10 gode grunner til å komme deg på trening!

Take care of your body. It’s the only place you have to live.
– Jim Rohn

one-workout-away-from-a-good-mood

 

Jeg tror mange har glemt hvorfor vi egentlig trener. Mange forbinder det med utseende, og har i tillegg dette som eneste årsak til at de er i aktivitet. At det er godt for helsen er bare en bonus.

Om du tenker sånn, må du omprioritere litt.

Det er en grunn til at treningssentrene dobler salg av medlemskap i januar og mai. Om utseende er eneste drivkraft for å trene, kommer det ofte til kort. Noen er så opptatt av hvordan de ser ut at det holder som motivasjon – men det gjelder svært få.

Uansett hvor tynne, sterke, faste eller store vi ønsker å bli på utsiden – er sjelden dette grunn nok til at vi gidder å trene rutinert. Det har du sikkert erfart, selvom det nærmer seg bikinisesong er det mye deiligere å sitte i solen med en øl enn å svette i en for liten treningstights. Selvom du oppriktig tror at du blir lykkeligere av å bli tynnere eller se mer trent ut, er ikke dette nok for å få deg i aktivitet. Dette syns du kanskje er litt rart, men når du tenker deg om – kanskje ikke? Du vet innerst inne at det ikke er så avgjørende for livet ditt.

Nå skal jeg gi deg litt ordentlig motivasjon! Gode årsaker til å trene som ikke er forbundet med utseende, men med faktorer som faktisk har noe å si for livskvaliteten (og lengden på livet ditt).

1. Trening øker søvnkvaliteten: Og søvn er viktig for forbrenning, hva du velger å spise, og ikke minst for hukommelsessenteret i hjernen – som igjen har en stor påvirkning på konsentrasjon og prestasjon.

2. Trening kan bekjempe depresjon: Fysisk aktivtitet aktiverer nevrotransmittere i hjernen. Er man deprimert, eller føler seg nede, kan trening gjenopprette balansen. Serotonin og norepinephrine som spiller en viktig rolle i depresjon, blir mer balansert når man trener. Det skilles også ut endorfiner – som gir oss en følelse av glede og ro.

3. Trening forebygger diabetes: Når du trener bruker musklene glukose (blodsukker) som energi, som senker blodsukkernivået ditt. Trening forbedrer også insulinfølsomheten.

4. Trening styrker hjerte-og karsystemet: Regelmessig trening styrker hjerte og lunger, blodstrømmen går mer effektivt som gir bedre oksygen-og næringstransport til cellene i kroppen. Det farlige kolesterolet LDL reduseres, mens det gode, HDL, øker.

5. Trening tar ikke tid: Du trenger ikke å trene en hel time, en intensiv halvtime er supert! Til og med 20 min har store helsefordeler.

6. Trening forebygger kreft: Spesielt tykktarmskreft, brystkreft, prostatakreft og lungekreft forebygges. Forskning viser sammenheng mellom utvikling av disse kreftformene og inaktivitet.

7. Trening reduserer stress: Når vi trener skilles det ut serotonin, noradrenalin og dopamin – som har en beroligende effekt og gjør at du føler deg gladere. Disse stoffene er med på å redusere hverdagsstress som for mange er årsak til «klump i magen»-følelse og problemer med søvn. God fysisk form har også en positiv effekt på å mestre stress.

8. Trening påvirker angst og problemer med selvbildet: Trening bygger opp din indre styrke! Troen på deg selv og mestringsfølelse øker når du trener. Fysisk aktivitet er ofte en del av rehabiliteringsprogrammer og behandling av angst.

9. Trening har god effekt på vektkontroll: Trening hjelper deg med å opprettholde en sunn vekt, og en helsemessig fordeling av muskler og fett. En sunn kroppsvekt letter belastningen på ben og ledd, i tillegg kommer du til å føle deg full av energi!

10. Trening gir uten tvil økt livskvalitet! Du får mer energi – føler deg bedre og gladere, i tillegg orker du mer! Du får mindre generelle plager. Kroppen holder lenger om du underholder den!

IMG_6758

Her er jeg på trening med en venninne. Alltid moro (og svett)!

Så, les denne listen hver gang du vurderer å utsette treningen enda en dag. Om det bare er en kort joggetur har det effekt på psyken din. Fysisk form og psyken henger tett sammen – ta vare på deg selv og ha det gøy!

Reklamer

Sunne morgenrutiner du bør starte med nå!

Du syns antakeligvis at du har et helt ok, normalt liv. Sjeldent noe å klage på.
Lurer du noen ganger på hvorfor livet ikke er bedre?

Du står opp, stresser litt for å rekke jobb eller skole, gjør det du gjør, drar hjem, kanskje du er sosial, kanskje du trener eller blir hjemme.. Uansett, du skal ikke kimse av morgenrutinen din!
Image

Hvordan du takler morgenen kan være en direkte utslagsgiver på resten av dagen (og livet) – morgenen forbereder deg fysisk og mentalt på enda en ny dag. Den er viktigere enn du tror.

En gjennomsnittlig person med en typisk levealder har omkring 25.000 voksne morgener – viktig å maksimere opplevelsen!


Hva gjør du når du våkner? Sjekker telefonen? Du starter kanskje med mail, deretter diverse sosiale medier, så været..Mens du drikker kaffe?

HVA BØR DU GJØRE?

Stå opp tidlig
Det er bare bedre å komme seg opp tidlig om morgenen. Huffington Post skriver:

«Much has been made of the benefits of being an early riser — we’re told that morning people are more proactive and get better grades, and that many of the most powerful CEOs wake up by 6 a.m. Early-risers, the experts claim, might also sleep better and feel happier

Men, få nok søvn!
Det er ikke noe vits å tvinge seg opp tidlig dersom du har lagt deg sent, nok søvn er vel så viktig. Noen trenger 8 timer, men studier viser at mennesker som sover mellom 6 og 7 timer hver natt har en lavere dødsrate.

