Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!
Image

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!


Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Image

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

  • Hva har jeg å se frem til i dag?
  • Hva er perfekt i livet mitt i dag?
  • Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
  • Hva er det beste som kan skje i dag?
  • Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

 

Reklamer

Sorgens effekt – ta det på alvor!

«Hvis du var en tåre i mitt øye, ville jeg aldri gråte i frykt for å miste deg»
– mamma

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Å savne noen du ikke får tilbake må være det vondeste en kan oppleve.

Mennesker er sårbare, til tross for at vi har en velutviklet hjerne som i utgangspunktet er satt sammen på en måte som skal beskytte oss.

Hvis noe er skremmende – reagerer senteret i hjernen for overlevelse, og sender ut en rekke hormoner som gjør oss bedre rustet for å takle en slik situasjon. Vi har alle opplevd økt puls, mer årvåkenhet og anspenthet i forbindelse med frykt. Dette er kroppens reaksjon på hormonene som blir utskilt i binyrene og hjernen.

Vi lærer etterhvert som erfaringene vokser, hva som bør unngås. I takt med evolusjonen har hjernen tilpasset seg våre behov, svakheter og frykter – overlevelsesinstinktet tilpasses i en viss grad livet vi lever.

Det gjør så ufattelig vondt å miste noen du aldri trodde du skulle miste, og å glemme noen som har gitt deg så mye å huske.

Jeg skrev om å takle kjærlighetssorg i forrige innlegg – generell sorg er ikke veldig ulikt. Årsaken til at jeg skriver om sorg nå, er fordi det nettopp har gått opp for meg hvor mye sorg og savn jeg faktisk føler, og har vært gjennom tidligere, og hvor vondt det er – og dermed, hvor utrolig mange som må ha det sånn.

Det er én ting som aldri har endret seg, og som overlevelsesinstinktet i liten grad klarer å hjelpe oss med; sorg og savn. I tillegg fører disse to til enorme påkjenninger på kroppen, som for noen aldri går over.

På samme måte som vi alle opplever negative følelser av å være redde, usikre, urolige, stresset, frustrert eller håpløse – opplever alle sorg.
Sorg er gjerne en kombinasjon av disse følelsene, og er ofte tillagt enda en faktor; savn.

NORMAL FØLELSE, UNORMALT VONDT

Sorg er en normal psykologisk reaksjon på å miste en person som har stått en følelsesmessig nær. Selvom det er normalt, skal man ikke ta for lett på sorgens effekt på en person. Effekten går hardt ut på både det fysiske og psykiske.

Symptomene på sorg er en følelse av tomhet, fortvilelse, uro, tyngdefølelse – ofte føles det som livet har mistet noe av sin mening – om ikke alt. Appetitten er ofte nedsatt og søvnen er ofte dårlig. Funksjonsevnen er rett og slett nedsatt.

For å understreke alvorligheten av sorg; det har blitt foreslått en egen sorgdiagnose – hvor kriteriene er at om sorgen ikke går over eller minker i intensitet utover en periode på 6 måneder kan diagnosen settes. Det ble ikke en egen diagnose, takk og lov. Sorg er naturlig, og det er individuelt hvor intenst og hvor lang tid det tar.

Noen sider ved sorgen kan vare livet ut.

Savn henger sammen med en følelse av ensomhet. Du har et behov for å være tilknyttet noe eller noen, og mangelen på dette eller denne gjør at du føler deg ensom. Du føler deg tom, og lengter etter noen som ser deg, kjenner deg og et sted du hører hjemme. Ensomhet, som henger tett sammen med savn, er en svært smertefull tilstand.

SORGPROSESS

Den enkeltes sorgprosess vil være like forskjellig som det vi mennesker er. For de fleste vil sorgen gradvis endre intensitet og innhold, slik at de vil bli i stand til å gå videre i livet, mens noen vil oppleve det vi kaller komplisert sorg, eller forlenget sorg-forstyrrelse.

Kjernesymptomet ved forlenget sorg-forstyrrelse er separasjonsubehag. Dette manifesteres i form av blant annet intens og vedvarende lengsel og følelsesmessig smerte. Sorg, spesielt etter dødsfall, kan rett og slett føre til at man blir syk.

Sorg i seg selv er ikke en sykdom – men en reaksjon. Dersom man sitter fast, og dette får konsekvenser for funksjon i hverdagen over lang tid – er det snakk om at det har blitt utviklet en «sykdom».

Ikke vær redd for å kjenne på følelsene selvom de er vonde – du er ikke alene i dette. Gråt, skrik, løp, spis – men ikke glem å bruke de rundt deg.

Råd til deg som har det vondt:

  • Aksepter reaksjonene dine – konfronter tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som har skjedd.
  • Ha noen å snakke med – del tanker, inntrykk og følelser med andre.
  • Forsøk å opprettholde vanlige rutiner. Men vær klar over at konsentrasjonen ikke vil være på topp, og tillat deg å ta ting i egen takt.
  • Om du hadde brukket en arm, ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til å gro. De indre sårene du er påført trenger også tid til å gro, så sørg for at du gir deg tid til å sørge, og ikke forsøker å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet.
  • Det kan være godt å få faglig hjelp gjennom samtaler med personer med god kjennskap til sorgreaksjoner dersom du føler dette er noe du ikke kommer deg gjennom på egen hånd.

