknet om morgenen, stått opp, snudd på vei til badet, dratt for gardinene, låst døren, krøpet opp i sengen, slått av telefonen og gjort pusteøvelser i håp om å få sove igjen.

Når jeg hadde kjærlighessorg i fjor fikk jeg helt panikk, eller angst som vi kaller det. Jeg hadde dette bildet som bakgrunnsbilde på mobilen, macen og iPaden slik at jeg hadde det lett tilgjengelig:

1386154274

 

Jeg måtte se på det flere ganger om dagen for å huske å puste. Takk til hun som skrev dette – det fungerte faktisk å bare lese når dagene var tunge. Og nå ser jeg tilbake på den tiden og smiler.

Husk at det er evnen til å føle som skiller det menneskelige fra det umenneskelige – noen mennsker føler veldig mye, og er på den måten kanskje mer utsatt for angst. Det betyr ikke at du er unormal. Jeg tenker at det er lov å tekke for gardinene en gang iblant. Vi er så eksponert i dagens samfunn, og selvom vi velger dette selv tror jeg motreaksjonen til måten vi lever på er litt angst. Jeg tror vi har litt angst alle mann. Men om styggen på ryggen er en sterk jævel som hindrer deg i å ha det bra, da må du gjøre noe med det så fort som mulig. Det er uten tvil mulig å fjerne han for godt :)

Vi snakker om angst på ulike måter. Du kan lære mer her: Angstringen.noHelsenorge.no .

Vi snakkes :)

Hvorfor blir du syk når du har fri?

Endelig kom den etterlengtede ferien, eller du er nettopp ferdig med eksamen etter et slitsomt semester.. To dager inn i ferien kjenner du det – vondt i halsen, hodepine, trøtt, verker i kroppen. Hvorfor skjer dette så ofte? Hvorfor i alle dager blir man syk når man har fri? Da slapper man jo av. Det er nettopp det – du slapper av, oftest etter en periode med stress. Da slår det ut. Men hvorfor?

UTSETTE SYKDOM?

Selv opplever jeg dette gang på gang – etter en lang periode med stress, når jeg får mulighet til å hvile litt – blir jeg syk. Det slår ikke feil. Når eksamen er over – etter et langt og slitsomt semester, og jeg endelig kan slappe av og ha litt fri før neste semester – ja, da tilbringer jeg flere av fridagene i sengen.

Syk i sengen

Det virker nesten som om kroppen utsetter sykdommen til man er ferdig med det man skal. Etter det store prosjektet er i boks – blir man syk. Hvorfor blir man ikke syk underveis? Altså, det er klart dette også hender – man kan jo bli smittet av virus og lignende når som helst, og bli syk på upassende tidspunkt – men dette skjer ikke i nærheten så ofte som etter en endt periode med stress.

Utsettes sykdommen? Nei. Professor Jan Pravsgaard Christensen, forsker på immunsystemet og kroppens reaksjon på sykdom – forteller til forskning.no at utsetting av sykdom er umulig – når en sykdom vil infisere kroppen vår gjør den det.

For å forklare fenomenet må en se nærmere på immunforsvaret.

(NORMAL MENGDE) STRESS GJØR IMMUNFORSVARET STERKERE

99 prosent av de infeksjonene eller bakteriene kroppen kommer i kontakt med vil du ikke en gang merke – det medfødte immunforsvaret tar seg av de. Når dette forsvaret blir overbelastet slår det andre immunsystemet inn, det vi har opparbeidet oss. Dette bruker lenger tid på å komme igang, og det er ofte da vi kjenner sykdomstegnene.

Når vi er stresset begynner det medfødte immunsystemet å jobbe mer effektivt. Når vi er stresset produserer kroppen stresshormoner som adrenalin, disse hormonene påvirker immunforsvaret, og kan i små mengder holde systemet gående. Kroppen forstår at vi er i en truende situasjon som må håndteres. Les mer om stressets effekt på kroppen og immunsystemet i et tidligere innlegg her. Det medfødte systemet kan jobbe mer effektiv når vi er stresset – det er altså mindre risiko for å bli syk mens vi er stresset. Langvarig stress har derimot en negativ effekt.