Smil
Du lever! (og er våken, ugh..)

Gå ut
Studier viser at mennesker som er eksponert for selv en moderat mengde sterkt lys om morgenen hadde lavere BMI uavhengig av diett, trening og andre variabler.

Drikk vann. En halvliter vann.
Vann kickstarter forbrenningen, rehydrerer deg etter fasten (søvnen), flusher ut giftstoffer og er bra for hjernen din. Gå ut og se på morgenhimmelen samtidig.

Drikk varmt vann med sitron
Hjelper virkelig på alle giftstoffene som kroppen din antakeligvis er full av (hvertfall min).

Image

Drikk grønn te
Bedre enn kaffe

Drikk kaffe
Hvis du må, men ikke før 09.30 eller 10.00

Spis før morgentrening
Så du ikke føler deg slapp, eller overspiser etterpå.

Spis bare frukt til frokost
Masse frukt – på tom mage, et godt utgangspunkt for resten av dagen. Du vil føle deg fresh og lett!

Pass på at det faktisk er sunt og nok
Få personer får i seg NOK mat om morgenen med nok fiber.

Spis innen en time etter oppvåkning
Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å føle seg tilfredsstilt/mett.

Mediter
Lærere i meditasjon sier det er det første du bør gjøre når du våkner, fordi du nettopp har gått ut av søvnstadiet.

Yoga/stretching
Strekk på kroppen! Alle veier, alle muskler. Kjenn på følelsen av å vekke, ikke bare hodet ditt, men også musklene og kroppen.

Beveg på kroppen!
20 minutter med aktivitet holder – gå en rask tur for eksempel.

Dusj
Ikke bare blir du ren, det kan også senke stress og øke fertilitet!

Visualiser, visualiser, visualiser!
Ta to minutter hvor du fokuserer på din suksess – se for deg din egen fremtid og at du er nøyaktig der du ønsker å være.

Lag en halvveis plan for dagen – og «eat that frog»!
Tenk gjennom hva du skal gjøre i dag, lag en liten veiviser i hodet ditt. Gå deretter løs på den tyngste og kjipeste oppgaven du har med en gang (eat that frog) – bli ferdig med det.

Still deg selv superkrefter spørsmål:

  • Hva har jeg å se frem til i dag?
  • Hva er perfekt i livet mitt i dag?
  • Hvordan kan jeg gjøre dagen i dag kjempebra?
  • Hva er det beste som kan skje i dag?
  • Hva er jeg takknemlig for?

MENS DU GJØR ALT DETTE: Hør på oppløftende musikk! Kan gjøre underverker :)

Her er en av mine morgenlister:

 

Disse tingene kan faktisk gjøre livet ditt bedre. Majoriteten av tingene aktiverer fantastiske deler av hjernen og fører til utskillelse av endorfiner og dopamin (som gjør deg glad og avslappet) – du blir mindre stresset, mer fornøyd med deg selv og livet ditt generelt, det fører til riktig og positivt fokus som igjen fører til at du tar valg i riktig retning.

Jeg jobber med å gjøre dette – ofte blir jeg hindret av det vi kaller tidsklemma! Men har lært meg å blåse litt i tiden, hva er viktigst? At du er trøtt og stresset på jobb kl.8 – eller at du er energisk, glad og i balanse på jobb kl.9? Selv har jeg en pressende  og til tider stressende jobb, men jeg har altså lært meg å prioritere det som er viktigst. Skal tross alt jobbe hele livet.

Ha en fin dag!

Les også:

 

Bli sommerfin!

Vil du se superfresh ut i sommer? Dette har garantert effekt.

Aldri har jeg sett så mange surre rundt som hodeløse høner på Elixia. Jeg forsøker å dra dit på tullete tider for å unngå de store folkemengdene, men uansett når jeg er der er alle apparatene i bruk. Det er tydeligvis MANGE damer som kjenner på bikiniangsten nå, det samme gjelder sikkert en del av gutta som pumper til de sprekker inne på styrkerommet.

Jeg skjønner dere. Det er ikke alltid kult å tasse rundt i lårkorte skjørt, bikinier og badebukser som såvidt dekker våre edlere kroppsdeler.. Så hvert år gjør vi en kjempeinnsats 2 måneder før badesesong og regner med store resultater. Problemet er at dersom trening skal vise tydelige resultater kreves det langt flere måneder med intensiv trening. Så da ender vi opp med å ha brukt tusenvis av kroner på personlig trener på Elixia, og ikke se så veldig annerledes ut når vi først står der med de vinterbleke kroppene våre i en alt for liten bikini.

Forsett å trene! Det er viktig for både fysikken og psyken. MEN – det er ikke en perfekt kropp som gjør deg fin! 1351944-10-1326833398773

SELVTILLIT

Det du må jobbe med før sommeren er ikke tredemølla, det er selvtilliten. Misforstå meg rett, jeg elsker å trene og deler den allmenne oppfattelsen om at trening er sunt – men ikke for mye, og ikke nødvendigvis om man sliter seg helt ut. Om du trener for hardt og for mye (og kanskje i tillegg spiser litt lite) kan det fort resultere i at du blir overtrent. Det høres ikke så ille ut – men det har en del konsekvenser for kroppen som du ikke ønsker deg, blant annet depresjon.

Så om du tenker nå at du skal jobbe beinhardt for å få litt strammere rumpe, litt smalere midje, bli noen kilo lettere – vel, fortsett å trene, men det vil ikke nødvendigvis endre kroppen din på så kort tid – du vil kanskje heller bli skuffet. Så endre holdningen din littegrann, så unngår du å bli skuffet og du vil føle deg bedre.