NÅR MÅ DU REAGERE?

Dersom det har gått uker uten en følelsesmessig reaksjon – uten at du gråter eller får symptomene nevnt over, er det greit å snakke med noen. Om det gjelder dødsfall, samlivsbrudd eller en traumatisk opplevelse, er det meninger du skal føle, og det er meningen det skal gjøre vondt en stund. For noen kan sjokket være så sterkt at følelsene har blitt skjøvet bort – da trenger du hjelp av andre for å få kontakt med følelsene igjen.

Det samme gjelder om du overhode ikke opplever noen lysere dager. Her kan sorgen ha låst seg fast, og du trenger litt hjelp til å komme videre. Noen mennesker blir beskrevet som «avstumpet» eller følelsemessig distanserte, da kan det være snakk om noe de har opplevd som har satt så sterke spor at de rett og slett ikke kom seg videre.

Det er aldri for sent å komme videre! Det er ikke noe i veien med personene – men med sorgprosessen.

Å savne noen, og ikke kunne se dem er den mest smertefulle følelsen som finnes – det er lov å være trist, det er lov å lukke seg inne og føle at verden raser- men ikke bli der.

Det er alltid vondt når noen som står deg nær blir borte fra deg. Men det vil bli bedre, bare husk å ta sorgen på alvor!

(Kilde: Helsenorge.no)

Blir du fort forbanna?

Er du rastløs, utålmodig, holder et høyt tempo, utadvent, sterk konkurransementalitet og er typen som aldri gir deg?

Kanskje blir du også lett sint og får en høylydt stemme?

Vel, legger du sammen disse egenskapene har du det vi kaller en «type A-personlighet».

Personlighet er et samlebegrep for typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode.

stress

LIVSSTIL

Friedman og Rosenman forsøkte å identifisere hvorvidt et visst atferdsmønster og en viss livsstil kunne kobles til hjerteinfarkt – og konkluderte med at mennesker med såkalt «type A-personlighet» var mest utsatt. Mennesker med denne type personlighet avbryter ofte andre når de snakker, de er generelt skeptiske til andre, de er sosiale og utadvente – men er kjent for typisk fiendtlighet. De har en følelse av stadig mangel på tid, og forsømmer ofte egen fritid og familie. Det er en klar link mellom CHD, hertesykdommer, og type A personlighet.

Høy fiendtlighet betyr lav toleranse for andre mennesker, lite ønske om å forstå andre mennesker, dårligere temperament og uttrykker ofte aggresjon (PS, undertrykket aggresjon er en større belastning for kroppen enn uttrykket – så begynn å bokse!)

Typiske type A-mennesker er sånne som oss – travle, arbeidende vestlige mennesker. Vi beveger oss som roboter på vei til jobb, alle ser like ut og vi irriterer oss over mennesker som går sakte, og dytter forsiktig (noen ganger ikke så forsiktig) bort de som er i veien. Vi stresser over å være best, raskest, mest effektive og rett og slett flinkest. Type A.

Denne livsstilen er relatert til høyt kolesterolinnhold i blodet, hurtig blod-koagulering og kraftig utskillelse av stresshormoner i urinen. Typiske type A mennesker er hissige av natur, og dette gjør de dårlig rustet hva angår stresshåndtering. De viser større og lenger varende endringer i blodtrykk når de blir sinte. Stressets påvirkning på kroppen og konsekvenser kan du lese om her.

ULIKE TYPER

På gladsiden er det blitt gjort et forsøk på å skille mellom typer A-personlighet. Alle er ikke like drøye.

Type A1: Dette er den diskutert over. Kjennetegnet av mye energi, «alertness», høy selvtillit, høytsnakkende, fortsnakkende, avkuttede setninger, utålmodighet, fiendtlig, avbrytende, hyppig bruk av ordet «aldri» og ordet «absolutt».

Type A2: Likner type A1, men ikke like ekstrem. Kan bli fort sinte, men er generelt mindre fiendtlige.

Type B: Mer avslappet, ingen avbrytelser, roligere mennesker som ikke lar seg irritere på samme måte (disse misunner jeg).

Det er den første typen som kobles til hjerte-og karsykdommer.

FIENDTLIGE MENN

Type A-personlighet er mer utbredt hos menn enn kvinner, mer utbredt i lavere sosioøkonomisk status, og går i familier. Studier viser også at det er mer vanlig hos mennesker med strenge foreldre hvor det var mye konflikt, i motsetning til mer avslappet foreldre med mye hengivenhet. Det relateres til følelser av usikkerhet og negative følelser om andre.

Fiendtligheten som følger av denne type personlighet er linket til usunn atferd som røyking, høyt alkoholinntak og dårlig diett.

Så pass på å ikke bli slukt av hverdagen – stopp opp en gang i blant :) Selv om en personlighet er ens egenskaper – er det ikke gitt at type A mennesker får negative konsekvenser hvis de er klar over det og begynner å jobbe med holdningen sin i dag.