Stress og sykdom

Det er en dårlig idè å stresse for å holde seg frisk, men moderate mengder stress kan holde sykdommen nede. Sykdompartiklene er der, men de blir holdt igjen. I samme øyeblikk som vi slapper av, slipper vi sykdommen til.

MER SÅRBARE

Vi er i tillegg mer tilbøyelige for å bli smittet av sykdommer etter en endt stressperiode. Ikke bare er sykdommen blitt holdt nede på grunn av stresset, stresset har også en negativ effekt på immunsystemet som først viser seg etter stresset er over. Immunsystemet blir altså svekket av stress over tid.

Psyken har også en rolle – ofte kan man benekte at man er syk, eller overse symptomer når man er i en stresset situasjon. Når situasjonen er over – eksamen er sendt inn, prosjektet på jobben er gjennomført, kjenner man mer på tegnene på sykdom. Man har tid til å føle på at man er syk.

Immunsystemet holdes ofte gående av stresset – når stresshormonene trekkes tilbake og den «truende» situasjonen er håndtert eller over, tillater vi kroppen å kjenne på konsekvensene av stresset, og vi blir syke. Du kan ikke stresse «hele tiden» for å unngå og bli ferie-syk, da vil du oppleve det vi kaller å treffe veggen til slutt. Det er naturlig å bli syk etter kroppen er utsatt for stress (eller det kroppen tolker som trusler).

Det store budskapet her er å ikke stresse (veldig lett å si). Hvert fall prøve å ikke stresse – da vil immunsystemet holde seg i balanse, og du vil i tillegg føle deg generelt gladere:)

Er du deprimert? Sikker på det?

Du kan være deprimert uten å vite det – men du kan også være frisk uten å vite det. Det er et viktig skille, og du må finne ut av det for å kunne ta tak i det.

621px-Undressing_while_in_bed

En kan føle et sterkt behov for å sove dagen lang eller bare bli i sengen hvis man er deprimert. Foto: Kennedy Garrett, Wikimedia Commons

Veldig mange jeg snakker med sier de er «litt deprimert om dagen». Jeg tror mange ikke helt vet hva det vil si å være deprimert. Det jeg tror er at de tror de er deprimert. Samtidig tror jeg også at noen tror de er bare slitne hele tiden, men som egentlig er deprimert. Depresjon har blitt en folkesykdom – men kun i vestlige land. Det er litt for lett å bli deprimert. Risikoen for en gang å utvikle en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet er anslått til ca. 40 % for kvinner og vel 20 % for menn. Da snakker vi om den typen som er forbigående.

Depresjon er en sykdom som ligger under stemningslidelser. Stemningslidelser omfatter unipolar depresjon (her: omfattende depresjon og dystymisk depresjon), bipolar 1 forstyrrelse, bipolar 2 forstyrrelse og mania.

Jeg skal nå ta for meg den ene typen: unipolar depresjon, eller bare depresjon på folkemunne.

KJENNETEGN OG SYMPTOMER

Først og fremst, en depresjon vil ta over hele personen; følelsene, kroppslige funksjoner, atferd og tanker. Det skjer en nedvurdering av verden, og en nedvurdering av seg selv.

Følelsene. Et hovedkjennetegn på depresjon er et deprimert humør  ute av proporsjoner til enhver sak – altså, det er ikke en spesifikk årsak til at du har et såkalt «deprimert humør» – du bare har det. Et gjennomgående symptom er mangel på interesse i alt i livet  – anhedoni.

Anhedoni er at du ikke er kapabel til å føle glede av ting du vanligvis får glede av, ofte en følelse av tomhet.

Du mister lysten til å gjøre noe som helst – sosial omgang frister ikke, du får ikke glede av en god film, trening, sex, hobbyer – alt mister mening. Det skjer en endring i appetitt, søvnmønster og aktivitetsnivå. Noen mister appetitten, mens andre spiser hele tiden – noen sover hele dagen, andre opplever dårlig søvn (typisk her er å våkne midt på natten uten å få sove igjen).