HVA GJØR EN PERSON FIN?

En studie undersøkte hva et utvalg menn svarte på hva de syntes var sexy ved kvinner, har trukket ut noen av svarene:

  • En dame som ikke trenger å bruke sminke, og som smiler mye.
  • Når en jente går rundt i min T-skjorte, og bare den
  • En avslappet kvinne i hettegenser og joggebukse er supersexy
  • Sterk personlighet med glimt i øyet og bein i nesa
  • Selvstendig med humor
  • Øyne og utstråling

Jeg har fremhevet de tingene som gjør at jeg selv legger merke til mennesker – både kvinner jeg ser opp til og menn jeg syns er flotte. Mennesker som er komfortable med seg selv, som er avslappet og som smiler mye! Er du ikke enig?

bedre-selvtillit

SMIL

En sunn kropp er kjempebra – men ikke la det faktum at du har «litt for mye på hoftene» eller «slappe armer» ødelegge for hvor flott du er. Fortsett å trene fordi det er viktig for helsen din – men hvis du vil føle deg vel der du sprader nedover gaten, sett på deg et smil og hev hodet.

Dette er spesielt til mange damer der ute: Se deg i speilet og prøv noe nytt. Se etter det som er absolutt vakrest ved deg selv – fokuser på det og smil.

Jeg var ikke lykkeligere (eller mer populær) når jeg veide 47 kg og var overtrent. Jeg så ut som en 12 år gammel gutt, var slapp og sliten hele tiden og hadde null utstråling. Jeg gikk opp til normal vekt, jeg slo meg til ro med det og har aldri vært så fornøyd som nå.

Dette gjør jeg for å være glad:

  • Spiser litt sjokolade hver dag
  • Trener når jeg føler for det og gir alt!
  • Erstatter mange joggeturer med yoga
  • Synger høyt for meg selv hver dag
  • Danser på kjøkkenet når jeg venter på kaffen om morgenen
  • Setter på låten: «always alright» av Alabama Shakes når jeg trenger litt energi
  • Sammenligner meg aldri med andre
  • Smiler dagen lang (så godt det lar seg gjøre)

Det høres kanskje banalt og litt dumt ut for dere som sliter med selvtilliten. Det er langt mer inngående ting man kan gjøre for å få det bedre generelt – lær mer om det i dette innlegget: Er du trygg på deg selv?

Men for sommeren 2014: smil og blås i om du ikke ble perfekt dette året heller! Du vil garantert bli lagt merke til:)

PS, når du smiler lurer du hjernen din til å tro at du er gladere!

Les også:

10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere
12 ting du må slutte å gjøre mot deg selv
Nøkkelen til lykke?

Ha en (ut)strålende dag!

Les mer om overtrening her. (ekstern link)

 

10 ting du kan gjøre i dag som vil gjøre deg lykkeligere!

Og det er vitenskapelig bevist..

Lykke er et begrep som er vanskelig å få tak på. Vi har alle ulike tanker som hva det er og hvordan vi skal oppnå det. Uavhengig av disse variablene – vil vel alle ha det bedre, vil vi ikke?
Jeg hadde elsket å være mer lykkelig! Derfor er det funnet noen måter som kan bidra til den lykken:

1. TREN MER– 7 minutter kan være nok!
Trening har en utmerket effekt på vår lykkefølelse og velvære – det har til og med blitt bevist å ha en positiv innvirkning på depresjon. Jeg har skrevet om det i dette innlegget.

Du behøver ikke være deprimert for å få psykologisk nytte av trening – det hjelper på å slappe av, øker de positive hormonene i hjernen og gir deg et bedre kroppsbilde (uavhengig av vekt). Forskning omtalt i Journal of health psychology viser at de som trener har et bedre kroppsbilde selv om de ikke så noen fysiske endringer.

Trening frigjør proteiner og endorfiner som får oss lykkeligere.

2. SOV MER– du blir mindre mottakelig for negative følelser
Søvn hjelper kroppen vår å restituere seg og reparere seg selv – det hjelper oss å fokusere og være mer produktive. Det viser seg at søvn også er viktig for vår lykkefølelse!
I boken Nurture shock blir det forklart hvordan søvn påvirker vår positivitet.

Amygdala er stedet i hjernen som er viktig for opplevelse av og fremkalling av emosjoner, motivasjon, aggresjon, spising og hukommelse. Negative opplevelser blir prosessert i amygdala – positive i hippocampus. Søvn deprivasjon slår hardere ut på hippocampus enn amygdala. Resultatet er da at søvn-depriverte mennesker har lettere for å gjenkalle og huske negative følelser bedre enn de husker positive.

Andre studier viser samme resultat!

3. FLYTT NÆRMERE JOBBEN – avstanden er viktigere enn et stort hus
Veien til jobben har en overraskende stor effekt på vår gledefølelse – vi tar denne veien to ganger daglig, fem ganger i uken.

Trafikk, stress og mangelen på forutsigbarhet i forhold til hvor lang tid det vil ta avhengig av trafikk, forventninger på jobben, vær og hendelser, fører til at vi føler oss mindre glade når veien er lang.

4. TILBRING TID MED VENNER OG FAMILIE – hvis ikke vil du angre
At de ikke har tilbragt nok tid med venner og familie er på topp 5 listen over det folk angrer mest på når de skal dø.

Tid med familie <3

Tid med familie <3

Flere studier har vist at å tilbringe tid med venner og familie har en direkte positiv effekt på vår lykkefølelse!
Daniel Gilbert, ekspert på «lykke», fra Harvard, sier dette:
«We are happy when we have family, we are happy when we have friends and almost all the other things we think make us happy are actually just ways of getting more family and friends.»