God helg!

12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv

 “Nobody can go back and start a new beginning, but anyone can start today and make a new ending.”

– Maria Robinson

Slutt å bekymre deg, og ikke hold fast i fortiden. En undersøkelse av gamle mennesker på dødsleiet viste at det de angret mest på i livet var at de hadde bekymret seg så masse. Ta tak i det i dag! Foto: Natalia Rivera, WC

Vi gjør så mange dumme ting som ødelegger for vår egen lykke. Det er menneskelige feil – men du må slutte med det! Når du slutter å jage etter de gale tingene, gir du de riktige tingene en sjanse til å ta deg igjen.

1. Slutt å tilbringe tid med feil mennesker – livet er for kort til å tilbringe med mennesker som suger energi og glede ut av deg. Hvis noen vil ha deg i livet, gir de deg en plass – ikke kjemp for plassen! Ta vare på de som står ved din side når du er på ditt verste – ikke når du er på ditt beste.

Tilbring tid med mennesker du er glad i, og som er glad i deg. Dette er min lillesøster Linn til venstre og meg.

2. Slutt å rømme fra problemene dine– Se deg i speilet, og ta tak i problemene! Det vil ikke være lett. Men vi har de alle sammen, og vi er ikke kapable til å kunne løse alle, ingen er perfekte – men vi må se de femfor å rømme fra de, og vi må tilpasse oss. Dèt er vi kapable til.

3. Ikke putt dine egne behov i bakerste hylle – Elsk andre, hjelp andre, men ikke glem deg selv! Elsk deg selv og hjelp deg selv – gjør noe som betyr noe for DEG.

4. Ikke hold fast i fortiden– Du kan ikke starte det neste kapittelet i livet ditt hvis du ikke slutter å lese det forrige! Legg fortid bak deg – det er mulig og det er lov. Alle har vi gjort feil i fortiden – men du er ikke dine feil, så gå videre og forme heller din fremtid.

5. Slutt å være redd for å gjøre feil – Å gjøre noe, og ikke få det til er hundre ganger bedre enn å ikke gjøre noenting. Enhver suksess har mange feil bak seg – så hvert feilsteg leder mot suksess.

6. Slutt å tenke at du ikke er klar – Ingen føler seg 100% klar når en utfordring kommer. De store mulighetene er ofte utenfor komfortsonen – du vil ikke være komfortabel i begynnelsen uansett. Så gå for det!

7. Slutt å klage og syntes synd på deg selv – Livets utfordringer er der for en grunn – for å endre veien du går på i en retning som er bedre. Det kan være tøft og vonde ting skjer. Men reflekter over hendelser som har skjedd og som du har kommet deg gjennom. Til syvende og sist har de tatt deg til et bedre sted- så smil! La andre og deg selv se at du er sterkere i dag enn du var i går. (PS – du kan lure hjernen til å tro at du er lykkeligere enn hva du føler deg ved å smile).

8. Slutt å bære nag – Ikke lev livet med hat i hjertet ditt – du ender opp med å skade deg selv mer enn de du hater. Tilgi de du trenger å tilgi – tilgi deg selv, gi slipp og få fred. Å tilgi er ikke å si at det som skjedde er OK – det er å la ting gå og å ikke dvele. Du vil bli 10 kilo lettere. Hev hodet og ikke la deg trekke ned.

Nyt de små tingene. Se på naturen rundt deg, ta av deg skoene og sett fra deg sekken en gang iblant.

9. Slutt å overse gleden i de små øyeblikkene– Nyt de små tingene – for en dag vi du se tilbake og oppdage at de faktisk var store ting! Den største og beste delen av ditt liv vil være de små, navnløse øyeblikkene du tilbringer med noen du er glad i – hver dag.

10. Slutt å late som ting er bra når de ikke er det – Det er greit å ikke ha det perfekt hele tiden. Noen ganger faller livet bittelitt sammen – så gråt det ut og svar «nei» når noen spør om alt er bra. Desto fortere du kjenner på følelsene dine, jo fortere kommer smilet tilbake.

11. Slutt å bekymre deg så mye – Bekymring vil ikke ta bort morgendagens byrder – det vil ta bort gleden du føler i dag! Når du stresser og bekymrer deg gjør du det alltid unødvendig, still deg selv spørsmålene: Hjelper det på situasjonen hvis jeg bekymrer meg? Vil dette bety noe om et par år? – Hvis ikke, er det ikke verdt å bekymre seg over. Stress har en direkte negativ effekt på vår følelse av lykke og generell helse. Stopp opp og pust.

og sist men absolutt ikke minst..

12. Slutt å være utakknemlig – Uansett om du føler deg bra eller dårlig –  våkne opp hver morgen og vær takknemlig for livet ditt! Et sted der ute er det noen som kjemper for sitt. Ta vare på det og sett pris på det. Hver kveld når du legger deg, prøv å takke for fem ting du har å glede deg over i livet ditt – du vil våkne opp lykkeligere.

(Kilde: Marcandangel.com)