Atferden. Atferdsmessig og fysisk blir mennesker med depresjon «slowed down» – en tilstand som kalles «psykomotorisk hemning»; de går tregere, gestikulerer saktere, snakker saktere og lavere, og reagerer tregere.

Man føler mangel på energi, og kronisk utmattethet. En minoritet av deprimerte opplever det motsatte – de føler seg fysisk oppspilt, kan ikke sitte stille, beveger seg hele tiden og fikler med noe konstant.

Tankene. Tankene til mennesker med depresjon er fylt med emner som verdiløshet, skyld, håpløshet og til og med selvmord. De har problemer med å konsentrere seg og ta avgjørelser.

En som er deprimert kan gråte ofte og mye, uten å vite hvorfor.

En som er deprimert kan gråte ofte og mye, uten å vite hvorfor.

TO VIKTIGE SKILLER

Det skilles mellom to kategorier av depresjon: «omfattende depresjon» og «dystymisk depresjon».

Kriterier for «omfattende depresjon»: (1)Deprimert humør, (2)tydelig fraværende interesse/glede i alle aktiviteter, (3)signifikant vekttap/endring i appetitt, (4)insomnia eller hypersomnia (sover ikke/sover for mye), (5)psykomotorisk hemning, (6)utmattethet, (7)følelser av verdiløshet eller skyld, (8)dårlig konsentrasjon, (9)tilbakevennende tanker om død og selvmord.

  • Diagnosen «omfattende depresjon» krever at personen opplever et deprimert humør og mangel på interesse i vanlige aktiviteter pluss minst 4 andre symptomer (fra listen over) – alt dette kronisk i minst 2 uker. Kravet er alstå 2 uker – men lidelsen kan være tilbakevennende, dermed kan noen oppleve å være sterkt deprimerte store deler av livet. Symptomene må være alvorlige nok til å forstyrre personens mulighet til å fungere i hverdagen.
  • Diagnosen «dystymisk depresjon» er mindre alvorlig enn den andre typen – men mer kronisk. En person med denne typen depresjon må oppleve deprimert humør pluss 2 av disse symptomene: (1)dårlig appetitt eller overspising, (2)insomnia eller hypersomnia, (3)utmattethet, (4)lav selvfølelse, (5)dårlig konsentrasjon eller ubesluttsomhet, (6)følelser av håpløshet. Denne typen er en kronisk humørforstyrrelse som varer i minst 2 år. Symptomene er ikke like alvorlige som hos den første typen – men langt mer kronisk. Det kan føles som om man går rundt i en tåke.

TIL SLUTT

Depresjoner kompliseres ofte av forsøk på selvmedikasjon, alkohol- og stoffbruk. Ubehandlet depresjon gir økt risiko for dødsfall ved sykdom, og den mest alvorlige komplikasjonen er selvmord.

Årsakene til depresjon kan være mange – så mange at jeg må lage en egen artikkel om det. Årsaken varierer fra biologisk (hjernen), bivirkninger av medisiner eller som ledd i psykiske lidelser.

Hvis du er trist, er du ikke deprimert. Hvis du er stressa, er du ikke deprimert. Depresjon er en tilstand som setter seg langt dypere enn vanlige følelser. Man sier gjerne, «Ann Cathrin gikk inn i en dyp depresjon etter hun mistet moren sin» – vel, det føltes sånn for meg, og det så slik ut for andre. Jeg sov ikke, jeg spiste dårlig, jeg gråt hele tiden, ingen aktiviteter fristet og det varte lenge. Det jeg gikk gjennom var sorg. En helt naturlig prosess med mange bivirkninger.

Ikke misforstå naturlige reaksjoner som depresjon. Det er nettopp unaturlige reaksjoner som kjennetegner depresjon. Du vet ofte ikke hvorfor du føler som du gjør.

Ta tak i det i dag hvis du kjenner deg igjen i dette – det er mange gode løsninger, men det krever handling :)