5. GÅ UT – Lykkefølelsen er maksimert på 13,9 °C
Ta deg tid til å gå ut i frisk luft. Å tilbringe 20 minutter ute i godt vær er besvist å , ikke bare gjøre deg gladere – men også forbedre arbeidshukommelsen og tankeprosesser.
The American Meteorological society fant at det var temperaturen 13,9 grader som var best for lykkefølelsen.

6. HJELP ANDRE – 100 timer i året er det magiske nummeret!
For å gjøre deg selv lykkelig, bør du hjelpe andre mennesker. 100 timer i året, eller to timer i uken er tiden vi bør dedikere til å hjelpe andre for å berike livene våre.
Det samme gjelder å bruke penger på andre enn oss selv – å kjøpe noe til andre gjør de gladere enn om du kjøper noe til deg selv.

I boken Flourish: A visionary new understanding of happiness and well-being, forklarer Martin Seligman;
«…we scientists have found that doing a kindness produces the single most reliable momentary increase in well-being of any exercise we have tested.»

7. SMIL – det kan lindre smerte!
Å smile i seg selv kan gjøre oss gladere, men å i tillegg tenke positive tanker kan utgjøre en enda større forskjell.
Et falsk smil fungerer litt, men enda bedre er det om du smiler som følge av å tenke på noe fint, gøy eller godt.

Vi lurer rett og slett hjernen litt, og det kan dermed også lindre smerte om vi er i en vond situasjon fysisk eller psykisk.

8. PLANLEGG EN REISE – uten å dra!
Høres rart ut – men det har en effekt. Å planlegge en reise, eller en avbrudd fra jobb og hverdag kan påvirke vår lykke.
En studie viste at den høyeste peaken i lykkefølelse oppstod under planleggingsstadiet av en ferie.

«In the study, the effect of vacation anticipation boosted happiness for eight weeks. After the vacation, happiness quickly dropped back to baseline levels for most people.» sa forskerne.

Shawn Achor sa også dette:
«One study found that people who just thought about watching their favorite movie actually raised their endorphin levels by 27 percent.»
Dersom du ikke har tid til en ferie nå, eller en kveld med vennene dine – putt noe i kalenderen, selv om det er en måned eller et år frem i tid. Når du trenger en lykke-boost, minn deg selv på det.
Selv planlegger jeg stadig ferier i nøyaktighet – selv om jeg ikke skal dra. Jeg drømmer meg bort og lager den perfekte ferie. Når tiden kommer, og jeg har mulighet – har jeg alt klart!

9. MEDITER– gjør hjernen mottakelig for lykke
Meditasjon er anbefalt i forbindelse med å forbedre fokus, klarhet og bevissthet – så vel som å gjøre deg rolig. Det er også en god metode for å forbedre lykkefølelse.
I en studie (av mange) scannet et forskningsteam hjernen til mennesker før og etter de deltok i et meditasjonsprogram over åtte uker. Bildene konkluderte med at etter å ha fullført programmet – var områdene i hjernen forbundet med omtenksomhet og selvbevissthet grå, og de delene assosiert med stress krympet.

Hjernen før og etter meditasjon

Hjernen før og etter meditasjon

Meditasjon bokstavelig talt renser tankene dine og roer deg ned. Det er blitt bevist at er den mest effektive måten å leve et lykkeligere liv på.
Jeg har skrevet om effekten av yoga her – det ligner på hva som skjer når du mediterer, og er en viktig oppdagelse.

10. ØV PÅ TAKKNEMLIGHET – øk både glede og livsnytelse!
Det er mange måter å praktisere takknemlighet – fra å skrive dagbok over ting du er takknemlig for, å dele tre gode ting som skjer hver dag med en venn eller partner, og vise andre hvor takknemlig du er når de hjelper deg.

The Journal of Happiness publiserte en studie hvor de brukte takknemlighetsord for å teste hvordan det å være takknemlig påvirket vår lykkefølelse;
219 menn og kvinner skrev ned tre takke-ord over en tre-ukers periode. Resultatene indikerer at å skrive disse ordnene økte deltakernes glede og livsnytelse, og samtidig minket depressive symptomer.

Utrolig og enkelt!

Disse ti tingene kan du gjøre hver dag om vil – eller bare velge ut noen av de! Det vil fungere :)

Ha en lykkelig dag!

Les også:

Lytt til hjernen din – kjærlighetssorg

«Når kjærligheten dør, fødes som oftest forstanden»
– Jack Jackson

Jeg er trist. Jeg har hjertesorg, og det er skikkelig vondt. En stor ting å innrømme i dagens samfunn. Med Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier som kun blir brukt til å bevise det motsatte. Nå er sannheten ute! Jeg er ikke glad, ikke sosial, ikke pen uten sminke.

Jeg har en grunn til å ikke føle meg lykkelig nå. Jeg har selvsagt også mange årsaker til å være glad. Noen ganger kommer de i bakgrunnen, noen ganger er det lov. Mine årsaker til glede er mange; familie, venner, flotte personer rundt meg, utdannelse og en fantastisk jobb. Jeg har gode grunner. Men nå har jeg mistet en signifikant person. Han er ikke borte, men han er ikke lenger en del av livet mitt, hverdagen min. Jeg er lei meg, og det skulle bare mangle.
Hvis jeg ikke visste bedre hadde jeg lagt meg under dyna med en boks vin på nattbordet, kastet telefonen og blitt der. Men jeg vet altså bedre.

Det er veldig vondt å miste noen man er glad i, uansett. Men målet er å komme tilbake som sterkere, smartere og lykkeligere? Det ér mulig selvom det føles umulig, det tar bare tid og riktige investeringer. Om noen har blitt borte gjennom dødsfall eller brudd (ja, reaksjonene på disse kan sammenlignes), vil man ofte ta med seg arrene resten av livet. Det er et tegn på at vedkommende har vært viktig for deg.

Hva hjelper mot et knust hjerte? Hadde jeg hatt en mirakelkur hadde jeg vært rik. Jeg har ingen kur, men jeg har råd. Råd som om du vil eller ikke, fungerer. Råd som har med hjernen å gjøre. Uansett hvor vondt du har det, kan man ikke krangle med anatomi og vitenskap.

Hjernen er årsaken til at hjertet gjør vondt.

Du blir bedt om å følge hjertet- det bør hete «følg hjernen». Klarer du det vil du få det bedre.

KJÆRLGHETSSORGENS 3 FASER

Fase 1: Sjokkfasen. De fleste opplever fysiske og følelsemessige symptomer som vondt i kroppen, søvnproblemer, noen gråter mye, andre er sinte og noen føler at de er i en boble der de ikke klarer å kjenne på en eneste følelse. De føler seg på siden av livet.

Fase 2: Rehabiliteringsfasen. Det gjør ikke så vondt hele tiden, du begynner å gjøre ting for å hjelpe deg selv og får større kontroll over tanker og følelser. I denne fasen klarer du å gjøre ting som fører til at du sover bedre eller klarer å spise mer enn før.

Fase 3: Nyorienteringsfase. Nå tillater vi oss selv å begynne å planlegge. Man kan tenke at man må selge huset, eller begynne å gå ut igjen. Nå blir planene mer konkrete og en setter dem også ut i livet.

Det blir bedre, men man må jobbe med seg selv, sine egne tanker og følelser for at sårene skal leges. Det er som å trene opp kroppen igjen etter for eksempel et beinbrudd.

– Ofte vil den første sorgen være iblandet en del avhengighet. Du blir redd når du blir alene, fordi du har gjort deg avhengig av partneren følelsesmessig, økonomisk og sosialt, sier psykolog Grethe Nordhelle.

Det er to grøfter man kan ramle ned i etter et brudd. Noen løper unna sorgen ved å gå raskt inn i et nytt forhold, jobbe mye og være veldig aktive. Andre parkerer sorgen, dyrker den og er bitre i årevis.

Det er lov å ramle i grøfta littegrann. De fleste gjør det. Viktigere er det at du bearbeider sorgen.

Nå skal jeg fortelle hva som skjer i hjernen når du har det vondt i hjertet. Om det er kjærlighetssorg, om noen nære har gått bort, om du savner noen- hjernen har svaret.

I HJERNEN

Slik ser hjernen din ut når du er forelsket

Når du blir forelsket

Det florerer av lykke-hormoner når du blir forelsket. Hjernen jobber på overtid, og du er avslappet, uredd og glad.

*Dopamin, *oxytocin, østrogen og testosteron, blant andre, slår inn og denne kretsen av belønning deaktiverer angst og fryktsenteret i hjernen (mer spesifikt i amygdala: reptilhjernen for kamp, overlevelse, angst og angrep). Disse hormonene demper også hjernens kontrollsenter – bekymring og kritisk tenkning forsvinner nesten. Det er altså ikke overlevelsesmessig positivt å være forelsket, men i vårt samfunn er det helt ok. Ikke minst føles det fantastisk.

«Når du er forelsket så øker nivået av hormonene dopamin og oxytocin, noe som får deg til å føle deg lykkelig og fornøyd», sier Lucy Brown, professor i nevrobiologi ved Albert Einstein College of Medicine i New York.

Hormon-kaos

Når du mister partneren din, reduseres nivået av disse gode hormonene i hjernen, og gjør deg sårbar ovenfor en rekke andre stresshormoner.

For mye av stresshormonet *kortisol fører til at kroppen sender for store mengder blod til musklene, i tro på at du skal trene – eller «flight-or-fight response» som vi har vært inne på før.

Når du da ikke er fysisk aktiv, ender du opp med hodepine, stiv nakke og smerter i brystet.

Stresshormonene fører også til at immunsystemet ikke fungerer optimalt, som gjør deg mer mottakelig for bakterier og virus. Det er ikke uvanlig å bli syk i denne perioden. Dette har jeg skrevet om tidligere i forbindelse med sykdom etter et endt prosjekt, eksamen o.l. Det er det samme som skjer her.

Noen blir hardere rammet enn andre, med utgangspunkt i hvordan kroppen normalt reagerer på stress. Noen får symptomer som en narkoman, mens andre merker plagene i mindre grad.

Når dette skjer- dra på trening! Du vil selvsagt ikke merke at det skjer når det skjer, du vil føle meg deprimert og ha mest lyst til å ligge stille og føle på hvor det er mest vondt. Men det er nettopp da du må opp av sengen, og gråte deg ned til treningssenteret eller ut i skogen. Bruk kroppen når den ber om det, du vil garantert føle deg bedre.

Om det bare er for noen timer. Ikke bare hjelper det direkte å trene, det har også en effekt å skrive. Les mer om det i et tidligere innlegg: Stresset? Dropp drinken og skriv i stedet!


Hvorfor trene?

For det første bidrar trening til at kroppen øker produksjonen av *endorfiner – biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å spise, sove og drikke. Du blir gladere, og kroppen fungerer bedre.

Primærbehovene kommer tilbake! Siste samlivsbrudd jeg opplevde raste jeg ned 10 kg, og ble seende ut som en 12 år gammel gutt. Jeg både sov, spiste og beveget meg lite. Jeg merket ikke at det skjedde engang. Da fikk jeg det ikke bedre før jeg tok joggeskoene fatt!

Hvis du i tillegg trener med en venn, kan omgangen føre til økte nivåer av oxytocin- et av hormoner som gir deg følelse av velvære, ro og tilhørighet.

Det siste man skal gjøre er å lukke seg inne på et rom, alene.

SMERTE

Både fysisk smerte og følelsene av kjærlighetssorg eller å bli avvist utløser smerte. Dette har vi alle opplevd, men det som er spennende er at det skjer i det samme senteret i hjernen. Ved å analysere hjerneaktiviteten under kjærlighetssorg fant forskere ut at både direkte påført smerte og sorg utløste den samme nevrologiske responsen.

– Når personene tenkte på følelsene sine under samlivsbruddet, ble de deler av hjernen som er involvert i smertefølelsen aktivert, forteller assisterende professor ved Universitetet i Michigan, Ethan Kross.

De delene av hjernen som ble aktive når folk kjente fysisk smerte på kroppen ble også utløst når de tenkte på følelsene sine da de ble avvist.

Så om du har vondt i ordets rette forstand, har du helt rett. Du opplever det samme som om noen hadde brent deg på armen- smerte.

FØLELSENES FUNKSJON

Alle følelser antas å ha en funksjon. Frykten for å oppleve sorg, skal hindre oss i å gjøre ting som fører til at vi mister noen vi er glad i. Sjalusi skal hjelpe oss å holde på en partner.

– Det er biopsykologiske prosesser, hormonelle prosesser og hjerneprosesser som gjør oss følelsesmessig avhengige av den andre. Derfor opplever man denne sorgen ved et brudd, sier psykolog Kennair til nhi.

Ved kjærlighetssorg må du frigjøre deg fra den tilknytningen du har etablert til partneren din.

Du er menneskelig

Med kjærlighetssorgen kommuniserer du at partneren betydde mye for deg, og at du var forpliktet. Forpliktelse er et positivt karaktertrekk, og nedstemthet utløser ofte en viss sympati fra andre. Du signaliserer at du var en forpliktet partner. Kjærlighetssorg er godt for noe. Det frigjør oss fra båndet til eks-partneren, slik at vi etterhvert klarer å gå videre i livet. Det vitner også om at du faktisk har følt noe. Har vi ikke kjærlighetssorg etter et brudd, så har vi enten ikke følt så sterkt for partneren, eller så har du ikke så mye følelser, sier Kennair.


*Dopamin: Dopamin er både en nevrotransmitter samt en forløper for noradrenalin og adrenalin, to andre nevrotransmittere. Selv om dopamin har blitt sett på som bringeren av velvære, er det heller slik at dopamin får oss til gjøre noe som oppfattes som positivt. Det er dopamin som får oss til å ønske å gjøre noe. Dopamin har flere veier i hjernen. Blant annet sammenheng med avhengighet og motivasjon. Uten dette stoffet er det ingen motivasjon til å gjøre aktiviteter som bringer glede (symptomer som anhedoni, isolasjon). Motorikken sløves og hjernen arbeider tregere.

*Oxytocin: Et hormon som gir deg ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere. Oxytocin demper stresshormonet kortisol. Det kan gjøre at du føler abstinenser når du og partner må være fra hverandre, og at dere har det bra når dere er nær. Naturlig frigjøres oxytocin ved berøring (kjærtegn) som strykning, klemming, beføling osv. Dette gjelder for alle pattedyr. Oxytocin har langvarige virkninger, og først etter 1-3 uker etter inntak – reduseres virkningen merkbart. Også med gode venner skapes oxytocin, men mindre enn ved ditekte berøring.

*Kortisol: Binyrebarkhormonet (produseres i binyrene) kortisol er en viktig del av kroppens stressrespons. Ved kortvarig stress (”sunt stress”) øker binyrenes produksjon av hormonet. Dette er en sunn og normal respons fra kroppen som er ment å gjøre deg klar til ”kamp”. Det betyr at kroppen settes i beredskap slik at den kan håndtere situasjonen. Når kroppen ikke får tid til å normalisere seg, og stressnivået konstant går i stigning, forskyves hormonbalansen. Dette oppleves som usunt stress og har en rekke negative effekter, både fysisk og psykisk.

*Endorfiner: Endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen og hypothalamus. Det er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og kunstig gjennom akupunktur. De ligner opiatene i det at de kan gi smertedemping (analgesi) og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner utløses i små doser ved inntak av sjokolade og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredstilling. Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter at de er laget.

Det er absolutt mulig å få det bedre selvom det ikke føles sånn i begynnelsen. Sett pris på tiden du har delt med personen du nå har mistet, tilgi vedkommende dersom det har skjedd vonde ting, og ikke minst- lytt til hjernen din!

Vit at dette er en svært objektiv holdning fra min side, aller helst vil jeg rømme. Men det hjelper ikke for noe som helst.

Les relaterte artikler:

Hva skal til for å fullføre nyttårsforsettene?

Det slår ikke feil.. hvert eneste år. Jeg planlegger til krampa tar meg – jeg skal slutte å snuse, jeg skal legge meg tidligere, jeg skal trene litt hver dag, jeg skal kutte søtsaker til helgene (og ikke hver bidige dag!), jeg skal kjøpe mindre klær, jeg skal bli sunnere. I tillegg var målet å få ny jobb.

Hvert år skal jeg bli en forbedret versjon av meg selv, og prøve å undertrykke disse hverdagsledene som gjør meg lykkelig. Jeg har fått for meg at ved å spise mindre sjokolade, ikke snuse, ikke sitte oppe om kvelden og se film, trene mer, ha mer penger og mindre klær – vil jeg bli gladere? Det høres ikke logisk ut i mine ører. Men, jeg tror det enda.

Rapport fra i fjor: Jeg klarte å gå hele to ukedager uten søtsaker, trente aktivt i 9 dager, snuste enda mer enn tidligere, så flere filmer om nattestid enn noen gang, og hva angår kjøpsforsettet – gikk ikke like bra som planlagt. Men ny jobb – den fullførte jeg! Den vanskeligste av de alle, den er i boks.

Hvorfor i alle dager klarer vi ikke gjennomføre nyttårsforsettene våre?

MINE MÅL FOR 2013

Et av mine forsetter i år er det samme som de siste 10 årene – (1) jeg skal slutte å spise snacks og søtsaker i ukedagene. Allerede sitter jeg med hodet oppi pepperkakeboksen.. Dette er :

Pepperkakeboksen!

Mitt andre forsett går også igjen, (2) jeg skal trene mer. (3) Jeg skal lage budsjett for hver måned og holde meg til det – dette er den vanskeligste. Ikke minst, (4) jeg skal tilbringe mye mer tid med familien, dette inkluderer å komme meg til Israel og besøke familien der. (5) Jeg skal snuse mindre. Legger vekt på mindre, jeg skal absolutt ikke slutte.  (6) Jeg skal se mer til vennene mine. Dette er den enkleste. Kommer alt dette til å skje?

DETTE MÅ TIL

En gruppe amerikanske psykologer utforsket nettopp dette: hva skal til for at du gjennomfører det du har satt deg fore? De fant ut hvilke mekanismer som må slå ut for at det skal skje noe. Forskningen resulterte i rapporten Consider it done! Plan making can eliminate the cognitive effects of unfulfilled goals. Jeg har lest rapporten, og den er mer komplisert enn hva som fremgår her. Men det forskerne sier må til for at vi skal gjennomføre målene våre er ganske banalt:

  1. Ikke lov deg selv mer enn du realistisk kan holde. Du må ha et bevisst og rasjonelt forhold til hva du har tenkt å gjennomføre og hvordan. Jeg vet jeg ikke klarer å trene hver dag. 
  2. En forutsetning for å få til dette er at du faktisk vil det. Vær ærlig med deg selv. Du er nødt til å ville dette, ikke bare tenke at du skulle ønske det var sånn. Grunnen til at vi endre opp med de samme forsettene hvert år, skyldes mangel på en reell vilje til å gjøre noe med det. Jeg vil faktisk ikke slutte å snuse, men jeg vil snuse mindre enn hva jeg gjør i dag.
  3. Du må ha planen klar! Legg en plan, og vit hva du skal gjøre dersom noe truer forsettene dine. Legg en strategi og hold deg til den.

Det høres enkelt ut, og det er det. Men les gjennom hvert punkt og virkelig tenk over det. Hva er det du egentlig vil?

Forskerne påpeker at ufullførte mål blir liggende i tankene våre, det er altså en kognitiv aktivering i hjernen helt til målet er fullført. Det blir liggende som en «irriterende lyd» helt til noe skjer. Enten å avbryte målet og ombestemme seg, eller å klare å gjennomføre målet.

Målrettet planlegging tilfredsstiller de ulike kognitive prosessene som promoterer måloppnåelse. Bare det å planlegge utførelsen av et spesifikt mål endret den kognitive aktiveringen i hjernen, og «fjernet» den irriterende lyden. Dette sier forskerne:

Committing to a specific plan for a goal may therefore not only facilitate attainment of the goal but may also free cognitive resources for other pursuits. Once a plan is made, the drive to attain a goal is suspended—allowing goal-related cognitive activity to cease—and is resumed at the specified later time – Masicampo og Baumeister (2011)

smart goal setting concept

SLAPP AV OG LAG EN PLAN

Så, det første du må gjøre er å finne ut hva du vil. Helt overordnet. Hva og hvordan. Jeg vet hva jeg vil: Jeg vil bli i bedre form (hvordan: trene litt mer), jeg vil være sunnere (hvordan: kutte mer sukker), jeg vil ha oversikt over økonomien (hvordan: følge et budsjett), jeg vil tilbringe mer tid med familien (hvordan: dra på besøk oftere), jeg vil ha kontroll på min avhengighet (hvordan: snuse mindre og kontrollert), jeg vil se mer til vennene mine (hvordan: oppsøke de oftere).

Deretter spørre deg selv om det er realistiske mål. Jeg anser mine mål som realistiske, i motsetning til i fjor. Se gjennom målene dine – har du satt deg de fordi du bør – eller fordi du vil? Jeg bør slutte å snuse, men jeg vil ikke. Så derfor har jeg ikke det som mål.

Nå – legg en plan! Skriv det ned, nøyaktig hvordan du har tenkt å gjennomføre målene dine. Dette, som nevnt tidligere, fordrer hjerne til å påvirke deg til å utføre handlingene som er nødvendig. Min plan for snus-nedkutting er blant annet å droppe natta-snusen og ikke snuse mer enn 1 pose hver time (ja, jeg er der). Dette er spesifikt og ikke umulig. Husk at vi alle har noen få store mål – lag deg delmål på veien. Ikke gå rett på livs ambisjonene.

LYKKE TIL

Nå er det bare å sette igang. Det vil fungere hvis du vil det nok. Et morsomt tips er å lage en mål-tavle. Når du har funnet ut hva du vil og satt deg dine forsetter, finn bilder, inspirerende ord, motivasjonsfaktorer og lim det på et tavle eller ark. Å lage en plan visuelt øker sannsynligheten for at du når målene dine.

Ikke lov deg selv for mye – ikke legg opp det nye året på en måte som tar knekken på deg. Javel, så spiser du litt for mye søtt, eller orker ikke trene hver dag – blås i det. For én ting er sikkert, og det er at ingen er perfekte. Hvis perfeksjon er målet vil du aldri nå det uansett :)

Yoga forandrer hjernen

Yoga

«Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand» –Katha-upanishad 6.10-11

Yoga har vist å ha svært positive effekter på veldig mange områder. Det er nesten magisk, men ikke så rart  når man lærer hva som egentlig skjer – hva er yoga og hvorfor har det så stor effekt?

Yoga har tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. Ordet yoga kommer fra sanskrit og betyr språklig «å spenne for», og praktisk sett «en metode til å nå opplysning».

Det er en samling mentale og kroppslige teknikker som ble skrevet om før år 500. Det er altså en svært gammel tradisjon. Det er en grunn til at den lever enda.

Den opprinnelige yoga, og den type yoga som utføres gjennom religion, handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv. Sansebegjær og mental aktivitet skal falle til ro, og til syvende og sist opphøre.

Målet er altså å skape ro, fokus og konsentrasjon, oppnå stillhet og uforanderlighet. Man får full kontroll over mental aktivitet – er det mulig? Det er det jeg ville finne ut av når jeg begynte med det.

Vesten

Yoga i vesten brukes som en ikke-religiøs personlighets-utviklende disiplin.

Moderne, vestlig yoga har tonet ned det mentale, selvutviklende, bevissthetsutviklende aspektet – og har flyttet fokus i større grad mot det kroppslige, og følelsen av helhet, altså en forening av kropp og sinn. Dette er bra fordi det åpner dørene for flere målgrupper. Selv mener jeg nettopp det mentale aspektet bør fokuseres på.

Yoga er et system, med mange deler, de ulike typene yoga har ulike mål. For eksempel er Jnana-yoga kunnskapens vei, Karma-yoga er handlingens vei, Bhakti-yoga er hengivelsens vei og Hatha-yoga den kraftfulle veien. Det er mange yogatradisjoner, jeg skal ikke nevne alle – det er totalt 196 sutraer.

Asthanga-yoga er den mest vanlige, og er et åttedelt system som innebærer:

  1. Etisk trening («yama», som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og «niyama» som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
  2. Trening av kroppen («asana» som er yogastillinger; og «pranayama» som er pusteteknikker)
  3. Trening av bevisstheten («pratyahara», å trekke sinnet tilbake fra sansene ; «dharana», som er uanstrengt konsentrasjon; «dhyana», meditasjon; og «samadhi», lykksalighet).

Det er denne typen jeg selv studerer (det heter «studerer» selvom det er litt pompøst, det betyr egentlig bare at jeg gjør denne type yoga).

Foto: Nicholas A. Tonelli, Wikimedia Commons

Yoga kun for kvinner? Utenfor vesten er yoga et mannsdominert fenomen, med fokus på bevissthet og kontroll.

Yoga i hjernen

En ny studie viser at bare én time med yoga har positiv effekt på hjernen. Forskere tror derfor at yoga kan bli en ny måte å behandle angst og depresjoner på. Angst og depresjoner skyldes i stor grad lave nivåer av gamma-aminosmørsyre (GABA), en substans involvert i overføringen av nerveimpulser fra en nervecelle til en annen. Høye nivåer av GABA roer hjernen ned, på linje med valium.

All fysisk aktivitet fører til økte GABA-nivåer, men yoga øker nivåene i mye større grad enn annen aktivitet.

Angst og depresjon behandles vanligvis med legemidler som øker nivået av GABA-substanser i hjernen. Under et eksperiment hvor en gruppe mennesker ble satt til å gjøre yoga i en time, viste resultatene at etter kun én time hadde GABA-nivået økt med 27 prosent! Dette er svært oppsiktsvekkende, og begynnelsen på et økende fokus på effekten av yoga.

I tillegg har andre studier vist at hjernen viser fysiske forandringer etter bare noen uker med såkalt «oppmerksomhetstrening» inspirert av den buddhistiske kultur- altså gjennom meditasjon og yoga. Endringene var synlige i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse. 

Målet med yoga og meditasjon er å komme i kontakt med øyeblikket, gjennom å fokusere på pusten, stemningen og det å bare være.

Her kan du lese mer utdypende om studien.

Magiske effekter?

Ja, vi kan kalle det magisk. Vil det å stå i rare posisjoner og puste dypt fjerne depresjon, endre hjerneområder og muligens forandre en persons liv? Høres rart ut. Men hvis du tenker på målet til yoga, det å oppnå bevissthet, finne ro i seg selv og utenfor seg selv, få kontroll over sanser og mentalt liv – så er det nettopp fraværet av disse tingene som gjør oss syke. Om ikke syke, så stressede, ulykkelige og nedstemte.

Hovedårsaken til folks stress er følelsen av mangel på kontroll. Yoga gir deg denne kontrollen tilbake. For min del har yoga gjort en hel del med min måte å takle stress. Det har gjort noe med hva som skjer før jeg blir stresset også. I tillegg får man en sterkere psyke, det skjer noe med prioriteringene i livet. Er det verdt å stresse over at det er rotete hjemme? Nei, hvis du gjør det – ta en halvtime yoga og merk at harmoni er det vi bør strekke oss etter å føle.

Fortsatt i tvil? Se på denne videoen fra YouTube om en mann som hadde gitt opp. Yoga forandret livet hans (trykk på videoen for å komme direkte til videoen på youtube).

Skjermbilde 2012-12-05 kl. 13.44.02

Hvis du vil starte med yoga – ikke begynn hjemme i stua. Du må lære det først. Så start på ditt treningssenter med nybegynner timer. Jeg garanterer, så lenge du har et mål med yogaen (å kvitte deg med stress, få bedre selvfølelse, bli mindre sint, få kontroll på kropp og sinn), at det vil hjelpe.

Du kan trene opp sinnet ditt til å bli bedre rustet, lettere å leve med, til å bli ett med kroppen din – jeg ser ingen grunn til å ikke gjøre det.

(I tillegg får man ganske fine armer og ben)

Lykke til!